Vinnerliste

Ser at uttrykket "det enkle friluftsliv" ofte blir nevnt her, men hva er det enkle friluftsliv? Min erfaring er, og jeg har godt over gjennomsnittet med døgn ute i naturen, at godt utstyr gjør friluftslivet enklere. At man tar på seg olabukse og en ullgenser fra 1968 betyr jo ikke at man får en bedre friluftsliv opplevelse enn en som har ny softshellbukse og en vindtett skalljakke. For meg er friluftslivet ikke bare å dra ut når været er bra. Jeg synes også at det er en flott turopplevelse og være ute på tur når været blir en utfordring. Da bør man ha klær og utstyr som holder mål. Jeg vil påstå at i de fleste tilfeller vil gode klær og godt utstyr gjøre selve naturopplevelsen bedre!! Klær som holder mål koster som regel en del og da synes jeg det er flott at man her på fjellforum kan dele sine erfaringer med klær og utstyr. Er jo kjedelig å bruke mange tusenlapper på et produkt som ikke holder det det lover. Det som også er flott med å dele slike erfaringer er at man ofte finner ut at det dyreste ikke er det beste. Dette tror jeg også kommer "nybegynnere" til gode, for drar de i en butikk og spør hva de bør kjøpe så kommer de som oftest ut med det dyreste. Til syvende å sist så tenker jeg at det er dumt hvis utstyret man har setter begrensinger til hvilken tur man kan dra på, for hvilket utstyr man bruker bør bestemmes i forhold til hvilken tur man skal på og ikke omvendt.

Denne diskusjonen og tråden er fånyttes. Aldersforskjellen og erfaringer er så spredt at man kan ikke bli enige om dette. Men jeg har kommentert her tidligere og står bak det jeg mener og mange andre her. Man kjøper utstyr etter behov og penger. Dette må få være et individuelt valg!. Som sagt tidligere så er vi alle forskjellige, noen fryser lettere enn andre, noen hater å bli våt feks. Jeg tviler sterkt på at noen her inne kan forsvare og bevise alle kjøp de har gjort i sitt liv. Kan du forsvare bilen, strømforbruket, pc`n du sitter ved nå og alt annet du eier? Du trenger i grunn bare hest og kjerre, stearinlys og en 486 pc fra 1994. Men har folk det? Nei...skal man da gå rundt å hakke på disse personene? Skal du fortelle en som liker å ta bilder at han ikke trenger en linse til 10000 kr for bildet du tar blir nesten like bra med et engangskamera til 20 kr. Handler det om at det er kult å ikke eie noenting nå?. Henviser til Monty Python`s sketsj der de sitter rundt et bord å sammenligner hvor fattige de var under oppveksten. Hele denne tråden har blitt en penisforlenger for de som mener at alle skal gjøre som dem selv, dvs gå på fjellet i de samme klærne og utstyret året rundt i 40 år, man skal ikke ha andre interesser enn de har heller forresten for det er også feil. Man kjøper utstyr til det behovet man har, og det kan verken media eller Bjørn Dæhlie si noe på. Jeg har en interesse for å teste utstyr. Jeg har også mange hundretalls døgn på fjellet og jeg elsker å få nye erfaringer, lære nye ting å teste nye ting. Man er rimelig sta og vonbråten om man går rundt på fjellet og tror man kan alt og er udødelig. Et spørsmål jeg har er...koser dere dere på tur? eller går dere rundt å irriterer dere over at folk bruker penger på utstyr? Det er ikke feil å ha det behagelig, jeg har flere år i forsvaret med ubehagelige døgn ute i felten, og ser ikke på dette som en nødvendighet mer. Jeg synes det er kjempe fint med folk som vil ta steget ut i villmarka for første gang. Og bedre utstyr vil både forlenge og forbedre opplevelsen de får. Jeg er en person som har utstyr til de turene jeg skal på som sagt tidligere, jeg har sekker, sko og klær til alle årstider og værtyper. Dette er for at jeg vil ha det behagelig på tur. Noe som forsterker opplevelsen min. Dette er ikke et angrep på de som mener noe annet enn meg forresten. Jeg drar gledelig på tur med hvem som helst her inne på forumet for å dele erfaringer og opplevelser rundt et bål. Bare håper folk kan akseptere at behov spiller inn endel her, og hvem er da vi til å avgjøre at de tar feil? La oss heller være glade for at de kommer seg ut og lærer om naturen og at vi kan hjelpe de på veien med vår erfaring.

I dag våknet jeg ca i 9 tiden, stod opp og fikk utfordringen av pappa om å gå opp til Rokfjellet, og videre til Våsdalsknappen mtp. han ikke trodde jeg kommer til å klare turen fra Mysusæter til Venabygd som jeg skal gå i morgen tidlig. Jeg tenner på utfordringen, og rett etter han har sagt det kaster jeg i meg tre brødskiver, pakker sekken, setter meg i bilen på vei til fjellet. Jeg tar bilen opp til veslesetra på Tretten, parkerer bilen på parkeringsplassen. har på meg alt utstyret og begynner å labbe i vei. Først følger jeg veien som er brøytet et stykke til, inntil jeg kommer til enge fjellseter. Da starter løssnøen å virkelig vise seg. Det er bare å ta av seg sekken, av med skiene og finne frem fellene. Dra over skisålen for å fjerne snøen som har klabbet seg. Etter skifellene er montert er det bare å starte på første stigning. Heldigvis er det noen som har gått der, enten dagen før eller et par dager før meg, slik at noe av snøen har festet seg, og jeg lettere klarer stigningen. Men uansett hvor mye det er gått før meg er det likevel mellom 10-20 cm med nysnø som jeg må tråkke meg gjennom. Skiene synes bare såvidt under snølaget. På veien opp mot Rokfjellet må jeg opp en relativ bratt stigning, som jeg må gå på kryss for å komme meg opp. Etter å ha gått opp gjennom skogen, begynner ting å åpne seg opp. Og snøen begynner å blir mer kompakt pga. vinden som får bedre tak enn den gjør nede i skogen. Å gå i løssnø i skog er bare helt forferdelig, man bruker så utrolig mye mer krefter på det enn når man har halvveis oppgåtte løyper. Som sagt begynner ting å åpne seg opp, og jeg ser mot varden på Rokfjellet. Herfra og opp er det igrunn bare plankekjøring, og fellene sitter bare enda bedre. De siste par hundre meterne opp til toppen på Rokfjellet er null stress og jeg tar et bilde av en skikkelig hunk med googles. Uten slike briller hadde jeg avbrutt turen for lenge siden. Hadde kommet til å vært snøblind, slik at jeg ikke kan gå på tur i morgen også. Når jeg så har kommet meg opp på toppen av Rokfjellet, knipser jeg så et bilde av et flyfotomerke som brukes til kartbilder etc. Som dere ser på bildet, blåser det litt, og man blir fort kald av å stå der oppe. I tillegg er det en god del snø i lufta så googles er alltid å anbefale å ha i sekken, om man likevel ikke bruker dem. Så kommer neste utfordring. Det er å ta ut kompasskurs fra rokfjellet og til Våsdalsknappen. I snøfokket/tåken er det ikke så lett så langt i fra. Noe annet ville det vært dersom det hadde vært sommertid og fint vær, da jeg er kjent i området. Likevel kan jeg se våsdalsknappen langt der ute, men er det toppen til høyre eller venstre? Kompasset og kartet gir ikke et klart svar, så jeg følger uansett kompasskursen i retningen av begge fjelltoppene. Og får heller finnavigere når jeg nærmer meg. Rett utenfor toppen av Rokfjellet kan jeg se ned i en dal, hvor det er vann/myr, og velger derfor å gå denne veien. Når jeg kommer meg ned fra Rokfjellet og beveger med over vannet/myra kjenner jeg det plutselig blir utrolig tungt å gå i snøen. Det viser seg at jeg har gått nedi vann, slik an snøen klabber seg skikkelig på skiene. Jeg må derfor gå på siden av vannet/myra, ta av meg skiene og få bort alt som har festet seg før jeg kan labbe videre. Bilde av meg igjen, hvor jeg akkurat er ferdig med å få av snøen som har festet seg på skiene. Etter hvert som jeg kommer meg gjennom løssnøen og bortover myra nærmer jeg meg begge toppene som jeg så fra Rokfjellet. Jeg tar igjen frem kartet og finner ut hvor jeg er sånn ca og ser at jeg har skinnfjellet på min høyre side som igjen har en rygg omtrent helt bort til Våsdalsknappen. Våsdalsknappen er da toppen til høyre og jeg staker ut kursen. På vei over den store, siste myra ser jeg langt bak meg at det ser ut som det har gått en full sjømann over der Skisporene etter meg er riktignok ikke rett frem. Jeg kommer meg omtrent til foten av Våsdalsknappen og prøver å finne meg en vei opp mot toppen. Utgangspunktet mitt er å finne sommerstien som går der om sommeren. Jeg tar av meg sekk og ski, setter på fellene og begynner å vasse oppover i snøen. Etter å ha tullet meg inn i skogen finner jeg tilslutt sommerstien på vei opp mot toppen. Jeg må riktignok traversere på vei opp i dypsnøen. jeg fant ut at snødybden der var opptil 160cm. Stavene mine er 155cm, og jeg nådde ikke bunnen med staven. Så det ville ikke forundret meg om det var opptil to meter med snø noen steder. Men snø er jo bra Etter å ha kommet meg et stykke opp i lia ser jeg endelig toppen, og jeg har bare kort vei igjen opp til toppen. Jeg går videre opp til toppen og forsøker å knipse noen bilder, og tilslutt begynner mobilen min å fuske. Noe som også blir noen av de siste bildene av turen. På neste bilde ser dere Våsjøen fra Våsdalsknappen. Dette var også det siste bildet fra turen da mobilen ikke lenger ville være samarbeidsvillig. Jeg gikk ned fra toppen igjen og til foten av Våsdalsknappen hvor jeg hadde satt på meg fellene. Her dro jeg frem primusen, kokte vann av snø, fant frem forsvarets stridsrasjon med oksegryte fra 90-tallet en gang, og et par sukkerbiter til dessert. Siden det var sånn halvveis kaldt å bare sitte der i snøen med bamse underlaget mitt dro jeg også frem jervenduken som jeg kunne sitte å varme meg i! Noe så herlig og smart! Etter å ha tatt pause i halvtime-tre kvarter labbet jeg tilbake i de samme sporene som jeg kom i. Foruten når jeg kom til foten av Rokfjellet igjen. Her valgte jeg å gå rundt fjellet, mens jeg passet på å holde samme høyde for å finne igjen sporene mine når jeg gikk opp til toppen. Jeg brukte Endomondo for sporing av hvor jeg var, men dette varte ikke lenger når mobilen fusket. Ruten kan dere se her. Den siste halvtimen ned mot bilen var klokken blitt ca 5/halv 6 og det begynte å bli mørkt. Jeg hadde riktignok med meg hodelykt, slik at det uansett ikke ville vært noe problem om jeg gikk litt i mørket.

Etter "litt" lesing av denne tråden så tar jeg utgangspunkt i Humles flukt: For å utvide en smule, så går det også på de som kjøper mye utstyr som de 1) ikke trenger og 2) ikke har filla pelling på hvordan eller hva de skal bruke det til. Det siste punktet føler jeg som viktigst. De som virkelig driver med en eller annen form for sport bruker fort mye tid og ressurser på det. Så har du de som kun driver med søndagsturer i Frognerparken, men likevel har minst like mye utstyr som proffene. Bare så det er sagt, jeg er skyldig som bare rakkern på 1) og særlig 2), men begynner etterhvert å krafse til meg litt dyrkjøpt erfaring. Det er lett å la seg rive med av hva reklamen sier, hva de store jentene og gutta har på vei opp Everest, samt usikkerheten rundt den farlige villmarka. Hva om det blir storm? Hva om jeg brekker beinet? Hva om jeg får en meteoritt i hodet? Egentlig ser jeg ikke noe galt i "utstyrshysteri", men da må en og annen få kalle seg det de er: samlere. Og det tror jeg vi har godt med takhøyde for - host, primussamlertråden, host - så lenge man er ærlig på det. Jeg har flere kniver enn jeg trenger og samler på dem. Min bruk av kniver er ikke i nærheten av stor nok til å si noe annet. Andre ting i f.eks garderoben er rene bruksting; jeg har en Jervenduk (Orginal), den er til bruk. Jeg kunne startet en Jerven samling og utvidet med diverse andre "fjellduker" og ponchoer, men av en eller annen grunn har det ikke blitt til det. Bruker eller samler? Litt galskap i begge leire.

Har en sterk følelse av at “alle sammen” snakker forbi hverandre på denne tråden. Tillegges ikke de fleste litt sterkere mening enn de kanskje har?

Det blir ikke snakk om beskjæring - men utfylling. 3:2 er også OK. Jeg tenker som så - at når vi står der og skal lage en kalender må formatet på kalenderen bestemmes ut i fra de 12 bildene man sitter med. Kanskje alle er 4:3 eller 3:2? Jeg regner med at man har prøvd å lage kalender med forskjellige bredder og høyder på bildene - det er nesten håpløst uansett - men som nevnt - det blir snakk om utfylling. Er det 8 bilder som har 4:3 må kalenderen bli 4:3 og så bruke utfylling på resten. Trenger ikke bli noe problem, men firkantete bilder og stående bilder går ikke.

Dette er nok det innlegget på Fjellforum jeg har nikket mest til. Deler synet ditt fullt ut. Folk kjøper det som er billigst, ikke det som varer lengst. Dermed overlever de som produserer billig søppel, mens de som fokuserer på skikkelig kvalitet og holdbarhet blir skviset ut av markedet med sine "latterlig" høye priser. Om produktet varer i 3 eller 13 år spiller liksom ingen rolle. Å få noe reparert er uøkonomisk, ofte er det rimeligere å kjøpe nytt. Spesielt er det slik for elektronisk utstyr. Som hobbyfotograf ser jeg i alle fall trenden innen fotoutstyr. Å kjøpe eldre optisk utstyr har vært en oppvekker for meg. Nesten like god optisk kvalitet, og flere ganger mer solid (metall vs plast, produksjonspresisjon osv). Planlagt foreldelse (planned obsolescence) er jo også et kvalmende eksempel på hvordan miljøbevissthet overkjøres fullstendig av profittjag. Lyspærer, nylonstrømper og mange andre gode eksempler. (Nylonstrømpene som først ble laget var så sterke og solide at de aldri ble hullete, og det ga jo fint lite mersalg. I dag ryker strømpene bare du stirrer litt hardt på de.) I forhold til å minke sitt eget miljømessige avtrykk har jeg virkelig fått øynene opp for brukthandel. Jeg handler ikke svært mye, men samvittigheten lettes betraktelig om jeg handler brukt i stedet for nytt. Jeg får dekket de (kunstige?) behovene jeg måtte ha, samtidig som verden ikke belastes like hardt for mine overskuddsaktiviteter. Wikipedia regjerer nok soleklart på toppen av min liste over favorittnettsider, men Finn.no havner ikke veldig langt ned.

natoplank komplett med binding og staver... Billig og funker. Skal brukes på småturer i nordmarka og hvor enn jeg finner det for godt . Må nå bare få skaffa tjære og smøre de inn med det

Mitt store problem er at jeg elsker dyre frikjøringski og må ha flere par til ulike fasonger og specs. Å stadig kjøpe nye par ski /m bindinger til 5000+ parret er ikke populært med samboeren. Taktikken er å legge ut det hun har kjøpt i det siste på senga klar til når hun kommer hjem og ser de nye skiene. Så når hun bryter ut "Har du kjøpt enda et par ski til flere tusen?" viser jeg bare stabelen med det hun har kjøpt som lett koster mer enn skiene. Da blir det tyst Damer er dyr i drift så vi menn må kompensere med å ha totalt utstyrsdilla.

En sovepose i bomull - bare må ha det. Tror dens rette element er for sofavandring. Kombinert med turminibaren kan det bli en slager. http://www.dn.no/d2/article2561113.ece

Jeg vet ikke helt hvordan man skal definere utstyrshysteri, men man kan ikke bare legge mengden utstyr til grunn. Ser vi på garasjen/boden til en som er glad i friluftsliv vil den ligne på en middels stor sportsfilial. Det må nødvendigvis bare bli sånn. Før dyrket man kanskje bare en form for friluftsliv, mens det idag ikke er uvanlig å drive med en mengde forskjellige aktiviteter, fjellklatring, toppturer sommer og vinter, fisketurer, padleturer, ukesturer fra hytte til hytte osv, osv. Alt krever jo utstyr og en god del av utstyret overlapper ikke. Dessuten er jo utstyr laget for en spesiell aktivitet gjerne spesielt godt egnet til denne spesielle aktiviteten og kalles derfor gjerne spesialutstyr. Jeg tror man finner svært lite utstyrshysteri hvis man ser i forhold til antall mennesker som driver med friluftsliv.

Har hatt to superkorte overnattinger i år, sammen med en kompis og kona hans. Hovedsaklig for å få startet teltsesongen, men også for å få litt mer erfaring vinterstid. Greit å starte i det små. Ehh, jo. Vi hadde kjøpt inn nye soveposer. Jeg stilte med WM Lynx Gws, Sverre hadde Puma og frysepinnen Anita hadde hentet ut en Bison. Første turen var siste helgen i januar. Yr.no melte relativt kjølig, så da var det bare å pakke bilen. Kjørte opp på Golsfjellet og la oss til rett i nærheten av bilene. Sukkersnø rett gjennom snølaget med absolutt null hold, så vi gravde oss helt ned til bakken. 15-16 minus om klokken tyve. Passerte vel tjue blå om natten. Askeladden gjør opp bål. Middagen ble veldig enkel. Hyggelig på tur. Lett snødryss ved leggetid. Morran etter. Sverre gjør opp et lite bål med resten av veden. Sykkelen måtte testes. La casa del Chalshus. Neste tur kommer også i denne tråden.

Norsk natur! Eller Friluftsliv? Det er vel klær for friluftsliv, vi diskuterer. Og de fleste betrakter vel ikke en tur på gangstien, eller en spasertur på bilveg, i Nordmarka som friluftsliv? Men selvsagt er en tur på noen få timer, i en nærliggende skog/utmark også friluftsliv. Men trenger du skallbekledning til mange tusen kroner, for å gå litt i nabolaget? Da blir det "penisforlenger", for meg. Jeg har moderne jaktbekledning, som også brukes på andre turer. Men for kortere turer i nabolaget, bruker jeg det jeg "står og går i", gidder sjelden å skifte hvis jeg har en olabukse på. Ved behov, slenger jeg på med ei jakke og går. Nå på vinteren, snørekjører jeg med hunden (for korte treningsturer), men skifter normalt ikke til skidress. Går bra med olabukse også. Samme gjelder på treningsturer, om sommeren med sykkel. Olabukse er normalt for meg. I ungdommen fantes ikke jaktklær å få kjøpt, da brukte vi det vi hadde. Det gikk bra det også, selv på lengere turer. Og i flere ti-år har jeg benyttet militærklær, på alle typer friluftsliv. Enten det har vært jakt (høst/vinter), fotturer, sykkelturer, kanoturer. Og spessielt ei amerikansk feltjakke, har også vært mye brukt og fremdeles i bruk. Den ble også regelmessig brukt (flere ganger i uken), i mange år, på trening og i konkuranser. Da impregnerte bommulsklær ikke holdt kraftig regn (mange timer), skaffet jeg etterhvert lang regnjakke fra Peter Storm og lårings fra Jerven. Dette var tynt og elastisk og kunne om nødvendig brettes i sammen og legges i jakkelomma. Jeg bryr meg lite om hva jeg har på meg i naturen, eller for trening. Jeg er ikke der for å "ta meg ut", men for å "gjøre noe" i naturen. Men jeg bruker noe som er hensiktsmessig for turen. Og mener jeg det er behov for membran-bekledning, bruker jeg det. Men det hender fremdeles, at jeg også jakter i nabolaget iført ei olabukse. Når jeg reiser lengere avgårde (langhelg, ukes tur, eller for noen uker), sikrer jeg med med egnet utvalg av klær, støvler og utstyr. At noen velger å kjøpe nye jakker, bukser og støvler hvert år, er opp til dere. Men, det er trolig ikke behov for det.

Temaet fenger da ihertfall:-) Men jeg er SKREMT av hvor mange som tror de må ha allverdens greier for å komme seg på tur, og for mange stopper det da helt opp. Jeg har jobbet litt med unger innimellom; for 20år siden var det nix problem-foreldrene tømte ut skolesekken, poden fikk med seg noen skiver og en flaske sat, ekstra genser, stillongs og lue. På med cherokser og var klare for ekspedisjonen. I dag får jeg klager fra foreldre, de har ikke råd til å utstyre ungen. Når jeg forklarer at det ikke trenges noe mer enn det de garantert har allerede ser de på meg som jeg skulle være gal. Samme med endel voksne folk, gjerne litt urbane kule menn i 30åra; de har 10-tusenvis av kroner av utstyr godt egnet til å krysse Grønnland, men er de på tur da? Nei, for de har ikke tid til å kjøre opp til Børgefjell, eller Hardangervidda. Foreslår jeg en tur i nærområdet får jeg blikket (det som sier-jøss; du er snål du!) Klart det er artig med nytt og bra utstyr, men ja-det er et oppjaget hysteri; og for mange er utstyret vell så viktig som turen.

Møtte en gammal krok i marka for noen år siden. Han var sikkert godt over 80, og fortalte meg at han i ungdommen reka rundt i ukesvis med bare ett tjukt ullteppe han og bikkja sov under foran bålet. En blikkboks funka som svartkjele, og han fikk godt med fisk. Han fikk stjerner i øynene når han snakket om dette, og jeg følte meg litt beklemt der jeg sto med storsekk og kløv på bikkja.. Kunne virkelig ha tenkt meg en kveld foran bålet med han og hans historier!

Hei! Det er mye fisk der og god produksjon så bestanden der inne tar ikke skade av at man drar en storfangst i ny og ne. Har derfor ikke vurdert å gjenutsette fisken der nei. Kvaliteten er utsøkt og jeg skal faktisk spise noen av de fiskene i kveld! Det er mye bedre enn oppdretslaks!

August 2008 dro vi på fisketur opp til Gulliklivatnet i Ballangen kommune. Med på turen var min mor, storebroren min Robert og datteren min Nora. Nora har vært med meg på tur helt fra hun var født, men denne turen var hennes første fjelltur hvor hun gikk hele veien selv. Turen opp til vannet er på ca 4 kilometer og har en stigning på rundt 500 høydemeter og jeg belaget meg på at jeg måtte bære henne store deler av turen. Vi startet turen fra Vårset i Efjorden og vi hadde pakket med oss det vi trengte for en overnatting. Da vi begynte å gå sa jeg til Nora at det var viktig å komme først opp til vannet, noe som hun tydeligvis tok seriøst:) Hun satte avgårde som en standhaftig tinnsoldat og vi ble gående 100 meter foran de andre to. Nora med bestemor og onkel lenger ned Vi tok mange pauser oppover, men når vi så de to andre komme så sa Nora at vi måtte gå videre så de ikke tok oss igjen. Noen ganger ventet vi på dem og tok pause sammen med dem, men vi begynte alltid å gå videre før dem. Onkel og bestemor sliter seg oppover. Da vi startet turen var det tørt og fint, men det kom litt småregn etterhvert. Det så ikke ut som Nora brydde seg om at det regnet litt, hun gikk med godt mot og samlet på en og annen grein hun fant på veien. Nora ser innover Efjorden. Vi brukte ca to og en halv time opp til vannet og selv om det var fuktig i været hadde vi en fin tur opp. Vel oppe ved vannet var Nora rask å presisere hvem som var kommet først opp, før hun satt seg ned for å hvile. Det var nok ingen tvil om at hun var sliten, hun hadde tross alt gått hele veien selv. Både far, onkel og bestemor var veldig imponert over hva 4 åringen hadde klart. Sliten 4 åring vel fremme:) Det var seint på kvelden når vi var framme og vi var alle blitt litt fuktige i klærne. Vi var derfor rask med å få opp lavooen og fyre bål i den. Det tok ikke lang tid før vi fikk varme i lavooen. Vi laget litt kveldsmat og etter at maten var inntatt tok det ikke lang tid før Nora la seg i soveposen og sovnet. Sliten pia e sovna i prinsesseposen:) Når Nora var sovnet dro jeg og Robert ut for å prøve fisket, mens bestemor var bålsjef. Det tok ikke lang tid før undertegnede hadde fått 2 flotte ørretter var på land. 2 flotte ørretter. Vi fisket en stund til men det ble med de 2 ørrettene. Resten av kvelden slappet vi bare av i lavooen før vi la oss for å sove. lavooen Neste morgen var det bedre vær og vi var klare for å prøve fisket igjen. Nora lå fortsatt og sov da vi gikk ut for å fiske, hun sov faktisk 12 timer i lavooen den natten. Ingen tvil om at turen oppover hadde tatt på for 4 åringen:) Da hun våknet prøvde hun også å fiske litt, mens hun ellers koset seg lamme bestemor og hjalp til med å fyre i lavooen. Fyringsvakten:) Mens Nora og bestemor var leirsjefer tok jeg og Robert noen runder rundt vannet med fiskestanga. Fasiten ble 2 ørretter hver og vi var fornøyde med det. Robert med fangsten sin. Resten av dagen koste vi oss bare før vi utpå ettermiddagen begynte vi å gjøre klar for hjemturen. Klare for hjemturen Turen nedover gikk fint og Nora gikk hele veien nedover også. En liten stopp ved bjørnehula ble det også Nora i bjørnehula:) Vel nede var det en stolt pappa som kunne konkludere med at lillepia hadde gjennomført sin første skikkelige fjelltur:) Flere bilder fra turen og turhistorier finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Kona: Hvorfor har du så mange ryggsekker i utstyrsboden din ? Mitt geniale svar var: Det er uheldig for ryggen å gå med samme sekk tur etter tur. Det er godt for ryggen med variasjon............ ( Der dekket jeg inn et par mislykkede kjøp ... )

.......og tar du det helt bokstavelig så har du Alex Honnold.