Vinnerliste

Denne diskusjonen og tråden er fånyttes. Aldersforskjellen og erfaringer er så spredt at man kan ikke bli enige om dette. Men jeg har kommentert her tidligere og står bak det jeg mener og mange andre her. Man kjøper utstyr etter behov og penger. Dette må få være et individuelt valg!. Som sagt tidligere så er vi alle forskjellige, noen fryser lettere enn andre, noen hater å bli våt feks. Jeg tviler sterkt på at noen her inne kan forsvare og bevise alle kjøp de har gjort i sitt liv. Kan du forsvare bilen, strømforbruket, pc`n du sitter ved nå og alt annet du eier? Du trenger i grunn bare hest og kjerre, stearinlys og en 486 pc fra 1994. Men har folk det? Nei...skal man da gå rundt å hakke på disse personene? Skal du fortelle en som liker å ta bilder at han ikke trenger en linse til 10000 kr for bildet du tar blir nesten like bra med et engangskamera til 20 kr. Handler det om at det er kult å ikke eie noenting nå?. Henviser til Monty Python`s sketsj der de sitter rundt et bord å sammenligner hvor fattige de var under oppveksten. Hele denne tråden har blitt en penisforlenger for de som mener at alle skal gjøre som dem selv, dvs gå på fjellet i de samme klærne og utstyret året rundt i 40 år, man skal ikke ha andre interesser enn de har heller forresten for det er også feil. Man kjøper utstyr til det behovet man har, og det kan verken media eller Bjørn Dæhlie si noe på. Jeg har en interesse for å teste utstyr. Jeg har også mange hundretalls døgn på fjellet og jeg elsker å få nye erfaringer, lære nye ting å teste nye ting. Man er rimelig sta og vonbråten om man går rundt på fjellet og tror man kan alt og er udødelig. Et spørsmål jeg har er...koser dere dere på tur? eller går dere rundt å irriterer dere over at folk bruker penger på utstyr? Det er ikke feil å ha det behagelig, jeg har flere år i forsvaret med ubehagelige døgn ute i felten, og ser ikke på dette som en nødvendighet mer. Jeg synes det er kjempe fint med folk som vil ta steget ut i villmarka for første gang. Og bedre utstyr vil både forlenge og forbedre opplevelsen de får. Jeg er en person som har utstyr til de turene jeg skal på som sagt tidligere, jeg har sekker, sko og klær til alle årstider og værtyper. Dette er for at jeg vil ha det behagelig på tur. Noe som forsterker opplevelsen min. Dette er ikke et angrep på de som mener noe annet enn meg forresten. Jeg drar gledelig på tur med hvem som helst her inne på forumet for å dele erfaringer og opplevelser rundt et bål. Bare håper folk kan akseptere at behov spiller inn endel her, og hvem er da vi til å avgjøre at de tar feil? La oss heller være glade for at de kommer seg ut og lærer om naturen og at vi kan hjelpe de på veien med vår erfaring.

Korrekturlesinga mi er like overbevisende som en britisk ekspedisjon, ser jeg.

Jeg liker generelt konseptet med skallstøvler, som det blir skrevet i et svar her, så er det lettere å tørke, innerskoa kan brukes i telt,osv. I tillegg tror jeg Lundhags sine støvler gir mer sideveis plass til tærne, da jeg er litt allergisk mot at tærne mine presses sammen, slik er tilfellet med alle skisko jeg har prøvd. Hadde håpa at disse kunne være de minst ille

Molby gjekk frå Bessheim, over Russvatn, opp etter Blåtjønnåe, over Surtningssuoksle og opp på ryggen nord for toppen til Surtningssue. Hardt men greit skiføre.

Jeg har disse og de er ned tre hull. Fungerer strålende i super telemark uten wire. Men mulig det et endret på. At de er kalde høres veldig rart ut! Det er jo med innersko av ull! Jeg har ikke fått gnagsår i de, men jeg sliter generelt ikke med gnagsår i det hele tatt.

Hippier...

Hei igjen. Er ganske enig med Vegar i forrige innlegg, og jeg har filosofert litt rundt relevante temaer. For meg er en av grunnpilarene ved friluftsliv og nærhet med naturen vært en slags flukt. En flukt fra materialisme og ønske om økonomisk vekst, vekk fra handlegatene i byen og kravet om vellykkethet og status. Slik har det vært hele mitt liv. Samtidig har jeg utviklet en sterk trang til å ta vare på naturen som omgir oss, redusere de avtrykk vi setter og derfor valgt et liv som i så liten grad som mulig forer forbruksspiralen med næring. Friluftsliv som interesse innebærer automatisk et økologisk ansvar og for å strekke strikken langt, et ansvar for å vise moderasjon. Moderasjon, vår tids største mangelvare. Dersom interesse for utstyr og stæsj betyr stadig innkjøp av nye mer eller mindre nødvendige artikler, savner jeg miljøsammvittighet. En sammenligning: ved siden av de største avfallsstasjonene i Oslo er det plassert flere butikker av typen Clas Olson ol. Folk svinger innom Brobekk og kaster alt mulig ræl og duppeditter ofte av dårlig kvalitet. Stopper innom alt-mulig-butikken og fyller lageret igjen. Konsumentpolitikken er dermed vellykket og man er plutselig blitt en aktør for bruk og kast-samfunnet, uten ide om hva som egentlig skjer med dritten man kanskje aldri har hatt bruk for. Derfor min filosofi, kjøp gjerne det dyreste/beste som finnes. Som varer lenge eller helst er uslitelig. Og som gjør at man kan klare seg med så lite utstyr som mulig. Når jeg leser følgende: http://www.nrk.no/ytring/er-jegeren-den-nye-hipsteren_-1.10900407 blir jeg litt bekymret for hvordan friluftslivet vil utvikle seg. Da særlig for mine barn som jeg har strebet etter å lære hva kantarell var før de ble kjent med mobiltelefoner.

Altså, han skal gå på ski. Foran denne doningen med både kjøkken, soverom, stue og dusj (med varmtvann, såklart). Hele greien godt oppvarmet også. Fy flate for en dust.... Min mening..

Sitat fra over: "At nybegynnere må ha relevandt utstyr, er grunn til at jeg diskuterer dette. Erfarne folk har også behov for fornying, men det er vel ikke det dette dreier seg om. Ellers så har ikke noe håp om å omvende de, som er avhengig av penisforlengere. De må få hjelp andre steder." Du ønsker gjerne å provosere? I så fall klarer du deg godt. Å diskutere? Å kalle folk som er uenig med deg om hva som er relevant utstyr for folk som er avhengig av penisforlengere, er kanskje en noe uproduktiv diskusjonsstil... For min del må du og alle andre bruke akkurat det som behovene, lommeboken, lysten og behaget - kanskje til og med erfaringen - måtte tilsi. Jeg driter i om du ikke tror på ull eller goretex; vil du traske av gårde i bomull og superundertøy på vinterstid, vær så god! Jeg vil nødig erklære deg som hjelpetrengende av den grunn. Tett i nøtten, kanskje, om du insisterer at dette bør alle gjøre, men hver sin lyst. Jeg bruker stadig både dunjakken, goretexen og de svindyre softshell-klærne, for ikke å snakke om syntet-varmebuksen, på tur i vinterfjellet. Noen ganger tar jeg til og med bomullsanorakken i bruk. Alt er avhengig av turens art - telttur? Topptur? Rolig rusletur med fjellski? Er det -20 i januar eller plussgrader i april? Nedbør og vind i vente - eller bluebird og no worries? Se, utstyrsvalget kommer an på. Om man har noe å velge mellom, selvsagt. Dette fungerer for meg. Jeg har hatt råd til å skaffe utstyr. Trenger jeg hjelp av den grunn? De dyre statusplaggene hindrer til og med peniskrymping når det begynner å bli ordentlig kaldt på toppene Om en "nybegynner" lurer på om det er nødvendig med en dunjakke til turbruk vinterstid, er svaret mitt: Nei, nødvendig er det ikke, men behageligere blir det. Så får de selv avgjøre hva de vil bruke de surt tjente pengene sine på... Lykke til med turlivet og diskusjonene.

Satser på noe slikt:

Her er samlingen men, håper den blir større med tiden. Er en liten amatør ennå

Da fikk jeg en spesialfiks for oss på dette. Mulighetene for å bruke koder i svar på avstemminger ble tatt bort i fra versjon 3.4.0 Denne muligheten har vært der minst siden 2006 på IPboard. Vi hadde versjon 3.3.2 tidligere. Måtte bruke mye tid/energi for å få dette tilbake igjen. Hadde ikke blitt det samme å stemme kun på bildetittel. Dette medfører at avstemmingen for Januar må starte på nytt igjen, og dette er det veldig lite å gjøre noe med. Beklager dette. Liker ikke for mye mas/pes selv heller - men vi lar avstemmingen gå i en uke til - mot neste helg legger jeg ut info på Facebook-fellesmelding/pm etc for å få opp aktiviteten i avstemmingen slik at alle er informert. Det blir også rettferdig overfor det bildet som ble avglemt. Blir å sette opp igjen reklame osv for avstemmingen utover dagen her. Ellers gode innspill fra Martin lenger oppe her. Vi har begrensede muligheter med konkurransen - og jeg håper at det kommer en app på dette slik at det blir mer profft opplegg.

For en brannfakkel tråd-starter viste seg å ha. For min del kan folk holde seg til det di selv ønsker, om det være seg 14 liggerunderlag eller bare ett. Nå er ikke jeg gamle karen, men siden mine første telt turer fra barneskolen med venner og telt fra rimi. Så oppfatter jeg at erfaring er alfa og omega. Det er noe jeg tror mange her vil kjenne seg igjen i. For min del, så har jeg hatt like mange flotte turer med bambus stanga og dupp arvet fra gamlingene, som jeg har med alt annet pikk-pakk jeg har hatt opp igjennom. Og nå, hvor livet er mer eller mindre stabilt økonomisk, og jeg kan finpusse på det jeg måtte ønske av komfort og moro saker. Så har det definitivt ikke lagt noe demper på det jeg søker ute i naturen. Ellers syns jeg dette var en stereotypisk forum tråd. Populær, engasjerende tema, dobbelt-moral, off-topic, noen undrer og noen forteller, og ikke minst forskjellige folk Flott forum, heldigvis har alle hvertfall en dragning mot det fri!

Seint i september i fjor meldte både storm og yr perfekt vær over så å si hele landet. Det hadde kommet en god del snø på toppene så sjansen for å få en flott topptur i Jotunheimen var fremragende. Kjørte fra Trondheim rundt kl 24.00, sov noen timer på Dovre før jeg kjørte opp i Leirdalen å besteg Stetinden (2020m) på lørdagen. Der var det snø fra 1200m/1300m, som ble til en 20-30cm nysnø på rundt ca 1500m. Småtungt å gå i, men det var bare å ta seg litt mer tid. Nådde toppen i det været yr garanterte for og sprang ned (konge med nysnø!). Etterpå gikk turen en tur ned til Gaupne for å skaffe seg en burger eller noe annet en real turmat, men kom fram 5min etter stengetid så det ble real allikevel (skulle ha kjørt til Lom som jeg først tenkte)! Kjørte tilbake til Leirdalen hvor jeg sov noen gode 7 timer før jeg våknet til -11c (ved Liasanden). Fikk varme i bilen å føyk opp, å så litt ned til Turtagrø/Ringsbotn hvor Dyrhaugstindane sto for tur. Her hadde det vært aktivitet dagen før så det var trampet opp en sti hele veien til topps, ble nesten litt for enkelt å komme seg opp! Kan vel ikke si så mye mer enn at det ble ei bra helg! Farger innerst i Lustrafjorden. Skjolden nederst til venstre, Fannaråki sees bak. Stetinden seende fra sognefjellsvegen. Leirdalen Stetinden og Smørstabbtindane Snøgrensa på 1300m Sporsnø Bratt opp mot toppen Utsikt fra toppen Litt seinere, månen passerte elegant mellom Ringstinden og Austanbottstinden. Lang eksponering av Skagastøltindane. Søndag, Ringsbotn Øvre Dyrhaug (1400m) Dyrhaugstindane (høyre), Skagastøltindane (venstre) Traff på to til som hadde med seg endel mer utstyr enn det jeg gikk med! På toppen Kjente fjell mot vest Det var det

Gå alene, hvis du vil det. Nyt hvert øyeblikk! Vi jenter må ble flinkere til å ikke bry oss om hva andre mener. Jeg koser meg på tur alene. God tur!

75mm skistøvler er vel noe av det verste som er å gå inn. Sålene er meget stive og anatomi og passform er generelt dårligere enn for andre støvler. Selv etter lang tids bruk, så har bruk av mine garmont-støvler innebåret gnagsårfare, selv med plasting av føttene. Dette ble jeg så lei av, at jeg gikk mer drastisk til verks. Snørte sktøvlene sammen så hardt som mulig med spennremmer fra clas ohlson og puttet dem i stekeovnen på 55 grader i en time. Da jeg fjernet spennremmen stod støvlene "dobbelt", men har gradvis rettet seg ut. Har nå brukt dem på en kortere tur uten pasting av føtter og med lite eller ingen gnaging, og uten antydning til gnagsår. Sålen er nå blitt mykere å bøye enn den var.

En tur med Turbo-Henrik her på FF. Skrevet av begge. Turrapport med flere bilder og video her: http://nilshermann.com/bakkarogberg/?p=344 Nils Hermann og jeg hadde i noen dager spekulert over hvor helgens strabaser skulle gå. Uranostind, Falketind, Trollsteineggje – flere topper og områder var oppe til diskusjon, men valget falt ganske lett på Store Smørstabbtind som ligger på Sognefjellet på grensen til Jotunheimen. Dette er et område som er nytt for oss. Planen var å gå fra Krossbu turiststasjon lørdag morgen, slå opp telt ved Leirvatnet som ligger rett nedenfor ryggen for så å gå lett til topps og ned til teltet igjen. Søndag skulle vi gå på et par nabotopper ikke så langt i fra. Muligens Storbreatinden og Storbreahøe. Planen var som alltid å endelig komme seg litt tidlig avgårde fra Østlandet, men vi var ikke på vei ut av Oslo før 16.00 og havna midt i ettermiddag- og helgerushet og i stedet for å stå i kø stakk vi på biltema og XXL. Vi var ikke ute fra Alnabru før klokka hadde bikka 18.00 og vel så det. Allikevel – tidlig til oss å være! Vi er ALLTID seint ute på fredags ettermiddag.. Bilen fullstappa, nye vindusviskere og med etterstramma piggdekk la vi avgårde. Bilturen opp til sognefjellet gikk “raskt” og smertefritt, praten gikk løst og Nils Hermann fikk sovet ut litt, rakk naturligvis ikke Sognefjellsveien som er nattestengt. Natten ble derfor tilbrakt noen hundre meter før bommen. Uansett ikke lange biten igjen. Vi våknet utrolig nok tidlig, 06.30, pakket sekkene, spiste litt og ventet på at bommen skulle åpne. Vi kom oss avgårde fra Krossbu ca halv 9, det tidligste vi har startet en tur noensinne! Vi må bli flinkere på det der med å stå opp.. Vi tuslet oppover med forholdsvis tunge sekker på anslagsvis 25kg. Vi hadde jo med vintertelt med lange snøplugger og alt det andre som hører med til en overnatting ute i bustete vær. Det gikk i greit driv oppover. Været så grått ut da vi begynte, men skulle vise seg å bli verre og verre. Sludd i lufta, tåke og 0 grader. Vi kom oss omsider opp til brekanten. Her tok vi en skikkelig uansvarlig og idiotisk avgjørelse. Når man kommer til breen er det et stort smeltevann på 200m før breen starter med en massiv 5-10 meters vertikal blå vegg. Av en eller annen grunn tenkte vi dette vannet var isbre det også, så vi tuslet like gjerne bort til veggen for litt breleik. Ikke før en stund etterpå kom en av oss på at det måtte jo for f… være et vann vi hadde gått på. Tør ikke tenke på hvordan det hadde gått om vi gikk gjennom isen med de tunge sekkene, også inn mot breen der isen er så ustabil, huff. Ser i ettertid at vannet er markert på kartene og. Isen føltes imidlertid solid ut, heldigvis, eller uheldigvis, som man ser det. Videre gikk vi opp skaret nord-nordvest og vendte østover der det flatet litt ut. Med disse sekkene ble de kortere men bratte rutene raskt valgt bort. Dette var et litt slakere men lengre alternativ. Det var nå veldig tykk tåke og minimalt med sikt. Vi kunne ikke se hvor vi var på kartet og var ikke helt enige om hvor vi egentlig hadde gått den siste biten etter at vi svingte østover mot vannet. Terrenget så ikke ut som det vi hadde sett for oss i det hele tatt og til slutt var vi enige om at vi faktisk hadde gått oss vill. Idet vi innså det kom jeg på at jeg hadde google maps på mobilen. Jeg fyrte opp dette og så at vi var bare noen titalls meter fra det første av tre vann vi skulle passere. Leirvatnet er det siste. Det gikk derfra greit å finne veien fram til der vi skulle telte. Grunnet været og en del famling i tåka valgte vi å ta kvelden ved Leirvatnet, vi hadde ikke rukket opp til toppen og ned igjen før det ble mørkt. Siden det da ville omtrent bli håpløst finne igjen teltet i mørket og tåka fant vi ut at det var bedre å vente til dagen etter. Teltet kom kjapt opp og primusen ble tent. Det meste var klissvått fra regnet som hadde stått på hele dagen. Det ble en lang kveld med mye tungt sludd og vind som rev i teltet. Etter en pose mat sovnet vi begge to kl 16.00 og sov nesten uavbrutt til klokken var blitt 08.30 neste morgen. Soving er en ting vi er gode på. Våkna innimellom av at vinden slet og rista i teltet og at snø/sludd sklei av teltduken. På mårran ble det en ny pose mat før vi kom oss ut av teltet med superlette sekker og traska oppover med stegjern fra første steg. Etter nattens vær var nemlig alt blitt til is. Ut fra alle steiner sto det 30cm is rett ut vannrett, ganske stilig! Det gikk ganske lett oppover og vi kom kjapt opp på platået mellom Store Smørstabbtind og Storbreatinden. Her knakk vi oppover ryggen og ting ble endelig litt spennende. Visuelt sett hadde vi fremdeles ikke mer enn 30 meter sikt grunnet tåke, men klarte å komme oss opp mot toppen. Etterhvert ble det brattere og morsom snøklyving mellom steinene. Turen var med ett verdt alt slitet med tunge sekker og regn dagen før. For ikke å snakke om den lange kjøreturen opp hit. Alt det var nå glemt. Nå var det oss og fjellet. Hele turen fra teltet og opp til toppen var en skikkelig koseetappe med passe bratt klyving i god snø. Fantastisk moro! Ved et par tilfeller var vi langt ut til venstre på ryggen. Ved ett av de var vi ikke klar over det før vi var 3 meter fra skavvelkanten. Nils Hermann, som gikk først, utbrøt plutselig “Nei faen, er ikke det der skavvelkanten?!”, og peka på skrå fremover. Og sannelig, etter nøye mysing bort på noe som kunne se ut som et skille i det ensfargede hvite bildet vi hadde foran oss så vi et skille. Dette var kanten. Utfor denne er det hundre meter ned til Storbrean. Det var egentlig aldri noen fare, da vi aldri gikk på snø om ikke det var stein som vistes lenger ut, for å være sikker på at vi gikk på fast grunn. Toppen ble nådd kl 12.30. dette må være en nydelig topp i godt vær. Vi så så godt som ingenting, men fortsatt temmelig gira begge to. Omtrent hele turen fra teltet hadde vi vært kald på føttene. Nils Hermann hadde fortsatt ikke fått noe varme i tærne. Han mangla følelse i stortåa så vi tok en pause for å få tint opp litt. Dumt å la det gå så frostskadene begynner å komme. Vi var nede igjen ved teltet klokken 14 og pakket sammen. På nedturen var vi så dumdristige å legge til ned et av de skikkelig bratte partiene ned mot Leirbrean med sitatet “hvor bratt kan det være da?!”. Det kan være dritbratt! Spesielt med de tunge sekkene og de isete snøfeltene. Vi krysset flere bratte isete snøfelt østover. Det så slakere ut der. Her måtte vi sparke 3-4 spark for å få plassert hvert eneste skritt og vi brukte uhorvelig lang tid. Brukte sikkert en halvtime på 40 meter traversering. Dette var det mest nervepirrende på hele turen. Vi kom også ned mye lenger øst enn ruta det var meningen vi skulle gå. Det ble en lang tur rundt breen i falmende lys. Mange særdeles spektakulære syn her; store isvegger, kanalsystemer og generelt sett et ugjestmildt og rått miljø. Det ble etterhvert helt mørkt, og hodelykter måtte på i det vi begynte nedstigningen mot Krossbu. Vi kom oss fint ned til bilen ca kl 18.00, slitne og fornøyde. En 250grams burger med alt ble fortært i Lom før turen bar hjem. Knalltur! Siden videokamera ble brukt mer enn fotoapparatet denne gangen har vi redigert en video fra turen.