Vinnerliste

Introduksjon Jeg hadde ikke hørt om dette fjellet før Hvitserk annonserte tur dit. Etter å ha arrangert mange turer på egen hånd, tenkte jeg å bruke den late varianten og hive meg på en pakketur. Påmelding ble sendt, men turen ble avlyst på grunn av få deltagere. Etter hvert som vinteren seg på og kulda satte seg i Norge var det klart at jeg måtte en tur til varmere strøk. Jeg hadde flere alternativer, og til slutt endte jeg opp med en egotripp til Kamerun. Visum er påkrevet, dette ordnes via ambassaden i Stockholm. Kurant sak, det tar bare litt tid pga postgang. Reise til Kamerun. Air France har daglig rute med grei korrespondanse fra flyplassen i Ullensaker via Paris til Douala, som er den økonomiske hovedstaden i Kamerun og i drosjeavstand fra fjellet. Kostbar flyreise, som normalt koster NOK 10.000 tur/retur. Man kan reise noe billigere om man tar turen via Istanbul og Addis Abeba, men dette er en mye mer tidkrevende affære. Jeg har gjennom flere år samlet opp bonuspoeng på KLM/Air France, så jeg fant ut at på denne reisen var det smart å bruke opp bonuspoengene. Flybytte i Paris med bare en drøy time mellom ankomst og avgang ble en litt stressende affære på denne kaotiske flyplassen, men det gikk da bra. Jeg reiste kun med håndbagasje, er glad jeg ikke hadde ekspedert reisegods. Andre vurderte nasjonstopper på samme reise. Pico Basile i Ekvatorial.Guinea ligger rett utenfor kysten av Kamerun og hadde klart vært et reisemål. For å få visum hit må man ha invitasjon, og det er i utgangspunktet bare business-visum som utstedes. Sao Tome er heller ikke så langt unna, men det er dårlige kommunikasjoner mellom Sao Tome og fastlandet, så den ble også droppet. Nigerias nasjonstopp ligger på grensen til Kamerun og tanken var å gå opp fra Kamerun-siden. Det er ca 500-600 km kjøring dit fra Douala, og området nær grensen til Nigeria er klassifisert som utrygt, så jeg droppet denne også og endte opp med kun Mount Cameroon, som også er Vest-Afrikas høyeste fjell. Dag 1: Reise Horten – Ullensaker – Paris – Douala - Buea. Jeg hadde bestilt guide fra Hady guiding services og fikk dem til å hente meg på flyplassen. Litt dyrere enn å reise med offentlig transport som i stor grad består i delte drosjer som fylles opp med typisk 6-7 personer i en sliten Toyota Corolla. Jeg ble bedt med på en liten fest sammen med noen hjelpearbeidere og misjonærer, og hadde en riktig så fortreffelig aften, før jeg sovnet på hotellet. Dag 2: Vandring Buea(1010 meter)- Hytte 1(1875 meter) – Hytte 2 (2865 meter). Opp til hytte 1 går man først bratt et stykke opp gjennom jordbruksland, deretter regnskog opp til hytte 1. Hit er det 5 km. Hytte 1 er siste mulighet for å finne vann før toppen. Tilstanden på hytta var heller tvilsom, ville nok ikke overnattet der. Like etter hytte 1 slutter regnskogen og det går over savannelandskap som fortsetter helt til toppen. Terrenget går fra bratt til brattere, og det stiger ca 1000 meter på 2,5 km. Stigningen opp hit tok til sammen 4,5 timer, så det gjorde ikke så mye at vi hadde startet forholdsvis seint. Hytte 2 er et blikkskur med plankevegger, men noe mer trenger man ikke. Soveposen jeg hadde leiet var i varmeste laget for en nordmann, nesten så jeg kunne ha sovet bare i lakenposen. Dag 3: Hytte 2 (2865 m) – Hytte 3(3700 m) – Toppen(4040 m) – Mann Spring(2400 m). Etter hytte 3 fortsetter stigningen, men ikke like bratt. Det ble en kort pause på hytte 3 som stort sett ikke benyttes til overnatting, da det her oppe er for kaldt for afrikanerne om natten. Toppen ble nådd etter 3 timers vandring, og vindstyrken på toppen var betydelig, så det ble litt småkjølig her. Litt fotografering og en toppdram ble det selvfølgelig, før vi fortsatte videre og ned en annen rute til Mann Spring. Turen gikk gjennom savannelandskap, og noen lavastrømmer fra 1922 måtte forseres. Disse var såpass gamle og nedslitte, så det var ikke noe stort problem. På 3200 meter ble det en lang pause under et tre i ettermiddagssolen før vi fortsatte forbi noe måleutstyr for vulkansk aktivitet ned til Mann Spring som ligger i kanten av savannen og har en vannkilde. Et stort krater fra 1999 med tilhørende områder med svart vulkanaske ble passert nedover lia. Det ble 8 timer på tur denne dagen, hvorav 1,5-2 timer med pauser. Dag 4: Mann-Spring(2400 m) – Elefantskogen(2000 m) –Bakingili(0 m). Dagen startet med en kort vandring i savannelandskap før skogen begynte. Gjennom skogen gikk det ikke så mye nedover, det ble mer som en slags travers. Noen flere lavastrømmer fra 1982 ble passert før vi entret elefantskogen. Det er ganske så tett skog med noen åpne områder innimellom, så her er ikke lett å få øye på elefantene, og vi så da heller ingen. Det var enormt med elefantstier på kryss og tvers, og elefantene benyttet også vandrestien vår, så å finne menneskestien her var vrient, selv min lokalkjente guide hadde enkelte feilskjær nedover her. Å gå på denne stien var som å gå en tur i gata etter at snøen har gått. Her var ikke bikkjemøkk, men hauger av elefantmøkk. På noen få gjørmete partier så vi spor etter noen riktige sværinger, men ingen elefanter. Vi tok en liten avstikker opp på en haug for å se ned på en sjø der elefantene går og drikker, men ingen dyr å se. Etter å ha gått jevnt i 4,5 time ble det en matpause der man vanligvis slår leir på denne turen. Jeg gikk imidlertid for å fortsette ned til sjøen samme dag, og det var faktisk bare 2 timer til ned til nærmeste serveringssted. Etter hvert kom stien inn på noe som en gang har vært en vei. Den var gjengrodd med trær og bambus, og etter en stund kom vi ut i jordbruksland. Etter litt vandring i jordbrukslandet kom vi til en palmeskog – og mellom trestammene kunne jeg se havet. Fantastisk etter over 4000 høydemeter nedoverbakke. Nede ved veien var det ølservering, og etter en langpils på hver bar det videre til hotellet som lå ved sjøen med egen strand rett utenfor landsbyen. Jeg blir her og slapper av i 30-graders varme både på land og til vanns før jeg stikker hjem til kalde Norge om noen dager. Det ville være løgn å påstå at jeg ikke kjente denne turen godt i beina etterpå.

Stod opp kloken 7 i dag tidlig, spiste frokost, pakket sekken og kom meg ut i bilen. I Trondheim var temperaturen ca 10 minus. Tok da bilen videre inn mot Klæbu og Brungmarka. Når jeg kom på parkeringsplassen var det 22,5 minus! Etter å ha gått rett frem der veien deler seg begynte stigningen som jeg gikk på mandag. Litt enklere å gå opp denne gangen, da jeg allerede hadde tråkket spor, og fellene satt bedre på. Men før jeg kunne gå, måtte jeg finne frem festevoksen. Det ble derfor Swix polar. Etter å ha kommet opp der hvor det flater ut, var det av med fellene og fortsette med hardvoksen. Slik så det ut etter å ha kommet opp fra stigningen. Etter å ha gått et stykke og brøytet vei, fant jeg så frem termosen med kaffe, og tok meg 10 minutter før jeg fortsatte. Videre var planen å gå opp på Brungfjellet. Riktignok ingen 2000 meter topp, men slitsomt nok å gå inn dit når man må brøyte vei, og ikke er kjent i området. Jeg kom meg til Damtjønna som ligger nedenfor brungfjellet, men jeg var ikke der før i 13-tiden, slik at jeg tenkte jeg ikke ville komme til å rekke å gå på Brungfjellet og komme meg ned til bilen igjen før det begynte å bli mørkt. Så istedenfor tok jeg frem primusen og kokte vann til real-turmaten, og termosen med kaffe. Etter å ha spist maten, begynte jeg å gå tilbake til bilen, og kom til bilen ca 15.10 hvor bilen viste 16,5 minus. Har riktignok ikke bilde av dette. Så turen tok meg i underkant av 6 timer. Skal jeg opp på Brungfjellet igjen, bør jeg nok komme meg ut enda en time tidligere. Turen ble i overkant av en mil med variert terreng, opp og ned og nysnø.

Hvorfor legalisering av fornøyelsenskjøring? Hva er det som tilsier at mennesker og natur trenger folk som raser over fjell og vidde med skuter eller ATV bare for moro? Hvor store skadevirkninger dette har på naturen kan det sikkert utarbeides dusinvis av rapporter på, men at det er noen positive momenter for naturen stiller jeg meg meget tvilende til. En del personer vil sikkert hevde at de vil ha et positivt utbytte i å slippe hestekreftene løs over vidda, men de ville ha større utbytte med å bruke sin egen muskelkraft. Det er ikke mer innaktivitet og motorferdsel som er det akutte behovet for den stadig tyngre nordmannen. Den tidvise lemfeldige konsesjonspraksisen som mange kommuner praktiserer i dag er det i alle fall mulig å stramme inn, et frislipp som det her skissers vil forfølge oss i all fremtid. Saken gjelder ikke de skuterne som er i naturen i dag, men alle de ekstra som vil komme.

Hva med å utforde hverandre i kunnsap? Før du drar til et område får alle i oppgave å lage endel spørsmål fra området, og komme med de underveis når en er i nærheten av der spørsmålet er relevant. da vil en jo få enda mere fokus på hva som er rundt en og en kan mere om området før en drar dit. tenker da på høyder på fjell, alder på bygninger, dybde på vann, ... slike ting en kan gjette på om en ikke har peiling..

Kan det være fordi utstyret koster 3 ganger så mye?

Dette er ei beskriving som eg ikkje forstår. Avstanden på tvers i botn av teltet er mykje kortare enn teltbogen. Dersom denne strikken vert strammare, vil han i alle fall ikkje ligge stramt oppunder taket, han vil trekke saman teltet i botn, slik at teltbogen vert nærare sirkelen. Eg tviler ikkje på at du har hatt eit problem. Men slik du beskriv problemet, er det ikkje enkelt å forstå korleis problemet ditt artar seg.

Dette er jo helt irrelevant i forhold til tråden. Jeg er interessert i spillforslag...

Jeg holder en knapp på at det er fordi folk er forskjellige.. Du vil ha det stille, jeg syntes det er hyggelig med prat og musikk. Begge liker tydeligvis naturen.

Påsken 2010 var jeg å lillepia mi på påsketur på fjellet sammen med min mor og søster. Mens de lå i hytte lå jeg og Nora i telt. Det var en flott tur, noe som bildene nok beskriver:) Ut på tur aldri sur:) Første fisken. Påskekos:) Storfiskeren:) Jeg flyyyyr! Boligen Storfisk Mens de andre ble kjørt opp med scooter, tok jeg skiene fatt. På besøk oppe på Rødvatnet hos Roger Kvanmo Tålmodig fisker... Eller kanskje ikke:) Ikke alle fiskene kan være like stor. Vann må vi ha.. Morgenstund:) Artig med skigåing. Storrøya beit på til slutt:) Litt arbeid må å til. Små røyer beit å på. Kveldsstemning! Flere turhistorier finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Kansje definasjonen er at det er utsyrshysteri når en som som kun rusler i lysløypene på søndagstur, utstyrer seg som om han skal delta på 72*N uten støttetaparat...og tror at dette er nødvendig for å overleve turen i nevnte lysløype....

Klart jeg er opptatt av utstur, kvalitet, holdbarhet, tips triks, tester, osv u name it. Men hysteri vil jeg ikke påstå det er. mer som en hobby som tidligere nevnt. Men hvordan definerer du norsk natur?en sti i Nordmarka? Skog, 25 varmegrader og sol? hyttevandring? snøstorm og 30 minus? Stupbratte fjellklatrerfjell? milevis med folketomme myggfulle vidder? steinur? Iskaldt atlanterhavsvann? Kansje det er bra å være opptatt av utstyr, Som i verste fall kan være med på å berge liv...

Jeg tror heller ikke dette har noe med telemark eller alpint å gjøre. Hver skikjører belaster underlaget og svekker det litt hver gang. Det er ikke så unormalt at det ikke er første personen som kjører som utløser skred. Det betyr ikke nødvendigvis at det var den personens kjørestil eller annet som var årsaken. Det kan bare ha vært dråpen som fikk begeret til å renne over...

Min favoritt: kjør ut forbi Heistadmoen, ta opp til Raje og Ravalsjø. Dette er en lite brukt perle for Kongsberg folk, av en eller annen grunn. Her er det ei fin, lite kuppert løype rundt Ravalsjø, og du kan gå til turisthyttene på Sørmyr og Sveinsbu. Det kjøres opp løype med løypemaskin rundt Ravalsjø, og et stykke på veien til Sørmyr, ellers med Snøskuter. Løypenettet korresponderer med løypene på Omholtfjell i øst, luksefjell og Eiangen i Sør, og Breiset i vest. Du er veldig fort aleine i uberørt ynatur her hvis du går litt utenfor løypene. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Start vid Abisko är modellen om man skall gå kungsleden. Första dagen går i skogen och är heltrist. En lång ***** transport bara. Starta i Riksgränsen och gå mot Unna Alakas är en mycket finare tur, men också mycket mer fysik krävande. Det finns stig endast delvis, inga broar och andra bekvämligheter. Ingen matförsäljning i Unna Alakas heller... Ska du gå kungsleden så ta en avstickare till Nallo, Sveriges finast belägna fjällstuga. Det tar en dag extra, men är väl värt besväret. När vi har gått i det här området har vi haft med tält. Bott i stugor ibland (lite folk + dåligt väder), sovit i tält annars. Man kan tälta och köpa tältplats vilket ger möjlighet till att laga mat och så i stugorna.

Å gå til topps på fjellet for å feire soloppgangen er fritidsaktivitet.. Gå på dansefest er fritidsaktivitet... Fiske og jakt var ikke nødvendig...de som syns det var moro gjorde det. Alt sosialt liv fra 14. juni til 20. august foregikk på fjellet. Det har blitt vanlig å anse at folk på landet før ikke hadde følelse for fjellene. Leser man intervju med folk som som har levd og bodd hele sitt voksne liv på hardangervidda og som gikk bort først på 1900-tallet får man en helt annen oppfatning. De hadde en dragning mot fjellet enten turen gjaldt næring eller moro. Jeg velger å tro deres uttalelser.

Som nevnt så vil belastning være avhengig av kjørestil, og det blir større belastning om en bremser mye i svingene en om en kjører mer rett ned. Er usikker på om om en person på telemarkutstyr gir større belastning en en på rando utstyr. Du skriver at telemarkskjøreren var nummer 6 i følget. Det er mer sannsynlig at dette er den utløsende årsaken. Om det er svake lag i snøen, for eksempel nedsnødd overflaterim etter kuldeperiodene i vinter, kan tidligere skikjørere ha svekket bindingene i henget, slik at nummer 6 løser ut skredet. Dette er en av grunnene til at det anbefales å kjøre en og en, og stoppe i sikkert område mens en venter på nestemann. Undersøkte dere snølagene og bruddkanten etter at skredet gikk?

Javel, og hva skal man så svare på en slik kommentar. Jeg kunne jo bruke samme tone å bare si "Surpomp!", men kanskje jeg heller skulle henvise til innlegget om etikette på forumet. http://www.fjellforum.no/topic/21-fjellforumnet-en-introduksjon-og-netikette/ Mitt innlegg er kanskje helt uinteressant for deg og kanskje du også mener at det er uinteressant for andre, men det er det ikke så lett for deg å vite. Hvis vi skulle be alle som har mindre interessante innlegg om å holde kjeft, så ble det kanskje ikke så trivelig her på forumet lenger. Jeg komer uansett til å skrive det jeg vil, når jeg vil og om du eller andre mener at jeg heller burde la være så er det ikke sikkert at jeg bryr meg om det. Lykke til videre.

Dette kan bare gjelde byfolk. Mine forfedre har levd av utmarka. Mine formødre har bodd og jobbet deler av året i fjellet omgitt av utmark. De har skrevet dikt og sanger for å prise fjellet. Alle fester og danser foregikk på fjellet. Skulle de treffe kjente måtte de over fjellet for å treffe de.

På tur gjennom skogen i går. http://www.stianmedsekken.net/

Takk Gud og vitenskapen for alt det deilige utstyret som fins på markedet. Har mange hundre døgn ute i telt i villmarken både i norge og utlandet. I ørken og på tundraen i nord amerika og en ting vet jeg - godt utstyr gjør turen vesentlig bedre enn dårlig utstyr. Trivsel handler om komfort, også på tur. Hvorfor småfryse om en kan unngå det. Da jeg som meget ung mann dro på mine første overnattingsturer brukte jeg utstyr som var godt nok - ja særlig. I forhold til dagens utstyr holdt det ikke mål i det hele tatt. Utstyr betyr enormt mye for hvor god tur opplevelse en får. Prisene er latterlig lave i forhold til hva de var for tjue år sia. Kjøpte en HH fleece jakke i 92 og den kostet ca, 2000 spenn. I dag koster tilsvarende jakke 1500 spenn og så vidt jeg vet har lønningene steget en del. Problemet er ikke prisene, men at prisene blir presset slik at det går utover kvaliteten. det er jækla irriterende. Som stor bruker i over førti år så må jeg si at kvalitet og utstyr tilpasset bruken, gjør alt så meget bedre. Ei jakke som egner seg til vinterbruk på høyfjellet egner seg slett ikke til bruk på en varm sommerdag i femunden. Glem det. Jeg har utstyr tilpasset hver enkelt aktivitet jeg holder på med og det har jeg stor nytte av og jeg holder på fortsatt, mange av de som skulle klare seg med det enkleste og billigste har sluttet. de var lei av å fryse og være våte, men billig var det. Nå sitter de i sofaen og blir fetere og fetere. De sparte så mye penger på billig utstyr at de nå kan fråtse i feite steker og feite sauser og de syns. God tur.

Mitt bidrag i februar. Bildet er tatt i Eltdalen i Trysil, 07.02.13. Tittel: Turkameraten Kamerainfo: Lukker 1/800 Blender f/2.8 ISO 200 Nikon D3 m/ 50mm f/1.4

jøss-så dine motiv for å jakte er edel og riktige, mens den som som jakter gaupa (som du vil ha jakt på slik at den ikke eter dine sau og rådyr) er trofejegere og driver med noe motbydelig? jaja, du har jo lov å mene det om du vil.....

Perspektiv! Egentlig så kunne man si at det er menneskene som burde reguleres i vårt land og på vår klode. På en måte gjør vi det selv, vi kriger og utsletter hverandre, oss mellom, men ikke i stor nok grad.. Vi øker i antall og det er DET som gjør at vi må regulere andre arter. Derfor har vi gjort at det er ubalanse i naturen, derfor må vi nå regulere flere og flere arter. Men, å kalle noen av dem våre og ta eierskap over naturen...ja det er jo slik ubalansen begynte. Derfor er det VI som er på gaupas revir, og vi som forstyrrer gaupa sin natur, og vi som forstyrrer alles natur. Skulle gjerne sett en gaupe en dag på tur.. respekter naturen og andre arter sitt miljø. Tviler på at det så mye gaupe at det merkes stort i drift av gårdsbruk. Men syns det er forkastelig hvis jakta skal drives med biler og motoriserte kjøretøyer som durer rundt i naturen og forstyrrer alt av natur på alle måter. Da mener jeg jakta er blitt idiotisk, og en parodi på seg selv. Da er det idioter uten innsikt som driver med det, og de burde ikke hatt lov å drive med det. En slik fremgangsmåte kan ikke være intelligente skapningers verk. En jeger må være listig, gå i ett med naturen, bruke sin intelligens for å lure byttet. Ikke skremme, true frem, presse frem osv. da er man ikke tolmodig nok eller intelligent nok og har ikke riktig holdning nok til å drive jakt.

Normalt er det skiføre over alt i fjellet til godt ut i mai. Kanskje med eit unntak aller lengst sør. Skal du overnatte i betjente hytter, kan det vera lurt å sjekke at dei aktuelle hyttene ikkje har stengt for sesongen. Er det åpen hytte, er det nok skiføre også

Backflash.... Dette var i grunnen til at jeg meldte meg inn i FF for en del år tilbake, da skuterdebatten var som hardest. Jeg er for skuter, sneskuter er en del av min livskvalitet. Er oppvokst med skuter. Men.......jeg går sikkert mer på ski enn de fleste her inne. Noen turer på fjellski i året og 3-5 dager i uka på klassisk og skøyteski. Det blir noen mil hver uke, denne uka passert 3,5 så langt. Det skal sies at på den tiden (kom inn i FF) var jeg først aktiv på sneskuterforum og var på FF for å diskutere skuterdebatt. Nå er jeg kun på FF.......... Jeg forventer ikke (vinterstid) at jeg har fjellet totalt for meg selv. De fleste argumentene for sneskuterkjøring husker jeg godt fra den laaange tråden, men de får eventuelt vente. Se hva som kommer ut av denne tråden.

Argumenter som knyttes til bruk av fossilt drivstoff hadde vært vel og bra, om de ble presentert på andre måter. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke fler argumenter med endring av folk sine holdninger, holdninger i forhold til bruk av nettopp fossilt drivstoff eller ressurser generelt. Selv om det er mikroskopiske andeler at jeg kaster batteriene i feil bøtte eller tar bilen istedenfor å gå de 500 meterne det er til butikken, så er det holdningene i seg selv som gjør den største skaden. For disse holdningene vil igjen og igjen gjøre mikroskopiske skader på forskjellige områder, som etter et langt liv vil være en bøtte med "søppel" som jeg har lagt igjen etter meg. Jeg alene gjør ingen stor skade, men når dette er den generelle holdningen blant fler millioner mennesker, da ganges de samme skadene, med fler millioner.

Jeg har flere gang tatt skitur første helg i mai på Hardangervidda (Finse - Krækkja - Ustaoset). Det pleier å gå bra med snø, men det kan være overvann på isen og noen ganger utrygg is. I så fall må du gå rundt vannet. Hør med kjenntfolk, for eksempel hyttevert på DNT-hytte. Hvis du går på østre delen av Hardangervidda, bør det være greit terreng for nybegynnere. Alternativ er å gå trolløypa i Rondane. Den er også tidvis preparert om du synes det er greit. Her pleier de å arrangere et skiløp rundt 1. mai, selv om den i år er tidligere. Men det må nesten bety at det normalt er ganske snøsikker, men kanskje er det en grunn til at de nå organiserer det tidligere. Finnmark er også veldig snøsikker i april og litt nærmere Oslo kan du se på Femundsmarka. Jevnt kaldt klima der. Men det var håpløst våt i påsken de siste 2 årene i Femund og det var midt i april. Men dette var uvanlig... Det beste er å lage fleksible planer.

Full fart på fuglebrettet for tiden. Her er en stamgjest.

Nord for storlien tirsdags formiddag

Jeg legger den alltid fra meg (og bare da) når jeg sender, og rører den ikke før jeg ser at OK blinket har stoppet.

Antar at dette i tilfelle gjelder i en ideell verden, uten skydekke, hindringer i horrisonten, ytre påkjenninger mm. Brukerfeil ikke inkludert. Brukerfeil skyldes antagelig (av egen erfaring) ofte at enheten ikke holdes vertikal, i ro etc.

På tide å skrive litt om turen jeg tok 24 til 26 oktober i fjor. Har lenge hatt lyst til å gå Nordmarka på langs. Tok toget på eftan fra Oslo og gikk av på Grua. Derfra tok jeg drosje opp til parkeringsplassen på østsiden av Mylla. Var allerede blitt mørkt da jeg startet turen så jeg planla å finne en teltplass på nordsiden av Ålsjøen. Det hadde kommet mye regn de siste dagene og alt var vått, men etter litt jobb fikk jeg fyr på bålet. (Bålplass foran stua). I løpet av natten snødde det en 7-8 cm. Italienske farger er ikke hverdagskost. Etter frokost gikk turen mot Kollern, etter råd fra Manepe. Fin sti oppover. Blå himmel rett under null og helt sjef. Toppen. Her traff jeg en gammel mann som gikk på dagstur. King kong utsikt vestover. Norefjell muligens? Flott, krokete furu like syd for utsikten. Så ble det væromslag. Temperaturen sank og det begynte å blåse og snø/ hagle. Brød med multesyltesøy gjør susen. Her er man på veien opp mot Roensetra. Denne gamle steinmuren var vel en hundre meter lang og lå like før jeg passerte Elgstøa. Noen som vet hvilken funksjon den har hatt? Grense? Bygdeborg? Over Katnoshøgda blåste det såpass at jeg vurderte om det var trygt å ferdes. Kom fram til Katnosa gård i åttetiden. Var jævlig kald. Satte meg inne i låven på gården. Like kaldt inne som utenfor, men det var ihvertfall vindstille. Spiste en porsjon Real, drakk kakao og hadde marsipan til dessert. Så var det bare å komme seg i teltet. Natta ble kald. Soveposen var i kaldeste laget. (Fikk en telefon fra en kamerat. (Hadde noe defekt elektronisk utstyr han skulle frakte til Tyskland for service, så da måtte jeg skynde meg mot byen for overlevering.)) Gamasjene lå igjen i gangen hjemme. Snøen som kom gjorde at jeg ikke så klart hvor det var gjørmehull og hvor det ok å sette føttene, så det ble endel plumpinger. Morgenen etter startet jeg tidlig. Kom fram til Sandungen i ellevetiden etter noen timer på grusveien. Lunsj nede ved Vesle Sandungen. Fikk også tørket buksa for is. Hadde med en slik kaffepose. God kaffe. Emballasjen gikk på bålet. Sola varmet og det var nærmest vindstille. Happy camper. Matpause ved krysset ned mot Langlidammen. Havregrøt er snadder! Te? Kaffe! Ohh, the magic ingredient. Ved Kjelsås. Perfekt timing som vanlig. Neste buss passerte ved Sinober, men det gjorde godt å vandre helt ned til sivilisasjonen. Takk for titten.

Dersom det bare er fasaden det handlar om, og den vert halden ved like av tilfeldig publisering av bilder av seg sjølv, er det ingen praktisk forskjell på ei dyr membranjakke av riktig merke og ein slitt bomullsanorakk kjøpt på fretex. Det er ingen tvil om at mange fell inn i denne kategorien, men eg trur ikkje det er sunnt å la seg provosere over slikt. Og korleis kvar enkelt vel å sløse bort inntekta si, får vera opp til kvar enkelt. Om dei motebevisste svir av tusenlappane sine på ei praktisk jakke med fornuftig snitt i ein sportsbutikk eller på ei jakke heilt utan praktiske løysingar i ein motebutikk, for bruk til heilt andre ting enn friluftsliv, bør heller ikkje provosere dei som reknar seg som utøvarar av det einaste, sanne friluftslivet. Sjølv har eg faktis det same behovet for å halde ute regn, snø, vind og kuldegrader når eg syklar til og frå arbeid som eg har når eg er på fjelltur. Det kan virke som enkelte meiner (eller gjer uttrykk for det i alle fall) at utstyr som vert marknadsført som friluftsutstyr, bør vera forbeholdt kvalitetskontrollerte friluftfolk. Slik er heldigvis ikkje verden.

Temaet fenger da ihertfall:-) Men jeg er SKREMT av hvor mange som tror de må ha allverdens greier for å komme seg på tur, og for mange stopper det da helt opp. Jeg har jobbet litt med unger innimellom; for 20år siden var det nix problem-foreldrene tømte ut skolesekken, poden fikk med seg noen skiver og en flaske sat, ekstra genser, stillongs og lue. På med cherokser og var klare for ekspedisjonen. I dag får jeg klager fra foreldre, de har ikke råd til å utstyre ungen. Når jeg forklarer at det ikke trenges noe mer enn det de garantert har allerede ser de på meg som jeg skulle være gal. Samme med endel voksne folk, gjerne litt urbane kule menn i 30åra; de har 10-tusenvis av kroner av utstyr godt egnet til å krysse Grønnland, men er de på tur da? Nei, for de har ikke tid til å kjøre opp til Børgefjell, eller Hardangervidda. Foreslår jeg en tur i nærområdet får jeg blikket (det som sier-jøss; du er snål du!) Klart det er artig med nytt og bra utstyr, men ja-det er et oppjaget hysteri; og for mange er utstyret vell så viktig som turen.

Kan det være at du er litt kjapp? Generaliserer vel mye? Skjærer alle over en kam? Det er helt sikkert noen som oppfyller din beskrivelse, og jeg har muligens truffet et par stykker som (med god vilje) antakelig kan falle inn under din beskrivelse. Men det er en (eller to) av mange tusen. Selv bruker jeg det jeg har lyst til på min hobby. Ny sovepose til noen lapper – selvsagt – selv om den bare vil bli brukt noen få ganger. Lavo til kompisturen – selvsagt – selv om den også vil bli brukt minimalt. Nytt lettvektstelt til solotur – selvsagt – selv om det skulle bli brukt en eller to ganger i året. Ny brenner – selvsagt, må jo ha noe å svi pølsene på. Arvingen kommer til å overta et komplett utstyr – som de heller ikke kommer til å bruke i noen særlig grad. Men til gjengjeld kjøper jeg mine kontorklær hos Dressmann. Buksa koste aldri over 200,- og sko ikke mer de heller. Jeg kjører ny, men billig bil. Verden er ikke sort/hvit, men har mange nyanser.

Poenget er vel at ut av nordmannens gjennomsnittlige sterke kjøpekraft dannes kunstige behov for utstyr, og at det hamstres inn ville mengder dyrt friluftstutstyr og klær av mennesker som knapt nok bruker materiellet de svir av titusener på. For mange er dyrt utstyr og materiell status. Viktig med fasade vettu. Legge ut noen feiende flotte bilder på fjasboka av seg selv iført fancy kit. Må bare huske å fjerne prislappene først. Det imponerer fjasbokvennene og opprettholder fasaden om at man til stadighet er aktiv og oppsøker den friske luft og det frie liv.

Må innrømme at jeg har tenkt samme tanker som hovedinnlegger... Ungene og jeg hadde 30 teltnetter i 2012. Vi har ikke dyrt utstyr, men vi har klær og utstyr etter forholdene.3 av soveposene er 35 år gamle, men de holdt fint i 5 minus i høst, mellomlagsulla har jeg strikket selv til oss alle, vi kjører ullundertøy året rundt, men det er ikke dyr ull, men den gjør nytta. Vi har billigste stormkjøkken, men det fikser mat til oss 5, tid spiller ikke så stor rolle på tur. Til vinterturer ser jeg at en trenger bedre utstyr, men vi har det vi trenger til 3 sesonger på tur med 3 små. Turbuksene mine er billigste sort, med impregnering tåler de imponerende mye. Men nå bedriver vi ikke ekstremsport, gubben kjører ungene og meg og kano til et sted, vi blir ei ukes tid og padler hele dagen og koser oss, vi har ikke fancy liggeunderlag osv, men det vi har er solid og vi tåler været som måtte komme. Jeg har ikke åpnet en pose real i mitt liv, man lager like fint tørka mat i stekeovn.

Nå er det jo ikke sånn at alle går toppturer og/eller i ekstremvær. Jeg for min del rusler nå bare rundt i skogen i eget tempo, og så langt jeg gidder, som oftrest helt uten mål og mening, og er stort setta ldri mer enn 2 km hjemmefra, om jeg ikke kjører et sted....og går max 2 km fra bilen. Så utyret mitt er ganske enkelt. en liten Mollebag fra Ebay (kina) til 20 dollar, en svartkjele, og en trangiabrenner med nogo attåt, litt saker å lage bål på morsomme måter (flint og stål f.eks), og litt klær som gjør at jeg ikke blir pissblaut før jeg er hjemme klarer seg stort sett... Jeg har en jegerduk, innkjøpt for 10 år siden eller så, samt en jungle hammock fra 2. verdenskrig, og en sovepose fra Jysk, og en par kniver, fiskestang etc. Det er storts ett utsyret. men driver nå å oppgraderer, så det kommer til å bli bruket noen tyusenlapper på sovesystem i vinter, så jeg kan dra på overnattingsturer i nærområdet også. Og jeg treffer en god del likesinnedede ute i skogen. Folk som ikke drar på ekspedisjoner, vel, hvem vet, de gjør vel kansje det også. Men for folk flest er vel friluftsliv nettop det enkle, og med det mener nå jeg en dagstur en søndag, gjerne med ungene til et fiskevann, eller i nærskogen etter litt bær eller bare for å gå en tur ut, fyre opp et bål og grille pølser. Det friluftslivet er fremdeøles tilnærmet gratis. Selv om du har en og annen som insisterer på titanium teleskop pølsepinner også her....så ser man da fremdeles en og annen feltjakke ute i skogen enda syns nå jeg. Så får toppturfolket bruke så mye penger de giodder på det utstyret de syns er nødvendig for å ha det fint på turene sine. Mellomtiden har jeg bestilt meg et par bukseseler til den eneste turbuksa jeg har....god helg

Noe for kvinnene?

Møtte en gammal krok i marka for noen år siden. Han var sikkert godt over 80, og fortalte meg at han i ungdommen reka rundt i ukesvis med bare ett tjukt ullteppe han og bikkja sov under foran bålet. En blikkboks funka som svartkjele, og han fikk godt med fisk. Han fikk stjerner i øynene når han snakket om dette, og jeg følte meg litt beklemt der jeg sto med storsekk og kløv på bikkja.. Kunne virkelig ha tenkt meg en kveld foran bålet med han og hans historier!

Skjønner dere ikke at det hele er en konkuranse. Den som har mest og dyrest utstyr når han dør, vinner... Og pass nå på å få postet det hele i utstyrskrytetråden, gjerne med bilder ettervert som dere drar kortet....

Ut på tur for å bli sett Ut på tur for å bli sett

Naboen min har mye dyrere bil enn meg og det skjønner jeg ikke fordi den jeg har er mere en god nok. Ikke kjører han så mye som meg heller. Beklager avsporingen Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Hei Thord Under har jeg linker til mine første nattbilder fra siste vinter, tatt med Canon 450D og 18-55 IS "kitobjektiv". http://ryggsekk.net/turer/overnattinger-unna-jan-feb-09/overnattinger-unna-jan-feb-09.htm http://ryggsekk.net/andrebilder/20090218_Ersfjorden-Nordlys/index.htm Bra månelys er en fordel. Erfaringen er: Bildene er tatt i filformat RAW + JPG. Jeg ser at du har problem med å stille skarpt. Jeg gjør det med å sette kamera i manuell fokus, "live view", forstørre skjermbildet 5 eller 10 ggr, for så å stille skarpt på fjernt lys, skarp stjene ol. Å få maksimal skarphet er veldig viktig! Etter at bildet er skarpt rører jeg ikke fokus-ringen ELLER zoom-ringen. Jeg må benytte stor blenderåpning, 3.5-4.5. For å ikke se bevegelsen av jordrotasjonen på stjerner så må lukkertiden være maks 20-30 sek. Jeg kan bruke høy ISO, feks (400), 800 eller 1600. Bildene er egentlig undereksponert, men rettes greit opp i RAW-proseseringen i Photoshop. RAW-modulen i Photoshop eller Elements han "gjøre underverk" på farger etc. (Et bra program for RAW prosesering fulgte også med kamera fra Canon). Høy ISO gir mer bildestøy, men det finns flere bra program som fjerner den (Noiseware, NeatImage, NioseNinja). Til slutt gjøres finjustering i Photoshop eller Elements, for fjerning av forstyrrende element osv, osv. Synes selv at overnevnte har funket bra. Jeg er overrasket over at ISO 1600 har gitt god bildekvalitet etter litt jobbing/etterpros. - Hilsen jan hugo s.