Vinnerliste

På tur gjennom skogen i går. http://www.stianmedsekken.net/

Er litt usikker på om du får rabatt med DNT medlemskap på STF hyttene. Mener jeg fikk det på Ritsem i 2011, men litt usikker. DNT samarbeider noe med STF, så sender du en e-post til DNT får du svar. Når det gjelder vading er det ikke mange som kan kalles heftig i august, om det ikke er usedvanlig mye regn. Unntaket er på etappen mellom Røysvannhytta og Hellemobotn. Der er det 1-2 vad som kan være utfordrende med stor vannføring. Resten er greie vad og gir god kjøling for beina. Ellers vil du i Sverige knapt bli våt på beina. Der er det klopper over alle fuktige flekker, og broer om bekkene er mer en 2 meter brede (litt overdriving, men bare litt).

Er nå en god del som enda har den holdningen. Se bare på fjøsfiskbransjen....

Hei, skal ha ferie i uke 16, dvs 15 t.o.m. 19 april. Far besøk fra Nederland og vi tenkte helst å legge ut en flerdags skitur med pulk et sted, med overnatting i DNT-hytter. Lurte på om dere har anbefalinger for det er kanskje litt sent i sesongen? Er det f.eks fremdeles trygg å ferde over isen? Hvilke områdene er vanligvis fortsatt snøsikker? Noen som har erfaring med skitur i april? Takk på forhånd! Jaap

Hehehe fantastisk måte å si det på afe

Sunndalsøra mellom fjellene

Månelanding. Hemsedalsfjellet 12.12.12

Heeeelt enig! Det er hyggelig å være flere på tur innimellom, men naturopplevelsen blir ikke i nærheten den samme som om man går alene, så aldri om jeg gir helt slipp på aleneturene mine. De trenger ikke være så lange eller strabasiøse, men solo må jeg være ganske hyppig Hilsen einstøinga

Faen! Dunsoveposen er gjennomvåt. Jeg kikket ut gjennom teltet. Utsikten under St. Paul var fantastisk. Skarvheimens mange tinder lyste i det lille resten som var igjen av sollyset. Termometeret viste -20. Det var søndag kveld. Jeg hadde bestemt meg for å pakke lett på årets påsketur. Tatt med en -10 sovepose uten vanntett trekk, endukstelt og bare 1l drivstoff for syv dager. Men den lette MSR Simmerlight slukte bensin. Skulle jeg igjen bruke drivstoff for å tørke soveposen? Jeg hadde ikke noe valg – skulle jeg over Hardangervidda måtte soveposen bli noe tørrere. Jeg hadde begynt turen to døgn tidligere. Jeg startet fra Breistølen på fjellovergangen mellom Hemesedal og Filefjell. Kom opp med bussen kl. 20 på fredagskvelden og startet vandringen. Gikk opp Stardalen. På lørdagen passerte jeg Bjordalsbu og Iungsdalen. Føret var hardt, men det gikk fort. Slo opp teltet da jeg hadde passert vannskillet på veien opp mot Kongshelleren. Fra søndag morgen blåste det stiv kuling rett i mot, men framdriften var grei nok. To engelskmenn tok meg igjen etter Kongshelleren da jeg ikke fant stakingen i tåka. Vi tok følge til Gjeiterygghytta. Etter øl og mat gikk jeg videre. Det løyet. Oppstigningen mot St. Paul. er en av de fineste turene jeg har hatt; virvelvinder og et fantastisk spill av lys, vind og skyer – men jeg klarte ikke fange magien på bilder. Med en gang sola gikk ned ble det iskaldt. Jeg hadde tatt høydemeterne, så jeg slo leir. Det ville nesten bare være nedoverbakke til Finse i morgen. Det var lenge siden jeg hadde bestemt meg for å prøve sekk på årets påsketur – og den skulle være lett. 15kg klarte jeg å få den ned i, men så bestemte jeg meg for å ta med mat for syv dager – og fikk dermed syv kg mer å drasse på. Jeg hadde satset på at nyinnkjøpt abbasid til Black Diamond Lighthouseteltet mitt skulle gjøre kondensproblemene i etduksteltet mindre. De to første dagene blåste det for mye til å bruke abbasidet, men jeg tok ikke opp soveposen før jeg hadde kokt ferdig. Soveposen ble først og fremst våt av utpusten. Jeg hang soveposen opp i taket av teltet. Det ble så varmt at termometeret sprakk (Swix-termometeret gikk til 25 varmegrader). En times fyring hjalp. Jeg la med ned i termolakenposen med dunbukse og dunjakke på. Det var varmt nok. Etter en time tok jeg av dunklærene. De var de eneste ekstraplaggene jeg hadde, i tillegg til en ull t-skjorte. De burde ikke bli våte. Nedkjøringen til Finse på mandag morgen var fin. Etter lunch på 1222 satte jeg kursen mot Krekkja. Isete! Blå Extraen ble slitt av før jeg kom til toppen etter Finsefetene. Jeg visste at det nesten bare var nedoverbakke til Krekkja og den sterke vinden var i ryggen. Skulle jeg ta på klister? Jeg ga f – og fant ut at staking var tingen. Godt med øl og vafler på Krekkja. Kveldturen mot Halne gikk i bedagelig tempo. Jeg fant nok en topp å sove på over veien fra Halne. Igjen var det kaldere enn -20 grader. Nå måtte dunklærene på hele natten. Lite bensin hadde jeg også. Enten måtte jeg inn å tørke soveposen, eller gå fort. Bestemte meg for siste. Fort gikk det ikke til Stigstuv tirsdag morgen. For tidlig for øl. Det løsnet først når jeg nærmet meg Sandhaug. Der ble det øl og karbonade. Ut fra Sandhaug var jeg like stiv. Jeg klarte å karre meg til toppen over Besso før sola gikk ned og kulda kom. På onsdagen var det knallvær. Jeg startet igjen tidlig. Formen var bedre. Det gikk fort til Litlos. Øl og karbonade, og samtaler med hyggelige folk. Etter lunch tok jeg løypa ned mot Valldalsvatnet. Har ikke gått løypa før. Den var meget vakker. Etter en jevn stingning oppover ventet en fantastisk nedoverbakke ned til vannet. Jeg ble tatt igjen av en fra Litlos som jeg hadde snakket med tidligere. Sammen kjørte vi nedover. Jeg brukte de siste kreftene på å stake over Valldalsvatn. Sammen med noen andre tok vi taxi til Haukeliseter. Den siste bussen til Oslo hadde gått en time tidligere. Soveposen var nå så våt at telt ikke var noen opsjon. I sovesalen var trangere enn i teltet, men sliten som jeg var, så sov jeg natten gjennom. Epilog: Soveposen veide 450g mer når jeg kom hjem. Ganske interessant at man tross alt kan sove ganske greit i en -10 sovepose som er halvfull av vann (Western Mountaineering Apache mikrofiber, 965g). Lakenposen, Sea to Summit Sleepliner Reactor (400g), og dunjakka WM Flash XR- dunjakke (350g) og WM Flash dunbukse (180g) skal ha mye av æren, og selvfølgelig Aclima ulltøyet. Neste gang skal jeg ta med et større telt, mer bensin og varmere dunpose med vanntett yttertrekk. Men det er interessant å vite at man kan ha det ganske behagelig i en kollapset dunsovepose, med det riktige ekstrautstyret.