Vinnerliste

Tre retter av en fiskeøkt! Det beste er om en har tørket litt råvarer på forhånd, men litt ferskt er jo heller ikke å forakte (om en har rygg til det). Idèen og utprøvingen av disse rettene startet med en historie fra ”Huset” på Svalbard hvor min yngste søster har noen tiårs fartstid fra. Fra Svalbard altså, ikke bare ”Huset”. Å steke ”fiskeavfallet” kalte kokken for å ”brase fiskebein” om jeg ikke husker feil. Dagens fangst sløyes og utbeines/fileteres. De benfrie filetene legges tilside. ALT avskjær, bein og finner havner i en kasserolle som fylles med friskt fjellvann til disse sakene er dekket (ikke så nøye). Legg til en passelig mengde tørkede gulrøtter, purreløk, selleri og hva en ellers måtte ønske og kok dette grundig ut. Smak til kraften med krydder. Sil vekk de faste sakene som skinn, bein og finner etc. Bruke gjerne Torky eller liknende om ikke dørslag e.l er tilgjengelig. Ta vare på kraften til suppe. Sett en stekepanne over ilden eller hva du nå fyrer med. Når smøret er fresende varmt og fint sprøsteker du BÅDE bein, finner og hva det måtte være du hadde silt av fra kraften. Et fiskehode bør gjerne deles i to eller fire alt etter størrelse. Nyt dette selv eller la hunden få ta del i det. ALT er helt himmelsk spisende, eneste forbehold er om fisken er for stor. For stor fisk uten å ta ut bein er f.eks over 400 gram eller hunden din er liten. Vår hund (boxer) legger igjen leppe/kjevebein selv om det er for stort. Ha kraften i en kasserolle og tilsett crème fresh, litt forskjellig tørkede grønnsaker og smak til med salt, papper og evnt andre krydder. Like før servering tilsetter du terninger av fiskekjøtt i den glovarme suppen. Dette blir ferdig på ’no time’. Om du vil ha jevnet suppen starter du med smør i kasserollebunnen og freser det du måtte ønske. På f.eks 6-9 dl ferdig suppe tilsetter du nå 1 til 1,5 toppet spiseskje med hvetemel og rører dette inn i de fresende råvarene. Tilsett den mengde vann du ønsker for å få ferdig mengde suppe og kok opp. Gjør for all del ikke omvendt ettersom dette bare blir klumper. For å bli kvitt melsmaken bør dette småkoke minst 5-6 minutter, eller ha god varme noen minutter mer enn det. Smak underveis og du finner ut. Altså, etter en herlig fiskeøkt ender en opp med en forrett av sprøstekt fiskeopphav, en himmelsk fiskesuppe og til sist den deiligste ørret, røye eller hva det måtte være som bet på. Mulig dette hørtes omfattende ut, men det er kun gøy og smakfullt. Håper virkelig flere gjør slik i stedet for å rive opp en påse Real, dette er virkelig en utvidelse av magien friluftslivet gir oss!!! Men jada, jeg har alltid med meg en pose Real. For det første er det ingenting i veien med den, den smaker helt OK og gir næring. Dessuten er den der de gangene det absolutt ikke passer å kokkelere, men å bake brød, lage kjeks eller diske opp med middag synes jeg er konge.

I fjor sommer kjøpte jeg denne sekken, og ble rimelig oppgitt da jeg prøvde sekken første gang i regnvær. Jeg regnet med at sekken skulle klare å frastøte seg noe regnvann, men tydeligvis ikke nok. Innholdet i sekken ble da vått. Heldigvis var bestemmelsesstedet på en fiskebu i øyerfjellet som vi har. Jeg tenkte som så at jeg måtte kjøpe et regntrekk/impregnere sekken, hvor det sistnevnte jeg uansett burde gjort før jeg tok den med ut i regnværet. Jeg impregnerte sekken i etterkant av den første turen og det hjalp noe, men ikke nok. Så tenkte jeg å kjøpe regntrekk fra Norrøna som ville passet sekken, men jeg ville heller lage noe selv. Etter å vært godt fornøyd med jerven sin fjellduk, ville jeg kjøpe jerventekstil etter å ha lett litt. Det viste seg da at jerven selger jerventekstil i metervare. Så jeg kjøpte 2 meter. Bredden på metervaren var 1,5 meter. Ettersom sekken er på 125L med sidelommer, måtte jeg også ta høyde for å kunne montere liggeunderlag(Bamse extreme) og telt utenpå sekken. Jeg sendte en e-post til jerven og spurte om metervarene kom i meter for meter, eller om de var sammenhengende. Svaret var at de sendte det i ett sammenhengende stykke(heldigvis). Etter kort tid kom jerventekstilet i posten, og de to metrene jeg hadde bestillt viste seg å være to meter og tjue cm. Bra jerven la på litt. Jeg måtte også ha sytråd til trekket jeg skulle lage. Jeg gikk derfor til innkjøp av ekstra sterk tråd, som også var tykk, som igjen ga meg noen problemer med syingen pga. løkkene i stingene ble for store. Men etter en del innstillinger på symaskinen fikk jeg det endelig til. Det skal også nevnes at bestemor hjalp meg en god del. Spesielt til syingen. Istedenfor å risikere å måtte kassere de to meterene jeg hadde bestilt, måtte jeg lage meg en mal. Jeg fant derfor et gammelt dynetrekk på to meter, delte det i to, slik at jeg fikk 1,5 meter i bredden der også. Etter å ha målt opp 2m x 1,5 m, tok jeg dynetrekket og dro det rundt sekken slik at jeg kunne fjerne overflødig stoff. Det overflødige stoffet ser dere på bildet nedenfor at dette gjaldt kantene på stoffet. Etter å ha funnet ut hva som måtte bort av stoffet, la jeg stoffet dobbelt, markerte hvor jeg måtte klippe, og vips så var begge sider av stoffet klippet likt. For lett kunne finne igjen midpunktet senere snittet jeg opp topp og bunnen av malen. Dette ser dere på bilde nr. 2. som viser bunnen. Når jeg så hadde klippet bort overflødig stoff, snittet midtpunktet, var det frem med knappenålene for å lage en slags renne hvor jeg kan tre strikken gjennom, slik at regntrekket enkelt vil kunne strammes til rundt sekken avhengig av om jeg har på liggeunderlag, telt og sidelommene. Det viser seg denne strikken ikke vil være nok, dersom sidelommene, telt og sovepose ikke er fastmontert på sekken. Regntrekket blir noe posete, men mer om det senere. Det overflødige stoffet ble klippet slik at stoffet på toppen av malen/regntrekket på begge sider ble det samme, og bunnen ble det samme. Det ble ikke klippet slik at topp og bunn er like, men hver av sidene på trekket er like avhengig om det er topp/bunn. Som man ser på det siste bildet har regntrekket en spiss formasjon, slik at det passer bedre til sekken. Når jeg fikk satt i alle knappenålene rundt hele, var det å starte med å sy, slik at knappenålene kunne fjernes og strikken kunne tres inn. Og tilslutt at malen kunne prøves på sekken. Jeg har desverre ikke bilder av malen fastmontert på sekken, men det ble bra resultat! Malen for regntrekket ble dermed en suksess, og det samme måtte gjøres på jerventekstilet. Samme fremgangsmåte som malen. For at regntrekket skal lettere forme seg rundt sekken, måtte jeg også brette deler av stoffet for å lage en slags trekant. På bilde nr. 3 er det enkelt å se hvordan jeg formet trekanten. Det som imidlertid er viktig å huske på et at man husker å brette stoffet riktig vei i forhold til hva som er opp og ned på regntrekket. Bretter man feil vei, vil det bli en lomme inne i trekanten som kan samle opp vann, og man får dette neppe aldri tørt igjen dersom man ikke spretter opp igjen tråden for å få luftet dette. Denne trekanten måtte jeg også lage før jeg begynte å sy renna til strikken. Det er tilsammen fire slike trekanter på sekken. To på toppen og to i bunnen. Trekanten er laget omtrent der jeg fjernet det overflødige stoffet. Som dere ser på bilde nr. 3 er det noe overflødig stoff som ikke ble med når jeg sydde. Denne flikken ville ha hengt nedover dersom jeg ikke hadde sydd den fast. Det kunne jo da resultert i at den ville bli revet av når man tar på/av trekket, og det var derfor nødvendig å feste denne. Slik at denne overflødige flikken venter oppover på bilde nr. 3 vil da bli riktig inne i trekket. Den vil da bli motsatt utenpå trekket. Dette kan dere kanskje se på bilde nr. 4. Det vil være litt vanskelig, men dersom dere ser den øverste sytråden på bilde nr. 4 er det den samme øverste tråden som på bilde nr. 3. Den nederste tråden på bilde nr. 4 er åpningen til trekanten og det av fuktighet som evt. kan samle seg inni der. Det er ikke så særlig smart å gjøre feil her. Prøv derfor med en mal! Når det kommer til å sy renna til strikken la jeg stoffet slik at det ble tredobbelt der hvor man måtte sy. Det ser dere enket på bilde nr. 5. Når renna skulle sys måtte man fjerne hver enkelt knappenål og komme med korrigeringer av stoffet underveis slik at det ble riktig. På grunn av at dette trekket får et ganske så stor omkrets ville det derfor bli vanskelig å kunne ha strammemulighet kun ett sted på trekket. Ettersom jeg kjøpte strikk på jernia på 6 meter(ble litt overflødig med 6 meter) Måtte jeg sjekke hvor mye strikk jeg faktisk trengte for å tre inn i renna. Jeg husker ikke hvor mye jeg måtte bruke, men tror jeg brukte tilsammen 3 eller 4 meter. Så skal du lage noe lignende selv er dette noe du selv må sjekke. Som jeg nevnte overfor måtte jeg snitte midten av malen/trekket for å enkelt finne igjen midtpunktet på trekket. Jeg brukte da disse snittene for at strikken kunne komme ut på topp og bunn. Som man ser på bilde nr. 6 ble det kanskje litt klønete gjort, men jeg vurderer å endre på dette. Det vil nok være en fordel å forsterke området der strikken kommer frem slik at evt. slitasje ikke vil ødelegge trekket på noen måte. Forbedringer jeg tenker å gjøre er å forbedre trekket slik at jeg ikke vil få et så posete trekk når sidelommene, liggeunderlag og evt. telt ikke er påmontert sekken. I tillegg vil jeg forsterke områdene hvor strammemulighetene på strikken er. Og som dere ser under ble resultatet slik. Prisen ble ca 500 kroner for tekstil og sytråd. I tillegg gikk det med en god del tid.

Har hatt lyst på fjellski en god stund, men har aldri hadd helt råd, lærlingelønn osv. Så kom eg på at det har stått noen gamle alpinski i garasjen, et par gamle treski i fjøsn me noen gamle kandahar bindinger på. Men likte ikke helt den bindinga så brukte vaieren ifra kandahar bindinga + ei rottefella binding som eg fant i garasjen, og sko fikk man ifra en arbeidskollega, mye flaks ! Blir å gå mye i skog og litt kronglat terreng så at skian ikke e så lang va bare meget høvelig ! Er foresten ny på forumet, så god kveill allihopa

Kvinnfolk i teltet e ganske farliiiii !! men deilig

Kjøtt, fisk og flesk er jo godis. Liten tvil om det! Men blir jo kjipern om noen år når alle de innfeite lavkarbofolka renner ned sykehusene for å få staka opp blodårene sine. Jeg har troa på et balansert, fornuftig kosthold med litt av alt.

Kjør på! Gå på alenetur så mye du vil. Og gjerne ta en tur ekstra for å gjøre folk ekstra "urolige". Jeg er sterk tilhenger av det enkle liv i ensomhet ute i naturen. Mer enn gjerne i selskap av en hund. Hva er vel bedre? I dagens moderne teknosamfunn er det nærmest et ufravikelig krav om at man "må være tilgjengelig", nesten uan-faen-sett. Folk sitter i kinosalene, på restauranten, på møterommet og i skolesituasjon og oppdaterer fjasbokstatusene sine. I mine øyne er det sykt. Jeg opplever det som respektløst når noen jeg evt sitter over en kaffekopp med, tar fram mobilen sin. Om så bare i et flyktig øyeblikk. Det er helt vanlig i dag. Sikkert bare jeg og noen få andre fossiler som gidder å bry seg om det. Jeg vet jeg "henger etter" i mine meninger her, men jeg står på at jeg synes det er idiotisk. Og trist. Få ting er deiligere enn å slå av mobilen, melde seg ut av det moderne samfunnet, og komme seg ut på tur. Nyt alenelivet på tur. Nyt lydene, inntrykkene og lukten av naturen. Det er hva livet dreier seg om. Kanskje vi sees på fjellet! Det blir i såfall på god avstand

Som ivrig leser og følger av tråder og innlegg på Fjellforum, er det én ting som slår meg; nemlig opptattheten av utstyr. Jeg kan godt skjønne at dette er viktig når en skal krysse Antarktis, men for noen dager i norsk utmark synes dette meg noget overdrevet. Her diskuteres skallbekledning, soveposer og underlag over en lav sko, selv om det bare gjelder en ukestur i vanlig, norsk natur. La oss nå heller rette oppmerksomheten mot naturopplevelsene vi søker og glem alt det fancy utstyret noen tror de trenger for å oppleve dette. Leve det enkle friluftslivet!

Er det noen som har besøkt amfibi på Lillestrøm i det siste? Er det noen som fortsatt jobber der eller er de konkurs eller noe? Har sendt gjentatte eposter, skrevet på facebook (det står på amfibi.no at spørsmål på facebook besvares neste arbeidsdag), og forsøkt å ringe, men får ikke svar. På facebook er det tydelig at mange er i samme situasjon. Vanskelig å si når de sist oppdaterte nettsidene sine, men de har ikke skrevet noe på facebook siden 7. januar. Vet at de har vært dårlige på levering og svar tidligere, men dette likner jo ikke noen ting. Gi gjerne lyd hvis noen faktisk har fått produkter derfra eller bor i nærheten og kan se om det er liv i butikken. Vil jo gjerne ha det jeg har bestilt eller i værste fall pengene tilbake, og det hadde jo vært fint å slippe advokat og forbrukerråd og styr og vesen.

På tide å skrive litt om turen jeg tok 24 til 26 oktober i fjor. Har lenge hatt lyst til å gå Nordmarka på langs. Tok toget på eftan fra Oslo og gikk av på Grua. Derfra tok jeg drosje opp til parkeringsplassen på østsiden av Mylla. Var allerede blitt mørkt da jeg startet turen så jeg planla å finne en teltplass på nordsiden av Ålsjøen. Det hadde kommet mye regn de siste dagene og alt var vått, men etter litt jobb fikk jeg fyr på bålet. (Bålplass foran stua). I løpet av natten snødde det en 7-8 cm. Italienske farger er ikke hverdagskost. Etter frokost gikk turen mot Kollern, etter råd fra Manepe. Fin sti oppover. Blå himmel rett under null og helt sjef. Toppen. Her traff jeg en gammel mann som gikk på dagstur. King kong utsikt vestover. Norefjell muligens? Flott, krokete furu like syd for utsikten. Så ble det væromslag. Temperaturen sank og det begynte å blåse og snø/ hagle. Brød med multesyltesøy gjør susen. Her er man på veien opp mot Roensetra. Denne gamle steinmuren var vel en hundre meter lang og lå like før jeg passerte Elgstøa. Noen som vet hvilken funksjon den har hatt? Grense? Bygdeborg? Over Katnoshøgda blåste det såpass at jeg vurderte om det var trygt å ferdes. Kom fram til Katnosa gård i åttetiden. Var jævlig kald. Satte meg inne i låven på gården. Like kaldt inne som utenfor, men det var ihvertfall vindstille. Spiste en porsjon Real, drakk kakao og hadde marsipan til dessert. Så var det bare å komme seg i teltet. Natta ble kald. Soveposen var i kaldeste laget. (Fikk en telefon fra en kamerat. (Hadde noe defekt elektronisk utstyr han skulle frakte til Tyskland for service, så da måtte jeg skynde meg mot byen for overlevering.)) Gamasjene lå igjen i gangen hjemme. Snøen som kom gjorde at jeg ikke så klart hvor det var gjørmehull og hvor det ok å sette føttene, så det ble endel plumpinger. Morgenen etter startet jeg tidlig. Kom fram til Sandungen i ellevetiden etter noen timer på grusveien. Lunsj nede ved Vesle Sandungen. Fikk også tørket buksa for is. Hadde med en slik kaffepose. God kaffe. Emballasjen gikk på bålet. Sola varmet og det var nærmest vindstille. Happy camper. Matpause ved krysset ned mot Langlidammen. Havregrøt er snadder! Te? Kaffe! Ohh, the magic ingredient. Ved Kjelsås. Perfekt timing som vanlig. Neste buss passerte ved Sinober, men det gjorde godt å vandre helt ned til sivilisasjonen. Takk for titten.

Kjempetilbud på Bora 80 på sportsnett.no nå http://www.sportsnett.no/s/p.aspx?pid=1087&cid=998

Det har vært litt frem og tilbake i forhold til batterier til både H7 og H14. Har nå gått til innkjøp av batterier av de fleste typer (alkaliske, Lithium-ion, NiMh, deriblant Sanyo Eneloop og Ansmann). Kommer til å gjøre en test av de forskjellige for å se hva som duger best nå på vintertid. Deretter er det mulig å gjøre det samme til sommeren for å se forskjellen. I diskusjonene fokuseres det mye på teknologi (Li-ion vs. NiMh, osv.), mens det fokuseres mindre på kapasiteten. En drivstofftank måles i liter, mens et batteri av denne typen måles i strømmengde over tid (mah). Setter kulda de fysiske lover rundt den oppgitte energimengden ut av spill, eller gjelder de samme prisnipper om vinteren som om sommeren? Testresultater følger.

Bildet er tatt i januar. Det er en del av en lenger timelapse sekvens hvor det er brukt motion control for ytterligere effekt. Det er Olavsbu oppe på Stemshesten som er avbildet. Lysglimtet til venstre er gassanlegget Nyhamna ute på Aukra.

Skjær fisken i biter og la den trekke ferdig i litt saltet vann. Ta ut fiskebitene og lag fiskesuppe av det samme vannet, lofoten eller bergensk, og ha fiskebitene oppi til slutt. Nydelig mat, gjerne med en pose jasmin "boil in bag"

Som nevnt av andre er det forskjellige ingredienser som fungerer som konserveringsmiddel. Trafisjonelt har syre fungert godt, derfor er surdeigsbrød, og til en viss grad langtidsheva brød, holdbare. Dette høres nok ut som mye arbeid, men å lage et surdeigsbrød med med godt over halvparten rug' er en veldig god løsning. Slike brød kan holde to til fire uker! Smaker også som 'vanlig' brød, hvis man inkluderer surdeigsbrød av rug i den lista, hehe. Krever dog litt interesse for baking, men er ikke vanskelig. Pannebrød er et godt alternativ, enig i det. Ha en betydelig del hvetemel, grov eller sikta, og så kan du blande inn alt du ønsker av andre melsorter, havregryn, osv. Tørrmelk gir næring, og en klypensalt gir nødvendig smak (ca to prosent salt ut i fra total melmengdeGjær gir somnevt bestsmak, mens bakepulver er raskt og lett. med sistnevnte blander du bare i vann så du får ei jevn deig, og steker dem som små pannekaker. pass på at de ikke er for tykke, da tar det så lang tid å steke dem.

Jeg begynte med strabasiøse fjellturer alene, langt fra folk, som 17 åring (Fikk ikke lov å gå helt alene før den tid..) og har aldri hatt noen problemer med det. Vanligvis går jeg med en eller flere kompiser, stort sett er det flere som er gira på å være med, men dersom ingen har anledning til å være med (jobb, skole osv..) så drar jeg på tur alene. Å droppe en tur pga mangel på turfølge har alltid vært helt uaktuelt. Straks jeg får fri og har anledning til å stryke til fjells for å dra til et fjernt fjellvatn stryker jeg avgårde, uavhengig om noen er med eller ikke! Jeg liker likevel best å ha med noen kompiser fordi da blir det kaffe, whiskey, øl og skitprat te øran dætt av forran bålet!

Det er jeg helt enig med deg i. Å gå alene på tur er helt greit for meg, fordi da kan jeg ta pauser når jeg vil, høre på radio når jeg vil og jeg kan bestemme tidspunkt for turene alene. Det blir en unik frihet. Det enkleste er å tenke at man trives med å gå tur alene og så får folk reagere sånn de vil. Jeg er fysisk aktiv hver dag og går hovedsaklig turer i byen, stort sett i sentrum. Jeg kunne aldri tenkt meg å gått store fellesturer, fordi det har jeg gjort med skolen og da blir det køer langs stiene. Går man alene, er man alene om å gå og kan fortsette uten å vente.

Må være en Kelly Kettle i rustfritt stål. Bruke kun litt never, småkvista og furukongle som drivstoff. Jo mer vind og ruskevær, jo bedre trivest Kelly'N. Den koker opp vannet raskt. JJ

Vi har vært flere ganger i Femundsmarka, og turåret er ikke komplett uten en tur dit. Det er bare noe så spesielt med Femundsmarka. Vi er der hver høst og det er sjelden vi møter folk. At alle ikke har oppdaget magien er bare supert

Jeg har fartet mye i områdene der oppe siden slutten av åttitallet. Og at det har skjedd en utvikling i bruken av Femundsmarka siden den gang er udiskutabel. Og ikke all bruk er av det gode slaget. Nå er det en stund siden jeg har vært i selve nasjonalparken så jeg setter pris på å høre at forsøpling og "overbruk" kanskje begynner å avta. Men nasjonalparken, Femundsmarka er bare en liten del av et stort område. Du finner lignende natur mange steder i nordlige Østerdalen der du knapt nok risikerer å støte på folk. Hvis du klarer å sette pris på å befinne deg i ekte villmark uten vissheten om at det er milevis til nærmeste vei, er mulighetene nærmest ubegrenset. Det er veldig fint på vestsiden av Femund også. Rundt Sølen er det mange fine områder. Ved hovedstiene inn mot og opp på fjellet er det en del folk, men beveger du deg kanskje bare noen hundre meter unna disse så kan det gå uker mellom hver gang du ser folk. Det er jo ingen grunn til å breke etter resten av flokken og på død og liv måle lykke etter om man kommer seg innenfor nasjonalparkens grenser. Jeg vil oppfordre folk til å dra på tur andre steder rundt Femund. Jeg har hatt utrolig mange fine turer med store naturopplevelser rundt omkring der oppe. Jeg har vært på fottur sammen med en fjellrev. Jeg har fisket i et skogstjern om natta med tranedans som underholdning. Jeg har blitt kompis med en selskapssyk kongeørn. Jeg har holdt på å bli sittende på ryggen til en elg jeg skremte opp. Jeg har uttallige ganger på vinteren fått beundre Sølen som er verdens flotteste fjell i blåtimen. Jeg har fisket langs elva og funnet ferske ulvespor i mine egne spor en halvtime etter at jeg hadde passert. Jeg har ligget oppå ei beverhytte og sett beveren svømme ut og inn. Nord Østerdalen er flott! Og det er et relativt uberørt område. Man kan nær sagt stanse bilen hvorsomhelst, traske et stykke og være i villmarka.

Mitt beste kjøp var også Bergans Alpinist 110L. For en sekk!!!! Har aldri hatt bedre bærekomfort når vekta passerer 35kg...helt suveren. Den bærer som en pakkrammesekk men er og kjennes ut som en anatomisksekk.

Fant arcteryx theta sv jakke på salg i London,- kun 1800 nkr. Kupp

Etter å ha søkt litt, fant jeg ut at Osprey Poco Premium bæremeis har 34 liter oppbevaringsplass, og plass til camelback-pose Da begynner det jo faktisk å ligne noe, når det gjelder plass. http://www.outnorth.no/no-osprey/poco-premium-koala-grey.php Noen større?

Bor ikke langt unna, skal til lillestrøm på mandag. Tar turen innom da og gir rapport her

Du finner nærmeste Mountain Equipment Co-op. Det er så billig at du kommer til å le deg ihjel. Det er litt som samvirkelaget her hjemme , men for friluftsutstyr.

Her er mitt januarbidrag. Var i utlandet mesteparten av januar, men var så heldig å få en helg i deilig norsk natur mot slutten av måneden. Tok egentlig en kveldstur for å ta bilde av nordlyset som nok en gang viste seg her i Sør-Norge, men månen var såpass sterk at den stort sett blendet det svake nordlyset... Fikk meg uansett en veldig fin tur med nysnø og fullmåne Tittel: Månelyst Sted: Veitastrond, Sogn og Fjordane Månelyst by JSS-N

Hei. Har selv en H7 der eg har laget meg en pakke av 3 stk D batterier og om ikke vekta har noe betydning så har du enormt mye lys på lykta lenge. Tapet sammen bat. så dei var koblet riktig sammen og brukte en lampeledning på dei riktige polene i bat huset og fungerer som bare det . Ikke testa hvor mange timer den gir lys på full styrke men brukt lykta mye i vinter og enda ikke bytta bat. Bare et lite tips om man vil forlenge lyset på lykta

Utenom cairn terrieren min er denne frøkena den nyeste i flokken

Tre soler i Sverige

+1 Må bli årets kjøp for min del også. Kjempefornøyd med det foreløpig. Blitt noen overnattinger og matpauser i streng kulde, men har ikke fått prøvd det i skikkelig vind enda. Skal bli spennende, nesten så jeg håper på uvær

Jeg har ikke skrevet noe i tråden tidligere men har hittil lest den fra A-Å. Indirekte er tråden basert på fjellvettregel nr. 7. "Gå ikke alene". Videre er også mange av innleggene basert på de andre fjellvettreglene. Fjellvettreglene ble jo introdusert på bakgrunn av alle ulykkene i norske fjell etter påsken 1967. Når jeg leser innleggene i tråden virker det som at disse er farget av nettopp fjellvettregelene. Siden disse 9 fjellvettreglene ble nedskrevet, ser det ut som at disse er blitt normer som vi føler oss bundet av. Det blir en form for moralske normer. Jeg er riktignok ikke født før på slutten av 80-tallet, og kan vel si at jeg har vokst opp med disse i "tåteflaska", likevel om de ikke alltid har vært like fremtredende, men har heller fremkommet mer indirekte gjennom andre formidlingskanaler. Nå sier jeg ikke at disse normene alene, er årsaken til slike kritiske spørsmål for alenetur kommer frem, men kan være en del av bildet. Slik jeg ville sett det kan man eksempelvis sette fjellvettreglene opp mot hverandre. La oss si at hovedregelen er "gå ikke alene". Men unntaket fra denne er de andre fjellvettreglene. Jeg kan f.eks. si det sånn: "Hvis været og værmeldingene er fine(fjellvettregel nr. 3), og jeg er rustet mot vær og kulde(fjellvettregel nr. 4) så kan jeg likevel gå alene. Personlig er jeg likevel for å kunne dra ut på tur alene. Men jeg vet av erfaring at i høyfjellet skifter været fortere enn man kan forutse. Tidligere i dag så jeg en dokumentar på en av NRK kanalene som viste blant annet om hvor beskyttende vi er ovenfor barn. Dersom det alltid skal være slik at vi skal gjøre alt for at barnet ikke skal brekke et bein, eller slå seg, så får heller ikke barnet utviklet seg, fordi det blir fortalt hvordan ting skal gjøres. Når man blir satt i et slik system at man skal utføre en oppgave sånn og sånn, så vil man kunne måle resultatene opp mot andre. Det blir altså en konkurranse, og man vil ikke i like stor grad få utvikle seg selv for å løse en problemstilling. Man blir altså bundet av de normene som samfunnet har satt. I dokumentaren var det en psykolog som kom med et klart eksempel: "Når et barn lærer seg å gå, vil veien frem til målet være å falle, for å så reise seg opp igjen, og tilslutt har man lært å gå". Jeg har kanskje beveget meg litt utenfor temaet, men det illuserer veldig godt hvorfor folk reagerer slik de gjør når man hører folk er på alenetur.

Snowline Chainsen! Verdens beste brodder!! Etter å ha prøvd dei, så har eg dei som fast tur tilbehør samme kor eg skal. Piggane er av høykarbonstål og kjettingane er i rustfritt stål. Utrulig enkle å ta på, enklere å ta av! Får dei til og med av og på stående med bæremeisa på ryggen Og desse broddane har gjordt at eg har kunne gått mange turer i vinerbare fjell med litt is heilt trygt. Der andre har gitt opp med enkle brodder, har vi traska lett videre. Blogg fra test turen min med broddane: http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2012/12/brodder-snowline-chainsen-ut-pa-tur-pa.html Kjøpte dei på Sport1. Pris 500-600kr.

Fjellreven Yupik parka Utrolig god vinterparkas.. blitt brukt mye i vinter. Prisen var heller ikke noe og si på..2500,-

Norrøna Recon Synkroflex Pack 125L Utrolig behagelig å gå med når man har en del kilo oppi den.

Gordon Setter. 4 år. Er med på tur hele året rundt. Glad i kløv.

Skulle eg velge et produkt som har vært det mest betydningsfulle for meg og mest fornøgd med i 2012, så er det bæremeisa mi Sherpani Rumba! Har brukt den på tur med lillemann fra han var 5mnd og har hatt snart 60 turer med den. Lillemann er så glad i den at eg må sette den vekk mellom turene #har en slags bæresele oppi med 4 punkts feste og kan regulere høgda på sete #soltak, med regntrekk i taket med vindu på sidene, helt supert her på fuktige Vestlandet! Og i vind er det heilt vindstille inni for lillemann #masse oppbevaringsplass for oppakning. Stooort bur under, avtagbar tursekk bakpå og smålomme framme for fotoapparat og sladrespeil til å spionere på lillemann oppi meisa #tåler en god del vekt, 25kg. Eg har hatt over 18kg på ryggen uten problem (bortsett fra vondt i kondisen) #lomme for vanntanken Har skrevet om bæremeisa før i bloggen min: http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2012/12/bremeisa-til-lillemann.html og eg er strålende fornøgd med den og håper på masse glede med den i år også

Det er nok Black Dimon firstlight (http://www.klikk.no/...ticle760398.ece) kjøpe det brukt her brukt på forumet til 1500 kr (er utruolig mye billig man finner hvis man følger litt med der) *vekt veier veldig liten og tar veldig liten plass *enkelt og sette opp tar 1 min og sette opp *stor rom følelse *god nok plass til 1 voksen og 2 små barn på sommer tur. Det telte her er nok 2-3 season (har brukt det fra april til sep i oslo) til vinter tur blir det her får lite syns jeg,men kun til og sove i er det jo gull har gjort att jeg har fått mye lettere sekk og mindre "styr" og sette opp telt når man går aleine på tur med barn den beste kommentaren jeg fikk var nok når jeg slo opp teltet på reverock (http://seterengard.turistforeningen.no/article.php?ar_id=34976&fo_id=11) "så fint telt du har da og ser på junior,hvor skal pappa din sove da?"

Oversikt over folk som har blitt spist av brunbjørn i Nord-Amerika. Vår hjemmelige bamse er genetisk sett den samme... http://en.wikipedia....n_North_America Ellers støtter jeg tidligere kommentarer her om at bilturen på vei til villmarken er den farligste delen av turen. Tør du krysse et fotgjengerfelt til fots bør du tørre å sove i telt...

Alt i et løsninger blir alltid et kompromiss. Derfor er del umulig å finne et brukbart helårstelt eller en sovepose du kan bruke året rundt. Med tanke på hvor kort levetid en mobiltelefon som brukes aktivt har er det bedre og billigere å kjøpe mobil, gps og kamera hver for seg. Betjeningen vil være mer knotete når det kommer flere funkjsjoner i en liten dings, spesielt viktig er dette når du står og fryser om vinteren. En dedikert gps for friluftsbruk er mer solid og driftsikker en en mobiltelefon. Skulle en telefon gjøres like solid ville den ikke være brukbar for meg til dagelig. Et annet moment er batterilevetid. En gps bruker AA, dersom jeg skulle bruke en mobil som gps ville jeg være nødt til å kjøpe flere dyre batterier spesielt til denne. Når den da blir byttet etter et par år må det igjen kjøpes nye batterier. For min del varer en telefon 1-2 år, gps tror jeg ikke det blir nødvendig å bytte på minst 10-15 år.

I stedet for å speke selv kan man kjøpe med ei god spekepølse. Mye fett og god holdbarhet. Ikke ferdigskåret, men en god snabb.

Ja, jeg mente ekte meierismør. Hvis du har oppi ca 100g smør, så blir du nok ikke sulten igjen på en stund skal du se

Lars Vivelid skrev i ei bok om Hardangervidda: "Om ein ynskje å Hardangervidda lære å kjenne lyt ein gå der aleine" Eller som en godt voksen fjellmann hjemme sa: "Konsekvenstenking går ofte på bekostning av turglede- og omvendt"

Helt enig. Det er turene alene som sitter klistret i hjernebarken. Grunnen til det må være at en hele tiden er topp konsentrert både på riktig vegvalg og på å unngå skader. Tar ingen sjanser når det gjelder utforkjøringer, isforhold og muligheter for ras. Anser da risikoen for lik null !

Har nettopp kommet hjem fra padletur fra Kristiansand - Gøteborg (det meste av strekningen). Der padlet jeg hele tiden alene... Gir utrolig mye. Helt sin egen herre... Samtidig må en ta større sikkerhetsmarginer enn ellers... Jeg sier det igjen: Aleneturer har kvaliteter som er annerledes enn gruppeturer! OG - ikke minst: Hvor lett er det å få med seg noen på en slik padletur? -lars

Jeg går nesten altid alene, har ikke så mange venner som deler mine interesser, de er jerne med på enn kort skitur men ikke mer, jeg går nokk helst utenfor merkede løyper og stier, vi har jo kart, men en god regel er å planlegge hvor du skall gå på forrhand og si fra ca hvor du befinner. Bruker å si att jeg kommer en dag sener hjem enn det jeg har planlagt tilfellet været skulle bli veldig dårligt. De nydeligste stedene jeg hvet om er det ikke stier som fører frem til, de er heller ikke avmerket på kartet, så å utforske nye steder og fiskevann, daler og fjellplatå det er spennende og når du går alene er det ingen som maser att det går for sent eller for fort, du tar pausen når det passer, bader naken og ligger og tørker i sola ingen menesker i mils omkrets det er herligt Ha en fin sommer!

Jeg er også en av de som virkelig nyter en alene-tur. Men i vinter fikk jeg lære en lekse, og heldigvis gikk det bra. De siste 15 årene har jeg vært mye ute i naturene. Mange turer med eller uten telt, eller på en DNT hytte. Disse har ofte vært med selskap, men minst like ofte alene. Jeg pleier alltid å si til min kone: "Slapp av. Jeg har da vært uten en vinter dag før. Hvis jeg ikke kommer tilbake på tiden, så er det bare fordi jeg har fått dårlig vær, eller at det var så fint at jeg forlenget turen min.". Enn så lenge..... Nest siste dagen på en vandringstur med min bror i vinter, råket vi ut for ufyselig vær. Snø, sterk vind midt i ansiktet, og flatt, dårlig lys. Ca 3 km før DNT hytten kom vi til en dal med en lang nedkjøring. Skaren som lå på snøen var blitt akkurat så myk at det ikke gikk å kjøre plog. Dermed setter jeg bare utfor. Går bra ca halve bakken, men plutselig forsvinner jeg utfor ! Pga den dårlig sikten og det flate lyset ser jeg ikke skrenten/skavlen. Jeg faller utfor og lander på ryggen. Jeg rekker å høre et "knekk", før det blir svart, og jeg faller videre nedover. Når jeg kommer til bevisthet, er det første jeg husker knekket, og jeg rører fort på bena for å se at det ikke var nakken som gikk. So far so good. Men jeg merker for at det er noe annet galt. Jeg kan ikke puste ! Heldigvis denne gangen så har jeg med selskap. Like før jeg er tom for luft og det begynner å bli svart for øynene mine igjen, klarer min bror å få av meg sekken, og for "banket" luften inn i meg igjen. Hadde jeg vært alene, så hadde jeg nok ikke våknet til igjen. Vi klarer å karre oss ned til hytten, og neste morgen spurter min bror ut til sivilisasjonen, og får kontaktet Røde Kors. Senere på kvelden får jeg transport ut av fjellet. Kontroll på sykehuset viser 3 knekte ribben i ryggen. Nå er dette 1 1/2 måned siden, og endelig begynner ryggen å bli levelig igjen. Men hva har jeg lært av dette ? Ingenting .. Jeg kommer til fortsette å dra på turer akkurat som før. Alene eller med selskap. Men jeg kommer nok til å være litt mer forsiktig i utforkjøringer i dårlig vær.

Risiko ble godt treffende definert som konsekvens * sannsynlighet av Lars i et annet innlegg i dette forumet. Konsekvensen er / kan bli ganske store dersom et eller annet skulle skje, men sannsynligheten? For en fjellvant person er vel forholdsvis liten. Tenker bare på alle de timene jeg har tilbrakt på tur alene eller sammen med noen. Hittil har det jo ikke hendt noe svært alvorlig. En del nesten ulykker har det blitt, men det har jo gått bra. Det er nok andre, ikke bare jenter, som får høre at det er farlig, og endog dumdristig å vandre alene. Jeg er imidlertid enig med deg at det for det første er en flott måte å oppleve naturen på. Sansene fokuseres mye mer på omgivelsene og opplevelsene der og da. Er man flere, kommer det fort en masse sosial støy inn i bildet. Når det er sagt, så setter jeg utrolig stor pris på likesinnet turfølge av og til. Jet tror også at konsentrasjonen og fokuset på å ta seg trygt frem er større når man er alene (vel å merke at man har basis kunnskapen og erfaringen til å ferdes trygt i fjellet). Når det er sagt, så er det klart at dersom uhellet først skulle være ute, så er man fort i litt mer alvorlig trøbbel dersom man er alene, og da som du, gjerne så langt fra folk som mulig... Men det skader jo ikke å si i fra hvor man går da.. Med et brukket bein kan man klare seg lenge før hjelpen kommer dersom man er velutstyrt. "Gå aldri alene" heter det i fjellvettreglene, men det er nok ganske mye erfarent fjellvett som vandrer rundt alene i fjellene. Så fortsett med det du, og det med god samvittighet.