Vinnerliste

I fjor sommer kjøpte jeg denne sekken, og ble rimelig oppgitt da jeg prøvde sekken første gang i regnvær. Jeg regnet med at sekken skulle klare å frastøte seg noe regnvann, men tydeligvis ikke nok. Innholdet i sekken ble da vått. Heldigvis var bestemmelsesstedet på en fiskebu i øyerfjellet som vi har. Jeg tenkte som så at jeg måtte kjøpe et regntrekk/impregnere sekken, hvor det sistnevnte jeg uansett burde gjort før jeg tok den med ut i regnværet. Jeg impregnerte sekken i etterkant av den første turen og det hjalp noe, men ikke nok. Så tenkte jeg å kjøpe regntrekk fra Norrøna som ville passet sekken, men jeg ville heller lage noe selv. Etter å vært godt fornøyd med jerven sin fjellduk, ville jeg kjøpe jerventekstil etter å ha lett litt. Det viste seg da at jerven selger jerventekstil i metervare. Så jeg kjøpte 2 meter. Bredden på metervaren var 1,5 meter. Ettersom sekken er på 125L med sidelommer, måtte jeg også ta høyde for å kunne montere liggeunderlag(Bamse extreme) og telt utenpå sekken. Jeg sendte en e-post til jerven og spurte om metervarene kom i meter for meter, eller om de var sammenhengende. Svaret var at de sendte det i ett sammenhengende stykke(heldigvis). Etter kort tid kom jerventekstilet i posten, og de to metrene jeg hadde bestillt viste seg å være to meter og tjue cm. Bra jerven la på litt. Jeg måtte også ha sytråd til trekket jeg skulle lage. Jeg gikk derfor til innkjøp av ekstra sterk tråd, som også var tykk, som igjen ga meg noen problemer med syingen pga. løkkene i stingene ble for store. Men etter en del innstillinger på symaskinen fikk jeg det endelig til. Det skal også nevnes at bestemor hjalp meg en god del. Spesielt til syingen. Istedenfor å risikere å måtte kassere de to meterene jeg hadde bestilt, måtte jeg lage meg en mal. Jeg fant derfor et gammelt dynetrekk på to meter, delte det i to, slik at jeg fikk 1,5 meter i bredden der også. Etter å ha målt opp 2m x 1,5 m, tok jeg dynetrekket og dro det rundt sekken slik at jeg kunne fjerne overflødig stoff. Det overflødige stoffet ser dere på bildet nedenfor at dette gjaldt kantene på stoffet. Etter å ha funnet ut hva som måtte bort av stoffet, la jeg stoffet dobbelt, markerte hvor jeg måtte klippe, og vips så var begge sider av stoffet klippet likt. For lett kunne finne igjen midpunktet senere snittet jeg opp topp og bunnen av malen. Dette ser dere på bilde nr. 2. som viser bunnen. Når jeg så hadde klippet bort overflødig stoff, snittet midtpunktet, var det frem med knappenålene for å lage en slags renne hvor jeg kan tre strikken gjennom, slik at regntrekket enkelt vil kunne strammes til rundt sekken avhengig av om jeg har på liggeunderlag, telt og sidelommene. Det viser seg denne strikken ikke vil være nok, dersom sidelommene, telt og sovepose ikke er fastmontert på sekken. Regntrekket blir noe posete, men mer om det senere. Det overflødige stoffet ble klippet slik at stoffet på toppen av malen/regntrekket på begge sider ble det samme, og bunnen ble det samme. Det ble ikke klippet slik at topp og bunn er like, men hver av sidene på trekket er like avhengig om det er topp/bunn. Som man ser på det siste bildet har regntrekket en spiss formasjon, slik at det passer bedre til sekken. Når jeg fikk satt i alle knappenålene rundt hele, var det å starte med å sy, slik at knappenålene kunne fjernes og strikken kunne tres inn. Og tilslutt at malen kunne prøves på sekken. Jeg har desverre ikke bilder av malen fastmontert på sekken, men det ble bra resultat! Malen for regntrekket ble dermed en suksess, og det samme måtte gjøres på jerventekstilet. Samme fremgangsmåte som malen. For at regntrekket skal lettere forme seg rundt sekken, måtte jeg også brette deler av stoffet for å lage en slags trekant. På bilde nr. 3 er det enkelt å se hvordan jeg formet trekanten. Det som imidlertid er viktig å huske på et at man husker å brette stoffet riktig vei i forhold til hva som er opp og ned på regntrekket. Bretter man feil vei, vil det bli en lomme inne i trekanten som kan samle opp vann, og man får dette neppe aldri tørt igjen dersom man ikke spretter opp igjen tråden for å få luftet dette. Denne trekanten måtte jeg også lage før jeg begynte å sy renna til strikken. Det er tilsammen fire slike trekanter på sekken. To på toppen og to i bunnen. Trekanten er laget omtrent der jeg fjernet det overflødige stoffet. Som dere ser på bilde nr. 3 er det noe overflødig stoff som ikke ble med når jeg sydde. Denne flikken ville ha hengt nedover dersom jeg ikke hadde sydd den fast. Det kunne jo da resultert i at den ville bli revet av når man tar på/av trekket, og det var derfor nødvendig å feste denne. Slik at denne overflødige flikken venter oppover på bilde nr. 3 vil da bli riktig inne i trekket. Den vil da bli motsatt utenpå trekket. Dette kan dere kanskje se på bilde nr. 4. Det vil være litt vanskelig, men dersom dere ser den øverste sytråden på bilde nr. 4 er det den samme øverste tråden som på bilde nr. 3. Den nederste tråden på bilde nr. 4 er åpningen til trekanten og det av fuktighet som evt. kan samle seg inni der. Det er ikke så særlig smart å gjøre feil her. Prøv derfor med en mal! Når det kommer til å sy renna til strikken la jeg stoffet slik at det ble tredobbelt der hvor man måtte sy. Det ser dere enket på bilde nr. 5. Når renna skulle sys måtte man fjerne hver enkelt knappenål og komme med korrigeringer av stoffet underveis slik at det ble riktig. På grunn av at dette trekket får et ganske så stor omkrets ville det derfor bli vanskelig å kunne ha strammemulighet kun ett sted på trekket. Ettersom jeg kjøpte strikk på jernia på 6 meter(ble litt overflødig med 6 meter) Måtte jeg sjekke hvor mye strikk jeg faktisk trengte for å tre inn i renna. Jeg husker ikke hvor mye jeg måtte bruke, men tror jeg brukte tilsammen 3 eller 4 meter. Så skal du lage noe lignende selv er dette noe du selv må sjekke. Som jeg nevnte overfor måtte jeg snitte midten av malen/trekket for å enkelt finne igjen midtpunktet på trekket. Jeg brukte da disse snittene for at strikken kunne komme ut på topp og bunn. Som man ser på bilde nr. 6 ble det kanskje litt klønete gjort, men jeg vurderer å endre på dette. Det vil nok være en fordel å forsterke området der strikken kommer frem slik at evt. slitasje ikke vil ødelegge trekket på noen måte. Forbedringer jeg tenker å gjøre er å forbedre trekket slik at jeg ikke vil få et så posete trekk når sidelommene, liggeunderlag og evt. telt ikke er påmontert sekken. I tillegg vil jeg forsterke områdene hvor strammemulighetene på strikken er. Og som dere ser under ble resultatet slik. Prisen ble ca 500 kroner for tekstil og sytråd. I tillegg gikk det med en god del tid.

Da ble Om å være i takt med naturen - Alle vinterens våte drømmer vinner av årets turrapport. Vel fortjent vinner - og vi kan gratulere @ med seieren!

Alt vi bedriver av friluftsliv er vel bare et resultat av den enorme overskuddsenergien verdenssamfunnet har skapt i vår del av verden. Å si at folk kjøper utstyr uten behov blir litt rart, for det er ingen i hele Norge som virkelig behøver å drive friluftsliv. Som det lettpåvirkelige forbrukersamfunnet vi har blitt er det ikke rart folk blir smågal på utstyrsfronten. Men hvorfor kan ikke gleden i å jakte på nytt utstyr for én person være like stor som gleden en annen har av å ligge under et ullteppe foran bålet? Begge disse gledene er bare et resultat av det vi gjør med overskuddet vårt. Om noen bruker mer av energien sin på utstyrsdiskusjon og -kjøp, og finner glede i det, er det helt topp. Jeg sier ja, takk, begge deler. Det er ikke slik at utstyrsgleden min overskygger gleden av et stille vak eller et knitrende kaffebål, for er det noe man har nok av på tur så er det tid til å glede seg.

Eg har vokst opp på gård med kyr og hjorten rett utenfor soveromsvinduet mitt, og liggande i hagen. Her er dessverre alt for mange hjort her. Gaupe er her, men meget lite synlig. Håper en dag å få sett den på en av mine turer. Har aldri sett på hjorten som "vår", den tilhører naturen. Gaupa har matrett på naturen er mi meining. Hadde blitt oppriktig lei meg om noen skjøt gaupa. Men hjorten, den har det blitt for mange av her. Ikkje rart heller. Nesten alle gårdene her har lagt ned, og markene er no fritt som mat for hjorten. Så det er vår egen feil at hjortestammen har vokst slik, så den må reguleres av hensyn til hjorten sjøl, for vinteren og lite mattilgang, så dør den. Kommentaren om at gaupa tar deres rådyr gjer meg frustrert! Fyttirakkern kor frekke... http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/

I flere år har jeg hatt glede av "andersj.se", dette unikum av ideer. Men når jeg søker på han får jeg meldingen om at siden ikke er å finne. Noen forslag?

Planen for første juledag var at jeg skulle gå i møte med turkameraten min Runar Danielsen som skulle komme opp, men jeg sov så lenge at jeg knapt hadde fått fyrt i ovnen og fått i meg frokost før han plutselig var der. Han hadde hatt en flott tur oppover med godt føre og flott vær. Når han hadde fått pakket ut og fått i seg litt mat dro vi ned på isen å prøvde isfisket litt, men det var så kaldt at vi ikke orket å holde på lenge. Vi fylte opp vanndunken og gikk opp på hytta igjen og startet med middagslagingen. Runar fyller vanndunken Middagen vi hadde planlagt for 1.juledag var pinnekjøtt, så vi måtte først ut å spikke bjørkepinner for å ha i bunnen av kjelen. Når det var gjort og kjøttet var på kok, tok vi fram fenalåret og cognacen. Med julesanger på radioen storkoste vi oss og sang med. Når jeg i tillegg fikk hengt opp julepynten som min lille datter hadde laget, ble det skikkelig julestemning i hytta:) Min datter Nora hadde laget julepynt som jeg kunne ta med opp på hytta:) Når pinnekjøttet etter noen timer nærmet seg ferdigkokt, satte vi i gang med å gjøre klart tilbehøret. Poteter og kålrabistappe måtte vi tradisjonen tro selvfølgelig ha til pinnekjøttet, og når det var ferdig satte vi oss til bords og inntok en helt fantastisk julemiddag. I tillegg tok vi fram akevitten:) Gutta koser seg med pinnekjøtt:) Etter middagen fortsatte vi å kose oss med både cognac og akevitt, og etterhvert som timene gikk kom også fenalåret tilbake på bordet. Når det i tillegg var julesang på radioen og nydelig vær ute, kunne ikke kvelden vært mye bedre. Hytta sett fra vannet 1.juledag Etterhvert banket Ole Lukkøye på døra og da var det bare å innta soveposen og gjøre seg klar for en ny dag:) Del 3 Stillheten og den friske luften på fjellet gjorde oss nok veldig godt, for vi sov i nesten 12 timer natt til 2.juledag. Vi ble like overrasket begge to når vi våknet å fant ut hvor lenge vi hadde sovet. Ute var det nok en flott dag, og etter en kjapp frokost fant vi ut at vi skulle ta oss en tur på ski å sjekke dyrelivet i området. Greit å komme seg ut mens det enda var litt lyst ute. En flott 2.juledag Vi tok turen i nærområdet og selv om vi så spor av både jerv, hare, elg og rype var det desverre ikke nå dyr å se. Det var uansett helt fantastisk fint å gå på ski i det flotte været. Det var rett og slett litt magisk stemning ute:) En flott dag:) Etter 2-3 timer ute begynte vi å kjenne at sulten kom snikende og da satte vi kursen tilbake mot hytta. Det begynte å bli mørkt ute, men helt mørkt ble det ikke, for fullmånen gav et godt lys over fjellet. Månen lyser godt opp Vel inne i hytta var det klart for middagslaging og denne dagen var det kjøttboller av rein som sto på menyen. Med poteter, surkål og hjemmelaget brunsaus som tilbehør, lå alt til rette for nok et herremåltid på sennvannshytta. Maten smakte helt fortreffelig og med akevitt til dessert hadde turkameratene lite å klage på. Når det i tillegg var god julemusikk på radioen kunne vi ikke annet enn å være strålende fornøyd på andre dag jul:) God middag:) Etter middagen tok vi oss en tur ned på isen og sjekket et isfiskebruk vi hadde ute, men med nesten 20 minusgrader ute hadde hullet fryst helt igjen og da orket vi ikke å styre med det. Vi fylte bare opp vanndunken og gikk tilbake til hytta. Isfiskepilken var frosset fast. Inne på hytta ble det nok en kveld med akevitt, cognac og andre godsaker. Med julemusikk i bakgrunnen va det ikke få verdensproblemer som ble løst utover natta:) Etter mange timer med gode samtaler la vi oss fornøyd i posene etter nok en flott dag på fjellet.. Vi sov lenge dagen før og skulle egentlig stå opp tidlig denne dagen, men den gang ei. Om det var den friske lufta, stillheten eller noe annet som gjorde at vi sov så godt vites ikke, men vi sov ihvertfall så lenge at det var blitt mørkt ute. Vel ute av soveposene fyrte vi opp i hytta og lagde en bedre frokost. Eggerøre og bacon sto på menyen og vi fylte godt på for vi hadde planer om å ta en lengre skitur denne dagen. Etter frokost spente vi på skiene og satte av gårde opp mot Rødvatnet. Siden det var mørkt så vi ikke så mye på veien oppover, men når vi kom opp lyste månen opp landskapet slik at vi fikk litt utsikt. Rødvatnet by night Vi fortsatte videre og fulgte fjellryggen nordover et stykke, før vi etter ei stund satte kursen nedover mot Lille Sennvatnet. Derfra fulgte vi noen jervespor bort til gammen ved Sennvatent, før vi vendte nesen hjemover mot hytta igjen. Hodelykt var nøvendig i mørket Vel inne på hytta fyrte vi opp i ovnen igjen og satte dagens middag på kok. Kokt svinesteik sto på menyen. Når den var satt på kok gikk vi ut og satte i gang med litt vedhogst. I omådet rundt hytta var det mye døde trær som vi hentet og fikk høgd opp. Vi stablet de største kubbene opp langs hytteveggen, men vi tok de små kubbene og greiner med til bålplassen. Der fyrte vi opp et flott bål og satte oss bare ned og slappet av. Bålkos Vi satt en god stund å bare stirret inn i bålet, men etterhvert meldte sulten seg, og da gikk vi inn og fikk gjort ferdig middagen. Som alle andre måltid denne jula så smakte svinesteiken himmelsk og vi spiste oss gode og mette. Enkel, men god middag. Etter middag tok vi turen ut igjen. Det hadde vært litt skyet vær tidligere på dagen, men nå var det klarnet opp og det var rett og slett nydelig ute. Rett og slett nydelig:) Resten av kvelden tok vi det bare med ro og slappet av. Vi inntok soveposene ganske tidlig i forhold til kveldene før, siden vi skulle tidlig opp og starte hjemturen dagen etterpå. Det gikk ikke lang tid før vi sovnet og dermed var 3.juledag over. Dagen etter sto vi bare opp og lagde en lett frokost, ryddet hytta og satte kursen hjemover. Etter flere dager med nydelig vær, hadde det nå snudd om og det var mildvær og det snødde tungt. Det ble en strabasiøs tur ned fra fjellet, der vi nesten ikke så noe som helst, men vi kom helskinnet ned begge to. Vel nede var vi enige om at vi hadde hatt en flott tur og satte oss i bilene og dro hjem. Dermed var ei fantastisk julefeiring på fjellet over.... Jeg anbefaler alle å prøve dette. Å feire julen i all enkelhet uten stress og mas var rett og slett utrolig godt. Flere bilder fra turen ligger på http://turopplevelser.blogg.no/

Kjøtt, fisk og flesk er jo godis. Liten tvil om det! Men blir jo kjipern om noen år når alle de innfeite lavkarbofolka renner ned sykehusene for å få staka opp blodårene sine. Jeg har troa på et balansert, fornuftig kosthold med litt av alt.

Har nylig avslutta boka om Femundsmarka av Lars Monsen og Trond Strømdahl. Jeg kan godt forstå deres kjærlighet til dette området, da det virker veldig flott. Nydelig barnålskog, masse vassdrag, vann og fristende fiskeplasser. Selvsagt er det et minus at deler av marka er ganske heftig trafikkert rundt sommerstider, med alt det innebærer, noe også Monsen og Strømdahl påpeker i boka. Derfor søker de mye ut i randområdene rundt selve nasjonalparken også, områder hvor det så og si aldri ferdes folk. Selv bor jeg nordpå og kan velge og vrake i fantastiske naturområder for å veive med fiskestanga eller pilkestikka, så Femundsmarka blir nok ikke besøkt av undertegnede med det første.

Ofte mye billigere for sportutstyr i US/CA enn her. En del ned mot halv pris. Kamerautstyr sparer du ca 25%.

Fikk svar fra Utsiden på mail: Hej Han har blivit av med sitt webbhotell, men vi har en diskussion om att lägga ut det på Utsidan - om han kan få tag i en backup av sidorna Dette til etterretning. Er det forresten noen som har lagret andersj.se under favoritter?

Det vil jeg ikke påstå. Lars Monsen har vel besøkt alle villmarker i Norge mer eller mindre så å unngå plasser han har vært er vel så godt som umulig. Jeg har lest en god del i boka om Femundsmarka og det ser ut til å være et fantastisk flott område som forståelig nok tar imot mange tusen turgåere i året. Personlig så har jeg ikke vært der og har heller ingen planer om å dra dit med det første, det kommer av at jeg har mange andre vel så flotte fjellområder som står på lista overe plasser jeg skal besøke i årene som kommer. Jeg liker å være alene på fjellet og derfor velger jeg stort sett litt mer avsidesliggende villmarker.

At en antatt seriøs aktør klarer å skrive noe sånt er skuffende, men og et godt bilde på den veien denne typen "Miljøvern" har tatt også her til lands.

Ja til egen DIY/GDS tråd/seksjon! Både fra lokale her og med linker til andre.

Fint med ironi, men skjønner ikke helt vrælet mot det at folk vil gjøre som Monsen..folk kommer seg ut, de får erfaring å skaper sine egene ruter med tiden. De lærer at de ikke skal forsøple. De lærer at de skal respektere naturen. La nå folk få gjøre som de vil..så lenge de lærer, lytter på råd fra oss som er erfarne ute i villmarka og koser seg så er jeg fornøyd. Vi burde applaudere folk for å ville komme seg ut. Hvorfor og hvordan får være demmers egne grunner. Handler "in the end" om at folk kommer seg ut å prøver seg fram, tester grenser og ser hva man selv er kapabel til

Jeg trengte truger, men hadde ikke lyst til å betale for meget. Da kom jeg på UD 6 - 120 (Bilde 1) Der er Forsvarets improviserte truger beskrevet i "Vegledning i Vintertjeneste for Infanteriet UD 6 - 120 fra 1956, Dette er den absolutt beste publikasjonen i vintertjeneste jeg vet om, fordi den er skrevet av folk med viktig krigserfaring under vansklige forhold i vinter Norge. Den omhandler alt du trenger i vinterfjellet. Trugene er beskrevet på side 215 og er laget av smidige fingertykke rajer og ståltråd. (Bilde 2) Mine trugene er 54 cm lange og 33 cm brede. Rammen er laget av eik med diameter 2 cm. Ståltråden er byttet ut med lastebånd Først laget jeg en mal, med spor til å legge raiene i. Spesielt er det viktig i bøyene. Så må du ha et kammer til å varme opp rajene i. Må og må, jeg brukte badekaret med varmt vann og utførte bøyingene i mange etapper. Et varmekammer lages enkelt av et galvanisert rør som sveises igjen i den ene enden. Røret henges opp i en grein, fylles med vann, og rajene legges oppe i . Sett primusen under og kok opp. Sjekk at det er nok vann under prosessen, og bøyligheten etter en stund. Trenger det justeringer er en varmluftpistol god å ha. Spesielt kan oppoverbøyen (Bilde 3) foran være et problem, men med tvinger og gradevis stramming går det bra. Etter at rajene har ligget sammenpresset og tørket i malen en stund sammenføyde jeg skjøtene med 2,5 cm tykke og 12 cm lange aluminiumsrør (Bilde 3). Popp, skru eller som jeg har gjort klink dem fast. Om du popper husk å bruk skive under Deretter satte jeg på plass 2 tverrpinner for å holde på formen. Feste av lastebåndene. Arbeidsredskaper er Wisegrep, kjøpt på Biltema (Bilde 4),, kraftig nål, sterk tråd og en tang til å drive nåla gjennom lastebåndet. Sy fast alle båndene på den ene langsiden. Husk å svi endene. På motsatt side legger jeg båndet rundt treet og klemmer fast Wisegrepet. Deretter vrir du. På denne måten strammer du båndet. Klem grepet hardt sammen, da låses det. Kutt, svi, sy. Så er det bare å begynne på kortsidene, Samme fremgangsmåte, men nå fletter du. Husk også å svi hull til skruene, så båndet ikke sklir i bøyen . Deretter svir jeg hull i båndene i krysningene og popper dem sammen. Om du skrur, får du glistøtte samtidig om du bruker litt lange skruer. Når fediig med det er det frem med lakken. Har du gjort en god strammejobb kan du spille skalane på båndene. Så har jeg lagert en fotstøtte (bilde 4) av aluminium og skrudd fast bindingene. Bindingene får du for kr 100 i bruktforetninger/loppemarked. Med på kjøpet må du også ta skiene. Under skrur jeg fast vinkeljern som jeg spisser (bilde 5) Dette er helt klart noe for slike som meg med plaget arbeidslyst, men morro var det, og fine å gå med er de også. Ikke for brede heller. Skal sette på flere vinkeljern under. Vekt: 2, 6 kg ***************** En adskillig lettere variant laget jeg på en øvelse. Jeg skulle kjøre snøscooter, og trengte truger. Gode råd var dyre Tok to blå melkekasser fra trenetroppen en mørk og kald vinternatt, saget løs bunnen, og skrudde på bindinger. Helt supre. Problemet er at kassene ikke finnes lenger, men finner jeg dem på et loppemarked eller bruktbutikk kjøper jeg nok et par. Bruskassene er litt for små - tror jeg. Har også laget truger av 9 mm finer. Lette og funksjonelle, uten at jeg ville dratt på langtur med dem

Kan det være at du er litt kjapp? Generaliserer vel mye? Skjærer alle over en kam? Det er helt sikkert noen som oppfyller din beskrivelse, og jeg har muligens truffet et par stykker som (med god vilje) antakelig kan falle inn under din beskrivelse. Men det er en (eller to) av mange tusen. Selv bruker jeg det jeg har lyst til på min hobby. Ny sovepose til noen lapper – selvsagt – selv om den bare vil bli brukt noen få ganger. Lavo til kompisturen – selvsagt – selv om den også vil bli brukt minimalt. Nytt lettvektstelt til solotur – selvsagt – selv om det skulle bli brukt en eller to ganger i året. Ny brenner – selvsagt, må jo ha noe å svi pølsene på. Arvingen kommer til å overta et komplett utstyr – som de heller ikke kommer til å bruke i noen særlig grad. Men til gjengjeld kjøper jeg mine kontorklær hos Dressmann. Buksa koste aldri over 200,- og sko ikke mer de heller. Jeg kjører ny, men billig bil. Verden er ikke sort/hvit, men har mange nyanser.

Mange som skryter av disse Alpininst sekkene ser jeg.

Snowline Chainsen! Verdens beste brodder!! Etter å ha prøvd dei, så har eg dei som fast tur tilbehør samme kor eg skal. Piggane er av høykarbonstål og kjettingane er i rustfritt stål. Utrulig enkle å ta på, enklere å ta av! Får dei til og med av og på stående med bæremeisa på ryggen Og desse broddane har gjordt at eg har kunne gått mange turer i vinerbare fjell med litt is heilt trygt. Der andre har gitt opp med enkle brodder, har vi traska lett videre. Blogg fra test turen min med broddane: http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2012/12/brodder-snowline-chainsen-ut-pa-tur-pa.html Kjøpte dei på Sport1. Pris 500-600kr.

Jeg er enig i at det nok går over styr for noen, og jeg er veldig for det enkle, avslappede friluftslivet. Uansett hva slags klær og utstyr man har så blir turen stort sett en fin opplevelse uansett så lenge man ikke skal på ekspedisjoner. Og det er jo opplevelsene som er det viktige her! Samtidig har jeg, som nok mange andre, en viss interesse for å lese om ulike typer klær og utstyr og sjekke dette litt ut i butikkene, og gjerne diskutere og høre andres erfaringer. Det tror jeg skyldes at det er litt gøy å ha ordentlig utstyr som fungerer bra når man skal på tur, og det å lese om ulike typer utstyr blir nok for mange en liten del av hobbyen. Ser ikke noe galt i det. Men det viktigste for meg er det økonomiske. Ting som skallbekledning, yttertøy generelt, fjellstøvler, ryggsekk, telt, brennere og slikt er alt i fra dyrt til svindyrt. Jeg har bare råd til én storsekk, ett sett skallbekledning, ett telt osv. Da blir det viktig å sjekke det grundig ut på forhånd så man ikke ender opp med å få lav verdi for pengene man bruker, synes nå jeg. Når jeg først kjøper ett telt, en storsekk eller en gore-tex jakke har jeg ikke økonomi til å kjøpe noe annet et halvt år etterpå fordi det jeg først kjøpte ikke holdt mål. Allikevel vil jeg si at jeg tror det meste som selges i dag av anerkjente produsenter er av god kvalitet, så kanskje det handler mer om å føle seg trygg på at man gjør et godt kjøp...