Vinnerliste

Denne julen bestemte jeg meg for å tilbringe til fjells. Tenkte det ville bli godt å komme seg bort fra stress og mas,og få slappet skikkelig av. Jeg fikk låne hytta på Sennvatnet av min kjære bror Rainer. Denne hytta er ei gammel reindriftshytte som hverken har innlagt vann eller strøm. Det er heller ikke mobil dekning der, så det alt lå til rette for ei fredfull jul uten forstyrrelser utenfra. Jeg valgte å gå oppover på formiddagen på juleaften. Mens andre gjorde seg klar for julemiddag og gaveåpning, skulle jeg slite meg oppover fjellet med tung sekk og pulk. Jeg kjørte opp til Djupåsen hvor jeg skulle starte ferden fra og når jeg kom fram viste graderstokken 20 minusgrader. Det lå dermed ann til en kald tur oppover. 20 kalde Før jeg startet ferden gikk jeg over utstyret slik at jeg var sikker på at jeg ikke hadde glemt nå. Når det er 20 minusgrader er det greit å vite at alt er på stell:) Når det var sjekket var jeg klar for avgang og godt innpakket i dunjakke sattet jeg avgårde. Jeg valgte å starte turen med gammelt klister under skiene. Jeg skulle egentlig fjerne det dagen før, men siden den lille snøen som lå var knallhard, tenkte jeg at klisteret kom til å bli skrapt av ganske raskt. Det stemte bra og jeg hadde ikke gått lenge før skiene var fri for klister og da la jeg på fellene. Selv om jeg ikke satt inne å hadde tradisjonell julefeiring, så ga stemingen ute i naturen meg en skikkelig julefølelse. Det var rett og slett fantastisk å gå alene og bare nyte stillheten og det vakre naturen. Vakkert Det var tungt å gå oppover med tung pulk og jeg tok ofte små pauser, men den første skikkelig pausen tok jeg ikke før jeg kom opp til Røde kors hjelpekorps sin hytte. Der har de en liten hvilebu som man kan benytte. Jeg var veldig tørst når jeg kom opp dit for jeg hadde glemt vannflaska i bilen, så første jeg gjorde var å fyre i ovnen og smelte snø. Når jeg hadde fått fyrt opp, hang jeg klærne opp til tørk, for det var ikke fritt for at jeg hadde svettet en del på vei oppover. Klær til tørk Etter en god pause på hvilebua pakket jeg sammen å satte ferden videre. Rett etter hvilebua er det en liten nedoverbakke, og på vei ned der fikk jeg litt overbalanse og for mye vekt på den ene staven, slik at staven brakk. Med tanke på at jeg kun var halvveis og det at det var mye tunge bakker i vente, var det veldig uheldig å kun ha en stav. Som løsning valgte jeg å ta av skiene og gå de verste bakkene til fots. Månen lyste opp veien Da jeg etter mange timers slit endelig ankom hytta, var jeg rask å fyre i ovnen. Det var tross alt 20 minusgrader, så det ville nok ta litt tid å varme opp den kalde hytta. Deretter dro jeg ned på vannet og borret hull i isen, slik at jeg fikk fylt opp vanndunken. Når det var gjort pakket jeg ut og gjorde klart for julemiddag. Min kjære mor hadde stekt ferdig ribbe til meg, som jeg bare heiv i panna og varmet. Med saus og surkål til var jeg dermed klar for julemiddag:) Julemiddag Etter middag slappet jeg av før jeg gikk ut å nøt det flotte været med stjerneklar himmel, nordlys og fullmåne. Det var rett og slett en fantastisk flott juleaften:) Resten av kvelden satt jeg bare inne i hytta og hørte på radioen, før jeg til slutt hoppet i posen og tok meg en velfortjent god natts søvn. Dermed var juleaften 2012 over... Flere bilder og fortsettelse kommer på www.turopplevelser.blogg.no

Tråden starta med at trådstartar stilte spørmålsteikn ved om det var for mykje diskusjon om utstyr på fjellforum, som om fjellforum skulle brukast til å diskutere noko heilt anna. Så har tråden utvikla seg til å handle om at for mange kjøper (for dyrt og for mykje) friluftsutstyr utan å reise på spektakulære nok turar til at utstyret kan forsvarast overfor utøvarar av det riktige friluftslivet. Som om det ikkje er kjekt å kle seg varmt og regntett også i urbane strok. Felles for dei aller fleste innlegga i tråden, er derimot at det bare er dei andre som har feil holding. Ein sjølv har sjølvsagt eit avbalansert syn på det heile, og gjer bare fornuftige valg basert på faktiske, reelle behov Det var ei rask oppsummering av korleis eg har forstått tråden.

Hvor mange av dere som er imot ulv i Norge her inne er sauebonde? Regner med de fleste av de som er i mot ulven her inne ikke er det. Betyr ikke at dere ikke skal få ha deres mening, for det skal dere...men syns ikke det argumenteres/forklares godt nok hvorfor dere ikke vil ha ulv i Oslo. Når var det sist ulv tok barn i barnehagen? Når tok ulven et menneskeliv sist i Norge? Hvor mange sauer rives av ulv i året? som kan bevis at det er ulv å ikke annet rovdyr? Å beskytte næringen i Norge er viktig det, men på bekostning av hva? Skal vi slakte for fote og utrydde alt som truer oss? Kan vi virkelig kreve å aldri bli støtt, skuffet eller såret av noenting? Det har blitt en slik mentalitet i Norge at alle skal ha krav til alt vi vil..eller så skriker vi å roper til media osv om hvor synd det er på meg. Om alle får det slik som de vil, hvordan blir det da? Vet at dette ble dratt litt langt ut kanskje men De formerer seg sakte ulvene. og at det er 60+ ulv som vandrer mellom Norge og Sverige er nå ikke noe stort problem i mine øyne. Trodde at Brødrene Grim sine historier var litt glemt men de er visst ikke det. Ulv er et rovdyr, men vi har langt flere ting å frykte enn akkurat ulven

Dersom det bare er fasaden det handlar om, og den vert halden ved like av tilfeldig publisering av bilder av seg sjølv, er det ingen praktisk forskjell på ei dyr membranjakke av riktig merke og ein slitt bomullsanorakk kjøpt på fretex. Det er ingen tvil om at mange fell inn i denne kategorien, men eg trur ikkje det er sunnt å la seg provosere over slikt. Og korleis kvar enkelt vel å sløse bort inntekta si, får vera opp til kvar enkelt. Om dei motebevisste svir av tusenlappane sine på ei praktisk jakke med fornuftig snitt i ein sportsbutikk eller på ei jakke heilt utan praktiske løysingar i ein motebutikk, for bruk til heilt andre ting enn friluftsliv, bør heller ikkje provosere dei som reknar seg som utøvarar av det einaste, sanne friluftslivet. Sjølv har eg faktis det same behovet for å halde ute regn, snø, vind og kuldegrader når eg syklar til og frå arbeid som eg har når eg er på fjelltur. Det kan virke som enkelte meiner (eller gjer uttrykk for det i alle fall) at utstyr som vert marknadsført som friluftsutstyr, bør vera forbeholdt kvalitetskontrollerte friluftfolk. Slik er heldigvis ikkje verden.

Kan det være at du er litt kjapp? Generaliserer vel mye? Skjærer alle over en kam? Det er helt sikkert noen som oppfyller din beskrivelse, og jeg har muligens truffet et par stykker som (med god vilje) antakelig kan falle inn under din beskrivelse. Men det er en (eller to) av mange tusen. Selv bruker jeg det jeg har lyst til på min hobby. Ny sovepose til noen lapper – selvsagt – selv om den bare vil bli brukt noen få ganger. Lavo til kompisturen – selvsagt – selv om den også vil bli brukt minimalt. Nytt lettvektstelt til solotur – selvsagt – selv om det skulle bli brukt en eller to ganger i året. Ny brenner – selvsagt, må jo ha noe å svi pølsene på. Arvingen kommer til å overta et komplett utstyr – som de heller ikke kommer til å bruke i noen særlig grad. Men til gjengjeld kjøper jeg mine kontorklær hos Dressmann. Buksa koste aldri over 200,- og sko ikke mer de heller. Jeg kjører ny, men billig bil. Verden er ikke sort/hvit, men har mange nyanser.

Om våren trekker dyra ned for å finne friskt beite, og befinner seg da i nærheten av vei og jernbane. I mai er du tilnærmet garantert å se moskus fra veien på Grønbakken, Kongsvold og/eller Nestuvollen. Lett tilgang. Dyra trekker lengre innover med snøsmeltinga, men Stroplsjødalen/Kaldvelldalen er sikre plasser for de som vil gå litt.

Temaet fenger da ihertfall:-) Men jeg er SKREMT av hvor mange som tror de må ha allverdens greier for å komme seg på tur, og for mange stopper det da helt opp. Jeg har jobbet litt med unger innimellom; for 20år siden var det nix problem-foreldrene tømte ut skolesekken, poden fikk med seg noen skiver og en flaske sat, ekstra genser, stillongs og lue. På med cherokser og var klare for ekspedisjonen. I dag får jeg klager fra foreldre, de har ikke råd til å utstyre ungen. Når jeg forklarer at det ikke trenges noe mer enn det de garantert har allerede ser de på meg som jeg skulle være gal. Samme med endel voksne folk, gjerne litt urbane kule menn i 30åra; de har 10-tusenvis av kroner av utstyr godt egnet til å krysse Grønnland, men er de på tur da? Nei, for de har ikke tid til å kjøre opp til Børgefjell, eller Hardangervidda. Foreslår jeg en tur i nærområdet får jeg blikket (det som sier-jøss; du er snål du!) Klart det er artig med nytt og bra utstyr, men ja-det er et oppjaget hysteri; og for mange er utstyret vell så viktig som turen.

Må innrømme at jeg har tenkt samme tanker som hovedinnlegger... Ungene og jeg hadde 30 teltnetter i 2012. Vi har ikke dyrt utstyr, men vi har klær og utstyr etter forholdene.3 av soveposene er 35 år gamle, men de holdt fint i 5 minus i høst, mellomlagsulla har jeg strikket selv til oss alle, vi kjører ullundertøy året rundt, men det er ikke dyr ull, men den gjør nytta. Vi har billigste stormkjøkken, men det fikser mat til oss 5, tid spiller ikke så stor rolle på tur. Til vinterturer ser jeg at en trenger bedre utstyr, men vi har det vi trenger til 3 sesonger på tur med 3 små. Turbuksene mine er billigste sort, med impregnering tåler de imponerende mye. Men nå bedriver vi ikke ekstremsport, gubben kjører ungene og meg og kano til et sted, vi blir ei ukes tid og padler hele dagen og koser oss, vi har ikke fancy liggeunderlag osv, men det vi har er solid og vi tåler været som måtte komme. Jeg har ikke åpnet en pose real i mitt liv, man lager like fint tørka mat i stekeovn.

Som ivrig leser og følger av tråder og innlegg på Fjellforum, er det én ting som slår meg; nemlig opptattheten av utstyr. Jeg kan godt skjønne at dette er viktig når en skal krysse Antarktis, men for noen dager i norsk utmark synes dette meg noget overdrevet. Her diskuteres skallbekledning, soveposer og underlag over en lav sko, selv om det bare gjelder en ukestur i vanlig, norsk natur. La oss nå heller rette oppmerksomheten mot naturopplevelsene vi søker og glem alt det fancy utstyret noen tror de trenger for å oppleve dette. Leve det enkle friluftslivet!

Flott, takk for svar. Da vet jeg altså at det samler seg mindre is i coyotepelsen i forhold til fuskepelsen. I tillegg til at den også har andre fordeler. Har ikke motforestillinger mot ekte pels, så lenge det kommer fra dyr som har levd ett verdig liv, og ikke er av en utrydningstruet art som ble skutt kun pga. pelsen. Men det er en helt annen diskusjon som jeg helst ikke vil begynne på.

Jeg er ikke sikker på om jeg helt har fått med meg hva tråden dreier seg om Kan du ta det slik at jeg blir med. (Eller mener du at alle andre bør begrense sitt bruk?)

Enig med REJOHN. Det får være opp til hver enkelt hvilket utstyr de føler de trenger eller ikke. Jeg kjøper nytt utstyr når jeg trenger det. Ja det blir noe impulskjøp av ting jeg har fra før, men det er mest for å teste å se om det er bedre enn det jeg har. Dette har ingenting med at det jeg har ikke er bra nok, men handler mer om nysgjerrighet fra min side + at jeg liker å teste nye ting. Jeg gir bort utstyr som er overflødig til de som ikke har det. Har en kompis som er klar for alt mulige slags turer pga meg. Jeg skjønner hvor argumentet kommer fra og at noen føler at det kan bli for mye, men har folk råd bør de nesten få bestemme selv hva pengene går til uten at visse skal skrike på de for det. Man må også huske at mange av oss er varierte i utelivet, dvs jeg bruker hele året og våren/høsten på fjellet krever endel variert utstyr..godt utstyr også. Om jakken heter Arc`teryx, Norrøna eller Bergans og koster fra 500 kr til 8000 kr må være etter behov, alle personer har forskjellige kropper der visse svetter mer og andre fryser lettere..alt slikt må taes i betraktning før man "fyrer" løs på en fremmed person man møter på fjellet som man ikke vet noenting om. Men dette er en tråd som er ild i tørt gress der mange har en mening om det..og det liker jeg

Poenget er vel at ut av nordmannens gjennomsnittlige sterke kjøpekraft dannes kunstige behov for utstyr, og at det hamstres inn ville mengder dyrt friluftstutstyr og klær av mennesker som knapt nok bruker materiellet de svir av titusener på. For mange er dyrt utstyr og materiell status. Viktig med fasade vettu. Legge ut noen feiende flotte bilder på fjasboka av seg selv iført fancy kit. Må bare huske å fjerne prislappene først. Det imponerer fjasbokvennene og opprettholder fasaden om at man til stadighet er aktiv og oppsøker den friske luft og det frie liv.

Hej i forummet, jeg har lige set mig igennem Canada på tværs - og er gået igang med nordkalotten 365. Og jeg har også kigget lidt på Kristoffer Clausens projekt med jagt året rundt osv. Mit spørgsmål som jeg har luret på er: hvordan får fx. Monsen lov til at fiske og jakte i så store områder og i så lang tid af gangen? Er det special licens eller køber de jakt og fiske licens ligesom alle andre til de store områder det bevæger sig i. Det er jo på tværs af flere lande. Og kan man godt jage i norge uden fx. hund (jeg er dansk ) ? Serierne de producerer er jo helt utroligt facinerende. Og det virker lokkende at være helt selvforsynende med riffel og fiskestang. Men det passer bare ikke helt med mit billede af at få lov og fiske i norge og danmark - virkeligheden er jo ikke helt så Wild west

Fjellforum er heldigvis ingen lovgivande forsamling, så kva som kjem fram i denne tråden påvirkar ikkje kva som er lov og ikkje Sjølv om enkelte har meiningar om korleis det "einaste rette" friluftslivet skal levast, er det heldigvis fritt fram for kva enkelt å gjera på sin måte. Eg er alt for lite glad i skogen og alt for utålmodig av meg til å sitje på ei granbarseng å glo inn i bålet, og attpåtil synast det er kos. Utgangspunktet for tråden, var vel heller om fjellforum skal vera til for sprøsmål og diskusjon rundt utstyr, eller om det heller skal skrivast meir om turar og naturoppleving. Og utstyrdiskusjonar vert me nok aldri ferdig med. Det perfekte utstyret finnst ikkje, til det er behova alt for mange og sprikande. Ulikt utstyr til ulik bruk. Då seier det seg sjølv at det vert ulikt utstyr, både type og mengde, for oss som reiser på snaufjellet kvar einaste helg, og for den som held seg i ly av skogen, og kanskje bare når det er fint vær. Riktige utstyret til bruken, enkelt eller avansert, gjer friluftslivet slik ein sjølv ynskjer det, mogleg. Men det betyr ikkje nødvendigvis at ein er opphengt i utstyr til det hysteriske, sjølv om det kan sjå slik ut for den uinnvidde.

Her snakker vi om hund, ikke ulv. Hund er som kjent langt farligere enn ulv;)

1: Du må ha våpen 2: Du kan leie våpen om du kan fremvise et gyldig våpenkort. 3: Om du ikke har våpenkort må du søke disp fra Sysselmann for å få leie

Jeg lurer litt på om jeg egentlig er litt usikker på hva som egentlig menes med utstyrshysteri. Det virker som det ikke skal være lov å kjøpe nytt utstyr hvis man har lyst og råd?

Jeg har støvlene! Er knallfornøyd med dem, bruker dem flere ganger i uken i vintersesongen. Jobber på leirskole, og aktivitetene ute er ikke alltid like høy, så for meg som fryser fort, er disse midt i blinken. Har ullkartanker oppi i tillegg, så har da en størrelse større enn hva jeg vanligvis bruker. De kan virke noe store og klumpete å gå i uten ski, men de er ikke det. Synes også det er superpraktisk med de integrerte gamasjene.

Står litt sikkerhetsinfo for Svalbard her: http://www.unis.no/4...erhet_norsk.pdf

Ja det er verre med revolver det er det, men uansett hvilket våpen du har i en situasjon handler det om å skyte en par i luften for å skremme først. . Hold deg kald og rolig. Du må være sikker på at du kommer til å bli angrepet før du skyter..å da skyter du for å drepe. Så uansett om det er mauser eller revolver (rifle er alltid å foretrekke) så handler det om å holde roen å bedømme situasjonen rett. like viktig det som et skarpladdet våpen

Når det gjeld forbruksvarer som klede, støvler ski ol, passer eg alltid på å kjøpe nytt i god tid før det gamle er utslitt. Dette gjer eg av flerie grunnar. Ved å kjøpe før behovet melder seg, kan eg nytte tilfeldige tilbud, og på den måte spare mykje peng på lengre sikt. Slitt vindtøy er ikkje like vindtett som nytt vindtøy. Ved å bruke det gamle når det er godt nok, sparer eg det nye og forlengar levetida vesentleg. Gamle utette fejllstøvler er fortsatt like god å gå i på turar ein likevel veit at det ikkje vert vått, det vil seie dagsturar i fint ver. Gamle ski vert brukt tidleg på sensongen for å spare dei nye for kontakt med grus og småstein. osv. Det bind litt meir kapital, men eg sparer mykje på lang sikt.

"Survival of the kit`est". Den med best kit overlever, eller?

Sjøl bruker jeg 0,10mm multifilamentsnøre på 1000-sneller til det fisket. Har også en spole eller to med 0,13. Bruker merket Power Pro.

Starta fra Tyinstølen p-plass ca kl 10.30 i minus 20 omtrent. Vindstille og skyfritt. Mange spor av skred fra noen dager tidligere. Nå var neppe skredfaren så stor. Til dels is og skare. Nådde Galden kl 11.18 og kunne ta av skifellene. Herlig utsikt mot et solbadet Jotunheimen. På knakende skare (litt ekkelt i grunn) i skyggen over Nedre Årdalsvannet, og så over til Øvre. Her måtte balaklavaen fram også, da jeg fikk svak motvind. Det var nok drøyt 20 blå. Sjekket at Slettningsbu var i ok stand, siden den på papiret var "stengt." Spadde fram døra og sleit litt med låsen, som var bunntæla. Ved og mat i overflod i stua her! Drakk litt varm drikke, og la ut på tur videre i sola. Gikk fortsatt uten feller opp på Svarteknippa, som ble nådd kl 13.26, og følte nærkontakt med Hurrungane, badet i lav januarsol. For et syn - og for et liv! Skled ned i sørlig retning, og kom snart i skyggen av Slettningsegge. Nå var det på med skifellene, som ble grundig teipet fast i kulda! Så vidt det funka med teipen også! Nådde toppen kl 14.28, med enda litt bedre utsikt til Hurrungane. Syntes jeg hørte en hund, og oppdaget etterhvert folk på Svarteknippa, som jeg var på for bare en time siden. Skled så lett ned mot NØ, og over vannet tilbake til Slettningsbu, hvor det jammen var godt å komme inn, selv om det var -15 inni stua også! Ca 5 timers tur i dag. Absolutt alle gjøremål ble i de første to timene sentrert rundt den varme ovnen, selve symbolet på livet i en iskald snøverden. Brukte 1 time på å fyre slik at varmen kom over frysepunktet i stua. Etter ytterligere en time var det blitt 7 varme grader. Sengetøyet ble tidlig hengt fram foran ovnen, og boksmaten ble forhåndstint på ovnen. Alt sentreres om en varm oven i en slik stund, men jeg glemte zalo-flaska. Vondt å vaske opp etter joikakakene når såpa omtrent er is! NESTE DAG Våkna søndag kl 6.00 i Slettningsbu og syntes det var voldsomt kaldt; +2 inne i hytta, ja. Utenfor var det nok -25. Sånn blir det når en ikke sitter oppe og fyrer om natta. Kvart på ni i det gryende morgenlyset var jeg klar på skiene, og syntes i grunn ikke det virket så skrekkelig kaldt, selv om alt tydet på at det var godt under 20 minus. Etter en halvtime fikk jeg et nydelige glimt av Austanbottinden i magisk lilla lys - herlig. Gikk uten feller, men det gikk veldig sakte da, syntes jeg. Grønnvoksen ga dårlig feste, og blåvoksen (som gav bedre) ble fort slitt av. Høyt opp på Sletterustvatnet SØ møtte jeg endelig sola, og kl 10.03 sto jeg på toppen, med fabelaktig utsikt mot Hurrungane i morgensol - igjen. Vindstille var det også, og bare å nyte livet. Tenkte så å gå på beina rett ned bratta i sør, men det ble altfor bratt, og så ble det å skli nedover i en stor bue mot vest. Opp mot Skjeltrene teipet jeg igjen skifellene på skia, og det holdt akkurat til jeg nådde toppen kl 11.30. Da jeg så på gps-en at det var 9 km tilbake til p-plassen i luftlinje, skjønte jeg at jeg ikke hadde all verden med tid. Over vannene i øst gikk det ganske radig, selv om gliden ikke var noe særlig å snakke om. Verre ble det å krysse utallige fonner og skavler skapt av vinden nord for Bjørdalsnøse. Små ubetydelige "smultringer" på kartet er ofte langt større hindringer i virkeligheten, og i alle fall med ski på beina. Tida gikk og jeg skjønte at det var en riktig beslutning ikke å gå oppom noen flere topper underveis. Mot slutten ble det riktig kaldt og jeg gikk på beina ned de siste bakkene til bilen, som stod parkert på Tyinstølen p-plass siden lyset var så flatt og bakken så bratt og isete. Det mest spennende nå, var om jeg fikk start på motoren. Det lød skrekkelig tungt, men så kom den i gang, heldigvis. -23 grader sa termometeret. Min klart kaldeste langtur på ski - likevel: Vindjakka forble i sekken begge dagene!

Noe av det største problemet med utstyrsfokuset er at nybegynnere kan sitte igjen med et inntrykk av at man ha utstyr for mange tusen for å kunne dra på tur og ha en god opplevelse.

Teltene var av merket Lafuma, så kan dessverre ikke komme med noen testrapport av relevans. Mener vi betalte ca 8000 USD for turen som inkluderte det meste. Verdt hver ei krone, særlig med tanke på å ha gode forhandlere underveis gjennom jungelen. Vi ble møtt med veisperringer opptil flere ganger, men forhandleren og guidede våre tok seg av dette uten innblanding fra vår side. Eneste som kunne vært bedre var lunsjmaten. For en nordmann som er vant til god mat på tur ble det gjerne litt lite med tørr kjeks og sjokolade på en god dagsetappe.

Hva med Led Lenser H7? Billig og kraftig, og i tillegg har den fokus og dimming.

Det du skriver kan tolkes som om folk flest ikke har forutsetninger for å mene noe om rovdyr i Norge. Hva er det med f.eks ulven som er så vanskelig å forstå? Man vet hvor mye den spiser, hva den helst spiser, hvordan den opererer som sosiale flokker i områder bestemt av mattilgang, formerer og sprer seg osv. Kan det ikke like gjerne hende at foredragsholdere på en ulvekonferanse "sofistikerer og problematiserer" med utgangspunkt i et øyeblikksbilde i en utvikling på et helt spesielt sted, for å finne noe som kan underbygge naturromantisk ønsketenkning? For meg ser det ut som om rovdyrdebatten preges av ekstrem politisk "ole-brum-synsing" på den ene siden og rent profittjag på den andre. At hele problemstillingen er som en kamp for eller mot gullfisk når gullfiskbollen er nesten tom for vann er det ingen som bryr seg om.

Jeg ser på det å slippe dyra på beite som å kjøpe aksjer. Jeg har noen kroner som jeg kjøper aksjer for i håp om å tjene penger på det. Bonden har noen dyr han slipper på beite i håp om å tjene penger på det ( får større og "feitere" dyr) For begge er det kalkulert risiko, selskapet jeg har aksjer i kan gå konkurs, dyra kan dø. Liker man ikke risikoen får man finne på noe annet. Og ikke si noe annet enn at ulven, bjønn, gaupa og jerven var her før sauebonden!