Vinnerliste

Vinterskog i Siljan, Telemark.

Skjønner ikke begrepet "holder"? En gore-tex jakke holder 1-2 år og bukse holder 6 mnd?? Blir plaggene da ubrukelige? I så fall er det rent ran at plaggene koster 4-6000,-! Har et Norrøna Trollveggen sett som er fra ca 1995, men som er like bra idag. De holder i massevis. Og ja, jeg er mye på tur hele året med mange forskjellige aktiviteter. Ja, jeg blir våt i aktivitet med disse plaggene som med helt nye(som jeg også har). Men mesteparten av det våte som kommer fra utsiden forblir på utsiden, og våte fra innsiden blir alle plagg. For min del blir gleden av en tur mye større hvis jeg liker utstyr og klær, og kjenner at det er kvalitet. For 20 år siden, da jeg startet med jakt og fiske, førte jeg logg. Som avslutning på hver tur hadde jeg satt opp utstyr/løsninger jeg var fornøyd eller misfornøyd med. Det var enten smilefjes eller terningkast. Startet allerede da å evaluere utstyr og klær. Tanken var da å finne noe bedre. Begrensningen den gang var penger. Selv idag evaluerer jeg klær og utstyr hele tiden. Jeg er ikke på lange ekspedisjoner, men som familiefar i turnusjobb blir det maaange lange dagsturer lokalt i fjell og skog. Har mye utstyr og dyrt utstyr, men det er i bruk hele tiden. Føler jeg har det som fungerer for MEG. Når vi ser folk på tur med gamle falmede klær og en dvask sekk, eller siste nytt i farger og utstyr, har de en ting til felles: De er ute!!(ettersom vi kan se de) De opplever annet enn TV og data, og koser seg i naturen. Er det ikke det det koker ned til?

Mitt viktigste råd og påminnelse for meg selv: Gå defensivt. Dette er alfa og omega for meg. Deretter: Gamble aldri med utstyret. Ta aldri en sjanse. Stopp marsjen i tide og etabler leir, selv om du bare har en time til å gå.

Januarbidrag. Fra skitur til Erlingbu i Bodømarka i dag - tatt mot Sjunken nasjonalpark. Med en kameraeffekt som Olympus kaller "Dramatisk".

Hei Selv om det etter hvert har blitt publisert ganske så mange turrapporter fra Femundsmarka på Fjellforum, drister jeg meg til å komme med et lite bidrag selv. Sommeren 2011 var jeg og min kjære en to ukers lange padle "ekspedisjon" i Femundsmarka og Rogen naturreservat. En tur som satt spor i oss begge, og bidro til at interessen for villmarkslivet ble om mulig enda sterkere. https://turhistorie.blogspot.com/2011/08/rogen-natureservat-og-femundsmarka.html Anders og Kathrine

For meg har pulken blitt; vinterens kano. Du kan koste på deg det lille ekstra om du ønsker.

Eg er ikkje her for å diskutere naturopplevingar. Naturopplevingar er det eg er ute for, for å oppleve det sjølv. Utstyr derimot er godt eigna til å diskutere på nett. Og dersom det gjer at eg unngår bomkjøp, har eg både spart masse peng og dårlege erfaringar. Eg sparer miljøet også.

Eg er på ingen måte ovebevist om at eg går raskare med sekk med med pulk, sjølv med lite vekt. Ein lett pulk på 15-20kg merker ein omtrent ikkje. Då kan eg lett skøyte med stor fart bortover flatene, det gjer eg ikkje med ein like tung sekk. Ettersom vekta av pulken kviler rett på bakken, kan ein få bra kvileutbytte av ein halvminutts stopp. Går ein med sekk, må sekken av for å få tilsvarande kvile. Det gjer at (i alle fall eg) kan gå mykje lengre øykter mellom kva lengre pause når eg går med pulk, enn med sekk. Den største forskjellen er derimot det tilgjengelege volumet. I pulken kan ein pakke ledig og strukturert slik at alt er lett tilgjengeleg under vegs. Med sekk må ein pakke alt mest mogleg kompreimert for å få plass, og det er bare det som ligg på toppen som er tilgjengeleg utan å tømme heile sekken. I pulken pakkar eg maten i plastkasser, slik at ikkje eit einaste kjeks vert smuldra opp. Sekken har eg store problem med å pakke utan å deformere aluminiumskjelen.

Shalka og jeg har gått vår siste tur. Som før elsket hun å ligge i telt, kunne nesten ikke vente til det var slått opp. Men da vi var ute å gikk så jeg at bakbena begynte å svikte, og da jeg gikk opp på en liten kolle for å ringe la hun seg bare ned. I dag tok vi beslutningen. Ringte til dyrlegen og avtalte time; tirsdag 28 august kl 0815. Nå ligger hun og sover foran oss. Vi spiste akkurat en tallerken is, men hun som alltid var på bena når kjøleskapet ble åpnet, bare fortsatte å sove. Jeg vet hva som ligger foran, jeg har gått veien før. Bedøvelse, en overdose. Så sakte lukker hun øynene og pusten stopper. Og jeg spør: "Er hun død nå"? Egentlig ikke et spørsmål, men en bekreftelse. Og så gjør jeg som forfatteren av dette diktet: Jeg stryker over din brune pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen, over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå - aldri mer løpe, hoppe, gå- Alt er slutt…., det er over nå Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før - aldri mer ”oss to”. Som isende kulde inni meg, kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de, - jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selv om du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn. Hvem var det som sa ”Bare en hund”…..

I en annen tråd blir det diskutert om Spot 1 og Spot2 er seriøse produkter og brukbare i nød. En seriøs og viktig diskusjon. (For egen del har jeg hatt satellitt-telefon i noen år, og pga dekningsgraden til Globalstar, har jeg kjøpt ny Iridiumtelefon.) Men…. I mitt område har det dessverre skjedd en god del ulykker opp gjennom årene. Jeg kan huske opp mot 8-10 ulykker der noen har omkommet i friluftsrelaterte ulykker. Ikke i noe tilfelle kunne en Spot eller mobiltelefon ha hindret dødsfall. (Muligens med unntak av de 4 som omkom under snestorm ved Taumevatn. Slik forholdene var det døgnet, tror jeg egentlig heller ikke de hadde klart seg om de hadde hatt Spot eller telefon.) Gjennom mange år, kan jeg heller ikke komme på mer enn ett par tilfeller der en skadd person har blitt liggende ute i terrenget uten hjelp i noe tid. (Det ene tilfelle jeg kommer på, gjelder tyskeren som ødela seg nær en turistforeningshytte og hvor det tilfeldigvis (nok så ekstraordinært på den tiden) kom folk forbi som fikk varslet.) På bakgrunn av dette stiller jeg spørsmålet om det ikke blir litt ”feil fokus” å se på Spot eller telefon, eller for den saks skyld nødpeilesender. I begge tilfellen der Spot eller telefon muligens kunne ha hjulpet, var det vurderingsfeil eller overdreven tro på egne evner som var årsaken. Det vi trenger, etter min mening, er å fokusere på de reelt farlige situasjonene, og få mer kunnskap rundt disse. Dette gjelder spesielt for snøskred, kryssing av bekker/elver, og hvordan håndtere ekstremvær.

Jeg innrømmer det. Jeg har to hobbyer: tur og turutstyr.

Det hadde dressjakka mi også tålt...

SNOOZE: Applaus til ditt innlegg! Oppsummerer mine meninger helt fint. Fort at en slik tråd utarter seg til membran vs ikke-membran. Det er soleklart at f.eks en membranjakke/bukse eller sko's levetid IKKE er over selv om membranens egenskaper begynner å gi litt etter. De som hevder dèt, farer med reinspikka "jåss", som vi sier i Nord-Norge. Selv bruker jeg fortsatt en 11 år gammel, meget velbrukt Bergans-jakke (Dermizax). Jakka er ikke så vannavstøtende som den var første året. Noe annet skulle bare mangle tatt i betraktning hvor mange turer i fjell og skau den har vært med på. Men den er så funksjonell, har så fin passform, og er generelt av en så utrolig god kvalitet, at jeg føler sterk grad av komfort når jeg bruker den i felt. Dynker den inn med litt impregnering i ny og ne, så er den heller ikke hjelpesløs mot regnet. Pissregner det, er det uansett bare et regnslag/poncho over som funker.

Vi gikk fra Muggsjølia og skulle til Røvollen og overnatta der. Men vi skjønte tidlig at planen antakelig ville falle i fisk, jeg har en skulder som krangler, gjerne når det passer minst. Allerede før Nedre Muggsjø begynte den å murre og da vi kom frem til Muggsjøen klarte jeg ikke gå mer, skulderen og hele armen verket som besatt. Vi tok en liten pause og diskuterte hva vi skulle gjøre. Vi visste at Muggsjøbua lå oppi der et sted, men ikke nøyaktig hvor. Ingen av oss hadde lyst å begynne å lete heller, så vi fant ut at vi heller skulle gå videre som planlagt. Dette var en torsdag og fredag ville vi gjerne nå båten Femund. Aller siste turen med Femund gikk søndag, men da måtte vi vente to dager, og det var ganske uaktuelt. Jeg hev innpå to Tramadol og smertene ble etterhvert utholdelige. En smule ustø på bena ble jeg imidlertid, men det gikk seg til etterhvert. Vi gikk og gikk, og etter en skikkelig lunsjpause ved Volsjøbekken, ble vi enige om å gå skikkelig fort. Vi fikk opp tempoet, og jammen gikk det unna. En liten ufrivillig pause ble det da jeg plumpet ut i en myr og ble søkkvåt, men etter skift til tørre sokker gikk det greit å fortsette. Vi holdt varmen godt der vi travet avgårde. Mørket senket seg (dette var i september), men vi tente hodelyktene og fortsatte å gå. Sent på kvelden passerte vi Langeggtjønnan og her vekket vi tydeligvis noen, en hund begynte å gjø og varslet om nattevandrerne. Det gikk greit å holde stien, dvs. helt til vi kom til en myr. Vi kom oss over myra, men fant ikke stien igjen på andre siden - amatører! Vel, vi fant ut at vi fint kunne sove ute, det var jo nydelig vær, ca 4 grader og månelyst. Det blåste endel, men vi hadde jo med presenning for slike tilfeller. Jeg foreslo at vi slo leir under en furu, noe jeg skulle få angre på ! Vel, vi pakket oss ganske løst inn i presenningen oppå tynne liggeunderlag. Soveposene var varme nok, og presenningen tok av for vinden. Det blåste ganske kraftig, men vi frøs ikke. Faktisk var det koselig å ligge der og høre på vinden og se opp på den stjerneklare himmelen. Men ganske snart ble det mer enn tydelig at furua hadde røtter...og mange av dem. Samme hvordan vi snudde og vridde oss, røtter var det overalt. Trøtte og slitne som vi var orket vi ikke flytte oss heller. Kort sagt ble det en veldig lang natt, men vi sovnet innimellom av ren utmattelse. Iallfall noen minutter nå og da. Jeg har aldri lengtet sånn etter daggry, men omsider ble det jo..(og takket være Fjellforum, som jeg hadde lest iherdig før avreise, så visste jeg råd angående de våte skoene mine. Telys ble anbrakt i hver sko og de var tørre og varme da vi var klare til avgang) Stien var ikke vanskelig å finne i dagslys, selvfølgelig. Sola skinte og vi trasket i veldig rolig tempo til Røvollen. Der spiste vi lunsj ute i solskinnet og fikk besøk av en hvit rein! Jeg trodde at nå var det verste unnagjort, muskler og ledd hadde vel fått myket seg opp etter natta? Men der tok jeg feil gitt... Resten av turen ned til Femunden var bare smerte, kroppen verket og hvert steg var en pine. Men tilslutt så vi vannet der fremme og litt etter kunne jeg endelig synke ned på brygga. Det var ganske lenge til båten kom, men jeg orket ikke annet enn å sitte der. Diskre hjulpet (håper jeg) av min mann kom jeg meg ombord i Femund, og resten av turen gikk med buss til Langen Gård der bilen stod. Det tok nok en uke før kroppen var noenlunde smertefri, men vi hadde en kjempefin tur! Været var nydelig og det var veldig tørt overalt. Året etter var vi tilbake og tilbrakte bl.a. en minneverdig natt i Langmyrbua. Vi var 4 stk + 4 hunder i bua, og 2 hunder ute. Jeg sov veldig godt, men mannen min som lå på gulvet kranglet hele natta med en av hundene. Den hadde lagt sin elsk på soveposen hans, og hvem som vant krangelen er ikke godt å si. Lite søvn ble det iallfall på ham. Hunden virket veldig fornøyd om morgenen Men vi hadde en ypperlig kveld sammen med de to Femundsmarkveteranene og hundene deres!! En kveld med mange gode historier og mye latter. De to var på vei til Fautbua, vi kom derfra. Det var en opplevelse å møte disse to og de flotte hundene deres. Lemenår var det jo og den ene hunden hadde spist litt for mange på vei opp fra Femunden Men skal ikke gå nærmere inn på hvordan det endte, hehe...

Topptur i januarlys foran Ishavsbyen!

Jag är en lat kontrosråtta. Jag har varken tid, lust eller ork att släpa runt på tung utrustning som i värsta fal inte fungerar. Jag har hållit på med det genom åren så det räcker. Därför köper jag lätta saker, som fungerar. Och om det inte går att få tag i; saker som fungerar. Märkligt nog så finns det på marknaden inte en enda skaljacka som är riktigt bra. Jackor finns i hundratals modeller, men nästan alla har vattentäta dragkjedjor (glidelås) utan slå. Och det fungerar inte vid fysisk ansträning. Men är billigt att trockla ihop i Kina... Så jag får väl åka med min nästan 20 år gamla jacka några år till.

Og det er derfor jeg sa at "uerfarne" folk burde være med på fellesturer hvor de kan få opplæring. Turistforeningen org. fellesturer. Koster jo noe å være med på disse vil jeg tro, men bedre det enn at man må sette i gang leteaksjoner som kunne vært unngått med nødvendig opplæring. Jeg har tatt med noen med mindre erfaring i marka i fjor sommer. Måtte lære de å bruke øks, kartnavigering og det som var. Alene tror jeg de hadde hatt behov for hjelp, men nå stoler jeg i det minste mer på at de faktisk kan klare seg.

Prøv å klippe ut fotsåler av et sitteunderlag, og legg det i posen før du trer støvelen nedi.Med andre ord slik at du får ekstra isoleringen mot bakken, men under skoen inni posen, om du forstår hva jeg mener. Krever naturligvis at det er plass, og at du ikke skal labbe alt for mye rundt.

Brodern har de Helsport fotposene. Etter hva jeg har sett så er de en slags kombinasjon av fotpose og gamasj. Best for litt ekstra isolasjon samt å kunne tråkke rundt i dyp snø uten å få snø på klær og sko under. Men kanskje noe du kan bruke. Hvis du kjøper en slik lett sitteplate i skumplast og klipper til såler i bunn så burde det isolere bra mot isen. Jeg har slike i mine fotposer fra forsvaret.

Interesant vinkling. Jeg jobber i byggevarebutikk. Der kjører vi ofte kurs for proffen. Kansje dette hadde vært ide for sportsbutikker. Vet de pleier å ha smørekurs, fluebinding og flueasting. Men thats it. Men ville du og jeg og vi dratt på kurs om g-sport kjørte kurs i snøskred, kryssing av bekker/elver, og hvordan håndtere ekstremvær??? Tvilsomt for egen del. Da måtte det minst vært en eller annen profilert frilftsperson/polfarer som holder foredrag.

Papercut skal være enig med deg i at Delorme Inreach nok har mere stabil dekning enn spot siden den bruker iridium sitt nett På spot'en ligger Norge helt i utkanten. Men man må betale mere for den stabile dekningen. Men tipper av Inreach eller andre iridium baserte system etterhvert vil overta markedet for slike dingser i Norge. Men som hele diskusjonen startet med så er ikke spot en fullblods nødpeilesender. Så har man behov for det så kjøper man en nødpeilesender.Spot og Inreach dekker nok et marked mellom mobiltelefon og nødpeilesender. Og passer i områder der det er mulig å komme seg til "folk" på annet vis, der man før i tiden gikk helt greit uten noe slikt i sekken. Mitt poeng er hvertfall at spot baserer seg på satelitter som i Norge ligger ganske lavt på himmelen. Så når du står på et punkt vil du noen ganger ikke ha dekning, men teoretisk skal det i løpet av 20 min være 99 % sikkert at du har hatt kontakt med en satelitt. Har du mye fjell er den prosenten lavere.Men havner du i nød så sender den kontinuerlig hvert 5 min til den er tom og du vil nok ha veldig stor sannsynlighet for at du treffer en satelitt men ofte ikke før det har gått en tid. Så spot er en "billig" dings som du bruker i områder uten mobildekning med de svakheter den har for oss nordboere, skal du ha noe pålitelig i tilfelle nød velger du en ordentlig nødpeilesender.

Har en lundehundgutt på 20 mnd ca. Kjempefin turkamerat. http://www.fjellforum.no/gallery/image/923-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/918-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/919-/

Hvis naturen var eneste argument så ville sikkert flere prosjekter vært akseptable, men det er noe som heter kulturlandskap også...

Det er et argument som vindkraftutbyggerne bruker hele tiden og er bare tull. Det gjøres store inngrep i grunnen. Riksantikvaren har uttalt seg til dette mange ganger i ulike vindkraftprosjekter. En annen sak er at det aldri kommer til å skje at sånne prosjekter reverseres. Det er heller sånn at disse utbygingene gjør at det kan forsvares ytterligere inngrep i områdene rundt, siden kvalitetene i natur- og kulturlandskapet allerede er redusert.

Her er mitt januar bidrag. Tatt i skogen ovenfor Slemmestad, januar ifjor. Leirbål.

Hold an litt nå, ikke bli for selvkritisk. Hvis det er som stormåsen sier så vil jo de som har masse utstyr være lite på tur, og de som har en helt avsindig mengde utstyr er aldri på tur. Hvem befinner seg da i den andre enden av skalaen? Jo, de med lite utstyr, og de må jo da være mye på tur, mens de som ikke har noe utstyr i det hele tatt farter vel nærmest konstant rundt i terrenget.

Naboen min har mye dyrere bil enn meg og det skjønner jeg ikke fordi den jeg har er mere en god nok. Ikke kjører han så mye som meg heller. Beklager avsporingen Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Januar-bilde: Vinterkledde Sylan.

Hvorfor skal vi ha disse viftene oppi fjellet, det blåser da nok som det gjør allerede?

Artig å se dere padle i bakgården min! Jeg bor jo på Slemmestad, så jeg pleier å komme den veien. Dere lunchet på akkurat samme sted som jeg satt forrige helg. Dere var lure nok til å ta med dere ved, det var ikke jeg, så bålet mitt ble noe slunkent.... Er ikke mye ved å finne på Ramton desverre. Hvor blir disse fellesturene annonsert, da jeg gjerne blir med ved en senere anledning! Flott turrapport, og fine bilder!

Ja, huff. At folk på fjellet kjøper luene sine i farger de liker... At noen bruker mer penger på utstyret enn det de trenger kan diskuteres mye og er absolutt enig i at det kan være teit å se på. Har vært borti folk som kjøper utstyr til skyhøye summer for engangs foreteelser og det kan jo sies å være alt annet enn nøysomt. Det som jeg derimot synes virker litt pussig i innlegget ditt er at det virker som at du mener at fordi folk ikke er mestere på ski så bør de ikke kjøpe det utstyret de ønsker. En del av utstyret kan det nok også hende blir brukt i andre sammenhenger(friluft eller annet) og ser ikke da noe nøysomhetsproblem i det. Dessuten så er det nok slik at deres turopplevelse ikke nødvendigvis er mindre fordi de ikke er på et høyt nivå enda. En økende interesse for noe vil jo føre til flere nybegynnere innen feltet. At skibriller til flere tusen nok er unødvendig(muligens også for de som er særdeles dedikert) og andre gadgets kan jeg nok være enig i er overkill men at de kjøper den bekledningen som er tilgjengelig i butikkene kan jeg ikke skjønne skal være så galt. Rød anorakk var jo også nytt og "best" en gang i tiden. Jeg levde ikke på 70-tallet men jeg lurer litt på om det relative prisnivået på bekledningen den gangen var veldig forskjellig fra det som er nytt i dag.

Ser poenget til trådstarter og langt på vei enig; naturopplevelsen blir fort traurig om jeg har gått meg bort i en blytung sekk med masse utstyr jeg ikke trenger. Noe jeg vel har gjort både en og to ganger... Samtidig er riktig utstyr en god hjelp for å kunne nyte naturen. Der er sider som fjellforum.no og andre til nytte. Vi er ikke lenger prisgitt hva produsentene forteller eller hva selgere rundt om i butikkene sier. Dermed kan vi (kanskje), kutte ned på kjøpene av katta i sekken. I stedet for egen, dyrkjøpt erfaring, kan vi få del i andres erfaring. Nesten så vi burde sponse negative anmeldelser av utstyr. "Acme HypeRVent X3000 jakka slipp ikkje ut sveitte fra fem flatlus. I reklamen spring du opp Galdhøypiggen i snøstorm og er like tørr, men etter ein morgontur med bikkja på flatmark må eg vri han opp. Tørker seint, og. Den er ikkje vert dei 8000 eg ga førr han!" (Liker) (Sponse den som gikk i bresjen) Vekten i dag ligger jo på positive tilbakemeldinger, men personlig finner jeg fortellingene fra de som såvidt overlevde bruken av utstyret mer nyttige.

Er vel bare fint at folk deler litt erfaringer. Når man ser på utstyrsarkiv til folk så har mange mye utstyr men langtfra alt er nytt. Det blir fort litt når man har spart opp utstyr over en del år. Virker og som folk er er mer opptatt av kvalitet og funksjonalitet kontra hvor hipt eller kult det er. Kan jo og være lurt å sjekke litt med andre i forhold til hvor man bør kjøpe ting både av pris og kunnskap på selger. Er vel større sjanse for at man finner utstyrshysteri i slalåmbakken og langrennsporet enn blant friluftsfolket her inne. Eller midt i byen for den sak skyld. Nok av folk i ekspedisjonsdunjakker i Oslo Sentrum, dyre skalljakker etc. Men folk må jo få bruke pengene sine slik de ønsker. Har en del utstyr selv men ikke alt er dyrt og nytt, Spart opp over mange år så blir det jo litt totalt i boden.

Er på sett og vis enig....og uenig. Jeg er av todelt oppfatning. Jeg synes det er ett ett utstyrshysteri, mange skal ha siste versjon av Norrøna, Asterix(ellerhvadetheter) jakker og skallbekledning. Nye sekker, sko, primus og mye annet. Helst bør det ligge på øverste hylle, og ikke veie mer enn 77 gram. Kansje burde det koste mye også, om ikke annet så for å vise naboen/turkameratene at jeg har råd og rom til å bruke så mye penger på min hobby. Kansje dyrt og bra utstyr kompenserer for manglende erfaring/kunnskap? Ser jo det at når jeg drar på tur med kompiser og andre, at enkelte er helt rå på klær og utstyr. Selv om jeg vet de ikke er like mye på tur som meg, ikke går like langt, ikke har like mange overnattingsdøgn, ikke drar på soloturer, ikke får like mye fisk. Allikevell har de større behov enn meg??? Men det er ikke behov....ikke ett reelt ett. Jeg berges godt med det jeg har. Berges godt. Selv har jeg kansje mye utstyr, forferdelig mye utstyr vill nokk samboer si. Men ikke nokk, på langt nær nokk. Men,mye av mitt er opptil 20 år gammelt. Solid og funksjonabelt, om ikke kansje det letteste. Det skal sies også at jeg hiver ikke noe som fungerer. Har mange gamle fiskestenger, brennere, soveposer, bukser, sekker etc. Men ser ikke annet at det brukes av og til det også. Av de minste i familien, eller besøk. Men..... når jeg kjøper nytt utstyr er jeg interesert i at utstyret skal vare. Er villig til å kjøpe ting på øverste hylle, vet selv hvor kjedelig det er når utstyret rakner på tur. Kjøper ikke friluftsutstyr uten å ha lest brukererfaring først. Mye av den infoen finner jeg her. Er glad for at mange er interesert i nytt utstyr, og kjøper det og tester det. Selv om jeg ikke er den hårdeste på akkurat det.

Ville bare legge til (da jeg fortsatt har ikke tatt den turen, men er over 40, røyker, og i noe dårlig form!)...det kan være en ide å sette inn i kartet punkter (observert plass som min orloggskaptein ville sagt!) som du er sikker på, da har du i hvertfall oversikt over der du har vært, og med kompasskurs kan komme tilbake til. Ellers min erfaring på kortere turer, kompass+kart er helt basic, men hjelper lite i dårlig sikt (kan ikke sikte/peile på kjente formasjoner osv)...altså utrolig greit med gps med kart-funksjon, og det burde gå an å få kjøpt de brukt billig...også ikke se bort fra mobiler med GLONASS osv (men ville ikke stolt på de som en skikkelig vanntett gps)...men man må bruke det man har råd til. Ditto soveposer (ja jeg skulle ønsket jeg had dunpose til 10 tusen spenn, osv...). Noe annet? Søk på forum, ikke første gang hardanger-kryssning har vært nevnt, alt fra hvor mye brensel, hvor mange kalorier, hvordan mekke paris-pulk osv har vært diskutert tidligere. Het tema for å si det mildt! Men også enig at skal du bruke peng, må det være i posen....og -11 komfort, det høres helt sprøtt ut..jeg ville aldri dratt uten noe som holdt EN -20 minst...og ja jeg har prøvd pose-i-pose løsningen i -22, det funka så vidt...2 billig syntet poser og dunbukser og dunjakke...ikke å anbefale..bruk heller pengene der og få deg en SPOT eller Iridium 'nødpeilesender' nesten dings... Spørs om du skal avgårde i jan/feb eller påske da...

Bygde ett 4m høyt snø-tårn her om dagen, artig å gjøre noe nytt tilfjells!

Her er det lile nurket mitt. Her speider han etter røyskatter og harer på gårdstunet. I tillegg er han gal etter ryper, men han er ikke akkurat så grasiøs og hurtig nok til å fange noe av de. I wonder why

Hei Jølle. Flott blogg med mye nyttig informasjon! Padler litt på vinteren når vær og vind passer. Etter en tur fra Hamresanden i fjor vinter, tenkte jeg at jeg skulle bade litt for å kjenne hvordan det var å ligge litt i vannet og samtidig sjekke om drakta var helt tett. Fikk meg litt av en overraskelse da jeg opplevde å bli satt ut ala båtsyke/balansetrøbbel. Etter å ha lest litt på nett fant jeg ut at det kalde vannet i ørene skapte problemene. Gikk til anskaffelse av noen øreplugger på Padlespesialisten og med de under neoprenehetta var det bare gøy å bade