Vinnerliste

For meg er friluftsutstyret en dyd av nødvendighet - og kun det. Ingen tvil om at godt og riktig utstyr gjør turopplevelsen bedre enn med turutstyr som ikke holder mål. Likevel kjøper jeg ikke nytt før det strengt tatt er nødvendig. Jeg tar meg ofte i å dagdrømme om turer jeg har lyst å gjennomføre: nye fjell, vann, landskaper og naturperler. Jeg drømmer derimot aldri om den nye sekken jeg snart må gå til anskaffelse av eller en ny primus. Utstyr er som penger - det er et middel for å realisere drømmer - og kun det

Heisann folkens! Tenkte jeg skulle dele en litt morsom hendelse med dere. Er litt sliten/lat i skrivende stund så siterer bare statusen min fra facebook og legger ved en link til nrk. "Ankommet trønderbyen etter en rimelig fantastisk ukes-tur i Trollheimen med sol og skyfri himmel alle dagene. Spent på hvordan turen sluttet? Satt opp teltet på snaufjellet med spisse tinder i alle retninger i 4 tiden idag, la meg i teltet og forberedte meg på en kald natt i minus 25-30. Plutselig hører jeg et helikopter som flyr lavt over meg, stikker så hodet ut av teltduken og like etterpå lander helikopteret før jeg omtrent rekker å trekke konklusjonen om at det er meg de leter etter. Iløpet av få minutter er hele plassen forvandlet til det som kan ligne en krigssone med snø flagrende i alle retninger og ut kommer en fyr løpende bort til meg og spør om det er jeg som er Magnus og om alt står bra til. "Joda går bare bra det, men er jo litt kaldt da så når dere først er her; kan ikke sitte på ned til bilen igjen?" Så den siste mila av turen ble i et helikopter på mannskap med 5. Landet trygt ved bilen der politiet ventet som kunne fortelle meg at røde kors også hadde vært ute med snøskuter tidligere på dagen for å lete. Konklusjon: Ikke send melding til en bekymret mor om at du har blitt syk for så å ikke gi en lyd fra deg iløpet av 4 dager etterpå pga. null dekning. Da blir de hjemme bekymret. Men takk for omtanken, bedre med en redningsaksjon for mye enn en for lite som politiet sa. Imponerende å se hvor stort hjelpeapparat som virkelig trår til når det værste fryktes. Kom vist på radioen også. Dette kommer jeg til å leve lenge på " Link til nrk sine nettsider: http://www.nrk.no/ny...elag/1.10871154 Et kjapt søk i google viste at saken har havnet på flere andre nettaviser. Så fikk jeg flydd helikopter også da! Nå kommer vel kritikken haglende inn her Det er faktisk helt utrolig hvor dårlig dekning det er i Trollheimen, selv oppe i høyden. Ps: Det står i noen nettaviser at jeg ringte min far, noe som ikke stemmer. Jeg fikk aldri ringt men greide etter nesten en times leting etter signaler på nærmeste vann ved Jøldalshytta å få sendt avgårde en melding før signalet forsvant og var håpløst å "innhente" igjen.

Turopplevelsen blir vel ikke forringet om man har "fancy" utstyr? Jeg husker mange turer fra sytti- og åttitallet med gummistøvler og kalde soveposer og utette telt. Nå kan jeg nyte (na)turen og ha det relativt behagelig med mer moderne utstyr. Synes ikke jeg er hysterisk av den grunn.

Som ivrig leser og følger av tråder og innlegg på Fjellforum, er det én ting som slår meg; nemlig opptattheten av utstyr. Jeg kan godt skjønne at dette er viktig når en skal krysse Antarktis, men for noen dager i norsk utmark synes dette meg noget overdrevet. Her diskuteres skallbekledning, soveposer og underlag over en lav sko, selv om det bare gjelder en ukestur i vanlig, norsk natur. La oss nå heller rette oppmerksomheten mot naturopplevelsene vi søker og glem alt det fancy utstyret noen tror de trenger for å oppleve dette. Leve det enkle friluftslivet!

Jeg må innrømme at det kun er få i vår familie er friluftsinteressert. Men når noen melder seg på, prøver jeg etter beste evne å å bidra med utstyr - slik at ting blir relativt raskt noe mer enn et ønske. (Smi mens jernet er varmt heter det visst) For selv om jeg har gitt bort utstyr som telt, sekker, turdresser, sovepose, primus og ski, har det i realiteten ikke kostet meg et rødt øre. Mitt bidrag er egentlig lite, mao jeg tok av mitt overskudd. Et overskudd jeg fremdeles har. Og så tenker jeg: Tenk om jeg kunne komme i kontakt med en eller annen innstans som har oversikt over unge mennesker med en friluftsdrøm, men som mangler midler, og enn å gå på tur sammen med - for å skaffe seg erfaring? Og om jeg skal tenke en gang til så er jeg sikkert ikke alene om disse ideene. For slik jeg leser forumet, bugner det hos noe og en hver, eller som vi kaller det: Vi samler på. Konkret. Er det noen som vet noe om det jeg antyder, for kanskje dette allerede er satt i system? Eller er dette et lite reelt forslag?

I sommer fikk jeg litt penger til overs, siden sommerferien til syden ble skrinlagt sammen med forholdet til hun jeg skulle på ferie med. Jeg bestemte meg da for å bytte ut rimelig mye gammelt utstyr i utstyrsgarderoben min. Så den gamle sekken min, som trofast har skrellet hudlag på hudlag av hoftene mine i sikkert ti år ble byttet ut. Til en dritdyr sekk, som den skranglete ryggen min klarer å leve med. Den gamla jakka mi ble hengt pent på plass i skapet, og jeg sprader nå rundt i en arcteryx som jeg fikk for prisen av flybilettene. Norønnabukser med fancy farger på glidelåsene erstattet de klamme gamle grønne, og jeg har også en irrgrønn norønnalue som faktisk er ganske så digg. Nytt liggeunderlag fra exped og ny sovepose ble det også, selv om jeg måtte leve på havregrøt resten av mnd. Problemet er jo bare hva naboene tror? Når de ser meg sprade rundt i dette utstyret til flerfoldige tusen? Kanskje de tror jeg er en av de som kun har kjøpt meg disse dyre plaggene, kun for å lufte bikkja? For jeg bruker jo dette daglig på småturer i skogen. Eller kanskje noen humrer av meg, hvis de møter meg på fjellet med alt dette nye og fancy. De kan jo ikke vite at også jeg har fryst meg gjennom en haug av netter med elendig utstyr siden jeg begynte å "sove ute" for 15 år siden.. Ting er ikke nødvendighvis sånn som man tror, selv om man til stadighet ser de som er "grepet av utstyrshysteriet"

Som en del andre her, så har jeg brukt FF før å finne ut hva som trengs i en annen verd (natur/klima) enn jeg kommer fra. Fått mye inspirasjon fra FF, og i flere anledninger kjøpt det som passer mitt bruk. Det er ibland dyrt, ibland utrolig rimelig. Jeg finner stor glede i å bruke lang kalendertid på å finne riktig utstyr - og sen fortest mulig in og ut ur en butikk. Jeg lurer på om ikke selve tanken på turen gjør meg like glad som selve turen? Det som gir glede er klart forskjellig for forskjellige mennesker. De som kommer i dyrest-av-alt-og-ikke-kan-stå-på-ski gjør nog hva som er i egen makt å gjøre noe med. Sitter selv idag og skriver fra et hotell i Utlandet; neppe tid eller mulighet for skitrening der. Men jeg kan finne ut av hvilken sekk som passer meg, og hvordan jeg skal få sovit best, og hvor lenge dunkvalisort X holder. At jeg sen er ute altfor få helger er en annen ting, og at jeg velger - i første hand - basecamp-baserte turer passer min tid, min kropp, og mine evner. Setter stor pris på at jeg kunnet bruke FF til å finne ting og tang som ikke trekker ned min opplevelse, innen mine rammer. Tvertom, har jeg nå brukt et år på å finne en jakke (nei, ikke rose eller dyrest for mitt bruk - som faktisk virker - ög det gir meg glede. En eldre slekting til meg, en dam, har helt andre hensikter med sin turtid. Rosa er veldig viktig for henne. Faktisk, så føler hun seg bedre, dersom hun bruker rosa. Det blir en del ting som jeg opplever som helt unødvendig, men som gir henne glede. På samme måte som noen finner glede i Lars Monsen-style turer, så finner andre gleden i å kunne poste bilder på FF - med rosa jakker eller liknende. For de som seiler, så pleier man å spørre: Er du båtbygger, eller er du seiler? Noen er det ene, andre er det andre. Begge finner glede, men i litt forskjellige områder. Selv er jeg båtbygger (om jeg hadde hatt penger til båt). Jeg elsker å tenke over løsninger, se på hva andre gjort, og sen bygge/lage noe. Jeg bruker det ikke så mye, men både tanken, og konfirmasjonen på at noe virker, gir meg glede. Det er noe med mestringsfølelse, tror jeg.

Det ser ut som om det bare er jeg som fortrekker litt tykkere flasker. Men, om en stund når det bare er tynne flasker å få, da tenker jeg du angrer da og sier; " At jeg ikke hørte på torø". Så da så!!

Hold an litt nå, ikke bli for selvkritisk. Hvis det er som stormåsen sier så vil jo de som har masse utstyr være lite på tur, og de som har en helt avsindig mengde utstyr er aldri på tur. Hvem befinner seg da i den andre enden av skalaen? Jo, de med lite utstyr, og de må jo da være mye på tur, mens de som ikke har noe utstyr i det hele tatt farter vel nærmest konstant rundt i terrenget.

For meg har pulken blitt; vinterens kano. Du kan koste på deg det lille ekstra om du ønsker.

Kan det være slik at turutstyr gir glede til den som er interessert i det, på samme måte som frimerker gir glede til en frimerkesamler? Eller er det slik at vi har så mye penger at vi kan kjøpe utstyr til alle aktiviteter vi ønsker, på samme måte som fluefiskeren velger en flue etter lysforhold og temperatur, Velger vi jakker, telt og primus etter turlengde, høydemeter og antall deltakere?

Naboen min har mye dyrere bil enn meg og det skjønner jeg ikke fordi den jeg har er mere en god nok. Ikke kjører han så mye som meg heller. Beklager avsporingen Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Hei torø. Jeg liker tankene du tar opp i tråden din. Tidligere har andre og jeg selv gitt bort utstyr via FF til "nybegynnere" og folk som enten av ung alder (eller annet ) som har spurt om tips vedr. rimelig utstyr. Hva om du tar ipset til Dag og lager en dedikert tråd om dette hvor du klargjør for ideen din og om hvilken målgruppe du ser for deg? Om vi er heldige så kanskje flere vil tenke det samme og kunne benytte den tråden for dette spesifikke formålet. Ellers så har jo en del kommuner rundtom frivillighetssentraler hvor folk kan låne utstyr, kanskje et slikt sted ville være takknemlig for en slik gave.

For en stund siden kjøpte jeg en flaske Cola, og reagerte på flaskekvaliteten. Slik jeg har forstått det skal flaskene nå smeltes om, derfor er de blitt tynnere. Og siden Cola har begynt med tynnere flasker, følger de andre produsentene sikkert opp. Jeg bruker tomflasker til mye. Særlig Farris og Bris flasker, fordi de ikke "holder" på smaken som en tom cola flaske gjør. Fordelen med dagens flasker er at de er solide og tåler en støyt. Om du bruker en Farrisflaske som vannflaske har Claes Ohlson en smart flaskeholder med karabinkrok til kr 10. Så løp og kjøp og anskaff deg et lager for resten av livet, eller gjør som jeg som har nok for to liv.

Jeg fikk en slik av min samboer og har testet den et par ganger. Super liten sak som jeg har blitt veldig glad i. Jeg har vært på jakt etter lademuligheter ifb en to-ukerstur til sommeren, og da denne kom i hus var jakten over. Funker strålende som kjøkken (forutsatt at du har litt småkvist osv). Står stødig takket være utfellbare ben. Blir ikke varm på utsiden så kan flyttes på under bruk. Bruker LITE ved og lader mobil og andre ting via USB. Den veier et knapt kilo, og det er jo litt. Men sløyfer jeg èn brenselflaske så har jeg kompensert for ekstra vekt. Har ikke målt nøyaktig effekt, men den lader opp en iphone forholdsvis raskt. Digger den foreløpig!!

Januar-bilde: Vinterkledde Sylan.

Denne tråden er en spinoff fra

Det var en del is, men stort sett så gikk det greit å finne alternative veier der det var "holkeføre". Det var litt vind på toppen, men ikke så mye at det betydde noe, og selv om solen er lav så var det solskinn nesten hele veien opp. Det var en del biler på parkeringsplassen da jeg kom, faktik helt fult på den som ligger på Bynut-siden av veien, men jeg så nesten ingen folk.

De nye flaskene skal ikke vaskes og dette er faktisk langt mer miljøvennlig enn de tykke flaskene. De nye flaskene krympes i panteautomaten og tar dermed mindre plass, mer miljøvennlig ettersom man kan frakte flere flasker per lastebil. I tillegg sparer man miljøet for vann og vaskemidler. http://www.tu.no/industri/2012/09/13/her-er-de-nye-cola-flaskene http://www.dinside.no/890224/coca-cola-lanserer-helt-nye-flasker Bensin har man forøvrig egne flasker til, de koster ikke stort, er lette å kjenne igjen og er laget for formålet.

Jeg ser bare en fordel med vindmøller eller vindturbiner som det vel heter. Fordelen er at de kan fjernes relativt enkelt. Vindkraft er den absolutt dyreste strømmen som produseres her i landet og så lenge det er frislipp på etablering av vindparker på land så er det ikke mange som gidder å forske på andre ting. F.eks. så kunne gode tidevannsturbiner produsert mye mer, billigere og mer stabil kraft uten at vi behøvde å se dem som stor skjemmende kolosser i naturen. Hvis myndighetene hadde gitt like store tilskudd til opprustning av små private kraftverk, som står rundt forbi til ingen nytte, så kunne vi fått vandkraft tilsvarende et par altakaftverk, men det tjener ikke statkraft så mye penge på så da er det vel ikke så interessant. Vindmøllene er også en stor trussel for blant annet havørn i noen områder. Ytterste delen av rotorbladene på en gjennomsnitts vindmølle roterer med en fart på mellom 200 og 250 km/t og da er det ikke alltid like lett for en fugl å komme seg unna hvis den skulle komme for nære. I områder med vindmøller og havørn så viser det seg at det stort sett bare er unge, ikke kjønnsmodne, havørner som blir drept av vindmøllene. Voksne hekkende fugler forsvinner ut av området, og det kan være en mulighet for at store vindmølleparker derfor vil redusere reproduksjon av disse flotte fuglene. Dette og andre problemer er vel noe vi bare må finne oss i så leneg Ola Borten Moe er olje og energiminister, men vi får trøste oss med at det ikke er så lenge til neste valg.

Det har vert tilfeller av at det ble tappet cola på flasker som det hadde vert tennveske eller lignende på. Hvis man fyller andre stoffer på en brusflaske, f.eks. petroleumsdestilater som bensin, parafin eller tennveske, så vil denne smaken sitte i flaska livet ut. Først sa tapperiene at de skulle skaffe seg utstyr får å oppdage slike ting, men nå tror jeg ikke at flaskene blir brukt mer enn en gang før de går til gjennvinning. Bensin på brusflaske er ikke bra. Det ene er at den kan forveksles med andre ting og drikkes, men en annen ting er at en brusflaske faktisk kan opparbeide seg statisk elektrisitet og så kan man oppleve at når du skal fylle på primusen så kommer det en gnist og så er ''partiet'' i gang. Det er ikke lov å fylle bensin på andre beholdere enn de som er godkjent og merket for bensin.

Helt enig med mindviruz her. Nansen skia er suverene fjellski og brukes stort sett uten feller. Fellefestet er ikke i veien for noe. Det er godt smørespenn og skia fungerer best med vanlig skismurning til min bruk. Lange turer i flatt og lettkupert terreng. Så hender det jeg legger turen opp på topper. Her i trøndelag vil det si lange slakke motbakker som ender i en avrundet topp. Ikke slik som toppturer er på vestlandet eller nordpå. Da er det helt konge å legge på kortfeller og traske oppover. Bakkene er sjelden så bratte at langfeller er påkrevd. Har ikke problem med at fellene løsner. Tørker de godt etter tur og limer mot hverandre. Oppbevares i topplokket på tur. Skiene er rubbet med 100 sandpapir i smøresonen. Når jeg legger på voks prøver jeg å korke det ut godt og legge i flere lag. Aldri problem med at det blir med limet på fellene. "Åsnes ski med fellelås er for bruk av skifeller, ikke skismurning" ???? Da har jeg dummet meg ut alle de gangene jeg har suset innover fjellet med blå ekstra under skia!

Ei anna historie om colaflasker er denne: Han kjøpte alltid to flaske cola. Den ene tømte han ut i protest mot amerikansk imperialisme. Den andre drakk han opp for å forsvare norsk dobbelmoral. Jeg kjøper alltid to flasker cola...

Når man leser tråden kan man nesten få det inntrykket av at utstyrsdiskusjon er noe som dukket opp med fjellforum og blogger. Det er jo fullstendig feil. Utstyr har vært diskutert i uminnelige tider og det vil vi fortsette med til evig tid. Forskjellen ligger i at det nå finnes mange flere kilder enn før. Tidligere hørte man på erfaringer fra turkompiser, bladde litt i utstyrskatalogene til produsentene og leste litt i blader. Nå har man i tillegg et nærmest uendelig antall nettsider med utstyrsinformasjon. Det er rett og slett en jungel som ikke alltid er like lett å orientere seg i. Jeg følger lite med på hva som rører seg på utstyrsfronten, men interessen vekkes jo litt når man må skifte ut noe selv. Derfor synes jeg det er flott med såpass mange utstyrsinteresserte brukere her på forumet som holder seg oppdatert på vegne av oss andre. De burde nesten fått lønn

Som så mange andre her er jeg inn på forumet for å lese om andres turopplevelser og få inspirasjon til turer jeg kanskje ellers ikke hadde tenkt på selv. Jeg er her også nettopp for å diskutere utstyr. For hvor skal jeg ellers få snakket og diskutert og lest om utstyr? Kona interesserer seg ikke, på jobben skal man da helst tenke på annet , ungene er for små og det blir for dumt å skrive lister i det uendelige bare for seg selv, uten å sammenligne med hva andre har. I en trang familieøkonomi der de fleste midlene man har går til husholdningen, så er det svært sjelden jeg kjøper turutstyr til meg selv. Da er det desto viktigere at det jeg kjøper er noe jeg: 1. faktisk har bruk for 2. kan brukes over flere år 3. kan brukes av flere enn meg 4. at det er holdbart 5. at det veier minst mulig da det er min rygg som skal bære det de neste 10 årene. Siste kjøp til egen nytte var en tarp fra Helsport. Drømmer om ny brenner, ny lettvekts 3-sesong sovepose og nytt telt. Dette er vel på plass i løpet av en ti-års periode med dagens innkjøpstempo. Så her er det mye tid til diskusjon om utstyr og valg av beste løsning før den tid. Men utstyrshysteri - det vil jeg ha meg frabedt.

Hadde tenkt meg en tur på heia en dag, men så var ikke mobilen ladet. Så planla heller en skogstur, men så var øksa sløv og det var også kommet noen riper i lakken.. Ville da heller dra på fisketur, men syntes gummistøvlene så litt oppskrapet ut på tåa. Sånn gikk nå dagen, og kvelden kom og jeg gikk heller for en natt ute. Men så meldte yr fare for spredte regnbyger, og med det teltet fra 2005, nei det fikk nå være måte på å utfordre naturen....... .

Eg er ikkje her for å diskutere naturopplevingar. Naturopplevingar er det eg er ute for, for å oppleve det sjølv. Utstyr derimot er godt eigna til å diskutere på nett. Og dersom det gjer at eg unngår bomkjøp, har eg både spart masse peng og dårlege erfaringar. Eg sparer miljøet også.

Januar-bilde: Ettermiddagslys.

Ikke min verste natt i sovepose, men en historier fra noen kompiser på telttur. Per, Pål og Espen satte til livs store mengder drikke på kvelden før de skulle legge seg i teltet. Espen drakk for mye. Per og Pål ble redd for at han skulle kaste opp i løpet av natta, og la han i soveposen rett utenfor teltet. På natta våkner Espen og kjenner har må kaste opp. Han famler etter glidelåsen, drar den opp, stikker hodet gjennom glidelåsåpningen og spyr av full kraft... Uflaksen er dessverre at han stikker hode INN i teltet for å spy. Æsj!

Parkerte ved Skar for to år siden. Gikk på tom mage inn til Kikut sammen med en lånt bikkje(Malinois). Kom fram i totida på natta. Satte opp teltet i nærheten av Kutangen. Kokte opp en pakke rømmegrøt og spiste denne sammen med en halvliter øl. Middagen kom opp igjen etter en halvtime. Fortsatte å brekke meg utover natta. Bikkja var helt gæærn, beit over båndet for å virre rundt og leke, beit over flere av bardunene på teltet så det kollapset. Veien tilbake til bilen var latterlig lang. Samme året campet jeg også på Hafjell. Temperaturen dro seg nærmere null på natta. Normalt sett er dette en hyggelig opplevelse, men denne helgen hadde jeg glemt soveposen. Gensere og små fleecepledd gjør ikke samme nytten.

1. - 2. juni 1991, fortsatt bare i tenårene og passe grønn på overnattingsturer i fjellet: Det var blitt juni - altså sommer - og jeg og en kompis la i vei innover et fjellskard for å overnatte i ei gammel samekøte ("gamme") vi hadde blitt tipset om. Det viste seg imidlertid at denne var svært medtatt og attpåtil full av gammelsnø. Dermed ble løsningen å sove under åpen himmel, da vi ikke hadde telt med. Granbar ble brukt som liggeunderlag, og barnålene kjentes godt gjennom den syltynne soveposen. Utpå nattmorran begynte det å snø, og nysnøen la seg over både landskapet og oss. Stadig vekk måtte snøen fjernes fra ansiktet. Både soveposen og turdeltakerne ble søkkvåte, og til slutt var det bare å gjøre retrett. Et par timer seinere, frampå kanten til hoveddalføret, kom sola for fullt. Den varmet så godt at vi sovnet i lyngen, før vi godt utpå dagen - passe groggy - fortsatte ned i dalen. Turen ga mersmak, og seinere på sommeren hadde vi flere flotte turer, med LITT mer erfaring.

Jeg bærer nok sekk resten av året så velger lett en pulk til lengre skiturer. Også er det plass til mye mere "kosa seg" effekter i pulken, noe i hvertfall jeg setter pris på i vintermørket/kulda:) Men til korte, gjerne litt bratte vinterturer så blir det sekk.

At jeg velger å bruke pulk henger sammen med volum og vekt. Jeg har med isbor på toppen av det hele og vekta ender fort opp mot 35 kg ved tur på 4-5 dager. Det skal sies at jeg liker komfort på turene mine og jeg sparer ikke på fuel. Jeg bruker pulk så lenge jeg går i områder det er lett å gå. Går stort sett 3-4 mil inn til noen gode fiskevann og setter leir der. Dagsturer ut fra leir for å se etter rein, toppturer og eller fisketurer med ultralett pulk. Det kan jo hende det er bra bett også, da må jeg ha plass til all fisken

Om man har vært endel på tur, så vet man gjerne slike ting. Men når man ikke er så erfaren?? Hvor lærte du det? Spurte du noen, eller fikk det fortalt, eller er det en medfødt kunnskap hos deg? Hadde vært hyggelig om du ikke sier noe om du ikke har noe konstruktivt å bidra med, ta vel i mot nybegynnere også istedet for å være en kjiping.