Vinnerliste

Det fins flere måter å bruke forumet på. Jeg diskuterer mye utstyr her, men har ikke lagt ut turrapporter. De er på en måte mer private.. Så selv om en del av oss snakker mer om utstyr enn tur, betyr det ikke nødvendigvis at vi bare labber gatelangs i goretex..

Smilte av den. Men skjerpings Dag, jeg har da vitterlig sett bilder av din utstyrsbod . Jeg for min del har f.eks. ikke bil og vil heller bruke penger på utstyr/opplevelser. Jeg har f.eks. et telt som jeg bruker til soloturer på vinterstid, føles og er bombesikkert selv om nordavinden uler intenst (det har også gode løsninger som gjør det enkelt å sette opp uansett vær og man slipper nedisede stangkopper, har gode luftemuligheter o.s.v.). Jeg har også et luksustelt for to med god takhøyde o.s.v. som er velegnet for kjæresteturer på de varmere årstidene, men som har et par løsninger som gjør at man ikke bør bruke det på de mer heftige vinterturene. Tidligere sov jeg fint på 10 mm. celleplastunderlag sommer som vinter, nå hadde ryggen/skuldre hatt kjipere dager og vandringer hvis jeg fremdeles bare hadde hatt dette, takk gud for mine dunfyllte, oppblåsbare underlag. Jeg oppfatter ikke meg selv som utstyrfreak for det. Når det kommer til denne noe forslitte frasen at folk er lei av å se personer (kanskje meg?) i Oslo med f.eks. fete jakker som Arc'terys Fission SV, så kan jeg forsikre dere om at å vandre hjem bortover Schweigaardsgate kan være en særs sur og kald opplevelse en råkald senhøstdag (jeg har som sagt ikke bil) og jeg jobber mye utendørs året rundt. Når jeg først har brukt en del penger på noe, hvorfor ikke benytte det? Ting er ikke alltid slik det fortoner seg.

Jeg har opprettet en facebookside som er en protest mot vindkraftplaner i Vang i Valdres. Zephyr, med sine eiere Østfold Energi AS og Vardar AS, EB Kraftproduksjon AS og danske DONG Energy Power A/S ønsker å satse på utvikling av et vindkraftverk på høyfjellet i Øye, Vang i Valdres. Denne siden er en protest mot denne utbyggingen i Øye, Vang i Valdres, og et tiltak for å få publisert synspunkter mot dette prosjektet, som kommer til å gjøre ubotelig inngrep i en unik fjellnatur på grensen mellom øst og vest. Det er nå valget skal tas om Vang i Valdres skal satse på en fremtidsrettet videreutvikling innen natur og økoturisme, eller om Vang i samme område skal ofre uberørt attraktiv høyfjellsnatur med et gigantisk vindmølleprosjekt som vil bli synlig over store deler av Valdres. Er du i mot vindmøller i sårbare naturområder, er du glad i eller har tilknytning til Valdres, så trenger vi at DU trykker"liker" på protestsiden, og er med å viser at folk er i mot rasering av den norske utmarka, og det norske varemerket. Adresse til siden: http://www.facebook.......<br /><br /> Stort bilde http://www.facebook....&type=3

Jeg har stor glede av å ferdes i naturen og diskuterer gjerne utstyr på fjellforum! Har alt for mye utstyr selv men syns det å prøve nytt utstyr er litt av moroa!

I 1976 var jeg i ferd med å ta av på utstyrsfronten. Min familie og jeg var beordret til Andøya, et eldorado for friluftsliv. Og ikke nok med det der fikk jeg gode kontakter for å handle alt som kunne tenkes av friluftsutstyr for en billig penge fra USA. Og jeg hev meg på - og det var spesielt en flott sak - en en komplett dun jakke og bukse. Den måtte jeg bare ha. Det var da min kone stilte meg ett spørsmål - og samtidig gav svaret: Hva er hensikten med ditt friluftsliv? Jeg trodde det var å klare seg med det enkle?!! Den satt! For med alt det fantastiske utstyret jeg var i ferd med å anskaffe ble en tur til Bødalen - omtrent som å sitte hjemme i stua. Ingen utfordring. Jeg ble ingen asket etter dette, men adskillig mer nøktern, og faktisk noe av det utstyret fra den gang er i full bruk i dag. Legger ved 5 bilde fra 1979. Teltet er et kassert nylon endukstelt jeg fikk av Velferden. Det var ikke verre enn at etter en omgang med symaskin ble det riktig så bra. Men om det holdt tett for påvirkning utenifra, så var kondensen mer enn plagsom, og siden vi manglet fortelt måtte vi ut når maten skulle lages - regn eller ikke. Og regnet gjorde det - hele tiden. Inntil en morgen opprant - med et par timers oppholdsvær. Men. til tross for regn, vind og kulde og innimellom litt opphold, bet fisken overraskende bra, og når jeg tenker tilbake er det ingen tur jeg har så gode minner fra som denne.

Det er Staten som betaler grunneiere/investorer for å ødelegge naturen. Bakgrunnen er EUs klimapolitikk. Lobbyorganisasjonen Zero har vært katalysator i det som vil bli historiens største ødeleggelse av norsk natur. Alt dette er utrolig, men sant. Vi kommer å se mange grusomme saker i årene som kommer. http://www.fjellforu...legger-naturen/

Dette synes jeg vel var et noe flåsete utsagn. Hva med litt mer "kjøtt på beina" i innlegget eller evidens for påstanden?

Gjekk over til Runde fyr, som er DNT-hytte på fredag etter skulen. Her er resultatet. Ikkje 110% fornøgd Runde fyr by K.Sund, on Flickr

Lånte meg en ekstra hund i dag og prøvde hundeløypa. 5km med mye slak motbakke og tilbake igjen. Fungerte meget bra, men skal montere brems til bruk nedover!

Jeg har vært på tur med kompiser som mente at det meste er godt nok. Det kjekke er jo å være der ute og oppe, og er man kar klarer man seg med det man har. Ikke sant? Eller kan låne av brodern eller en kompis. Og så skal de være med på Hardangervidda i dongeribukse, med regnbukse utpå hvis det blir regn. Og klager første morran de kryper ut a teltet fordi buksa ikke har tørket i løpet av natta. De låner brodern sine gamle marsjstøvler fra forsvaret som passer nesten helt bra. De fryser seg skakk og klager etter første natta i leirskole soveposen de fikk i komf gave og griner til seg og får låne ullgenseren min, fordi de ikke har med noen selv. "Trodde det skulle være sommer jeg, Hvem kunne tro at man behøvde en ullgenser?" Og halvveis detter sålen av den ene utslitte marsjstøvelen slik at turen fullføres med ett par sandaler med mine lånte gamasjer. Med fiskestanga fra Statoil stasjonen som ble kjøpt på veien opp , komplett med 1 stk. spinner , hengende utpå sekken. Bortsett fra at spinneren ikke henger der lenger, men en av mine , siden den som fulgte med stanga ble mistet i det første vannet han prøvde seg på, og etter det ett par av mine. Og så kan man oppleve å høre bemerkninger som, men han gumler på min sjokolade, "at du gidder å bære på den tunge sekken. Jeg liker å pakke lett jeg.". Nei, takke meg til noen som vet hva som fungerer , og hva som ikke gjør det av utstyr. Da kan kanskje jeg også få oppleve å låne noe jeg trenger. Ullgenseren fikk jeg aldri tilbake....

Har brukt 2.gen spot i 2 år på flere turer i Troms (som ligger i utkanten av dekningsområdet) har ikke hatt noen problem med at meldinger ikke har kommet frem. Som alt annet teknisk utsyr er det viktig at man skjønner virkemåten og bruker utstyret rett, og det sier jeg fordi en del jeg har snakket med om dette ikke har lest eller skjønnt hvordan den fungerer og hvordan den skal brukes. Bruker du den feil vil du ofte ikke få signalet frem. Det er en enveis kommunikasjon. Som når den aktiveres sender 3 like meldinger ut i løpet av 20 min, dette for å øke sjansen for å treffe en kommunikasjonssatelitt. Når du sender melding ut må spot'en være i friluft med logoen opp og helst ingen fysiske hindringer tett på, spesielt mot sør (når du befinner deg i Norge). Og den bør ligge i ro så lenge "OK" knappen blinker under sendingssyklusen (ca 20 min), beveges den før hele meldingssyklusen er gått øker sjansen for feilsending. Det at sendt lampen bliker grønt etter sendingssyklusen betyr bare at enheten har sendt hele meldingsyklusen fra seg. IKKE at satelitten har mottatt melding, det sendes bare signaler fra spoten ikke motsatt vei. Eneste signaler den tar ned er ordinære GPS posisjonssignaler. Men uansett den er ikke 100 % en og annen melding vil nok glippe pga uheldig satelttdekning gjerne kombinert med terreng som hindrer mot aktuelle satelitter. Men jeg har sendt ca 50 meldinger ulike plasser i Troms der alle er kommet frem, men har fulgt fremgangsmåten beskrevet over.

Har bare lyst til gi deg, Kjell Iver, creds for dette! Du legger ned masse arbeid i fotokonkurransen, og det skaper en fin spiss på et ellers veldig bra forum for friluftsfolk. Jeg har sålangt ingen konkrete tilbakemeldinger å gi angående utformingen av konkurransen og avstemningene. Synes det fungerer fint i mine enkle øyne. Og så synes jeg det fungerer bra ift at "vanlige folks" bilder også hevder seg, ikke bare "proffenes" eller de med utstyr til 30.000,- og Photoshop-kompetanse . Det er bildets sjel og atmosfære som avgjør hvem jeg gir min stemme til. Ikke bare at det er teknisk fantastisk bra utført eller ihjelskrudd i Photoshop.

Det ser ut som om det bare er jeg som fortrekker litt tykkere flasker. Men, om en stund når det bare er tynne flasker å få, da tenker jeg du angrer da og sier; " At jeg ikke hørte på torø". Så da så!!

Som ivrig leser og følger av tråder og innlegg på Fjellforum, er det én ting som slår meg; nemlig opptattheten av utstyr. Jeg kan godt skjønne at dette er viktig når en skal krysse Antarktis, men for noen dager i norsk utmark synes dette meg noget overdrevet. Her diskuteres skallbekledning, soveposer og underlag over en lav sko, selv om det bare gjelder en ukestur i vanlig, norsk natur. La oss nå heller rette oppmerksomheten mot naturopplevelsene vi søker og glem alt det fancy utstyret noen tror de trenger for å oppleve dette. Leve det enkle friluftslivet!

Mange av dere som leser dette og er glade turer i naturskjønne omgivelser, vil snart få dere en overraskelse. Såkalte ”Grønne sertifikater” vil presse frem utbygning i uberørt natur- i ditt nærmiljø. Grønne sertifikater er subsidiert av Staten. Det betyr at Staten betaler for ødeleggelse av uberørt natur ved å stimulere til utbygging og produksjon av ulønnsom kraft. For eksempel vil en liten elv som ellers ikke ville bli utbygd, få kraftverk, og det vil ofte bygges vei frem. "Dette skjer under dekke av å redde naturen og klimaet. Forbrukerne skal betale gjennom høyere strømpris. Kostnadene ved nedbygging av verdifull natur og båndlegging av naturområder er ikke tatt med i prosjektregnskapene. De som tjener på utbyggingen er tre parter: utbygger, grunneier og den aktuelle utbyggings­kommunen." http://www.fjernvarm...=17&sideID=3033 Kommentator i VG skriver: "I Norge er nå både miljøvernere og eksperter motstandere av tiltaket. For kraftutbyggere får gratispenger, de lager strøm vi ikke vet hvor vi skal gjøre av, det har ingen miljøeffekt, skader naturen og påfører det offentlige opp mot 20 milliarder kroner i tap, ifølge SSBs beregninger. På lederplass skriver DN at det dreier seg om «fullstendig meningsløse subsidier.» Dagbladet og andre er enige." "Utbyggingen av vindmøller og småkraft til flere titalls milliarder kroner er et miljøødeleggende pengesløseri uten nytteverdi for klimaet, ifølge flere professorer i klimaøkonomi." http://www.nrk.no/fo...oseri-1.8333959 tags: elsertifikater, el-sertifikater

Anskaffet meg nylig en kickspark og hadde første prøvetur med bikkja på isen på Hurdalsjøen i kveld. Må si det var en hyggelig opplevelse. Kjørte en runde på 3-4km delvis i skuterspor og delvis uten oppkjørt spor. Var 5-10cm ganske fast snø på isen. Gleder meg til å la ungene prøve. Blir nesten som en liten slede for 1-spann. Og for min del ser jeg fram til å prøve med 2 (eller kanskje 3) hunder. Da tror jeg det skal fungere å kjøre litt lengre turer i hundekjørerløyper også. Må bare lage meg en brems. http://kickbike.no/kickspark/

Turopplevelsen blir vel ikke forringet om man har "fancy" utstyr? Jeg husker mange turer fra sytti- og åttitallet med gummistøvler og kalde soveposer og utette telt. Nå kan jeg nyte (na)turen og ha det relativt behagelig med mer moderne utstyr. Synes ikke jeg er hysterisk av den grunn.

Ei anna historie om colaflasker er denne: Han kjøpte alltid to flaske cola. Den ene tømte han ut i protest mot amerikansk imperialisme. Den andre drakk han opp for å forsvare norsk dobbelmoral. Jeg kjøper alltid to flasker cola...

Takk for gode tips Fellelåsen er da ikke "i veien" for noe, og åsnes sine ski er vel det jeg kaller "vanlige ski". Jeg tror Nansen modellen som jeg har er en god ski, både med og uten fellelås. Derfor kjøpte jeg den skien. Eller mener du at det finnes andre "vanlige ski" som er bedre enn Åsnes sine, hvis man ser bort i fra fellelåsen? Om terrenget tillater smørning går dette mye kjappere å gå på. Det er mange andre enige om på forumet. Er det litt bratt terreng, og litt flater og kanskje litt nedover så er kortfellen ett bra kompromiss. Er det slakke nedoverbakker så glid du som om du svever på en sky med smurning, og må "gå nedover" bakken hvis du bruker kortfell. Er det veldig bratt terreng, og for det meste bare oppover gir langfell best feste. Så alt til sitt bruk, enkelt og greit. Man klarer seg best dersom man behersker/lærer seg å benytte alle tre metodene mener nå jeg.

Dette er en avsporing.

Grusomt. Nok et eksempel på at det er for enkelt for investorer å bare ta seg til rette, og skape helvete med disse kraftutbyggingsplanene sine. Gudene vite hvor mange lokalsamfunn de har splittet og ødelagt ved å legge fram sine søknader om å legge fjellene i ruiner. Landbasert vindkraft i Norge er en FAILURE som aldri må få bre om seg. Vindkraft i dette landet er fullstendig bortkastet, noe som har vært grundig dokumentert fra forskningshold den senere tid. NRK Brennpunkt belyste dette seinest for noen måneder siden.

En ting som slår meg som latterlig er når jeg ser rekker av toppturfolk iført utstyr og bekledning som må være i flere titusenkronersklassen, og så er det knapt så de er i stand til å gå på ski. Toppturtrenden har jo bredd om seg, og jeg føler meg (ut fra egne observasjoner) rimelig sikker på at det er mange som har "hoppa på vogna" uten å helt ane hva de driver med eller hva de begir seg ut på. For all del, det er fint at folk kommer seg ut og benytter seg av naturen til fysisk aktivitet og opplevelser, men det finnes da grenser for hvor fancy utstyr man trenger! Det er jo helt vilt å se utstyret dagens fjellamatører dresser seg opp i. Det er Oakley-briller til en tusing eller tre, det er fancy luer i skrikende farger, det er svindyre jakker og bukser fra Norrøna, Bergans eller Arcteryx tilsvarende, og det er de feiteste skia og stavene du får tak i på Skandinavisk Høyfjellsutstyr. Den heftigste rosa trend-topptursekken skal de helst også ha, gjerne med en Camelbak under. Pluss en vill hodelykt til et par tusinger, som lyser opp halve fjellsida selvsagt. Så ser man disse individene da, komme veivende, hylende og plogende ned fjellsida - går på trynet hver 30'e meter.. Men hva gjør vel det? De har jo fått flasha utstyret sitt.

Larka har vel et poeng eller 2. Tilbake på 70 tallet var utstyret dårlig. Det eneste som holdt "mål" var soveposen. Det var av typen "Tirich Mir" eller "Arctic Super". Husker ikke produsenten. Jakka var ei vattert vindjakke. Grovt regntøy. Tynt underlag. Kryssa nesten Hardangervidda med gummistøvler. Kokte i Trangia stormkjøkken eller bål. Men du verden for noen turer vi hadde. Kikka i skapet nå: 2 telt fra Fjellreven, 2 fra Holmeslet, 2 fra Helsport. Flust med Gore-Tex jakker og støvler ditto. Er turgleden større nå? Vet ikke. jens petter

Når man leser tråden kan man nesten få det inntrykket av at utstyrsdiskusjon er noe som dukket opp med fjellforum og blogger. Det er jo fullstendig feil. Utstyr har vært diskutert i uminnelige tider og det vil vi fortsette med til evig tid. Forskjellen ligger i at det nå finnes mange flere kilder enn før. Tidligere hørte man på erfaringer fra turkompiser, bladde litt i utstyrskatalogene til produsentene og leste litt i blader. Nå har man i tillegg et nærmest uendelig antall nettsider med utstyrsinformasjon. Det er rett og slett en jungel som ikke alltid er like lett å orientere seg i. Jeg følger lite med på hva som rører seg på utstyrsfronten, men interessen vekkes jo litt når man må skifte ut noe selv. Derfor synes jeg det er flott med såpass mange utstyrsinteresserte brukere her på forumet som holder seg oppdatert på vegne av oss andre. De burde nesten fått lønn

Som så mange andre her er jeg inn på forumet for å lese om andres turopplevelser og få inspirasjon til turer jeg kanskje ellers ikke hadde tenkt på selv. Jeg er her også nettopp for å diskutere utstyr. For hvor skal jeg ellers få snakket og diskutert og lest om utstyr? Kona interesserer seg ikke, på jobben skal man da helst tenke på annet , ungene er for små og det blir for dumt å skrive lister i det uendelige bare for seg selv, uten å sammenligne med hva andre har. I en trang familieøkonomi der de fleste midlene man har går til husholdningen, så er det svært sjelden jeg kjøper turutstyr til meg selv. Da er det desto viktigere at det jeg kjøper er noe jeg: 1. faktisk har bruk for 2. kan brukes over flere år 3. kan brukes av flere enn meg 4. at det er holdbart 5. at det veier minst mulig da det er min rygg som skal bære det de neste 10 årene. Siste kjøp til egen nytte var en tarp fra Helsport. Drømmer om ny brenner, ny lettvekts 3-sesong sovepose og nytt telt. Dette er vel på plass i løpet av en ti-års periode med dagens innkjøpstempo. Så her er det mye tid til diskusjon om utstyr og valg av beste løsning før den tid. Men utstyrshysteri - det vil jeg ha meg frabedt.

Da er valget tatt, vi har kjøpt inn 4stk arcteryx arrakis 50. Virka meget bra å solid!

OK. la oss se på det Jeg har hatt opp omkring 25 kg i sekken. Bæresystemet klare det -og nok også noen kg mere- fint. Spørsmålet er bare om posen blir hengene Hele sekken er laget av samme materiale, (foruten snølåsen) og er ikke spesielt forsterket i bunnen. Stoffet synes egentlig ikke svakt. Men det virker som om posen ved bunnen, har været satt for nær til bæresystemet i forhold til hvor mye den beveger og gir seg under bruk. Kanskje en rem rundt bunnen fra stiverne til fronten hadde hjulpet. Håper det bare er på min og at emiliest ikke får samme problem. Sekken er så langt fra ved at gå i filler, men hullene skal nok repareres får at unngå at de bliver større. Mht. frontåpningen og pakning. Så bruker jeg at lukke etter hvert som jeg får fylt opp sekken, og så bare pakke resten fra toppåpningen. Glidelåsene har holdt greit og blir dessuten avlastet av kompresjonsstavene i siderne. Jeg trur ikke det vil briste med det første. Skulle jeg kjøpe ny sekk idag ville jeg nok velge noet mere "enkelt". Som for eksempel: Mjölner fra Klättermusen.: http://www.klattermu...tegori=Ryggs�ck

Selv om jeg til nå har brukt SPOT 1 i ganske mange år, har jeg lært mye av gode innlegg i denne tråden. Min erfaring så langt: Av alle de OK meldingene jeg har sendt har muligens kun en ikke kommet frem. Selv om det kanskje er litt på siden av diskusjonen, ta jeg likevel sjansen på følgende: * Vi kan ha så mye sikkerhetsutstyr vi bare vil, men om det ikke er for hånden har de ingen verdi. Derfor, uansett hvor jeg går, er SPOTen med. Selv om jeg "bare skal" hente vann 20 meter unna. For om du tenker etter skjer ikke de fleste uhell når du "bare skulle" ? * All verdens sikkerhetsutstyr har ingen verdi om du tar sjanser. Min kone, hvert fall sier hun det, er ikke engstelig for meg når jeg er på tur. En av grunnene til det er at jeg alltid "går defensivt" Skal jeg krysse en bekk og vurderer avstanden jeg må hoppe som i det lengste laget, hopper jeg ikke. I stedet velger jeg et annet kryssningspunkt. Dette er en god leveregel, bokstavelig talt. Skulle uhellet være ute så vet ikke minst meg selv at "ting kan skje" uansett hvor godt man sikrer seg. * Sørg for å ha backup/reserveløsninger. Jeg innrømmer at jeg er litt nevrotisk når det gjelder sikkerhet. Men etter et rimelig langt liv i Forsvaret, ikke minst som øvingsleder med ansvar for opptil 200 mann - og etterhvert kvinner, ikke minst på vinterøvelse, anser jeg nevrosen som en yrkesskade. Heldigvis ble det lite/ikke bruk for de fleste Backups" som redningspatruljer, økt rekkevidde for PRC 77 med relestasjoner, eller nøkler til bomveier. Men de var planlagt og tilgjengelig. Derfor om uhellet nå skulle være ute, og SPOTen ikke skulle virke, har jeg med en utskytningspenn med røde signallys samt lommelykt. I høyre sidelomme på buksa finnes en støttebansasje, en overlevelsesduk og en orange releksvest. Jo, ting kan skje, også på fjellet. Men også når jeg sitter alene og trygt i heimen og hunden må luftes kl 2300. Om jeg skulle gli og falle på skogsstien jeg pleier å gå er det ikke en kart som ville finne meg før neste dag.

Nå vet ikke jeg når du var i forsvaret. Men da jeg var i forsvaret fantes det knapt bedre utstyr enn de hadde. Jeg var inne i 93/94. Goretex var knapt noe vi visste hva var. Var man så heldig at man fikk en ny feltuniform så var den ganske tett. Vinternetter i knapptelt med 3-4 primuser durende, eller lagstelt med vedovn var kjempegreier i forhold til de vinternettene jeg hadde på samvittighetene før det. Før jeg kom inn i forsvaret gikk jeg på fjellet i gummistøvler, M77 var for meg en revolusjon. Fotposer på vinterstid var genialt. BFen (bjørnefetta) har jeg i dag flere av. Genial lue. På den tiden var topplue eller skinnlue nesten eneste andre alternativ sivilt. Joda, soveposen med flere lag og knapper i alle retninger var dårlig. Bomullsundertøy husket jeg at jeg stusset på og var skeptisk til, men helsetrøya bruker jeg den dag i dag. Ludvigsekken var ikke bra, ikke natoskiene og stavene heller. Pulken veide sikkert 15kg tørrvekt. Forferdelig tung...i treverk tror jeg den var....med den grove maskingeværsaken i veide den bly. Men bedre telt, flere primuser og vedovn veide opp. Jeg vet at med det utstyret jeg personlig hadde på den tida i 93/94 så hadde jeg sikkert frøset ihjel i Målselvs dype skoger i minus 30-35. Selv om jeg da allerede var over snittet erfaren med 8 års soloaktivitet på fjellet. (Begynte å gå alene som 10 åring) Men utstyret var det så som så med. Arv, konfirmasjonspenger og lommepenger brukte jeg på utstyr. Men ettersom hva jeg husket, var utstyret til forsvaret nesten det beste som var. På den tiden gikk folk (ivertfall hjemme i finnmark) i støvler. Etter militæret ble gummistøvlene kastet og jeg gikk i M77 inntil jeg kom over Alfa Hjerkinn. Kjøpte noen feltbukser og brukte de mye i etterkant. Tror mye av det utstyrsjaget, utstyrutviklingen og revolusjonen kom på nittitallet. Det kan kansje de som er eldre enn meg bekrefte/avkrefte. Det skal sies at jeg i dag ikke har noen problemer å ligge ute med mitt personlige utstyr i minus 20-35. Been there done that.

Åsnes ski med fellelås er for bruk av skifeller, ikke skismurning. Med et batteri av feller fra 10-15 cm og oppover er det vanskelig å ikke treffe feste. Å legge feller på festevoks er lite økonomisk i lengda.

Vindmøller i Valdres ? Idiotisk. Hvorfor ikke heller atomkraftverk på Frogner ?

Ørreten e klar til røyking. Ribba må enda ha ett halvt døgn med salting.

Liker å følge opp mine egene tråder * Kjøpt sovepose nå... Helsport Kongsfjorden LT - 3sesongs Dunpose EN13537 T-limit -5grader Temperatur på -5 og endel tekniske detaljer som faktisk er praktiske og en vekt på 1,5kg inkl trekk gjorde den svært interessang.. Man tilbringer ofte noen timer i soveposen på kveldene.. Ble en 1000 lapp mer en jeg hadde sett for meg, men siden den nå er på -40% tilbud hos komplett fritid så slo jeg til. Soveposen jeg har hatt har vært dørstokkmila mi sist sommer, skal ikke være slik at man sitter å ser på værvarslet for om man kan dra på tur... Gleder meg til våren!

Ser poenget til trådstarter og langt på vei enig; naturopplevelsen blir fort traurig om jeg har gått meg bort i en blytung sekk med masse utstyr jeg ikke trenger. Noe jeg vel har gjort både en og to ganger... Samtidig er riktig utstyr en god hjelp for å kunne nyte naturen. Der er sider som fjellforum.no og andre til nytte. Vi er ikke lenger prisgitt hva produsentene forteller eller hva selgere rundt om i butikkene sier. Dermed kan vi (kanskje), kutte ned på kjøpene av katta i sekken. I stedet for egen, dyrkjøpt erfaring, kan vi få del i andres erfaring. Nesten så vi burde sponse negative anmeldelser av utstyr. "Acme HypeRVent X3000 jakka slipp ikkje ut sveitte fra fem flatlus. I reklamen spring du opp Galdhøypiggen i snøstorm og er like tørr, men etter ein morgontur med bikkja på flatmark må eg vri han opp. Tørker seint, og. Den er ikkje vert dei 8000 eg ga førr han!" (Liker) (Sponse den som gikk i bresjen) Vekten i dag ligger jo på positive tilbakemeldinger, men personlig finner jeg fortellingene fra de som såvidt overlevde bruken av utstyret mer nyttige.

Noe av det største problemet med utstyrsfokuset er at nybegynnere kan sitte igjen med et inntrykk av at man ha utstyr for mange tusen for å kunne dra på tur og ha en god opplevelse.

Når man jakter på nytt utstyr, er det ikke utstyret som det viktigste, men jakten og selve kjøpet. Grunnen til at jakten er viktigst, er genetisk betinget. Menn (mer enn kvinner) har jegerinstinkter i kroppen som vanligvis ikke får utløp i hverdagen, men som blir tilfredsstilt i jakten på nytt utstyr. Når man får tak i noe man (synes man) trenger gir det glede. Er prisen i tillegg god, så har man fått full uttelling. Når kjøpet er gjort/byttet nedlagt, sitter man igjen med den noe lavere interessen for selve utstyret. Og den avtar ganske raskt. Likevel lever man i et affeksjonsforhold til det byttet man brukte såpass mye energi på å nedlegge. Denne rest-kjærligheten er seiglivet. Rest-kjærligheten viser seg bla ved at man identifiserer seg med utstyret sitt, på den måten at mange tar det personlig om utstyret blir sett på med skeptiske øyne. Eller enda værre, kritisert. Utstyrskritikk går ofte rett på selvfølelsen, og er kilde til heftige diskusjoner. Og de færreste tenker over hvorfor de hisser seg opp. Problemstillingen er knyttet til våre genetiske disposisjoner. Den er knyttet til det faktum at velstanden vår er så stor, og at vi hele tiden nedlegger bytter vi ikke trenger. Dette er noe vi mennesker ser på med skepsis når dyr gjør det i naturen. Vi mennesker gjør det hele tiden fordi vi mangler bevissthet rundt hva det er vi driver med. Og det har store og ødeleggende konsekvenser for miljøet, naturen og planeten.

Vil også påpeke, som andre her nevner, at det hele kommer ann på turen og årstid. Å si at diskusjon av utstyr er "hysteri" blir for meg totalt feil. Om man skulle dra tilbake til 800-tallet eller 1300-tallet ville man også funnet diskusjon av hva som fungerer best til å holde deg varm og beskyttet i forskjellige forhold. En tur i marka eller en helgetur på fjellet fra hytte til hytte trenger er jeg enig i ikke trenger bety innkjøp av alt nytt utstyr om man er fersk. Forskjellen er at de fleste her på forumet tilbringer MYE tid ute, og jo mer tid jo mer øker også påkjenningen på utstyr. Vil tro en ganske stor del av folk her inne har hatt en uke på ski i telt på vinteren. Utstyr spiller da en enorm rolle i sikkerhet og trygghetsfølelse. Man kan rett å slett nyte turen for turen sin del mer, om man kan slappe av med full tiltro til sitt eget utstyr. Jeg vil også påstå at jo enklere og mindre utstyr man har med seg til fjells, jo viktigere er det at nettopp dette fungerer perfekt. Økonomien spiller så klart også en stor rolle. Diskusjoner rundt utstyr handler jo ofte om nettopp å finne ut av hvilket utstyr som gir best resultat og holder lengst. Med andre ord hva som er verdt pengene man betaler. Er allikevel fult enig i at utstyrsfiksjon kan bikke over i hysteri. Man trenger ikke 5 vinterposer og 4 vintertelt. Men å være opptatt av utstyr er bare naturlig og øker jo mer tid man bruker ute. Samme om man kjører mye bil, sykler ofte eller spiller fotball. Jo mer det brukes jo høyere krav stilles til utstyret. (@: Bomullsskjorte er etter min menig et høyst undervurdert plagg til fjells. Som M-Nilsen skrev; Gode justeringer for lufting med knapper, beskyttelse mot mygg, robust osv)

Er man interessert i bil handler det for de fleste ikke bare om å kjøre bil. Hva slags bil, motor, komfort osv kan for mange være vel så viktig. Slik er det vel også med friluftsliv og nok innenfor de fleste interessefelter. Skulle vi slutte å diskutere utstyr, kunne vi vel like godt lagt ned hele forumet. Da hadde det blitt ganske dødt her. For meg er utstyr en del av hobbyen. Ikke nødvenigvis å kjøpe dyre greier, men å orientere meg i jungelen før jeg går til anskaffelse av noe nytt. Da er ulike forum på nett, slik som fjellforum, gull verdt. Jeg føler meg ikke som en utstyrsfrik selv om jeg ikke går i samme jakke til jobben som på fjellet.

Januar-bilde: Ettermiddagslys.

Eg reklamerte på mi Brede-jakke etter at eg fekk problem med at ytterstoffet nuppa noko heilt ekstremt. Dette resulterte i at eg fekk ei ny i eit mykje betre materiale. Har skrive om dette på FF tidlegare.

Trollheimen er ikke det mest kjente fiskeområdet i landet. Men fisk er det der, og enkelte steder flott fisk også. Skikkelige trollaurer må det her være snakk om. Et av vanna med stor fisk ligger tilgjengelig for dagstur fra Kårvatn. Er et titalls vann å velge mellom, fin fisk i flere, men ett skiller seg ut. Her har fisken ord på seg for å være umulig å få på stang. Det betyr vanligvis to ting. Du må regne med å fiske en god stund for hver fisk, og, fisken der har nok av mat. Og det vet vi hva betyr! Jeg har fiska der to ganger før uten å få napp. Da værmeldinga sa at ukesvis med gråvær skulle bli avløst av sol og varmere vær ble valget tatt. Lang dagstur! Tidlig start, en halvtime kjøring, ferge og ny halvtime med kjøring og vi, dvs jeg og bikkja, var klare til start. Naustådalsfossen er selve kjennemerket her, en tur bortom hører med, før vi tar stien opp langs fossen. Et litt vondt kne, som nå heldigvis er bedre, har lagt en stor demper på treninga etter påske. Og når verden brått blir en lang motbakke kjennes det det godt. Bikkje i vakker natur og tilgjengelig fotoapparat er god unnskyldning for en stopp! Drøye 600 høydemeter senere kan jeg endelig se ned på første vannet. Selv har jeg bare fått småfisk der, men jeg har sett bilder av stor fisk derfra. I dag var det blankt og fint, men slett ikke gode fiskeforhold! En liten bris kommer når jeg er vel nede ved vannet og en liten tass på 250g lar seg lure før jeg går videre. På veien opp kommer brisen mer og mer og framme ved vannet er forholda riktig så lovende! En matbit først og litt avslapping for å kunne ta ei skikkelig økt! Sol og vind er pervoføre. Det blir dermed den som for seg et bad først. Ingenting. Etter diverse slukbytter setter jeg på "ambulansesluken". På første kastet sitter den! Men desverre bare i noen sekunder. Rimelig irreterende! To kast etterpå er det fisk igjen og denne gtangen havner den i håven. Så var det altså mulig. En litt slank 700 grammer. Det er overraskende. Fisken her har ord på seg for å være grisefeit. Konsekvens av en uvanlig sen vår? Eller begynnende overbefolkning? Jeg fortsetter med samme sluk uten å kjenne noe mer. Vinden stilner og noen vak dukker opp. samme sluk i 12grams utgave lurer en 300 grammer. Det skyer over og jeg setter på en rød jensen. 25g. Det funker bra og jeg kan ganske snart håve en halvkilosfisk! Vanligvis setter jeg lite pris på at noen forsøker å rykke ting ut av hendene mine. Enkelte unntak finnes imidlertid og det neste hogget er absolutt et av dem. Et kraftig rykk helt inne ved land gjør det klart at dette er større fisk. Jeg løsner bremsen og fisken er så grei at den gjør som jeg vil. Et langt rolig utras gjør at jeg slipper heftige krumspring på kort snøre. Godspeedstanga, (12 fot 5-25g) viser seg svært behagelig å kjøre fisk på. Demper rykk effektivt og har ryggrad nok til å legge press på fisken. Noen utras senere kan jeg håve fisken. Den klart største jeg har fått i dette området! Vekta er litt skuffende. 1,45kg. Tippet litt mer, men bredda over ryggen manglet. Uansett svært fornøyd med fangsten. Hjemturen legges via et annet vann litt høyere. Det viser seg å være delvis islagt! Ikke mer enn drøyt 900 meter over havet i slutten av juli! Sen vår! Jeg tar noen få kast uten resultat. På turen ned har jeg gleden av å rusle på det som må være en av de mest idylliske stiene jeg har gått på. En fin avslutning på turen! Det er vel ikke så vanskelig å finne ut hvor dette er. God tur. Vannet bør fiskes mer i. Kjent for smellfeit fisk, men som dere ser på bildene stemmer ikke det lengre. Tror også det er mulig å leie hytte ved vannet. Og i alle fall før var det da også mulighet for å sette garn. Det hadde vært et bra tiltak!

Bildet #2 med hunden i forgrunnen og snøkledde fjell ovenfor grønne bakker var nesten helt magisk.

Var på ute på årets første telttur sist helg, sammen med kpl her på forumet. Vi gikk til et område i min hjemkommune hvor jeg aldri har fisket, bare gått på rypejakt. Håpet var at vannene skulle huse fin fisk... Først bratt oppstigning til Amerikavatnet på 507 moh hvor vi slo leir på fredag. Gikk dagstur på fiske og en "topptur" til Amerikabruningen 680 moh på lørdag. Fisket? Det var ikke all verden, bare småfisk. Legger ut noen bilder fra turen. På tur opp: Utsikt tilbake: Straks fremme til vannet: kpl slår leir: Hjemmet mitt: Hva passer bedre enn amerikansk gryte til middag: Kveldsfiske: Vandring: I følge kartet et lite navnløst tjern: Lillauren funket godt: Jeg nyter utsikten: Teltene kan med godvilje ses nede ved vannet: På toppen av Amerikabruningen: Glemte smøret hjemme, så det ble kokt fisk til kvelds: På tur hjem: Blir å jakte etter storørretene i andre vann neste gang

Min pakkeliste i grove trekk: Telt Sovepose Liggeunderlag Proviant Førstehjelpspakke Primus+fuel Kniv og øks Kart og kompass Kamera Kikkert Evnt. fiskeutstyr Klesskift+ en varm genser Kokekar I hundekløven: Hundefor Tarp