Vinnerliste

Duntøfler! Lite vekt, stor komfort!

Hvilken turrapport mener du har vært den beste og som fortjener å bli kåret til årets turrapport? Betingelser for å være med her er at man har tekst og bilder på forumet. De som benytter videorapporter er selvsagt også med. Hver bruker kan stemme på flere... Skriv her om flere skal være med - om noen er oversett. Alle disse som er med her - har mange "Likes" Avstemmingen går ut Januar 2013

Med ønske om et godt nytt år til alle friluftsinteresserte. "Feire med måte". Jeg er ikke helt sikker på hva det er vi feirer. Er det at vi har overlevd et år til eller er det starten på et nytt år som vi ikke aner konsekvensene av. Kanskje en god idé å ta seg en tur til Preikestolen i morgen hvis været er noenlunde bra så har i alle fall det nye året starta bra. http://www.mknudsen.org/images/hovmester.gif

En trenger ikke begå feil for å lære noe nytt. Det holder lenge med nysgjerrighet og ønske om å lære noe nytt. Et eksempel kan være å ta et kurs, lese bøker og så følge med i fjellet når en er på tur. Ser du for eksempel noen av faresignalene: Naturlig utløste skred. Ser du at det har gått skred i området, tyder dette på at snødekket er meget ustabilt, og at det skal liten belastning til for å løse ut et skred. Drønn i snøen. Drønn i snøen kommer av at snødekket ”setter seg”. Det tyder på svake lag nedover i snødekket, som kollapser, for eksempel som følge av vekten av skikjører. I bratte hellinger, kan dette være nok til å løse ut et skred. Sprekker i snøen. Ser du sprekker i snøen, eller observerer at snødekket sprekker rundt skituppen, er det fare på ferde. Dette tyder på store spenninger i snødekket, og belastningen av en skikjører kan være nok til å utløse spenningene, med et skred som resultat. Kan du ta med deg spaden ut i et sikkert område (terreng under 25 grader eller et heng under 5 meter høyt) og sjekke selv hvordan lagene i snøen ser ut. Har du fulgt med på været de siste ukene, har du et grunnlag for hvordan været påvirker snøen. Gjør du dette over flere vintre vil du sakte opparbeide deg mer kunnskap og en erfaringsbase for gode vurderinger, uten at du trenger å selv bli begravd i et skred for å lære. Det er med andre ord ingen snarveier, men erfaring over tid med ulike forhold som gir gode vurderinger. Et kurs er bare en lett innføring for å komme i gang og sikkerhetsutstyret er bare førstehjelp når skredet går.

@NJB : Jeg tror prisen samfunnet betaler for redningsaksjoner i forbindelse med det du kaller idioti (les: diverse actionsporter) jevner seg ut i det lange løp. Disse menneskene er i hvertfall ute i naturen, deler gode opplevelser med andre mennesker kontra et stillesittende sofaliv. Det koster meg bekjent samfunnet mye penger det også. Ja, flere vil bli tatt av ras, flere vil klatre seg fast i trollveggen, flere basehoppere vil dundre i bakken, men ja takk - heller det enn et samfunn hvor alt som innebærer risiko skal forbys eller kreve spesialforsikringer til mange titalls tusen kroner. Jeg lever i den troen at nordmenn fortsatt er ganske oppegående når det gjelder vurdering av egen ferdighet og risiko. Både når det gjelder å bevege seg i bratt terreng i høyfjellet og med tanke på skred vinterstid. Det er ikke voldsomt mange dødsfall med tanke på hvor mange mennesker som beveger seg i risikofyllt terreng.

Har som alltid mange planer for det kommende året. Noen blir til virkelighet, andre renner ut i sanden. Trøster meg av og til med noen ord av Henning Kvitnes, fra sangen "Ut av veggen" Jeg har så mange store drømmer men forventer så lite ikke alt jeg trenger å vite Ikke alle mål jeg må nå

GODT NYTT ÅR Vi har så meget å se fram til !! Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Jon Østeng Hov

Det er veldig smart å ha et par tynne ullhansker (liners) innerst. Så et par skikkelige strikkede ullvotter, før vindvottene. Det hender av og til at man må ha av seg vottene for å få gjort ting, og da gjelder det ikke å måtte eksponere hendene.

Har bare hatt de én vinter, og i løpet av den perioden er -18 det kaldeste jeg har vært ute for. I den temperaturen holdt det med et par hjemmestrikkede selbuvotter inni vindvottene. Har enda til gode å få bruk for de varmeste tovede vottene, men det skal sies at jeg er generelt veldig varm på hendene så lenge jeg er i aktivitet. Vindvottene fra hestra er jeg kjempefornøyd med! Ga bort noen par i julegave til de verste frostpinnene i familien.

Når skredfaren er 4 så holder man seg hjemme eller kjører slakere skråninger. Så enkelt er det! Å bryte denne enkle regel er ikke å nyte det naturen har å by på, det er å vise ens familie at en er dum og kun tenker på seg selv.

Mine hestra vindvotter er en størrelse større enn mine vanlige hansker, dvs str 10. Da får jeg plass til tykke tovede ullvotter inni

Bare å bruke vinteren til å lese TS Har en del av disse selv, og det er ganske spennende å lese hvor mye man faktisk kan spise. http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1445647 http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=119677 http://rolv.no/ http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329664 http://www.ark.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=6506723&gclid=CNjIw_y2xLQCFa52cAodBkMALg http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=146510

For noen år siden hadde nrk ett program om en professor ( her i Norge) og en journalist som skulle klare seg ute , tror det var en eller to uker, uten noe som helst mat med seg. Jeg hadde en link til tv programmet det ble av dette, i en tildigere tråd, men programmet er desverre fjernet og er ikke tilgjengelig lenger. De valgte klokelig nok ett kystlandskap og sommerhalvåret. Og de hadde ikke så mye som ett kokekar med seg, men hver sin kniv og fyrstikker. Og telt. Jeg husker at de veide seg før de begynte og etter, og de hadde ikke slanket seg mye etter eksperimentet. De spiste bl.annet skjell og navlelav. Husker ikke helt om de fanget noe særlig fisk, tror nesten ikke det, for de hadde ikke fiskestang med. De spiste også rørsiv fra ett vann i nærheten, og ble syke av det. Fordi de ikke hadde nok kunnskap om hva som skulle spises av den. De spiste skuddene, for de hadde hørt dette at rørsiv var brukendes mat, mens det er røttene som vokser under vann som er smikkfulle av karbohydrater , som skal spises. De kokte i gamle blikkbokser de fant. Det jeg husker best var konklusjonen deres på dette med mat. Navlelav var det de likte best og som var lettest å få tak i. Og siden jeg så dette programmet har jeg også spist en del navlelav og det smaker ikke vondt. Det fine med navlelav, bortsett fra at det inneholder mye karbohydrater , er at man finner det så lett. Det er dette svarte knasende stoffet som gror på toppen av steiner, både i lavlandet og på høyfjellet. Man bare sparker det av steinen, og tygger det som chips. Det smaker som ingenting, eller kanskje som en potet? Som jo heller ikke smaker mye. Det er den eneste lavsorten som kan spises uten omstendelig behandling og den er overalt. Den kan også kokes og blir bedre da. Kan bare si en ting til trådstarter: Go for it... Men jakt er komplisert, ikke selve jakten, men i motsetning til steinaldermannen må man i dag forholde seg til jaktlover og valdgrenser. Men hvis du vil jakte er det meste spiselig og mye av de smaker godt også. Foreksempel måker. Har spist noen av dem, men bare ungfugler. Det vil si måker som ikke er ferdig farget, for å si det slik. Velg dem som er gråspraglet enda. Trost har jeg spist også, og de smaker også godt. Det er mye småvilt der ute, og det beste du kan ha med deg da er en 22 rifle. Du kommer ikke til å lide vondt noen sensommer uker på ett slikt eksperiment...

På vinterturer er det deilig å bruke bivuaksko. Har de gjerne på hele tiden i teltet, også i soveposen om det ikke er for varmt. Veeeldig deilig å bare labbe rett ut av teltet uten å måtte knote med skistøvler om man må ut et kjapt ærend. Jeg har også Helsport sine, men jeg synes de sitter litt dårlig. Strammingen som er litt opp på leggen sklir lett ned på ankelen og de blir pløsete og sitter dårlig på foten. Hadde de rukket til over leggens tykkeste punkt ville nok det hjulpet.

For å overleve 1mnd trenger man vel stort sett vann og ly. For å leve derimot trengs det mat. Å jakte småvilt vil i de fleste tilfeller kreve mer energi enn du skaffer deg. Fiske derimot er en mye mer stabil næringskilde. Så ikke noe problem å overleve 1 mnd, men det kommer nok til å bli slankekur.

Enig med Lompa! Ta med Bivuak tøflene fra Helsport og la joggeskoene ligge hjemme eller i bilen. Duntøflene er like anvendelige på hytte som i telt, både inne og ute i snøen!

Blande parafin og diesel? Hvorfor det? Hvorfor ikke bare ren parafin eller renset bensin?

Vi må ikke komme dit at vi krever penger for redningsoperasjoner. Da kan det oppstå situasjoner hvor folk mister livet fordi noen vil prøve å redde vennen sin selv i stedet for å be om hjelp. Forbud mot ferdsel i fjellet er også problematisk. Men bøter mener jeg allikevel kan vurderes ved grov uaktsomhet. For eksempel hvis noen utløser skred etter å ha passert skilt/sperringer ved alpinaleggene hvor det står at det er høy skredfare.

Denne tråden og dette forumet har vært overraskende bra Mange gode svar, historier og erfaringer. Fått en del tips og endret litt på mine planer. Jeg pakker med meg teltet i tilfelle det skulle være nødvendig. Noen her som har gått denne turen? http://ut.no/tur/skitur-langs-bergensbanen

På tildig 1800 tallet ble ett russisk fangstskip sittende fast i isen oppe ved Svalbard. Og skipper ombord bestemte seg etter en tid for å sende tre mann til fots over isen til en øy i nærheten for å sjekke muligheten for å overvintre på denne øyen. De hadde med seg klærne sine, mat for ett par dager og en muskett med ammo til ett ti talls skudd. Mens disse var på øyen gikk isen opp og kaptein bestemte seg for å seile fra de tre til beste for resten av mannskapet. Han ressonerte som så at mange flere enn tre risikerte å omkomme hvis de måtte overvintre. Disse tre ble reddet fra øyen mer enn tre år senere av ett annet fagst skip. Alle overlevde. De hadde levd av fugl & sel. De hadde funnet noen ødelagte tønner i fjæra og smidd seg harpuner av tønnebåndene. Trekull til smia hadde de også produsert av rekved. De hadde bygget seg ett ly til å klare seg i og overlevde altså. Den gangen hadde mange den kunnskapen som var nødvendig for å klare noe slikt. Det er ikke mange i dag som har det. Vi har handlet på rema 1000 for lenge...

Nytt telt bestilt, ser frem til å teste det. http://www.terra-nova.co.uk/tents-and-spares/all-tents/superlite-quasar-tent/

Enig med siste taler. Det desidert farligste vi har i naturen er været. Jeg kjente personlig en gutt som frøs i hjel en sommerdag, i drittvær. Riktig nok var det alkohol med i tragedien, men det viser at farlig nedkjøling kan skje til alle årstider. Og for ca 20 år siden , omkom en dansk kvinne og fjellturist på vei til ei populær turistforening hytte her i rogaland , av nedkjøling. Og det var sommer da også. Så været er det viktigste og farligste vi må være forberedt på å beskytte oss mot...

HeatPal 5100 er en flott kombinasjon av et kokeapparat og teltvarmer. Vi har brukt denne på mange turer nå og har meget positive erfaringer. HeatPal 5100 er en flott kombinasjon av et kokeapparat og teltvarmer. Vi har brukt denne på mange turer nå og har meget positive erfaringer. HeatPal er en spritbrenner med en 1,2l beholder/brenner som avgir 1500W i 4 timer. 1500 watt er ikke nok til å lage stuetemperatur i en 10-manns lavvu, men det hjelper i massevis når nattefrosten setter inn. Nettopp dette siste er et tema mange ønsker belyst: er det forsvarlig å holde fyr i lavvuen natta gjennom uten fyringsvakt? Risikoen er kort fortalt kullosforgiftning/kvelning fra ufullstendig forbrenning (CO – karbonmonoksid) og brannfaren. En ufullstendig forbrenning får du ved manglende oksygentilgang eller nedkjøling av flammen. I prinsippet gir inget brensel (foruten fra fuktig trevirke) nevneverdig CO dersom disse to faktorene er ivaretatt. Dette indikerer at kokekar med innhold eller annet som kjøler ned flammen øker CO avgassene. En uhindret flamme med tilstrekkelig oksygen er mao en god turkamerat. Brannsikkerheten under bruk ivaretas ved at beholderen er wattfyllt, slik at innholdet ikke spruter ut om den skulle velte. Videre er brenneren godt festet i bunnen av “egget”, som står svært stødig. Faren med spritbrennere er størst under oppfylling/refylling av beholderene. Dette gjøres utenfor og i trygg avstand til telt og levende flammer. Kjøp av en ekstra beholder gjør “nedetiden” mindre og du slipper å vente på at den ene beholderen skal kjøles ned før refylling. Pass på at du kjøper riktig type, da denne ikke skal forveksles med standardmodellen som brukes i båtkjøkknene til Origo. Vedlegger bilde som viser forskjellen på disse to beholderne. Den som IKKE skal brukes på HeatPal er 3880009-80 (til venstre) http://www.swego.com...72&idproduct=75 Den riktige er 3880009-81 http://www.swego.com...duct=64#details (øverst) Dette er altså en spritbrenner. Som brensel kan du bruke rødsprit (soter og oser noe), Fin Fyr som er en forfinet/renset rødsprit eller bioetanol. Selv har jeg prøvd alle disse alternativene, men bruker nå utelukkende bioetanol om jeg får tak i dette. Årsaken er at bioetanolbrenselet er laget nettopp for å brukes som brensel. Det soter og lukter derfor ubetydelig. Videre har jeg fått kjøpt dette for kr. 25/l hos www.miljopeis.no. Har senest svidd av ca. 20l bioetanol under kalesjen i båten, og opplever at den gir minst like god effekt og brenntid som rødspritpreparatene. Vekt ca 2,2 kg Diameter 285mm Høyde pakket 155mm Høyde sammensatt 280mm Prisleie fra kr. 750 – 2000, så sjekk tilbudene. Anbefales! http://www.tentipi.se/index.php?id=165 Click here to view the article

Ser at Fjellreven Skule R/S 2 også er på tilbud: http://www.oslosportslager.no/produkt/fj%C3%A4llr%C3%A4ven-skule-rs-2-tomanns-telt-6648.aspx Noen som har erfaring med dette?

De farligste situasjoner vi friluftsfolk er ute for, er når vi kjører til og fra turområdene våre....! Det er farlig det..###!!

Bråvåkna en gang i Grimsdalen med en hel bøling kyr rundtom teltet. Samboer syntes det var mindre festlig mens jeg mest falt i tanker om melk til morgenkaffen. Er vel det nærmeste jeg har kommet en "skummel" opplevelse i telt her til lands.

Jeg går nesten alltid alene og mitt største problem er hjemlengsel. Kjøpte SPOT for endel år siden og føler jeg har fått ett nytt "liv" med Spot. Sender en OK melding til konas moblitelefon hver morgen, en melding midt på dagen og den siste på kvelden. (Da vet hun at teltet er oppe og jeg er i god behold) OK meldingen angir også kart koordinatene. I tillegg har vi visse koder med OK meldingen. F eks to meldinger rett etter hverandre betyr at jeg blir ett døgn mer enn planlagt Fordelen med SPOT er at meldingen også går til min PC. Der kan de følge med hvor jeg går, samtidig som jeg kan ta frem SPOT mappa i innboksen og drømme meg tilbake. Den neste meldingen er en HELP melding. Denne meldingen går også til konas mobiltelefon, og den forhåndsprogrammerte meldingen forteller at jeg har hatt et ikke livstruende uhell, og trenger hjelp. Hun kan da varsle politiet eller Hovedredningssentralen (HR) og gi dem meldingen og kartreferansen. Fordelen med en HELP melding er at ikke alle kluter må settes inn av hjelpemannskaper Tredje melding er NØD - 911. Den går rett til en sentral i USA og skal være ifølge importøren, HR i hende 6 min etter at sentralen i Texas har mottatt mitt nødanrop. På forhånd er alle nødvendige data og pårørende tastet inn. SPOTen har jeg alltid i en sidelomme på buksa. Da er den hele tiden for hånden Har vært i en situasjon hvor jeg skadet akillessenen og kunne ikke lenger gå. Godt å vite at jeg kunne bruke HELP meldingen, men fordi jeg fikk kontakt med politiet på moblitelefon slapp jeg å skake opp heimen unødig. Ba dem å viurdere tiltak, samtidig som jeg pressiserte at jeg hadde det bra ellers, så de behøvde ikke å stresse. Ble plukket opp av et helikopter en time senere og fløyet til sykehus. .

Har Oslomarka like stort opplevelsespotensiale som andre, langt mer villmarkspregede naturområder? Fra 16. mars til 16. april gikk jeg inn for å gi barndomsskogen den ultimate testen: En måneds langsom vandring fra Sørmarka i sørøst til sydspissen av Hurumlandet i sørvest. Sistnevnte regnes riktignok ikke vanligvis ikke som medlem i Oslomark-klubben, men er en finfin siste etappe etter å ha passert gjennom Østmarka, Skjettenåsen, Gjelleråsen, Lillomarka, Nordmarka, Krokskogen, Vestmarka og Kjekstadmarka. En siste, liten skål etter en lang og god middag. Turen skulle bli relativt upretensiøs. Målet var å være ute. Daffe fra bålplass til bålplass, se dagene komme og gå, fiske og ta avstikkere etter dagsform og værskifter. Stort sett alene, men med et par dagers velkomment besøk. Noen regler hadde jeg: Ingen netter skulle tilbringes innendørs og ikke en centimeter av turen skulle gjennomføres ved hjelp av motortransport. Men ellers, frie tøyler. Til å oppsøke både velkjente attraksjoner og gjemte perler. Og innfridde Oslomarka? Så absolutt. Til tross for at disse områdene altså ligger som nærmeste nabo til landets desidert største befolkningskonsentrasjon, er det lett å finne høydepunkter her. Store vernearealer med lenge urørt skog, fantastiske utsiktspunkter, dype juv og kløfter, langstrakte åser og vann hvor du kan sitte på stjerneklare netter uten å høre annet enn fuglenes vårsang og lav bekkesildring. Oslomarka er faktisk en god del større enn villmarker som Børgefjell og Femundsmarka, og selv om den ikke har like store sammenhengende ødemarker, er det mer enn nok plass her til å finne områder der du knapt møter andre mennesker. Dette gjaldt særlig på denne årstida, i slumringsrommet mellom ski- og vandresesongen. En fyldig turrapport fra eventyret ville blitt monsterlang. Derfor tenkte jeg å stoppe omtrent her. Men siden ett bilde visstnok sier mer enn 1000 ord (uten at det noengang er fastslått nøyaktig hvor mye mer), sier kanskje denne serien mer enn 40 000: (bilder med bildetekster ligger forresten her: http://manepe.no/osl...lomarka-turmix/ )