Vinnerliste

Abstinens. Det var ordet som beskrev det jeg kjente. Det nærmet seg ufattelige 4 uker siden forrige tur. Dager med influensa, rettebunker i norsk, diverse plikter og gjøremål. Sikkert bare småtteri med 4 uker uten å være på tur for mange lesere, men for meg kjentes det ut som 4 måneder. Jeg følte psykisk ubehag ved tanken på å sitte bak skjermen lenger, og holdt på å dra ut på skitur i tett snøvær og nattemørke i begynnelsen av uka, da jeg hadde litt fri. Men så øynet jeg en fantastisk mulighet torsdag, varsel om vindstille og knallsol på Flya - var det mulig? En lett migrene på morgenen og -17,5 grader ute klarte å forsinke avreisa litegrann, men jeg passerte likevel Beitostølen kl 10 presis. Her fikk jeg et fantastisk morgenlys i rosa og lilla, og MÅTTE bare stoppe bilen og fotografere før lyset endret karakter. Parkerte like ved Hålisstølen sør for Synshorn på en stor brøytet plass, og regelrett skalv i kroppen etter å komme i gang - og det var IKKE på grunn av kulda. Fellene satt på skia fra forrige tur 24.nov, og jeg kjente hvordan jeg gledet meg til motbakkene oppover lia! Deilige puddermyke motbakker, og ganske snart ville jeg få sol også! La vindjakka i sekken, og satset på superundertrøye, tynn fleecejakke og tykk fleece utenpå - det holdt i lange baner. Passet på ikke å gå for kjapt, for jeg ville unngå å bli for svett i kulda. Nyte motbakken, det var tingen! Steg for steg, jevn rytme, god balanse, planlegge kryssinga oppover flanken - og NYTE været og utsikten; kritthvite fjelltopper med solgull og en dyp blå himmel. Jeg gikk som i transe de første 20 minuttene. Oppe i dalen mellom Synshorn og Mefjellet fikk jeg et nytt lekkert skue; mot Nordre Kalveholotinden, med Østre Torfinnstinden bak. Jeg stoppet - ikke bare for å fotografere - men for å suge og smatte på - svelge og fordøye - utsikten. Glitrende urørt hvitt pudder over alt - jeg var deltaker i et eventyr. Winter Wonderland - der er her jeg hører hjemme! Opp mot Synshorn Nede ved Bygdin så jeg to karer komme på ski i sporene mine. Jammen var det flere som tok seg tid i "førjulsstria", fornuftige folk, ja. Jeg forsvant litt overrasket inn i skyggen opp mot Synshorn, og litt vind minnet meg kjapt på den lave temperaturen. Jeg regulerte varmen med å øke tempoet litt, men heldigvis avtok vinddraget like kjapt som det hadde kommet. Men jeg forberedt på kulde; vindvotter, balaklava og alpinbriller i sekken, sammen med 1L kokvarm solbærtoddy i termos. Oppe på sørtoppen var det helt vindstille! Jeg drakk litt varmt, tok et bilde ned mot Bygdisheim og bort på Bitihorn, og ruslet bortover ryggen mot Synshorn. Heimre Fagerdalshøe Jeg følte meg som en unge på julaften; ryggen videre bort til Heimre Fagerdalshøe skulle jeg jammen vite å sette pris på. Jeg tok av fellene, og smurte på grønt under skia - ikke ofte jeg har hatt bruk for den voksfargen i Jotunheimen. Det gikk litt opp og ned på ryggen, og et punkt var en tanke luftig; i alle fall nok til at jeg bremset godt opp for å ha full kontroll. Opp mot Heimre var det også såpass fin utsikt til begge sider, at jeg var litt fokusert og balansert. På Heimre planla jeg videre framdrift, for jeg ville ha med meg Mefjellet også. Løsningen ble å gå over pkt 1474 og følge vestflanken ned i Heimre Fagerdalen. Seinere så jeg at det burde latt seg gjøre å ta seg ganske rett ned i dalen fra toppen - det er to fine "basseng" å velge mellom. Mens jeg sto på pkt 1474 hørte jeg tydelig to stemmer, akkurat som om det var noen 50-100 m unna. Det fantes ikke folk her, men antakelig var det de to jeg hadde sett tidligere, som hadde kjørt ned fra Synshorn Sør og begynt oppstigningen til Mefjellet. Lyden bærer utrolig godt i blant. Mefjellet Nede i Heimre Fagerdalen virket det som om det lå noe mer snø. I alle fall ble framdriften ikke så imponerende. Det gikk egentlig kjappere da fellene igjen ble satt på ved foten av nordvestryggen på Mefjellet. På toppen av Mefjellet var det tydelige spor etter to, som hadde kjørt en brattere løype ned igjen enn hva jeg var villig til å gjøre på fjellski - det var helt sikkert. Fordelen med deres besøk på denne toppen før meg, var at jeg kunne følge fellesporene deres opp på min nedtur. Akkurat denne nedfarten hadde jeg vært litt spent på i forkant, men nå gikk det som en drøm. Nede ved Bygdin forsvant sola, og jeg kjente straks at påskestemningen ikke helt har kommet i fjellet ennå... Med denne nydelige turen bak meg kan jeg vel klare meg til over nyttår uten nye abstinenser! Dette var årets tur nummer 100 omtrent, om jeg regner med noen trimturer i fjellet uten toppbesøk. Mitt mest aktive år noensinne i fjellet - kjennes godt!

Bygde ett 4m høyt snø-tårn her om dagen, artig å gjøre noe nytt tilfjells!

Det er skremmende å lese innleggene i denne tråden. Det er visst få som vet hvor viktig væskeinntaket faktisk er. På et normalt døgn mister kroppen 2,5 liter væske. På en dag med f.eks hard skimarsj med pulk og full oppakning kan vi miste nærmere 10 liter i døgnet. Med et væsketap på 3 liter, har du et fall på nærmere 40% av yteevnen, eller drøye 10% tap i yteevne pr. liter væsketap. Det er mange som glemmer å drikke når det er vått eller kaldt vær, noe som også er meget ugunstig. Behovet er mer eller mindre det samme i slikt vær, vi bare glemmer det fordi vi ikke føler behovet like stort, eller ikke tror det er like viktig. En ting til som er viktig å huske på, er at det ikke hjelper å drikke mye på en gang. Lite og ofte er stikkord for vanntilførsel. kroppen klarer å ta opp maksimalt 1dl pr 10 min, eller 0,6 liter pr time. Væskeinntaket er forøvrig essensielt for opptak av næringsstoffer og transporten av energi, varme og avfallsstoffer i kroppen. Så til dere som drikker en liter eller liknende på en dag i fjellet, drikk mer! Og Tiur3, dette vann-hysteriet går nok mye ut på at folk har forstått viktigheten med det.

Tror kanskje Julefreden finnes i de små ting som skjer nå før jul og i jula. Er slik for meg i hvert fall. Etter at jeg fikk småbarn igjen som ganske voksen blir det litt som at man opplever litt av sin egen julestemning i gjennom ungene. Slik det var som barn. Kjente et snek av julefred i bilen i dag - etter at vi hadde vært i skogen og hentet juletre satt jenta på 2,5 og sang "No har vi vaska golvet" hele turen hjem igjen - men noe selvlaget tekst inn i mellom. Umulig å fange på film og umulig å fange på bånd der og da, men et minne som vi tar med oss. "Musevisa" synges nå i skrivende stund inne på soverommet hennes - og litt mer julestemning i anmarsj for far og mor ved en liten skarp en på stua Det er vel ofte de små ting som gir størst glede.

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article6852411.ece Mon tro om dette er Jervtrud eller om det er en ny jerv i marka?

@ TS: Jeg bruker mange forskjellige kameraer i jobbsammenheng, og bruker alt mulig av kameraer, fra action til speil og vanlige videokameraer. Derfor er jeg dessverre ikke like flink til å filme når jeg er på tur. Da skal jeg liksom ha fri. Kanksje du kan dra nytte av noen av mine erfaringer. Det diskuteres actionkameraer i mange tråder her, men i mine øyne er actionkameraene først og fremst ment for de spesielle anledninger, eksempelvis som hjelmkamera under klatring, eller andre settinger hvor man skal filme det man holder på med, men trenger armene fri. Et kompaktkamera med opptaksmulighet i full HD er i mine øyne et bedre alternativ i de aller fleste andre situasjoner, så sant man ikke snakker om filming i særdeles våte elementer. Dette fordi de gode har laaaaangt bedre optikk, samt zoom i stedet for etfast oppsett med hinsides vidvinkel. Noen har også innebygget stabilisator, og de fleste har som regel mye bedre prosessering, noe som blant annet gjør at de tåler lite lys på en glimrende måte. Da snakker jeg selvfølgelig om de seneste utgavene. Ønsker man derimot å gjøre noe mer enn vanlig "pek og skyt", så bør man over på speil eller vanlig videokamera. Av viktige funksjoner jeg ville prioritert er tilkoblingsmulighet for ekstern mikrofon og hodetelefoner lang opp på listen. Dersom det er behov for både stillbilder og video, så er det vel vanskelig å komme utenom speilrefleksen. Om ikke, så ville jeg gått for et videokamera, som eksempelvis HF G10. Det er langt mer hasselfritt. Selv har jeg et tilsvarende kamera, bare fra Sony (HDR-CX700). Uansett hvilket du velger, så velg et med flashminne fremfor innebygget harddisk. Dette på grunn av alt, egentlig. Det tåler bevegelse, det har lavere strømforbruk, de er lettere, og dersom du benytter løse minnekort, så kan du som regel få fatt i opptakene, selv om kameraet skulle bli trashet underveis. Sony-kameraet er nå gått ut av produksjon, men har 96 GB innebygget. Det klarer du antagelig aldri å fylle på en tur. Til disse videokameraene får du dessuten batterier som filmer i timesvis (5-7) uten problemer. Batteriene koster slikk og ingen ting, så med et til har du i bøtter og spann. Med god optikk gir de aller nyeste speilrefleksene noe bedre resultat, men det er også mer pes å filme med et speilrefleks. Du er så godt som forhindret fra å bruke zoom under opptak, du må sette fokuspunkt manuelt, og det kreves mer øvelse og teknikk til for å få stabile opptak på grunn av formfaktoren. Har du derimot all verdens av tid, og gjerne et stativ, så er speil en drøm. Dette er bare egne erfaringer, og ingen fasit. Vil derimot gjenta rådet rundt kompaktkameraene. Mange av dem er undervurdert som filmkamera. Her er noe av det jeg bruker: Action: Contour HD, Contour +, Sony HDR-AS15 Kompakt: Sony DSC-HX20V (glimrende) og Canon G1X (ikke glem polar filter) Speil: Canon EOS 5D og 7D, med full range av 2,8-objektiver + 100-400 mm Video: Sony HDR-CX700

Istedet for å drive med beregninger ang. dette, synes jeg det er bedre å se på det som kommer ut. Pisser du gult på tur, er du dehydret. Enkelt og greit. Å drikke 10 l i døgnet på tur med tung sekk/pulk er ikke spesielt mye...

Har blitt lite tid til fotografering denne mnd med fikk tatt dette i juletrejakta i dag Thiril 4 år er sagfører og jeg er trekkdyr. Juletrejakt.

Er enig i, at denne erkendelse er meget vigtig. Kroppen vil prioritere varme og blod til hoved og krop. Så om hovedet bliver koldt begynder kroppen at lukke for blodtilførsel til arme og ben. Det betyder i alle tilfælde også meget med fugtighed. Går man i regnvejr eller i våd sne, kan læderstøvler suge meget vand ind til sokkerne, som alt andet lige giver dårligere isolation. Det hjælper at passe støvlerne med støvlefedt.

Man kan diskutere ulike sokke og skotyper. For noen av oss er årsaken til at man fryser på beina dårlig blodsirkulasjon ut i ekstremitetene, og da må man kanskje se litt andre steder enn til sokketyper.. Jeg fikk hjelp av en ryggspesialist. For å sikre god sirkulasjon har jeg fått en god del ryggøvelser som jeg gjør på tur. De tar bare noen få minutter å gjøre, men sender varme ned i beina. Det handler om rotasjoner i hofteledd, tøyinger i ryggen, rotasjoner av ryggraden osv. Å gå lengre turer på ski kan gi ganske monotone bevegelser. Det er derfor viktig å løse opp litt i muskler og ledd. Svaret er selvsagt ikke det samme for alle, men for meg har dette hjulpet. Jeg fryser mindre på beina når jeg gjør disse øvelsene. Alle kropper er ulike, og medisinen er kanskje forskjellig..

En naturlig helaften var en oppsummering av alle Ut i naturen programmene som har vert i løpet av året. Jeg pleier å få med meg disse programmene men har i den senere tid registrert en omlegging av redigeringen. De har kanskje tre eller fire forskjellige innslag, men i stedet for å vise hvert innslag for seg så klipper de hvert innslag opp i småbiter og blander disse sammen. Så hopper de fra innslag til innslag og man må da fordøye en "lapskaus " av inntrykk i løpet av sendingen i stedet for å konsentrere seg om et innslag om gangen. Jeg vet ikke hvorfor de gjør dette, men jeg synes dette har forringet kvaliteten på dette programmet betraktelig. De har kanskje kopiert National Geografic og andre utenlandske kanaler som i tillegg putter inn en masse reklame. Triste greier spør du meg. Tror jeg sender en kommentar om dette til NRK så får vi se hva de svarer.

Hi, I report here the very first impression of one single ski day on the fischer powerlight. I've to admit that after years (about 12) of pure XC gear, the first sensation is really ADDICTIVE ! I really do NOT UNDERSTAND any more why I've bought several generation of skating skis. For the skating part the powerlight are really impressive. Very reactive, torsionally stiff. It is possible to push very hard and reach very high speed. I feared that they could be soft and similar to a dead piece of wood, but actually they are exactly the opposite of that. They are WAY faster than low entry skating skis and similar to high end ones. The steel edges do not slow down; it is possible to be even more powerful in the movement, since the edges bite the hard snow and the stability at high speed is better than with conventional skating skis. I didn't perceive any impact of the 5 mm sidecut on the ability of going straight during skating action. Also the weight difference (~ 500g for the complete setup) is negligible. On the other side the downhill control is a totally different experience. The limited, but positive sidecut is there, and the skis turns WAY better than conventional straight skating ski, and even more compared to the competions models that usually are negative side cutted (broader in the center); the latter usually try to correct the parallel turning movement in the sense of forcing to go straight... The steel edge safety sensation is just wonderful after more than ten years of icy snow without them. On the negative side there is a little more noise in the backseats, because of the steel edges crossing over the other ski and the fact that the boot-binding association is more stressed because it is possible to push hard on the edges. I fear that with my 0.1 ton I'll break boot or binding (I guess binding) rather soon. In that case I'll consider to change to SNS XADV system (the holes in the skis should be compatible). I'll report more on downhill experience in the next. Cheers

Med bål ute, på tur inn i skumringen. Øvre Øyvann i Nordmarka.

Idylliske, nåja, men man må vel ta med seg den spenningen man kan få....

Selvsagt hvis ulv har rabies kan den gå på mennesker, men ganske mange hunder uten rabies som tar livet av folk årlig uten at du vil forby hund. Er det saubøndene som ikke vil ha dyr på innmark og som slipper dyrene sine med viten og vilje ut der de vet det er rovdyr uten å gjete og som får rovdyrerstatning der det kun i 11% av tilfellene det foreligger kadaver? Vannskjøtsel kalles det i min vokabular, og det samme gjelder å slippe bikkja i et ulverevir. Så på den ene siden innrømmer du at det er for få ulv i Norge, men samtidig så vil du drive bærekraftig jakt på 33 dyr, hører du ikke selv hvor på tynn is du er? At folk enkelte steder har greid takket være mennesker som deg å spre så mye frykt at folk er redd for barna sine er ikke akkurat noe nytt. Men frem til 1800 tallet så sendte man barna ut på sommeren for å gjete dyrene sine, da var det tusenvis av rovdyr, og vet du hva, barna ble ikke spist på løpende bånd, men rovdyra var vel snillere da for da ble det drevet jakt på de, jeg ser den. Og antagelig så var de mindre glad i barna sine på den tiden. Så hvis det er at vi ikke er vandt til de som er grunnen til hysteriet ditt så må vi vel bli vandt fremfor å skyte de. du vet de har faktisk en rolle i næringskjeden. og selvom jegerne påroper seg å ha overtatt den rollen, så tar ulven de svakeste individene, ikke de sterkeste med flest tagger. Og før det blir brukt som et argument så er jeg for jakt, men ikke på ulv og de sterkeste individene av de forskjellige rasene med ville dyr. Trodde det var det du omtrent sa om disse tamme ulvene jeg men, du og dine vet vel best uansett hva både forskning og statistikk viser, det er jo bare forfalsket uansett. ..

Det farligste man kan oppleve i et telt er vel kullosforgiftning og teltbrann.