Vinnerliste

Hvis ikke forkjølelser og annet grums ødelegger skal vi lade opp til jula i Drammensmarka. Tar med meg snuppa og en tung pulk lørdag morgen og lager leirplass på Skimtheia. I pulken ligger alt vi trenger, inkludert juletrepynt til et tre i nærheten av leiren og julestrømper (og i all hemmelighet julestrømpefyll og gaver fra nissen til julaften morgen). Etter julefrokosten pakker vi pulken og kjører alle bakkene ned til mine foreldre, et varmt bad, ribbe og julenissebesøk. Det bør blir strålende!

Jeg er litt anti jul og mener at det å feire "handelsstandens jul" blir litt for meningsløst og stressende for meg. De fleste i dette landet har så god økonomi at det nesten er umulig å finne en fornuftig julepresang. Folk kjøper det de trenger hele året og når julen kommer så blir det stort sett å sitte der og "bytte hundrelapper". Flere ganger har jeg foreslått å pakke sekken og reise et eller annet sted hvor de ikke feirer jul. Noe litt eksotisk. Seychellene, Maldivene eller et annet sted fjerntliggende sted på andre siden av jorda. Sikkert ikke dyrere enn å feire jul hjemme. Dette får vanligvis ikke mange stemmer, men i år så foreslo faktisk kona å melde seg ut av julefeiringa og reise til en hytte eller noe lignende et sted med mye snø og lite mennesker. Slik blir det ikke i år, men at kona er kommet litt på gli kan jo åpne store muligheter til neste år.

Jeg og fryser på beina. Sittter hjemme i en god og varm stue - med varmeflaske under fotsålene - og i bar overkropp. Har prøvd "alt". Dessverre finnes det så langt jeg har erfart - og det er ganske lenge ingen botemidler. Har tilbrakt mer enn 30 år i Forsvaret, en vesentlig del av disse ved stående avdelinger, ikke minst i Nord - Norge. I tillegg har jeg hele livet dyrket friluftslivet. Om jeg frøs? Helt vanvittig. Eneste hjelpen var en ekstern varmekilde. Varmeflaske, drikkeflaska fylt med varmt vann, plassert disse små håndvarmere under sokkene osv. Like fullt sitter jeg her, har akkurat passert 70, og drømmer om en liten pressenning som vindbeskytter, et granbar leie, en brun labrador, et bål - og føtter som endelig blir varme. Ser tilbake på to mann på Hardangervidda, i juli - ved et lite bål kl to om natta. Det regnet svakt, men vi hadde det bra, så bra at "nå følte vi at temperaturen hadde steget". Men da vi sjekket termometeret hadde temperaturen sunket fra 4 til 2 grader. Det det er snakk om for slike som oss er å vite at: "dette fikser vi". Erfaringen hjelper oss til ikke å fortvile.

Abstinens. Det var ordet som beskrev det jeg kjente. Det nærmet seg ufattelige 4 uker siden forrige tur. Dager med influensa, rettebunker i norsk, diverse plikter og gjøremål. Sikkert bare småtteri med 4 uker uten å være på tur for mange lesere, men for meg kjentes det ut som 4 måneder. Jeg følte psykisk ubehag ved tanken på å sitte bak skjermen lenger, og holdt på å dra ut på skitur i tett snøvær og nattemørke i begynnelsen av uka, da jeg hadde litt fri. Men så øynet jeg en fantastisk mulighet torsdag, varsel om vindstille og knallsol på Flya - var det mulig? En lett migrene på morgenen og -17,5 grader ute klarte å forsinke avreisa litegrann, men jeg passerte likevel Beitostølen kl 10 presis. Her fikk jeg et fantastisk morgenlys i rosa og lilla, og MÅTTE bare stoppe bilen og fotografere før lyset endret karakter. Parkerte like ved Hålisstølen sør for Synshorn på en stor brøytet plass, og regelrett skalv i kroppen etter å komme i gang - og det var IKKE på grunn av kulda. Fellene satt på skia fra forrige tur 24.nov, og jeg kjente hvordan jeg gledet meg til motbakkene oppover lia! Deilige puddermyke motbakker, og ganske snart ville jeg få sol også! La vindjakka i sekken, og satset på superundertrøye, tynn fleecejakke og tykk fleece utenpå - det holdt i lange baner. Passet på ikke å gå for kjapt, for jeg ville unngå å bli for svett i kulda. Nyte motbakken, det var tingen! Steg for steg, jevn rytme, god balanse, planlegge kryssinga oppover flanken - og NYTE været og utsikten; kritthvite fjelltopper med solgull og en dyp blå himmel. Jeg gikk som i transe de første 20 minuttene. Oppe i dalen mellom Synshorn og Mefjellet fikk jeg et nytt lekkert skue; mot Nordre Kalveholotinden, med Østre Torfinnstinden bak. Jeg stoppet - ikke bare for å fotografere - men for å suge og smatte på - svelge og fordøye - utsikten. Glitrende urørt hvitt pudder over alt - jeg var deltaker i et eventyr. Winter Wonderland - der er her jeg hører hjemme! Opp mot Synshorn Nede ved Bygdin så jeg to karer komme på ski i sporene mine. Jammen var det flere som tok seg tid i "førjulsstria", fornuftige folk, ja. Jeg forsvant litt overrasket inn i skyggen opp mot Synshorn, og litt vind minnet meg kjapt på den lave temperaturen. Jeg regulerte varmen med å øke tempoet litt, men heldigvis avtok vinddraget like kjapt som det hadde kommet. Men jeg forberedt på kulde; vindvotter, balaklava og alpinbriller i sekken, sammen med 1L kokvarm solbærtoddy i termos. Oppe på sørtoppen var det helt vindstille! Jeg drakk litt varmt, tok et bilde ned mot Bygdisheim og bort på Bitihorn, og ruslet bortover ryggen mot Synshorn. Heimre Fagerdalshøe Jeg følte meg som en unge på julaften; ryggen videre bort til Heimre Fagerdalshøe skulle jeg jammen vite å sette pris på. Jeg tok av fellene, og smurte på grønt under skia - ikke ofte jeg har hatt bruk for den voksfargen i Jotunheimen. Det gikk litt opp og ned på ryggen, og et punkt var en tanke luftig; i alle fall nok til at jeg bremset godt opp for å ha full kontroll. Opp mot Heimre var det også såpass fin utsikt til begge sider, at jeg var litt fokusert og balansert. På Heimre planla jeg videre framdrift, for jeg ville ha med meg Mefjellet også. Løsningen ble å gå over pkt 1474 og følge vestflanken ned i Heimre Fagerdalen. Seinere så jeg at det burde latt seg gjøre å ta seg ganske rett ned i dalen fra toppen - det er to fine "basseng" å velge mellom. Mens jeg sto på pkt 1474 hørte jeg tydelig to stemmer, akkurat som om det var noen 50-100 m unna. Det fantes ikke folk her, men antakelig var det de to jeg hadde sett tidligere, som hadde kjørt ned fra Synshorn Sør og begynt oppstigningen til Mefjellet. Lyden bærer utrolig godt i blant. Mefjellet Nede i Heimre Fagerdalen virket det som om det lå noe mer snø. I alle fall ble framdriften ikke så imponerende. Det gikk egentlig kjappere da fellene igjen ble satt på ved foten av nordvestryggen på Mefjellet. På toppen av Mefjellet var det tydelige spor etter to, som hadde kjørt en brattere løype ned igjen enn hva jeg var villig til å gjøre på fjellski - det var helt sikkert. Fordelen med deres besøk på denne toppen før meg, var at jeg kunne følge fellesporene deres opp på min nedtur. Akkurat denne nedfarten hadde jeg vært litt spent på i forkant, men nå gikk det som en drøm. Nede ved Bygdin forsvant sola, og jeg kjente straks at påskestemningen ikke helt har kommet i fjellet ennå... Med denne nydelige turen bak meg kan jeg vel klare meg til over nyttår uten nye abstinenser! Dette var årets tur nummer 100 omtrent, om jeg regner med noen trimturer i fjellet uten toppbesøk. Mitt mest aktive år noensinne i fjellet - kjennes godt!

Jeg gikk Norge på tvers mellom Rogen (Femundsmarka) og vestkapp (Stad) i sommer. Det var en helt fantastisk tur jeg har lært masse av. Det var min første langtur, men definitivt ikke den siste.

Dette måtte jo være en kjempeanledning for de som går for en god sak. Jeg har sett at en rekke av de som går NPL gjør det for å få oppmerksomhet for et formål. Med NRK i helene får de jo både finansiert turen og skikkelig oppmerksomhet på saken. Tips er herved gitt . Otto

Jeg sliter ikke med det samme, men jeg kan oppsurmere det jag har hørt fra andre, og noe som er selverfart. 1. Hvis du bruker en tynn ullsokk innerst, en plastpose (brødpose) utenpå den, og ett eller to par tykke hjemmestrikkede sokker utenpå der igjen slipper du at de tykke sokkene blir våte av svette, og dermed isolerer veldig godt hele tiden. 2. Ullsåler som du får kjøpt i butikkene er gull verdt 3. Ha store nok sko! Kjøper du de ett nummer for store kan du nemlig ha to tykke ullsokker oppi, og gjerne en eller to ullsåler. (Ta ut de som følger med, prøv deg fram). Skoe som bare er littegrann trang i tåen, eller noe som helst sted blir urolig kaldt for meg. Så dette passer jeg alltid på når det gjelder vintersko. På den annen side er en skisko som ikke er fyllt godt nok opp med sokker og såler eller rett og slett alt for stor mer ustødig enn en som sitter godt. 4. Når du kjøper disse skoene, så ha med deg ulsokker, brødpose og ullsåler i butikken, slik at du finner en modell og størrelse som passer bra.

Julekaffen på kok! Sted: Ringvassøya utenfor Tromsø.

Bare et ankepunkt for NPL Otto, dog vesentlig. Turen skal vare opptil en uke...men tur for god sak en uke er jo bare bra

Ganske greit merknad for friluftsliv generelt også ?

Månelanding. Hemsedalsfjellet 12.12.12

Helt enig i det med å ha ordentlig isolering under seg også. Selv bruker jeg "Bamse" liggeunderlag og så reinskinn på vinteren. Og hvis jeg har ordentlig god plass så slår jeg til med exped også. Da ligger jeg som en prinsesse Men kunne virkelig ikke tenkt tanken på å dra på (vinter)tur uten reinskinn og et "vanlig" liggeunderlag.

Blir nok en overnatting i gapahuk i Nordmarka i jula. Bål og kos.. Det er julefred!

Skulle gjerne funnet freden på Hardangervidda sammen med to kamerater som dro på tirsdag og blir borte til midten av Januar., meen, desverre blir jeg i år tvunget til å være hjemme, så drar tidlig morgen første juledag for å finne de på vidda. Så da får førjulstresset gjemmes bort med telttur i skogen frem til middagen starter den 24. Nei dette juletullet og stresset skulle jeg gjerne vært foruten.

Da velger jeg å legge inn bildet jeg postet i den andre tråden om fotografering. Tittel; Sol i vinteridyll Sted; Torsbu i Ål kommune

sett deg ned med deg sjøl og vær tilstede i deg sjøl.

Vandret solo gjennom femundsmarkas fine skoger for noen dager siden. Kan melde om et silkefint snølag på ca 15 cm, som ikke bærer ski godt nok. Om du vurderer å dra før det kommer mer snø, anbefaler jeg å gå til fots! Så mye Jerv spor også, hvilket jeg syntes var gøy å se! Også første gang på tur med intensjon om å bruke speilrefleksen til annet en å bare ta bilder. Ble en liten turskildring med fokus på det jeg synes er de gode øyeblikkene på tur alene ]http://vimeo.com/55966198

Hei! På skikkelig langtur er det plass / bærekapasitet som ofte er begrensningen. I sommerhalvåret er høl mellom steiner og grovrens med mose tingen. Litt papir til slutt og et bad i ny og ne gjør deg til et nytt og bedre menneske. På vinteren er måsan litt mer ubehagelig, da er gjerne papir hakket mer bekvemt! EirikW

En liten korrigering. I følge innlegg nr 51 i denne tråden så skal det ha blitt sendt en e-post til Nordeca i februar(eller tidligere). Alle kan gjøre feil, men måten Nordeca har håndtert dette på er hinsides enhver tillit de burde ha som en seriøs kartleverandør. Eg er som sagt tidligere skuffet. De har enten elendige rutiner på å plukke opp grove feil fra kundene sine(det er bevist at de har fått info om avviket) eller så har de ikke ønsket å redusere skaden når feilen ble oppdaget(ettersom de faktisk ikke har gjort noe aktivt på eget initativ). Begge deler viser en kvalitetskultur som ikke er sammenførbart med det de faktisk skal levere. Eg har og skrevet det andre steder, men gjentar meg selv her. En STOR takk til fagleder ettersøkning(RGE) i Norges Røde Kors Hjelpekorps. De har vært til stor hjelp i saken og uten det arbeidet de har lagt ned i dette ville aldri den pressemeldingen der ha blitt sendt ut. DESSVERRE ser det ikke helt ut til at Nordeca gjør som de skriver. De sier at de har varslet sine forhandlere/butikker og bedt de om å trekke de tilbake, men eg har selv undersøkt i en del butikker i området her eg bor og INGEN av kartene med feil er tatt ut av hyllene. De er mao fortsatt i salg(3-4 dager etter at pressemeldingen ble sendt ut). Dersom Nordeca faktisk har tro på det de selv skriver i pressemeldingen(dvs alvorsgraden av dette) så hadde de sendt ut så mye informasjon som mulig pr e-post til alle sine forhandlere, merket med høy prioritet og understreket alvoret av det, og deretter arbeidet med å få det bekreftet av hver enkelt forhandler at de har forstått at disse kartene faktisk må ut av hyllene. Kartene har allerede stått alt for mange måneder i hyllene. De kan ikke la de stå flere dager til.

Er enig i at det ikke var en vakker camp, men i tordenvær er den helt trygg. Tror du lynet velger teltet eller mastene her? Det blir vel farligere når noen slår opp kjøreporten..

Så det skumleste du kan komme ut for ved telting i Norge (Svalbard m/isbjørn unntatt) er: 1) Lemen 2) Flått 3) Teltbarduner 4) Elg Et sted i lista er det også plass til edderkoppen utenpå nettingen fem centimeter unna nesa mi en tidlig morgenstund - det er selvsagt en personlig sak hvor skremt man blir av digre kryp med åtte, hårete bein...

Gjelder lavvo som telt? Det er to ganger jeg har spurt meg sjøl om hvorfor jeg driver på med dette her, og begge gangene var med lavvo. Første gang var ved Feren i Meråker. Jeg sover lettest, og våkna av at lavvoduken daska en av de andre fjeset. Etterhvert gikk det opp for meg at dette ble forårsaket av uanmeldt kraftig vind (ikke ukjent der oppe...) som trua med å velte lavvoen. Opp i bare bokseren og holde stanga, mens jeg hylte og skreik for å vekke de andre. Men de andre tok seg selvsagt gooood tid i halvfylla til å få på seg klær og sko, tisse skvetten osv før avlastning kom. Det mest skremmende var i dette tilfellet responstida. Den andre gangen var ved Snåsagrønningen i et lemenår, da den største lemenflokken jeg har sett bestemte seg for å trekke gjennom lavvoen nattestid. De var overalt, over hode og fjes, og inni halsgropene, delvis nedi soveposene. Stappmørkt, grundig utført høylytt bannskap og ingen visste riktig hva dette var før jeg omsider fikk slått på lommelykta. Det stereohylet en av kompisene som bråvåknet av dette, og fikk se gnagerjævelen flekke tenner stående på bare bakbena oppå brystkassen hans mens både lemen og kar hylte i kor, det overgår alt jeg har hørt av skriking i skrekkfilmer. Likheten med scener fra Alien har blitt konstatert i ettertid. Jo mer jeg tenker på det, jo sikrere blir jeg på at nettopp sånne episoder er en av årsakene til at jeg fortsatt driver på.