Vinnerliste

Her er filmen fra turen vår over Alaska sommeren 2012. Foreløpig litt dårlig kvalitet, men en bedre versjon skal være på plass om ikke lenge. Så hvis du har en time til overs, ta gjerne en titt! EDIT: Får ikke til å linke eller bygge inn filmen, men adressen er da over her, hvertfall...

Ikke for å være troll, men Xperia Active er ubrukelig med mindre en kan lade hver dag. Kjøp en Samsung Xcover-499kr hos expert og en batteritid som igen tror om jeg sier det.

Det begynte å haste for sesonginnspurt, så Håkon og turplanleggeren pakket slitesekker og dro dit det var minst sjanse for snø: Dovre. Toppet ut på Storskrymten og Drugshøi, feiget ut på Salhøa. Dag 1: presset oss inn en hel Grøvudal i perfekte høstfarger og pitchet camp David på den eneste skikkelige teltplassen ved Nørdre Salhøtjønna (1405). Etter å ha nedlagt veto mot Håkons forslag om en plass så stusselig at Børge Ousland ville kost seg der. Fortsatte ufortrødent videre mot Storskrymten, ved 1600 dukket snøen opp. Det samme gjorde et skylag over toppen, så vi tok en time out og vurderte sterkt å snu i utide. Det så egentlig ikke håpløst ut rundt oss selv om været var blitt klart dårligere utover dagen og skyene sèg lengre ned over skrymten, så vi ba om at det skulle lette litt innen vi fikk kavet oss opp. Valgte bort vestryggen til fordel for sørøst, og rotet oss oppover snøfylte steinurer og tåkehav til det plutselig dukket opp både varder og spor etter tre stykk som hadde funnet alt av snøfylte hull i steinørkenen for oss. Takk, dere ukjente hvis navn i toppboken jeg har glemt. De siste 200 høydemetrene forsvant plutselig tåken, og åpenbarte en fet utsikt hele veien fra Snøhetta til Sunndalsøra, med skyer som kom og gikk. Vindstille på toppen, full klaff. Grei retur samme vei i solnedgang, èn kilo middag og god natt 20.50. På søndag var det planlagt mye gåing og tidlig avmarsj, men når turkompisen lever på ansjos og makrell i tomat, er det heldigvis en smal sak å finne motivasjon for å komme seg opp og ikke minst ut. Ut i frisk luft. Vi skled oss sørover i nysnø på DNT-stien mot Åmotsdalshytta, tok av mot knausen navngitt «Varden» ved vann 1382, og siktet oss inn mot en snørenne som endte opp mellom 1730- og 1748-toppene på Drugshøi-ryggen. Altfor hardt på snøfeltet, Håkon savnet øksa. Overraskende grei kaving opp steinura i venstrekant, skrådde oss deretter nordøst mot hovedtoppen, men holdt oss nedenfor ryggen og den verste vinden. Mye snø, men innimellom partier med greiere gange. Vinden tiltok, og jeg forbannet idioten som ikke tok med girafftruse. Måtte for første gang i karrieren teste selv-spanking på bakre deler for å få igjen varmen, hvilket faktisk viste seg å hjelpe. Marquis de Sade hadde nok ikke sett den situasjonen for seg. Etter knappe tre kilometer i ura og flere luretopper, dukket varden på Drugshøi opp, og åpenbarte 2000-meternaboene i en uvant og tøff vinkel. Bildet beskriver det bedre enn fattige ord. Litt rask knipsing før vi returnerte samme vei, løse tanker og positivitet rundt kotene på Drugshøeggen ble skrinlagt for sikkerhets skyld - vind og temperatur gjorde sitt på både form og psyke. Planen var å returnere over sørryggen av Salhøa, som så tørr ut det meste av veien til topps, men formen var konket innen vi var nede ved stien igjen. Enten tok lørdagens motbakker med storsekk mer enn ventet, eller så var snøvassing og flere timers småfrysing mer energikrevende enn vi hadde regnet med. På Oppdal gikk Håkon berserk på VPG, og kjøpte down mat og sittestol etter apatisk å ha studert undertegnedes komfortnivå gjennom helgen. Bonus: isøks – det nærmer seg skisesong. Alle bilder tatt av Håkon eller LTP.

Takk for raskt svar! Da har jeg allerede vært på XXL og handlet et par Skarven! Føles meget god å ha på foten her jeg trasker rundt i stua, så gleder meg til å prøve de ute i morgen

Skal krysse Grønland med Gamme Expeditions våren 2014. Tenkte først å gjøre det alene, men mangel på erfaring og all planlegging, vill det ta for langt tid for meg og tålmodigheten min. Nå blir det et år med trening, forbredelser og egne mindre turer. Kunne ikke hatt mer motivasjon nå!

Hei, min kone har T1 diabetes, og i samband med graviditet gjorde vi en meget grundig gjennomgang av hva som skal til før å 'få det å virke': 1. Du må lære deg å regulere morgen/langsomvirkende insulin jamført med hurtigvirkende. Kona justerer begge mengdene på turdager. Dersom hun ikke vet om at det blir en turdag, så blir det garantert litt høyt/lavt blodsukker. Snakk med diabeteslegen din her. 2. For å finne ut hva som virker, så har hun ført loggbok - detaljert. Da kan du se hva som virker for akkurat deg. Du trenger notater fra flere uker for å kunne se mønster godt nokk. Uten dette så ser vi ting vi tror er mønster, men som er slumpen. Dette er en innebygget menneskelig egenskap; hjernene våre er konstruert før å finne mønster - æven om det ikke finnes mønster. Konkrete saker vi har lært oss er: * Tider mellom spising er viktig, faktisk ofte viktigere enn akkurat hva man spiser. Det blir krøll hver gang vi tukler med mellomrommene mellom spising. * Jevnlig påfyll ved sterk fysisk jobb hjelper, feks en banan i ny og ne. * Laaangsomme kolhydrater er meget, meget bedre enn raske. Feks: Ved ris, blanda i litt ekstra grovt ris. Bruk litt grøvre brød. * Ting som er vanskelig å handtere for en diabetiker: Potetgull (mye), potetmos fra pose, og verstingen av allt: pommes frittes. Stort sett: Ju mer prosessert maten er, jo vanskeligere. Blodsukkeret går raskt opp, og raskt ned. 3. Man må snakke med turkamerater og venner om saken. En ikke-diabetiker kan la være å spise - en diabetiker kan ikke. Det er som en naturlov. Dersom det føles uvant: Dersom noen må ha bioteknisk (tisse pause - da er det alltid ok. Dersom noen må drikke vann - javisst. Spisepause er bare en annen pause, som får -og må- ta like stor plass som andre biologiske behov. Eneste forskjellen er at at timingen er litt mer kritisk enn for de andre biologiske behovene. Det er å så at ved føling man mestrer med druesukker, så kan man fort fremstå som helt kurrant, men det tar noen minutter før man er helt ok. Dette viktigt for turkamerater å huske på dersom man går på 'farlige' sted. 4. Øv deg selv: Ved lavt blodsukker, alltid ta druesukker først. Men én gang - ikke vent. Da sitter det i ryggmergen. I tillegg, ved raskt fallende blodsukker, så får du en sikkerhetsmargin ekstra, slik at du kanskje rekker å bryte den fallende trenden, og kjøper litt tid for langsommere mat. 5. Spesifikt tips: Vi lager, for vinteren, egne 'energy bars'. Det er en blanding av havregryn, sjokolade, honning, sukker, rapsolje.... Jeg tror jeg fant resepten her på FF, men finner det ikke i farten. Man blander allt til en deig, og kjører det i ovnen. Deretter kutter man små ruter. De blir noe kladdige (sjokoladen), men å ha en pose i lomme ved lengre tur, spesielt vinterstid, hjelper til å balansere blodsukkret. Gøy og godt, og mindre mystiske ingredienser enn i kjøpe-ting. 6. Ta med deg glukagonpenn, og lær alle i turfølge å bruke den. Dersom man går veldig langt og er meget sliten minsker sannsynligheten at man våkner av føling på natta. 7. Om du spiser på kvelden, la oss si klokka 19, og legger deg 22, så har blodsukkeret tre timer på seg å stabilisere seg på kvelden. Når du måler sist på kvelden, så ser du fort om du må spise litt ekstra når du legger deg. Dersom du spiser nære sovetiden, så får du ingen god indikasjon på trenden i blodsukkeret når du legger deg. 8. 'Utholdinghetsekstremsport' er ikke lett å få til å virke. Feks klatring i timevis uten spising er ikke tingen. 9. Vi heller litt ekstra ris i posen med frysetørket. Det gir mer kolhydrater. Uansett: Jeg er ikke lege, men har prøvd å lære meg hva som skal til før å få turglede sammen med diabetikerkona. Måling, ikke tukkle med spisetidpunkter, endring av mengde insulin (både langsomt og raskt) er mine topp råd. God tur!

Vel, nå var det vel hverken frykt eller kunnskapsløshet som fikk folk til å spikke seg en ny tresleiv, eller kjøpe opptenning... Hvis du leser det jeg skrev en gang til ser du at det er utnyttelsen av denne (frykt og kunnskapsløshet) som (nær) irriterer meg. Jeg gleder meg over mange produkter, både de jeg har og ikke har, gleder meg over de som både finner dem opp, selger og tjener penger på dem og er jevnt over så lite irritert og sur at du neppe ville tro det!

http://www.janusull....uest=yes��Janus har heilt nyleg opna eigen nettbutikk der dei og har eit eige tilbudstorg. Dei leverer fraktfritt ved kjøp på minst 800kr. Kjøpte meg ein del Summerwool shortsar på tilbud. For dei innvidde så er ulla 17.5 mikron og stoffet er 160g/m2.

Jeg står så langt på Helsport Polheim V i lengde og vekt. Er det noen andre alternativer som holder i 40blå over Grønlandsisen? Jeg er bare 163cm, jente og litt frysepinne. Jeg synes Isbjørn Jan Meyen ser helt rå ut, men 230cm nytter ikke. hmm

Vil slå et lite slag for Europris... Vet de selger mye rask og søppel , men en ting har de og det et ok ullsokker:) 17,- pr par for Trysil ullsokker må være et varp.. Vi kjøpte tre par til hver i familien og de sokkene er utrolig gode .

Efter at have måttet aflyse min oprindeligt planlagte fjeldtur til svensk Lapland, lykkedes det at komme afsted i midten af august. Turen gik til Norge, hvor jeg vandrede solo rundt om Hardangerjøkulen. Min første men bestemt ikke sidste solotur. Turen kan på det stærkeste anbefales - turen er flot og startpunktet i Finse er lettilgængeligt med fly til Bergen eller Oslo og tog til Finse med Bergensbanen. Turbeskrivelsen, billeder og kort kan findes på linket nedenfor: http://miljokemi.dk/...ulen-rundt-2012

Slike tårn, ble før i tiden bygget som branntårn, men det vet du sikkert! Siden mange av dem er såpass gamle, er vel dette sikkert også noe av grunnen til at enkelte tårn ser noe tvilsomme og falleferdige ut idag! De aller fleste branntårn, er idag historie. Nå brukes flyovervåkning! Ellers er jeg ikke enig i ditt forslag, til å snaue ned skogen på slike topper. Det vil se lite pent ut i terrenget. Disse toppene vil da fremstå som små fyrtårn rundt omkring i skogen. Noe annet, er at slik snauhogst vil ødelegge for endel fauna. At man tar tømmer fra et annet sted, synes jeg må være en grei løsning, når man bygger slike utsiktstårn. At folk liker steder / utsiktstårn, hvor man får god oversikt i landskapet, er helt forståelig, men slike tårn bør helst bygges på en slik måte at de skjermes i terrenget, så de ikke virker skjemmende på naturen rundt. Trær ol. rundt slike tårn, vil skjerme for innsyn utenfra. Rune.