Vinnerliste

Jeg er stor fan av Lars Monsen, har lest samtlige bøker av ham og sett Canada på tvers et tosifret antall ganger. Likevel sitter jeg med miksede følelser etter å ha sett han på Lindmo og fått med meg noe av etterspillet. Besserwissermentalitet skal jeg holde meg langt unna. Nettopp fordi det er, slik flere her nevner, mye vi enda ikke vet ifht borreliose og nye tester/behandlingsmuligheter vil forhåpentligvis komme i fremtiden. Jeg er helt enig med Trine Reins respons til kritikerne; man bør med selvsyn ha undersøkt pasienten før man uttaler seg bastant om diagnosen. Min bekymring som lege, og som Aavitsland og Ljøstad påpeker, bør likevel vies oppmerksomhet. Vi har her en mann ved Norsk borreliosesenter, Rolf Luneng, som benytter en høyst uspesifikk men meget sensitiv test for å påvise borrelia. (i.e. den er nokså ofte positiv, uavhengig av borreliose). Det som ikke kommer frem i media er Lunengs hasardiøse omgang rundt pasientbehandling, og han har tidligere fått advarsel fra helsetilsynet. Det er en grunn til at man har evidensbasert medisin, og det er ikke for å fostre forståsegpåere slik mange liker å si. Om vi skal behandle tusenvis av menneskers uspesifikke leddsmerter med antibiotika, hva slags konsekvenser vil dette ha? Foruten direkte bivirkninger av behandlingen vil dette bidra sterkt til resistensutvikling (Norge er et av få land igjen i Europa hvor antibiotikaen penicillin er førstevalg ved halsbetennelse). Dette vil igjen medføre økt morbiditet rundt andre sykdommer, slik som lungebetennelse og sårinfeksjoner, fordi vi vil ha mer motstandsdyktige bakterier. Jeg mener at testene til Norsk borreliose senter ikke er sikre nok til at vi kan pøse på med antibiotika. Det er økt oppmerksomhet rundt sykdommen nå, hvilket er bra! I fremtiden vil vi forhåpentligvis sitte på flere ressurser i påvisning og behandling av borrelia. Jeg mener fokus også i stor grad bør rettes mot forebyggende tiltak, slik som økt beskatting av hjortestamme og økt innsats i å begrense gjengroing av kulturlandskap. Lars Monsen ble bedre etter han begynte med antibiotika. Men er vi sikre på at det er antibiotikaen som virker her? Hva om han har hatt en reaktiv artritt av annen årsak som nå er i retur? Cause and effect er lett å se seg blind på, og jeg hadde med stor sannsynlighet vært av samme oppfatning som Monsen hadde jeg blitt rammet av dette. Han er uansett heldigvis på bedringens vei, og jeg gledet meg stort da jeg hørte han er på gang med ny serie! Få kjente personer har vel bidratt mer til positiv folkehelse i Norge enn nettopp Lars Monsen (mye mer enn NOEN leger jeg vet om). Vi er vel alle enige i det Lindmo sa; "Norge trenger at Monsen er ute på tur!".

Det er en påstand som får stå for din regning. Jeg kjenner mange venner og familie som har måttet medisineres pga flåttbitt, jeg kjenner folk som er mye ute og må til lege hvert år pga dette. Flåttbårne sykdommer er et problem vi ikke bør ta lett på mener jeg, men likevel lar jeg ikke flåtten begrense hvordan jeg utfører mitt friluftsliv. Sent from my iPad using Tapatalk

Først å fremst vil jeg si følgende: De av dere som skal skryte av hvor mye øl dere MÅ ha med dere på tur, og at "det er ikke noe problem å bære 25kg" - kan ta den diskusjonen ett annet sted. På dette forumet må det være andre enn meg som prøver hardt å spare gram, og har sett gleden av ultralett sekk. Jeg har jo sett trådene om det lette utstyret, men få som diskuterer metoder, deler erfaringer osv. For min del startet det ved at jeg på en tur i Rondane hadde lånt meg ett lett (tja...1kg) telt. Jeg hadde også lagt fra meg sidelommene, og topplokket fra min tunge norrøna sekk hjemme. Jeg hadde planlagt hva jeg hadde i sekken mer en tidligere, og jeg oppnådde en mye lavere vekt enn jeg var vant med. Når jeg kom hjem, gjorde jeg ett forsøk på å få ned vekten yttligere, og jeg spurte internett om hjelp. Jeg oppdaget backpackinglight.com, og resten er historie. Jeg har blitt til en ultralett nerd! Noen andre som er opptatt av dette?

http://www.troll-hundefor.no/webshop.aspx?pageid=32939&catId=15085&groupId=2946#navi_main

I Sverige finnes det en mann ved navn Anders. Han lager det mest utrolige, og det beste er at oppskriftene er lagt ut på: http://www.andersj.se/

Jeg kan ikke anbefale deg å bruke vanntette gamasher på vinteren. Det er for varmt og for tett. Du trenger dem ikke til snø. Når det gjelder sommer og høst, har jeg nå fått gamasher i Goretex, men som er kjøpt i England. I Norge er Goretex gamasher ofte ekstra forsterket, slik at de kan brukes med stegjern. De er for heavy for vanlige turer. I England har de et stort utvalg av vanntette, pustende gamasher av lett materiale. Kan anbefale dem. Selv disse blir svett på innsiden, men ikke så ille som gamasher som ikke er av Goretex. Jeg har noen som ligner veldig på disse: http://www.amazon.co.uk/Trekmates-Glencoe-GORE-TEX-Paclite-Gaiters/dp/B004BPEOXE

Vi kom altså ikke i gang med teltlivet igjen før eldste var 7 år. Mye pga 3 barn på 4 år, vi hadde gård og dyr. Og da minsta ble født, viste det seg at hun hadde et sjeldent syndrom og er fysisk og psykisk utviklingshemmet. Bare det å tenke ut hvordan man gjør på telttur med et barn som sondemates og spyr opptil 10 ganger om dagen var tøft. Men for et par år siden kom vi igang, og hadde vel 14 dager teltliv i 2010. Ting har gått seg litt til, minsta begynte å gå i vår, 5 år gammel, hun spiser litt selv og vi kan slappe av på sondematen og har funnet løsninger som ikke krever kjøling av sondemat 24 timer pr døgn. Men det blir turer med kano da, pga minsta. Vi strekker oss frem mot et mål om Røa/Rogen om 2-3år, det er et stort mål, å gjennomføre det med et fysisk og psykisk utviklinghemmet barn.

Hei! Vi var i Valebjørgheiene nå i pinsa. Flott område! Masse små tjern som perler på en snor, og flotte svaberg som kjennetegner heiene i Fyresdal og Nissedal. Fisket er bra, men vi tabbet oss litt ut når vi jaktet på den skikkelig store fisken i de små navnløse tjerna i kartets periferi. Der er det rett og slett ikke fisk fordi man ikke har kultivert der, og den beste fiskeopplevelsen fikk vi faktisk på vei hjemover langs stakkhomtjønnene og holmevatn. Skal du ha stekefisk til frokost anbefaler jeg Gråstakktjønnane. Der biter de oftere enn ikke. Angående elvefiske er det en stubb sør for Midvatn, ovenfor Krokvatn. Vi var ikke der men hørte en fluefisker hadde fått fin fangst i disse elvekulpene. J. Valebjørg er forresten en meget hyggelig og behjelpelig mann, ta en telefon til han, det tjener du mye på! God tur!