Vinnerliste

Høst. Regn, kulde og mørke. Man kan bli deprimert av mindre. Så hvordan overvinne høstdepresjonen? Ved å dra ut, selvfølgelig. Fra 10. september til 7. oktober gikk jeg fra Movatn i Nordmarka, på grensa mellom Oslo og Akershus, til Vermundsjøen på Finnskogen. Ruta passerte gjennom Romeriksåsene og skoger i Nannestad og Hurdal, før jeg gikk forbi Mjøsa og fortsatte over sørlige Hedmark til grensetraktene mot Sverige. Det ble en laaaang marsj, med kun en hviledag (uten flytting av leir) på fire uker. Målet med turen var å utforske flere skogsområder som jeg fra tidligere har hatt lite kjennskap til. I ettertid er jeg positivt overrasket over perlene disse skjuler. Særlig Nannestadskogene var kulere og mer villmarkspreget enn jeg hadde trodd. Finnskogen, hvor turen avsluttet, er riktignok tettvokst og hardt kulturpåvirket, men også der finnes det virkelige naturperler verdt mer enn ett besøk. Delmålene var ellers å opprettholde en jevn ro og båleim fra turstart til slutt. Det gikk ganske greit. Turen er del av et større prosjekt bestående av seks langturer fra Oslo. Alle distanser ble gått til fots. Jeg var stort sett alene, men hadde velkomment besøk i noen dager. Og her er noen fotos (Du finner bilder med bildetekster her: http://manepe.no/oslo/foto/nar-morket-kommer/ )

Jeg har længe ønsket at se nærmere på fjeldene "bag" Glittertind og i august fik jeg endelig gjort alvor af en tur her. Jeg ankommer parkeringspladsen i Veodalen ca. kl. 18 den 8. august og får pakket en tung sæk med telt og mad til 3 dage. Fint vejr. Der er ganske stor aktivitet med folk, som cykler op til Glitterheim herfra. Kommer først afsted kl. 19.30 og går først ca. 1½ km af vejen og derefter op til højre i hakket ved Bergenusshaugen og i retning mod Trollsteinkvolven. På vejen møder jeg en dansk kone, som fortæller, at hun sammen med manden har gået Trollsteineggi, og de er nu på vej tilbage til teltet ved parkeringspladsen. Manden samlede på 2000 metere og kommer derfor senere... Konen fortæller også om endnu en dansker, som ligger i telt i Trollsteinkvolven. Kl. 21.30 er det tid at slå teltet op, og jeg ser ikke noget til andre telte. I løbet af natten bliver det ganske koldt, og jeg må op to gange og tage ekstra tøj på. Og så ærgrer man sig over, at det blev sommersoveposen, som er med oppe, og ikke vinterposen, som nu lå i bilen. Næste dag er der lidt flere skyer, men pænt vejr, og jeg beslutter at gå op på Austre Glittertindoksle via Bukkeflye. På vej op møder jeg en sneræv! Vi står og betragter hinanden interesseret på 20 m afstand ca. 10 sek. Og så forsøger jeg forsigtigt at få kamera frem, men straks løber ræven. Men jeg når da at få taget et foto af den på vej over en snefane og væk. Det er muligvis eneste gang i livet, at jeg får en ræv at se i fjeldet. Husker én gang at have set jerv ikke langt fra Sognefjellshytta. På vej op kommer man forbi en NVE hytte. Her er madrasser lagt udenfor holdt fast af sten. Prøver forgæves at forstå den behandling af madrasserne. Tæt ved toppen ser jeg en mand på vej op samme vej. Det viser sig at være den anden dansker fra andet telt nede i Trollsteinkvolven. Men hans telt lå langt højere oppe ved Trollsteintjønne. Det begynder nu at sne og blive dårligere vejr. Man kan dog ane Glittertind og Trollsteineggi. Jeg checkede, om det er muligt at komme ned på nordsiden af toppen mod breen, men der synes at være for stejlt oppe langs æggen. Jeg vælger nu at gå ned og hente vintersoveposen (ekstra 4 timer) og fra ca. 2000 m højde gik jeg ned i den nordlige kant af Gråsubreen, som er snedækket. Min vurdering er, at der ikke er sprækker på den del af breen med stort press fra isen ind mod klipperne. Og længere nede går jeg syd for Gråsubekken ned til vejen. Jeg bliver ved bilen ca. 2 timer, mens det regnede en del og går herefter op til teltet i tørvejr. Denne nat sover jeg varmt og godt. Næste formiddag (10.august) regner det en del, og der var dårlig sigt, så jeg beslutter at vente. Kl. 13 stopper regnvejret, og det begynder at klare op. Så jeg vælger at gå en lille tur over på Smådalshøe og se ned i Smådalen. Der er fin udsigt her både til Glittertind og til Smådalen og nord for. Der er mange rener i det område. Det bliver helt fint vejr mod aften så aftensmaden er dejlig at få udendørs. Om morgen 11. august er det flot vejr, så det er dagen for den lange tur, og jeg kommer afsted ret tidligt - ca. kl. 6.30. Turen gik op ad ryggen på Trollsteinhøe og til Austre, Nordre og Søre Trollsteinhøe. Dernæst til Gråhøe ned Svarholsglupen og op Svartholshøe og Trollsteinrundhøe. På vej op Trollsteinrundhøe kommer man forbi en pinakkel - aner ikke, om den har primærfaktor over 10 m... Indtil nu er jeg kun stødt på danskere og en sneræv i området, men på Trollsteinrundhøe fik jeg endelig mødt nordmænd, en fader med sine to sønner - den ene kun 12 år, som var gået op gennem Trollsteinkvolven fra parkeringspladsen. Faderen havde gasapparat med og kunne byde på frisklavet varm kaffe - dejligt! Men han var ikke i stand til at motivere drengene til en videre tur ud på Trollsteineggi - klokken var blevet ca. 15.30. Jeg synes ikke, at jeg er helt frisk nok til at gå derud alene, for det vil blive sent før, at jeg er tilbage. Så det tilføjer mere risiko. Så jeg valgte også her at snu og gå via Svarholsglupen og ned til teltet. Så disse fine toppe må blive en anden gang. Men rigtig flot tur alligevel. Næste dag er søndag den 12. august, som er for hjemtur til København.

Dag 1 Juli 2009 dro jeg og mine to gode turkamerater Runar Danielsen og Øyvind Pedersen på tur fra Sitas på Skjomenfjellet til Hellemobotn. Det ble en flott tur på alle måter. Vi startet turen med å kjøre helt til enden av Sijdasjàvrre på Skjomenfjellet. Der hadde vi en utstyrssjekk før vi startet vandringen. Vi hadde alle mann tunge sekker for vi skulle tross alt være på tur en uke. I tillegg nødvendig utstyr og klær, hadde vi en del mat i sekken. Gutta klar for avgang Det går en merket turløype fra Sitas mot Hellemobotn, men vi valgte en alternativ rute i starten av turen. Det gjorde vi fordi vi så på kartet at det var noen spennende vann som ikke lå langs den oppmerkede løypen. Vi hadde Ruonasjàvrri som var planlagt endestasjon for dag 1. Turen mot Ruonasjàvrri gikk i lett kuppert terreng og det var for det meste tørt å fint. Selv om vi hadde uthvilte kropper tok vi flere små pauser. Det var alltid like godt å få de tunge sekkene av ryggen:) Gutta tar en pust i bakken. Etter cirka 4 timer var vi framme ved Ruonasjàvrri og fikk slått leir. Vi var raske med å få ut fiskeutstyret før vi gikk i gang med middagslaging. Været var ganske fint, med lite vind og et lite skylag på himmelen. Leiren dag 1 Etter middag og kaffekos forsøkte vi fisket både i de nærliggende vannene og elvene. Ivrige som vi var ble det mange timer med fiskestanga i handa, men fangsten uteble desverre. Utpå kvelden måtte vi bare konstatere at det ikke ble nå fisk første dagen og gikk i teltet og tok kveld. En trøtt turkamerat med en siste kikk i avisen før leggetid. Etter noen glass med Balder og gode skrøner la vi oss godt inn i soveposene og tok turen inn i drømmeriket. Dermed var dag 1 over... Dag 2 Vi våknet grytidlig denne dagen. Faktisk var vi så tidlig oppe som kl 0630, men likevel var vi sterk og klar for en ny dag med vandring. Etter å ha fått søvnen ut av øynene inntok vi en bedre frokost ute i et strålende vær og koste oss med den obligatoriske morgenkaffen. Turkameratene nyter godværet på morrakvisten:) Før vi begynte å pakke klart for avreise kjørte vi litt morgengymnastikk i form av armhevinger. Dette hadde vi planer om å gjøre hver morgen, men det ble med denne ene gangen:) Da vi haddet pakket klart og var klare til å starte marsjen, sjekket vi kartet for å se hvor vi skulle gå. Vi bestemte oss for å gå til Paurohytta som ligger ved Bovrojavri. I forhold til den oppmerkede løypa så måtte vi gå opp til brua opp med Baugevatnet, men vi satset på at vi kunne krysse elva lenger ned slik at vi sparte noen kilometer. Elva som vi skulle forsøke å forsere. Da vi kom til elva så skjønte vi straks at det kom til å bli ei utfordring å finne en plass og krysse den. Vi gikk langs elva og forsøkte noen plasser, men måtte bare innse at vi måtte gå helt opp til brua. På veien oppover stoppet vi å hadde en pause hvor fikk i oss et skikkelig måltid og en liten styrkedrikk. Styrkedrikken inntas. Etter pausen fortsatte vi oppover elva helt til vi kom til brua hvor vi da endelig kunne krysse elva. Turforeningen gjør en flott jobb med å sette opp disse bruene slik at vi som vandrer i fjellet kan gå tørrskodd over elvene. Så kom den den minste Bukkene Bruse:) Vel over elva tok vi oss en drikkepause å sjekket kartet for hvor vi skulle gå videre. Vi fant ut at vi skulle droppe å gå til Paurohytta og istedet prøve å krysse elva mellom Bovrojavri og Gåbddåjavri. Da ville vi spare mange kilometer. Pauro neste! Det var cirka en 4 kilometers marsj til elva og vi satte avgårde i godværet. Da vi kom fram til elva så vi at det var rester etter en gammel bro der som sikkert var tatt av drivis og smeltevann. Vi gjorde et forsøk på krysse elva, der jeg var prøvekanin og testet ut mulighetene. Men det var rett og slett for dypt og for sterk strøm til at det var forsvarlig. Vi måtte bare innse at det ikke gikk og vi satte kursen langs Bovrojavri mot Paurohytta. Da vi hadde gått et lite stykke så vi at det vaket i vannet og vi fant ut at vi måtte prøve fisket. Jeg var klissvåt etter forsøket på å krysse elva og var ikke veldig giret på å gå så mye mer denne dagen, så vi bestemte oss for å likegodt slå leir der for natten. Vi var rask å teste ut fisket og det gikk ikke lang tid før Runar fikk ei flott røye på kroken. Ikke lenge etter var det min tur til å få røye på kroken og dermed var middagen berget. Runar med turens første Jeg med turens andre:) Vi sanket litt ved og fikk fyrt opp et bål og fikk satt røyene til steking. Kokken gjorde alt rett og maten smakte himmelsk. Etter middag feiret vi turens første fangst med en god Balder i den ene koppen og kaffe i den andre koppen:) Skål! Etter å ha kost oss utover kvelden og natta kunne vi ta kveld med visshet om at første fisken var tatt opp og at det sikkert var mer i vente. Dermed var dag 2 over og vi sovnet godt i posene alle mann. Mer av turen, andre gode turhistorier og flere bilder finner du på www.turopplevelser.blogg.no

Siden snøen har kommet, har også nye Åsnes truger kommet i hus, utprøving til helga Ellers rare holdninger til "fruene" her på lenka... Må være slitsomt med så mye lureri! Er glad jeg har råd til eget utstyr og har min frihet i behold. Sørger også innimellom for høykvalitets friluftsutstyr for mannen i mitt liv

Her er en link til noen som tok denne turen med packraft. Ser jo flott ut det! https://plus.google.com/photos/110738451401790710028/albums/5153608557127475729/5153665306530364738?banner=pwa Sent from my iPad using Tapatalk HD

Jeg tror både saueskinn og reinskinn fungerer bra. Da vi tok i bruk pulk vurderte jeg reinskinn som vi allerede har som både for store og for stive som pulkunderlag. Saueskinn som vi også hadde fra før passet godt inn i pulken og viste seg å fungere utmerket. Tørkede reinskinn røyter også mye. Voksipose er bra. Når ungene ble større fikk de en sovepose som har glidelås på begge sider slik at begge armeen kan stikke ut og hette bak hodet til å tre over ryggstøtta slik at posen ikke siger ned http://www.fjellforum.no/page/articles.html/_/utstyrstester/telt-soveposer-og-liggeunderlag/ajungilak-little-mammut-r90 Husk at pulk ikke anbefales for unger under 6 mnd.

Reinskinn er fint, men de er ofte litt stive. Dessuten er reinskinn såpass store (breie) at de ikke passer ned i pulken og må skjære stil Hva med lammeskinn/saueskinn? De er ofte på tilbud hos interiør- eller barneutstyrsbutikker. Det blir lite fukt i en pulk - og ikke noe problem med lam- eller saueskinn. Men kanskje er lammeskinn såpass korte at du må ha to - et i ryggen og et i bunn av pulken. Da vi var i pulkalderen brukte vi et langt skinn (sydd sammen av flere dyr) av villsau. Turer på ski med junior i pulk er fabelaktig. Å sitte på enden av pulken å drikke kaffe og høre jevn pusting fra innsiden er topp. Du må selvfølgelig passe på med temeperatur og være, men min erfaring var at junior tålte å være ute i rimelig grisete vær i fjellpulken (forutsatt at du har fjellduk med for bleieskift o.i.)

At desse membrane pustar dårleg, ligg i materialets natur, og stemmer godt med mi erfaring også. Men når eg går med sekk, det vil seie som oftast, er det heller ingen tvil om at jakkene eg har erfaring med faktis pustar, for det er ikkje bare innsida av jakka som vert våt, men også utsida der sekken har kontakt med ryggen min. Dei same jakkene er også vanntett i den forstand at dei fungerer godt som regnjakker Glidelåsane er til for å åpne for lufting, og nettopp glidelåsen under ermane på dei fleste membranjakkene, gjer at eg i mange tilfeller langt foretrekk dette heller enn ei impregnert bomullsjakke utan denne moglegheita for lufting.

Jeg endte opp med Dovre-jakka med pelskrage. Den hadde den rette kombinasjonen av best farge(for mitt bruk), lommer og stormklaff. Svalbard ble for mørk(grønn), ingen forsterkning på skuldrene og lommene manglet glidelås. Recon utgår da den ikke har stormklaff.

Nå begynner det å komme innlegg med konspirasjonsteorier, og påstander om at kun den ene parten i en velkjent konflikt er uskyldige. Da synes jeg det er på tide at flere innlegg tas bort. Det er friluftsliv dette forumet er til for vel? Ikke at brukerne skal bli uvenner.

Hvis jeg hadde vert kursleder og hadde hatt personer på kurset som jeg var ganske sikker på at hadde helt andre motivasjoner enn å bedrive jakt ville jeg bedt de om å forlate kurset, eller ikke latt de bestå kurset. Jaktkurs er for de som vil bedrive jakt (derav ordet jaktkurs). Ikke for de som vil skaffe seg våpen til annet bruk. Det samme gjelder hvemsomhelst som viser at de har en dårlig holdning i forbindelse med det å bære våpen, eller ikke viser at de forstår at dette er farlig dersom det brukes uforsiktig. Hvis folk skal få bestått jegerprøven må kursleder se at de har det som trengs for å bestå og de rette holdningene til det å bære våpen. Hvis ikke er det opp til den enkelte kursleder å vurdere om han vil gi vedkommende tillatelse til å bære våpen eller ikke. Uansett bakgrunn, farge og religion.