Vinnerliste

Landet på Flesland godt utpå ettermiddagen denne nest siste søndagen i oktober. Web kameraet på Ulrikken viste tett tåke før avreise mot Bergen, men nå var det i ferd med å klarne opp. Etter litt bal med å få ut leiebilen kunne jeg sette kurs mot Askøy. Tok av mot Florvåg og Erdal og tok vestover på øya på veg 217 til Steinrusta. Her gikk der sti rett sydover mot Kolbeinsvarden - 217 moh. Merket at harde fjellsko ikke var rette fottøyet her som tusenvis av fururøtter krysset stien. Ganske sleipt var det etter en del tidligere regn. Hadde litt problemer med å følge en femåring innover som spratt avgårde på egnet fottøy, gummistøvler. Kolbeinsvarden var en positiv opplevelse. Ryddig toppunkt, flott varde, et par benker og ei dreieskive med en hel del bergenstopper avsatt. En klar femmer for denne Askøys kommunetopp.! Klokken var nå 18 00 og sola sank snart i Nordsjøen. Før jeg var tilbake til bilen var det allerede halvskumt. Ferden gikk videre til Sotra og Øygarden. Kommunetoppen Kolbeinsvarden - 231 moh på Askøy Kommunetoppen i Øygarden kommune, Blomøyknuten er ikke av de høyeste med sine 74 moh. Heller ikke langt fra vegen. Kun 277 m i luftline da jeg parkerte nede ved riksvegen. Måtte snike meg gjennom et tun og stod snart på toppen. Klokka var nå 8 om kvelden, mørkt, men stjerneklart og halvmåne oppe. Vindstille og egentlig god utsikt fra denne knatten. Selve toppen var ikke all verdens. En jernstake markerte topp punktet, en gammel tyskerbunker holdt fortsatt stand, samt et betongtak med mobilmast. Har sett det værre så terningen stanset på en svak toer. Kommunetoppen i Øygarden, Blomøyknuten, 74 moh. Turen gikk så tilbake til Fjell kommune og en pitstopp på den lokale Texacoen. Fant vegen inn til Fjell festning og fulgte denne til en sti tok bratt opp mot Liatårnet - 341 moh. Med 1000 lux i hodelykta, stjerneklart og månelyst gikk det greit oppover. Stod på toppen halv elleve denne søndagskvelden. Ingen estetisk nytelse akkuratt her oppe. Om det var en varde eller en røys som var rasket sammen skal være usagt. Toppboka var plassert i et hull nede i varden, men her ytterst på kysten er vel ikke snøen noe problem. En toer får det bli. Utsikten var god. Vår tredje største by lyste godt opp i nattemørket inne på fastlandet. Kommunetoppen i Fjell, Liatårnet, 341 moh. Så var det en snau time ned igjen til bilen, durte videre nedover Sotra til Sund kommune og parkerte i 24 tiden ved skolebygget. En gjørmesti førte innover myrene og vått var det nesten helt til topps på Førdesveten 248 moh. Godt ikke dette været som hadde passert herjet nå. Like oppunder toppen stod minnesmerket over Catalinaen som i 1947 durte inn i fjellet i tett tåke. 13 omkom, to overlevde mirakuløst. Varden på toppen var flott, men her oppe var det også mye rusk og rask så det holder med en treer. Hadde litt nattmat på bord og benk. Klokka var nå passert ett på natta og det smakte med kaffe og brødskiver før nedturen. Var nede bortimot 02:30 og tok fatt på bilturen mot Bergen og Gullfjellet. Minnesmerket oppunder toppen på Førdesveten: Kommunetoppen i Sund, Førdesveten - 284 moh: Noe av rasket på Førdesveten: Kjørte inn på fastlandet og gjennom Bergen med en pitstopp og en promillekontroll og var oppe i Bjørndalen 03:30 på natta. Kasta oppblåsbara og en liten dunpose ned i sekken og tråkka i veg opp mot Redningshytten. Var oppe på 3/4 time og slengte meg i gresset for et par timers søvn. Gikk videre før det lysnet og følgte storvardene opp mot toppen. Det var vel denne ruta Jon Tvedt likte og det kan jeg forstå. En flott rute oppover mot Gullfjellet, 987 moh, Bergens høyeste. Fint terreng og en feiende fin utsikt. Var det ikke Folgefonna som glitret der nede i syd ?. Kom til topps litt etter soloppgang. Nydelig vær med et par kuldegrader. Selve toppen var ikke det store. En masse stålstenger markerte fareområde mot nord. Hva slags tøys og tull er dette. Folk som går på toppene må da kunne bedømme dette selv, eller holde seg hjemme. Mer enn en toer blir det ikke for dette virvaret. Turen ned igjen var flott og jeg lå lenge og slumret i solskinnet i gresset. Merkelig var det at jeg bare observerte to personer hele dagen over Redningshytten. Bergenserene kjenner tydligvis ikke sin besøkelsestid. Nede på parkeringsplassen igjen, 342 moh. Fornøyd med dette kommunetoktet. Nå var det å komme seg på hotellet og få med seg seminaret de to neste dagene. Kjempekjedelig i forhold til å gå på kommunetopper. Kommunetoppen i Bergen, Gullfjellet - 987 moh Flere stenger på Gullfjellet:

Hei Ville gjerne dele vår youtube kanal her på fjellforum. Vi har noen fantasiske turer og det kommer flere! Legg gjerne igjen en kommentar på filmene. Guttapåtur! http://www.youtube.com/channel/UCxRwwWKmYM1A_zcHYbMohtg?feature=mhee

Hei. Gass brenner vel best så høyt opp, så en brenner som takler både gass og flytende brensel er vel løsningen. Primus Omnifuel, kanskje?

Første som slo meg er at man kunne brukt ei kakesprøyte som utgangspunkt.

No er det ikkje alltid like fint haustver på Gulfjellet som når Dag G var der. Gulfjellet, med nesten 1000 høgdemeter nesten uti havet, er særdeles verutsatt. I tillegg er tett skodde svært vanleg. Toppunktet ligg like ved eit stup på nokre hundre meter- Glamragjelet, og i dårleg ver seier det seg sjølv at området ikkje er heilt utan risiko, særleg om vinteren i skodd og whiteout. I 1934 var det dårleg ver då eit lag på på 20 skulle gå på ski over frå Gulbotn. I tett skodde på toppen mista dei første retningssansen og seks av dei skrei rett utfor Glamragjelet. Den første blei sittande på en knaus like under kanten, men dei fem etterfølgende ramla hundrevis av meter. Fire av dei ble drepne, mens éin utroleg nok overlevde og klarte å ta seg til folk sjølv. Gulfjellet er eit svært mykje besøkt område til alle årstider, av folk med alle slags erfaringsbakgrunnar. Det er nok for å redusere faren for at fleire skal ta feil i whiteoutsituasjonar at slikt "tull og tøys" er sett opp. I det nydelege haustveret som Dag -G opplevde kan det virke unødvendig. Men gjerdet kan ha hindra eit alvorleg uhell eller to eller tre. Det er ikkje alltid fint klarver der oppe...

Ja det gleder jeg meg til. Var på deres alder når jeg selv begynte å utforske friluftslivet på egenhånd. Og siden jeg er født og oppvokst på Høybråten var Østmarka villmarksparadiset hvor erfaring ble samlet. Som sagt, nå gleder jeg meg.

Da er vi oppe i 40 centimeter, og YR viser at det skal komme bøttevis de neste to dagene.

Jippii! Jeg fikk epost fra Helsport at jeg er en av de første hundre til å få (kjøpe) Patagonia som er forventet til lager 1. november. I tillegg fikk jeg invitasjon til å være med på lanseringsfesten i Oslo i slutten av november, noe jeg selvfølgelig takket ja til. Da vil blant annet Børge Ousland gi en gjennomgang av teltet. Det føles nesten som å vinne i lotto Jeg kommer med en utstyrsrapport første eller andre uke av november.

Hei Kom hjem fra Kili for et par uker siden. Veldig bra, og kom selvsagt til toppen. Skulle jeg gjort turen igjen, og var alene, så ville jeg tatt kontakt med guruen selv, Henry Steadman. Det er han som har skrevet den mest solgte boken om Kilimanjaro, boken de fleste bruker som "bruksanvisning" for hvordan bestige Kilimanjaro. http://www.climbmountkilimanjaro.com/ Han holder til rett nedenfor fjellet, og gir deg pris på eksakt det du ønsker. Har snakket med folk som gjorde dette, og de var veldig fornøyd. Han fikser turer for én person, og oppover. Dette blir utvilsomt rimeligere også. Selv brukte vi Summits Afrika, men de selger ikke turer direkte, kun gjennom byråer og agenter. Da helst til grupper.

Er det villsvinjakt dem skal på tru ......