Vinnerliste

Høst. Regn, kulde og mørke. Man kan bli deprimert av mindre. Så hvordan overvinne høstdepresjonen? Ved å dra ut, selvfølgelig. Fra 10. september til 7. oktober gikk jeg fra Movatn i Nordmarka, på grensa mellom Oslo og Akershus, til Vermundsjøen på Finnskogen. Ruta passerte gjennom Romeriksåsene og skoger i Nannestad og Hurdal, før jeg gikk forbi Mjøsa og fortsatte over sørlige Hedmark til grensetraktene mot Sverige. Det ble en laaaang marsj, med kun en hviledag (uten flytting av leir) på fire uker. Målet med turen var å utforske flere skogsområder som jeg fra tidligere har hatt lite kjennskap til. I ettertid er jeg positivt overrasket over perlene disse skjuler. Særlig Nannestadskogene var kulere og mer villmarkspreget enn jeg hadde trodd. Finnskogen, hvor turen avsluttet, er riktignok tettvokst og hardt kulturpåvirket, men også der finnes det virkelige naturperler verdt mer enn ett besøk. Delmålene var ellers å opprettholde en jevn ro og båleim fra turstart til slutt. Det gikk ganske greit. Turen er del av et større prosjekt bestående av seks langturer fra Oslo. Alle distanser ble gått til fots. Jeg var stort sett alene, men hadde velkomment besøk i noen dager. Og her er noen fotos (Du finner bilder med bildetekster her: http://manepe.no/oslo/foto/nar-morket-kommer/ )

Helgens tur gikk til Vinnufjellet, like nord for Sunndalsøra. Var spent på snømengden oppe på høyfjellet, så la mange alternative planer for denne turen. Turen gikk fra fredag til søndag, hvor jeg å en kamerat som var på bedringens vei etter å ha knekt ryggen i sommer var deltagende. Gikk opp fra Hoåsbrekka og opp til en topp på 1600m sørøst for Kongskrona og Vinnufonna hvor vi bygde en high camp for natten. Her var det faktisk over 1m passe hardpakket nysnø, noe som var langt over det jeg hadde forutsett! Godt og kaldt om natta da, sikkert nede på -20c medregnet effektiv temperatur. Tok noen flotte stemningsbilder fra winter wonderland! Fredagskvelden, nattmarsj fra Hoåsbrekka til 950m. Bratt ned fra Hoåsnebba Utsikt ned Sunndalen Camp for natta på ca. 950m, Trolla sees i bakgrunnen. Mornings! Sunndalen Elva ut fra Fossbotnin, med Trolla i bakgrunnen. "Making of" highcamp på 1600m Masse energi til overs, brukte det til å grave ut ett tunellsystem irundt teltet, kan jo hende stormen kommer! Natt ved nedgravd telt, heldig med litt nordlys også! Nordlys irundt Kongskrona. Hovsnebba sees nede til venstre.

Jippii! Jeg fikk epost fra Helsport at jeg er en av de første hundre til å få (kjøpe) Patagonia som er forventet til lager 1. november. I tillegg fikk jeg invitasjon til å være med på lanseringsfesten i Oslo i slutten av november, noe jeg selvfølgelig takket ja til. Da vil blant annet Børge Ousland gi en gjennomgang av teltet. Det føles nesten som å vinne i lotto Jeg kommer med en utstyrsrapport første eller andre uke av november.

Det ble til at jeg tok turen innover heia på fredags ettermiddag for å bli til søndag.Fredagen var det overskyet, uten regn og plussgrader. Det er i grunnen det beste været på denne årstiden. Er det klart, blir det ofte frost. Det lille som er igjen av farger er dype høstfarger. Det er en egen stemning på disse høstturene. Det er litt mer ”ensomt”. Naturen er klar for vinteren, og det er ikke så mange timene med skikkelig dagslys. Det var ikke lenge etter ankomst til hytta at tussmørket kom snikende. Det er nok gålys ute en stund etter at stearinlysene tennes inne, men det blir likevel kveldsstemning i hytta. Det var ikke antydning til frost. Det lå noen snøflekker i nordhellingene. De tinte godt på lørdagen i yr/regn og en del plussgrader. Men til forskjell for mange andre. Skiene står fortsatt ubrukt. Jeg håper det vil fortsette noen uker til.

Filmsnutt med video og bilder fra turen til Øvre Anarjohka nasjonalpark. Et fantastisk område som absolutt anbefales! (Det er mulig å velge høy video-kvalitet i avspilleren) http://www.youtube.com/watch?v=8zpfeSw84D8

Vuomajávri (709 moh) i Dividalen Indre Troms hadde helga 19.-21. oktober over 10 cm stålis ifølge noen isfiskere. Fangst fikk de også

Fine forhold for fottur i Indre Troms enda. Bilder fra helga 19.-21. oktober. Første bildet er fra Vuomajávri, isen hadde lagt seg og ifølge noen isfiskere over 10 cm tykk. Andre bildet er oppover Anjavassdalen tatt fra Dividalshytta.

Takk!! Nettopp bestilt denne posen, syntes den svarte godt til mine kriterier. Upåklagelig å i tillegg få den i fresh rosa/lilla

Hei! Prøvde å ut å skylle systemet med besin. Og nå ser det ut som den virker som den skal. Får fin flamme, i stedet for hakkete gul flamme. Så antar at problemet var at det var rusk ett eller annet sted. Tusen takk for hjelpen til alle som har svart

gikk topptur til Rasletinden i dag, godkjent nedkjøring, men bare så vidt:)

Ruta til Dag G er fin den og rimelig sikker tidlig på våren. Man kan aldri være bombesikker på breen for snøforholdene har selvsagt alt å si. Som brefører vil jeg anbefale dere å ta et kurs eller rett og slett være med på en organisert tur. Det er flere aktører som går denne turen på våren. DNT har flere grupper over hver vår, det samme har Jostedalen Breøfrarlag, Bre og Fjell og en rekke andre. Utfordringene er mange, men for å holde oss til breproblematikk så er det åpne sprekker på Supphellebreen hver vår. I godt vær er disse synlige og greie å passere, men er det tåke så kan man komme galt ut. Dessuten må man vurdere snøbroene for hvert år. Ellers er dette en seriøs vintertur og forberedelsene må være deretter.

Er det egentligt godt at grave teltet ned på den måde? Husker en gang, hvor et nabotelt gjorde det på en vårtur - vel omkring 40 cm ned. Snefygning i løbet af natten pakkede teltet til næsten hele vejen rundt. Jeg har normalt brugt, at grave et hul i absis. Det giver lidt mere plads dér, og mulighed for side behageligt - f.eks. under madlavning med underbenene i hullet.

4 kilo med telt. Overkill. Nei det gidder jeg ikke å dra på. I hvert fall ikke på tur i Skandinavia.

Kan man nok om breferdsel og snødekte breer kan det gjøres forsvarlig. Om man er helt uerfaren er det vel ikke å anbefale turen uten fører uansett hvor mange man måtte være..

Svenske Point 65 sine sammenkoblbare kajakker er kanskje en løsning?