Vinnerliste

Kan varmt anbefale tøybleier på tur. Fungerer supert, ingen avfall og drasse med, greitt å skylle i bekken og tørke i sola. Ellers har jeg tatt med engangsbleier i retur hjem.

Hadde også vært artig å visst om denne pulken kostet så mye som 1000,- i 1980:) Tapatalk

Heldig vis så slipper jeg surmuling når jeg kjøper nytt utstyr. Jeg har en kone som har "svart belte i shopping" og hun synes bare det er helt greit at jeg drar inn nye ting til huset. Det er heller jeg som må jekkes ned et par hakk når hun tar en tur på butikken for å kjøpe melk, brød og kanskje et stykke bacon og kommer hjem, fem timer senere, med fem bæreposer mat, to eller tre poser klær, et eller to par sko, et par poser fra et parfymeri, et par poser med diverse unyttige "kjekt å ha ting" til huset, noen "nyttige" ting fra Europris og i beste fall en liten pose fra Clas Ohlson. Da jeg nylig pakket ut en Arcteryx Theta SV jakke så var det så vidt hun løftet på øyenbrynene en gang. "Er det en turjakke?" Ja. "Samme merke som ryggsekken din?" Ja, "Åja, den var fin." (End of story.) Da vi giftet oss inntok hun straks rollen som Finansminister, men det gikk ikke lenge før hun måtte degraderes til Forbruks minister Vi hadde nok ikke hatt mye "Pæing på bok" hvis hun hadde fått styre..

Har man ett stort nok bål er det ikke noe problem å brenne de. Ellers blir de med hjem.

Hei, slutter meg til dem som mener at du først bør ta grunnkurs og prøve ulike kajakker før du kjøper. Det finnes omtrent like mange meninger som det fins padlere, og omtrent like mange kajakker som bilmodeller Selv om du ikke skal rulle, kan det være en stor fordel med god kontakt med båten. Husk at en god kajakk skal føles BÅDE romslig OG "tight" dersom lårstøtter og sete passer til din kropp. Jeg ville IKKE kjøpt en g-sport kajakk til 4 000 kroner, da får du billige løsninger hvor man har inngått kompromisser for å spare penger. Vent da heller til den riktige kajakken selges brukt, markedet ¨for brukte kajakker er på tur opp og kommer nok til å ta seg jevnt opp fremover siden såpass mange investerer i utstyr før de egentlig har funnet ut om dette er noe for dem. Dersom du er noenlunde engelskkyndig kan du finne mange gode erfaringer her: http://www.paddling.net/Reviews/Kayaks.html Ser at en annen anbefaler Prijon Yukon. Kan bare slutte meg til anbefalingen av Prijon, de tåler masse juling og er jevnt over utrolig solide kajakker som gir mye glede dersom du finner den som passer til deg. Hadde en Seayak i 4 år. Litt for avhengig av roret i sterk vind, ellers en knallbra båt. Velkommen som kajakkpadler, dette er en fantastisk sport! Men ta et kurs og ikke padle alene før du har gått rundt i kajakken og kommet deg ut minst 100 (ja, seriøst: MINST 100) ganger, ellers kan du bli stresset i det du velter og resultatet kan i verste fall bli fatalt. Padlehilsen fra Lofoten

Vinteren 2011 var jeg og Nora på en isfisketur på Stabbvatnet på Ringvassøya. Vi startet avgårde mot Ringvassøya lørdags morgen, og etter en times biltur var vi framme ved Øvre Engelskmannsvatnet, hvor vi skulle starte turen i fra. Vi pakket alt utstyr i pulken, spente på oss skiene og satte avgårde mot Stabbvatnet. Været var nydelig med sol fra skyfri himmel og 4-5 minusgrader. Skiføret var flott og det gikk radig til vi kom fram til Soltindvatnet hvor vi tok vår første pause. Liten matpause rett før Soltindvatnet Etter pausen gikk vi videre, og når vi kom over Soltindvatnet tok vi en ny stopp der vi lekte litt. Jeg synes det er viktig å ta mange pauser, og gjøre andre ting når man har barn med seg på tur, slik at de hele tiden har en positiv opplevelse av det å være på tur. Nora hopper og leker. Etter en liten lekepause satte vi videre mot Stabbvatnet. Nå var det en ganske bratt og lang stigning så Nora fikk sitte i pulken å slappe av, mens jeg sleit oppover. Vel oppe på toppen satte vi oss begge på pulken og aket nedover bakken. Prinsessa på pulken Vel framme ved vannet fant vi en fin plass å slå opp teltet. Etter å fått reinskinn og soveposer inn i teltet satte vi i gang å borre noen hull slik at vi kom i gang med fisket. Stabbvatnet er et bra isfiskevann og det tok ikke lang tid før Nora hadde fått første ørret på kroken. Vi fisket bare en liten stund, men det ble likevel 3 fine ørretter på oss. Etter fiskingen tok vi pulken og gikk opp fjellsiden og aket nedover. Dette gjorde vi flere ganger og vet ikke hvem det var mest artig for, far eller datter? Vi må opp for å ake ned:) Kvelden kom og vi trakk da inn i teltet. Der lagde vi joikaboller til middag og koset oss med kakao og kaffe. Vi hadde også med oss lørdagsgotteri som vi hadde til dessert. Når middagen var fordøyd avsluttet vi kvelden med kortspill som Nora selvfølgelig vant:) Middagstid Det var stjerneklart ute og det ble ganske kaldt på kvelden, temperaturen kom ned i minus 12 grader. Vi fyrte godt med primusen sånn at det ble godt å varmt i teltet før vi la oss. Nora lå i min vintersovepose som skal være god og varm, men likevel våknet jeg flere ganger på natten for å sjekke at hun hadde det varmt nok i posen. Selv lå jeg i en tresesongspose og må innrømme at jeg frøs en del. Da jeg våknet på morgenen var jeg skikkelig kald og litt bekymret for at Nora også frøs, men det første hun sa da hun våknet var "pappa æ koke". Blid og fornøyd etter en god natts søvn:) Været hadde snudd om på natten og nå var det skikkelig ruskevær ute med sne og vind. Vi lot ikke det være nå hindring og sto opp og gikk ut å laget bål. Til frokost stekte vi elgkjøtt som vi koste oss med ved bålet. Elgkjøtt Etter frokost var vi å aket litt, men været ble bare verre og vi bestemte oss for å gå nedover. Vi pakket sammen sakene og gjorde klart for nedmarsj. Nora klar for hjemtur. Siden det hadde snedd ganske mye og skiføret var trått fikk Nora sitte hele turen i pulken. Det var tungt å gå nedover og vi brukte nesten like lang tid nedover som vi gjorde oppover dagen før. Det ble ikke mange pausene på nedturen men et par pust i bakken måtte jeg ha på veien ned. Kosepause:) Pause i sneværet Etter en hjemtur i dårlig vær var det godt å komme fram til bilen. Våte og kalde fikk vi pakket inn i bilen og kjørte hjemover. Selv om været hadde vært dårlig denne dagen var vi begge storfornøyd med turen. Det skulle tross alt mer enn dårlig vær til for å ødelegge det gode humøret vårt:) Vel hjemme sa Nora at hun allerede gledet seg til neste tur:) Flere turhistorier finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Hva med Isbjørn? Knallkritikker, god pris og muligheter for å bestille etter egne ønsker. Siden det betyr mye for mange, Lars Monsen hadde mye godt å si om Isbjørn. Merket er omtalt mye i dette forumet også. http://www.isbjorn.no

En slik en er jeg oppvokst i. Det er en standard barnepulk, og det er nok helt riktig at den er ca 30 år gammel. Jeg er født i 1980, så tipper den pulken der er fra tidsperioden 1979-1981. Etter dette tror jeg de skiftet farge (De som er født i '81 har jeg stort sett sett med pulk med annen farge). Jeg brukte den selv til min førstefødte for noen år siden, og det eneste som egentlig er negativt med den er pakk-egenskapene. Pulken har hovedåpningen med snøring bak, og den lille glidelåsen som du ser foran. Selve pulk-stoffet er egentlig litt for trangt synes jeg, og den begredelige glidelåsen foran var grunnen til at jeg byttet til en 30 år nyere pulk med et langt bedre system. Om du er klar for å klippe og sy litt i pulken, er imidlertid dette ikke noe problem. En annen interessant ting er også hvilke type drag den er levert med. Jeg tror min gamle far snakket om at de kunne velge mellom tre typer stag til denne pulken. Ett bambus-drag i full lengde, et aluminiumsdrag i full lengde, og et delbart aliminiumsdrag. Det delbare aluminiumsdraget er kliss likt det som leveres med Fjellpulken i dag, bortsett fra at de mangler "støtdemperne" som kom på 90-tallet. Designet på selve pulk-kassa er litt annerledes enn dagens barnepulker, men jeg tipper den gamle har litt bedre flyt i løssnø siden den nye fått et litt bredere bak-parti.

Helga den 12-14.okt var jeg på en rundtur i Trollheimen hvor utgangspunkt var teltovernatting på toppen av Snota. Startet fra Vindøldalen opp til Vindølbu og videre til Breiskaret mot Snota/Trollheimshytta. Fulgte DNT-sti her. Over tregrensa er det en god del snø nå, og jeg tror nok ikke det er så veldig lurt å vende til Trollheimen i disse dager, la heller vinteren komme først. Det er veldig glatt og isete, for mye snø til å komme seg på de høye toppene uten ski og veldig skarete føre på vindutsatte plasser. Hadde en nydelig tur med nydelig vær, var helt alene (med kjæresten da), og campet på toppen av Skrøåfjellet 1057m.o.h! Glemte både innertelt OG plugger! Selvfølgelig blåste det opp utover kvelden og ble en riktig spennende natt! For å lese alt om turen og se bilder samt snøforhold i Trollheimen, se: http://tonjeblomseth...rollheimen.html

Takk for svar:-) Jeg hadde nok ikke råd til denne kassen, men plutselig fikk jeg melding om at noen ville sponse den! Så nå har jeg fått en splitter ny rød arkeoplankasse levert på trappa, med ei flott turbok inni:-) Slå den! kassa er så kostbar at den nesten burde hatt påmontert alarm. Flotte greier!

Jeg har ligget mye ute om vinteren, både i snøhule og i telt. I teltet har "kuldegropa", etter min mening, bare en funksjon. Hvis den er dyp nok kan du stå i den for å kle av og på deg. Du kan stå i den og fyre primus til matlaging og du kan sette primusen i bunnen, legge noen pinner over i toppen og bruke den til tørking av klær. Men dette fordrer at forteltet er stort nok og at det er nok snø. Det er så godt som ingen isolasjon i en moderne teltduk og hvis du varmer opp inne med primusen, så er det ute temperatur inne bare minutter etter at primusen er sloknet. (Dette var visst tre funksjoner, ikke bare en.) I en snøhule vil du ideelt sett ha en temperatur på ca. -1 til -2 grader. Blir det over 0 grader så risikerer du at det begynner å dryppe vann fra taket. Dette kan du til en viss grad regulere ved å stikke en skistav ut gjennom taket fra innsiden. Da har du en ventil som kan slippe ut varm luft, eller slippe inn kald luft alt ettersom, hvis det blir for varmt. La snøen som blir sittende på trinsa bli der. Den virker som et lokk når du ikke vil ventilere. Levende lys i hula bidrar også til å varme den opp. Kuldegropa fungerer bra i snøhuler. -20 ute og i kuldegropa og - 2 til - 4 inne i hula. Prinsippet med kuldegrop i en snøhule er bare at inngangen ligger i bunnen, eller nesten i bunnen av kuldegropa, mens gulvet inne og soveplassen ligger høyere. Taket i åpningen må også være lavere enn gulvet inne. Gropa virker da, på en måte, nesten som vannlåsen på et toalett. Kald luft kommer inn i gropa, men kommer ikke videre inn i hula på grunn av at varm luft ligger og stenger som et lokk på innsiden. Hvis du åpner ventilen i taket så vil kald luft renne inn og ned på gulvet og videre ned i kuldegropa. Varmluft stiger da opp og ut av ventilen og etter en stund har du -20 grader på gulvet inne i hula. Luft oppfører seg i dette tilfellet stort sett på samme måte som vann. Hvis du tenker deg at hula er en luftfullt beholder nedsenket i vann så er det kanskje lettere å se hva som skjer. Her er noen eksempler. I første bilde vil du få kald luft fra ventilen som fyller opp fra bunnen og oppover. Helt opp til ventilen. Andre bilde vil lett bli en "fryseboks" Tredje bilde vil også lett kunne bli en fryseboks, men ved å stenge ventilen i toppen og lage en åpning nede ved beina, ideelt sett litt på skrå nedover, så vil denne fungere noenlunde bra. Bilde 4, ny fryseboks. Bilde 5 fungerer bare hvis åpningen tettes som vist på bildet. Med åpen åpning vil kuldegropa fylles med kald luft utenfra og så vil også hula gradvis fylles med kald luft. I hvert fall opp til taket på inngangen. Med åpen ventil fylles hula helt opp med kald luft. Hvis inngangstunnelen hadde vart laget på samme nivå som gulvet i kuldegropa så hadde vi hatt en helt annen situasjon. Bilde 6 vil fungere bra, men inngangen kunne med fordel vert litt skrånende nedover mot åpningen. Men selvfølgelig er det ikke alltid at kulda er noe problem, men vind og snø derimot gjør det nødvendig å grave seg ned. Da er alle disse eksemplene bra.

Det enklaste er å slutte å kalle gropa i forteltet for kuldegrop, ettersom det ikkje har noko som helst med formålet å gjera. Heller ikkje om ein fyrer aldri så mykje inne i teltet. Men grop i forteltet skal eg ha. Dette aukar plassen formidabelt, og ein kan stå oppreist for å kle på seg. Dersom ei kuldegrop skal fungere, må ein ha ein viss isolasjon i ytterveggane, slik som ein har i ei snøhole eller eit tjukt telt. Så må ein ha heile inngangen gjennom kuldegropa. Det hjelper ikkje med kuldegrop i eit isolert telt, dersom ein bruker den vanlege inngangen.