Vinnerliste

Skjønner, det tenkte jeg ikke på. Nå har jeg kopiert teksten hit, men hvis man vil se bildene, så må man nesten trykke på linken. Men nå ligger i hvert fall teksten her Klokken har akkurat bikket 12, fredag den 28. september, og Julia og jeg har akkurat tatt farvel med klassen vår fra Øytun folkehøgskole. Klassen vår har vært i Pasvik fra mandagen og i dag reiser de tilbake igjen. Men ettersom høstferien er rett rundt hjørnet, har vi funnet ut at vi vil tilbringe ferien her i Pasviks dype skoger. Som sagt, så gjort! Etter å ha fylt opp sekkene med mat for en ukes tid, setter vi kursen mot Ellenkoia for å overnatte der. Koia ser til slutt ut som rene tørkerommet etter at vi har hengt opp alle de våte klærne våre. Etter en god middag er det klart for å ta en titt i hytteboka, spesielt siden vi vet at Lars Monsen var her for en del år tilbake. Vi finner til slutt underskriften til Monsen og kan konkludere med at han overnattet her en gang i november 2006. Dagen etter tar vi ut kompasskurs (ingen GPS får være med oss på tur!)mot Ødevasskoia. Det er tungt å gå i terrenget siden vi har så tunge sekker, men vi kommer oss da frem utpå formiddagen. Men til vår store overraskelse er koia låst med en kraftig hengelås! Er det mulig?! Vi trodde alle koiene som var avmerket på kartet var åpne, men her har vi tydeligvis gått på en bommert! Etter en rask titt på kartet bestemmer vi oss for å prøve å komme oss helt til Grenseparvasshytta, hvor jeg var innom på torsdagen. Det er over en mil å gå, så vi stapper i oss noen kjeks, før vi setter kursen mot Ødevatnet. Å gå de 5 km langs Ødevatnet er en historie i seg selv. Med tunge sekker og bare myr, kan du jo selv tenke deg til hvor slitsomt det var. Men, det er alltid hyggelig med en treningsøkt! Vi rekker akkurat ut til Grensegjerdet før mørket senker seg over Pasvik. Vi er rett ved Treriksrøysa, men siden vi allerede har vært der tidligere i uken, setter vi av gårde langs gjerdet for å finne hytta. Vi kommer frem til koia i 9-tiden på kvelden og er temmelig utslitte. Men koia er kjempeflott med madrasser (hvilken luksus!) og reinskinn. Det blir rene prinsessesenga! Til middag serveres det Joikakaker på boks og posepotetmos, noe som smaker fortreffelig og vi er enige om at Hellstrøm også ville spist boksemat hvis han hadde gått den samme etappen som oss. Etter en titt i hytteboka som går tilbake til 1988, kan vi konstatere at det ikke har vært så mange innom denne koselige lille hytta. Men Lars Monsen har vært her også, i november 2006. Morgenen etter bestemmer vi oss for å virkelig slappe av og nyte livet! I tillegg er det jo ferie! Utpå dagen hogger vi litt ved til neste besøkende, før vi trasker ut til Grensegjerdet igjen og setter kursen mot Piilolakoia på norsk side. Der skriver vi oss inn i hytteboka og tar en aldri så liten lunsjpause, før vi går til Piilolagården på finsk side for å tilbringe kvelden og natten der. Jammen ble det ikke utenlandsferie i år også! Da vi kommer frem til Piilolagården, som viser seg å være en kjempekoselig hytte med gassapparat og greier, er det nærmest badstuetemperatur i hytta. Det viser seg at det er et fransk-italiensk kjærestepar som skal bo der for natten og som er glade i varme. Jaja, vi får i det minste tørre fjellstøvler i løpet av natten, men vi må søke tilflukt på gulvet hele natten, for ikke å svette i hjel. Dagen etter, mandag den 1. oktober for å være nøyaktig, kommer vi oss over på norsk side igjen og følger Grensegjerdet nordover mot Hemmingkoia. Grensegjerdet går oppom Kolfjellet som er nasjonalparkens høyeste punkt etter utvidelsen, hele 260 moh. Men det er flott utsikt på toppen. Hemmingkoia er låst, noe vi visste på forhånd. Men vi hadde fått et tips om at badstuen skulle være åpen, noe som viste seg å være helt riktig. Så da sov vi inne i badstuen, noe som var riktig så koselig! På tirsdag tar vi ut kurs mot Høvasskoia. Selv om det ikke er noen sti i terrenget er det forholdsvis lettgått her, og vi nyter furuskogen og takker for at det nesten ikke er noen myrer i dette området. Til slutt finner vi et egnet sted å krysse elva fra Høvatnet og kommer oss tørrskodd over. Vel fremme ved koia møtes vi av to klassekamerater som også tilbringer ferien her. De er mest opptatt av å jakte, men har ikke skutt noe enda. Siden det er relativt tidlig og fortsatt noen timer til det blir mørkt, tar vi en tur oppom Trollhaugen. Her er det nesten full dekning (en sjeldenhet i villmarka), så da ringer vi hjem til bekymrede foreldre og kan fortelle at vi ikke har støtt på noen bjørn foreløpig, dessverre. Etter en fantastisk middag, tacosuppe med tørket kjøtt og ris, fyrer guttene opp til badstue (les 40 grader) og vi tar et etterlengtet bad! Det kan med rette kalles friskt (!!!), men når vi har en badstue å komme tilbake til, er det riktig så behagelig. Ettersom jeg har lest ut den eneste boka jeg hadde med meg, leser jeg hytteboka fra perm til perm. Og jammen skal det vise seg at Lars Monsen har vært her også, i to netter i november 2006! Vi er enige i hans beskrivelse av den flotte koia. Denne superkoselige koia skal vi absolutt komme tilbake til. Kanskje til om meg på Juleaften om noen år, hvem vet?! Dagene går som kjent så alt for fort når man har det kjekt på tur. Så nå er det dessverre på tide å komme seg tilbake til sivilisasjonen. På vei tilbake til veien går vi innom Holmekoia for å ta en titt og skrive oss inn i hytteboka. Her har det ikke vært mange! I løpet av dagen ser vi enda mer bjørnebærsj, og ikke lenge etterpå finner vi flere trær hvor bjørner har kvessa klørne sine og en liggegrop! På veien bestemmer vi oss for å legge fra oss sekkene og stikke en tur opp på Stabbursfjellet på 214 moh, for å sjekke utsikten. Og for en utsikt! Da vi kommer ned på veien har det blitt kveld og vi får se den flotteste solnedgangen på turen, hvilken avslutning! Vi forlater Pasvik vemodige, men glade for alle de flotte naturopplevelse vi har fått. Og vi kommer selvfølgelig tilbake, gjerne med ski og pulk. Turen hjem er en historie i seg selv, men vi kan konkludere med at gjestfriheten er stor i Finmark fylke og at haiking er lett!

Vil oppfordre bloggerne til å ha synlig lenke til Fjellforum på bloggen sin. Litt kan vi vel gi tilbake

Siden jeg ikke får lagt inn hele turen på et emne kommer resten av turen i Rago nasjonalpark her. Rago nasjonalpark dag 4 Vi våknet denne dagen til et deilig vær. Det var kaldt og blåste litt, men det var ikke nedbør og vinden og temperaturen holdt insektene borte, så vi var veldig fornøyd. Frokosten og morrakaffen tok vi i teltet og vi satt lenge med kaffekoppen i handa og kikket ut over vannet. Utsikten under frokosten:) Denne dagen var vi fast bestemt på å gå til Ragohytta. Både sko og en del klær var våte så vi var veldig klar for å komme oss inn i ei hytte å få tørket opp. Etter kaffen pakket vi sammen og gjorde klart for å sette kursen videre. Vi tok oss tid til litt fisking før vi dro og det gikk ikke lang tid før jeg fikk ei fin røye på kroken. Dermed var fiskemiddagen berget for denne dagen også. Fin steikfisk:) Fornøyde satte vi kursen mot Ragohytta. Vi startet med ei tøff stigning oppover fjellet, men når vi kom oppå var det fint terreng å gå i. Vi gikk først til et lite vann hvor vi stoppet og testet fisket litt. Det så desverre ut til at vannet var fisketomt og etter x antall kast fortsatte vi ferden videre. Runar klar for å marsje videre. Ikke lenge etterpå gikk vi forbi et lite kratt og plutselig spratt det ei rype opp der. Det var faktisk første rypa vi så på turen, så vi skvatt skikkelig til begge to. Det var artig å endelig se noe dyreliv, for det eneste vi hadde sett sålangt på turen var småfugler. Etter ei stund til med trasking åpnet landskapet seg skikkelig og vi fikk flott utsikt nedover mot hytta. Vi tok oss en liten pause der og bare nøt utsikten. Flott utsikt Vi kikket litt på kartet og bestemte oss for å gå til et lite vann og ta lunsj der, samtidig som vi kunne sjekke om det var noe fisk å få der. Det var ikke så langt dit og etter ca 30 minutter til med gange var vi framme ved vannet. Vi lagde oss god lunsj, med te, kakao og kaffe til. Det var godt å få ny energi i kroppen etter flere timers marsj. Etter lunsjen prøvde vi fisket litt, men det så ut til at dette vannet også var fisketomt. Vi pakket sammen igjen å startet siste ettappen mot Ragohytta. Det var ikke langt igjen og ei lita stund etterpå kunne vi se hytta i horisonten. Vi var spente på om det var andre folk der, men når vi kom fram til hytta så vi at den var tom, og dermed kunne vi bare innlosjere oss der. Det var deilig å komme inn i hytta og vi var raske med å fyre i ovnen og få hengt opp våte klær og sko til tørk. Når vi hadde fått hengt opp alt la vi oss bare i sengene og slappet av. Ustyr og klær til tørk Etter å ha slappet av en stund og lest i hyttebøkene, meldte sulten seg igjen og vi gjorde klart for middagslaging. Vi bestemte oss for å ha røye i fiskesaus med ris til. Jeg gikk ut for å sløye og skjære opp røya mens Runar satte i gang med å lage sausen og risen. Røya gjøres klar til middag Ikke lenge etterpå var middagen ferdig og maten smakte veldig bra. Røya visste vi jo fra før av at smakte godt, men sausen gav en ekstra god smak på den. Vi nøt middagen og når den var fortært tok vi fram cognacen og kaffen. Denne dagen skulle vi virkelig kose oss og dermed tok vi fram Thor Heyerdahl cognacen, den ultimate turcognacen:) Skikkelig turcognac! Resten av kvelden ble det cognac, brandy, tørket reinkjøtt, viltpølse og stor stemning i hytta. Vi hadde rett og slett en god gammeldags hyttefest:) Utpå kvelden ble det også bading i kulpen i elva, og det var godt å vasket seg etter flere dager på fjellet. Godt med et skikkelig kaldt bad:) Etter badingen fortsatte hyttefesten og hvor lenge vi holdt på før vi havnet med hodet på puta, er det bare dyrene i rago som vet:) Dermed var dag 4 i Rago nasjonalpark over. Rago nasjonalpark dag 5 Denne dagen våknet vi til et forferdelig vær. Det blåste og regnet kraftig, og tåken lå tett over fjellene så langt øye kunne se. Vi bestemte oss for å bare ta det rolig og se ann været. Hvis været ikke bedret seg kunne vi jo bare ta en natt til i hytta, noe som kunne passe oss bra siden formen ikke var helt på topp, etter sjøslaget vi hadde langt ut i nattetimene. Været var ikke det beste. Vi spiste frokost og la oss i sengene å leste i hyttebøker helt tilbake fra begynnelsen av 80-tallet. Artig å lese historier fra hytta så langt tilbake i tid. Etter et par timer banket det på døren og vi fikk besøk av et svensk par som var på tur over til svensk side. Vi hadde en hyggelig prat med dem før de lagde seg litt mat, tørket litt klær, og vandret videre mot svenskegrensen. Vi la oss bare ned i sengene igjen og fortsatte det avslappende hytte livet. Utpå kvelden lysnet været etterhvert opp, og etter at vi hadde spist en fantastisk god pannekakemiddag, bestemte vi oss for å gjøre klart for marsj videre til Ragovatnene. Vi pakket i sekkene, og tok på oss klær og sko som nå var tørre og deilige. Vi ryddet og vasket hytta, skrev noen velvalgte ord i hytteboka, og la på vandring. Været var fint og terrenget vi gikk i var det heller ikke noe å utsette på. Den gleden varte imidlertid ikke lenge, etter en halvtimes vandring åpnet slusene seg igjen og det kom et forferdelig regnvær. I tillegg ble terrenget mye mer krevende å gå i. Runar var også uheldig å datt når han skulle passere en elv og ble enda våtere av det. Humøret vår var likevel på topp og når vi endelig kom fram til Ragovatnene fikk vi raskt slått opp teltet og kommmet oss under tak. Da var vi i teltet og i ly for regnet. Det var ganske seint på kvelden når vi kom fram, så det ble ikke nå aktiv fisking på oss. Det fortsatt også å regne kraftig, så vi bestemte oss bare for å tilberede mat og kaffe inne i teltet. Etter kaffen satt vi bare å pratet løst og fast resten av kvelden til vi sovnet i hver vår pose. Dermed var dag 5 i Rago nasjonalpark over. Grunnet det dårlige været ble det desverre ikke tatt nå særlig med bilder denne dagen. Rago nasjonalpark dag 6 Siden vi var forholdsvis tidlig i seng dagen før, våknet vi ganske tidlig denne dagen. Været var flott og etter frokost satte vi i gang med å teste fisket i Ragovatnene. Fisket var bra og etter et par timer hadde vi fått såpass med ørret at vi kunne lage oss et skikkelig måltid før vi skulle legge på vandring videre. Vi hadde planlagt å gå helt til Olavsbu denne dagen, en marsj på over 2 mil, så vi trengte all den energien vi kunne få. Vi fyrte opp et bål og stekte all ørretten. Det var såpass mye ørret at vi ikke trengte å ha noe tilbehør til. Flott ørret fra Ragovatnene Etter middagen pakket vi sammen og startet marsjen mot Olavsbu. Første etappe gikk til Snøtoppvatnene, hvor vi fikk testet ut fisket. Det var mye vak på vatnene, men det ble kun en ørret der. Litt dyreliv var det også å se der, en oter og en lom hadde tilholdssted i hvert sitt Snøtoppvatn. Runar poserer foran et av Snøtoppvatnene Etter en times tid der fortsatte vi marsjen videre. Vi fulgte ei oppmerket løype ei stund, men etterhvert ble merkingen borte så vi måtte bare sette kursen selv. Vi kom nå inn i et veldig ulendt og tungt terreng. Vi måtte gå ned i Trolldalen, forsere Trolldalselva og begynne stigningen opp på andre siden av dalen. Klar for nedstigningen i Trolldalen Det var en strabasiøs marsj, spesielt oppover på andre siden av Trolldalen, men været var topp og når vi kom opp på andre siden fikk vi en fantastisk utsikt utover hele Rago nasjonalpark. Tåka hadde jo logget som et teppe over fjellene alle de andre dagene, så det utrolig flott å endelig kunne få se alle toppene og hele landskapet. Ragotoppen Vel oppe på toppen var vi nå ved grensa av nasjonalparken. Det var litt vemodig å forlate selve Rago, men vi hadde hatt 6 flotte dager der, og området vi kom inn i nå var også vilt og vakkert. Det var fortsatt et godt stykke til Olavsbu og vi fortsatte ferden videre. Vi hadde gått i mange timer nå og vi kjente det godt i beina. Det ble ikke nå bedre av at mye av terrenget var steinur og vanskelig å gå i. Vi fylte på med energibarer og spekepølser underveis, noe som hele tiden gav oss ny energi. Runar tar et pust i bakken. Etter en hel dag med gåing kom vi endelig fram til Olavsbu seint på kvelden. Bua var desverre ikke åpen og vi begynte å se etter en bra plass å slå opp teltet. Olavsbu ligger ved Steinfjellvatnet og vi gikk langs vannet og lette etter teltplass for natten. Terrenget langs vannet var veldig ulendt og det var vanskelig å finne en brukbar plass, så vi bestemte oss for å gå videre til Sleipdalsvatnet. Vi fulgte et tørt elveleie nedover nedover mot Sleipdalsvatnet og etter en times gange var vi framme og fant en grei plass å slå opp teltet. Vi var helt utslitt begge to og vi bare pakket ut det viktigste og kom oss inn i teltet. Vi fikk i oss litt lett mat før vi la oss ned for å sove. Man skulle tro at det etter en så lang marsj ikke skulle være noe problem å få sove, men beina verket og vi var nok overtrøtt, så det gikk faktisk ei god stund før vi fikk sove. Vi lå bare å pratet til vi til slutt sovnet og tok turen inn i drømmeland. Ei lang og hard økt på 23 km var over og dermed var dag 6 i Rago over. Resten av turen, samt flere videoer og bilder fra turen kan dere finne på http://turopplevelser.blogg.no/

Hatt Brede i tre år nå. Liker jakka veldig godt. Den holder fortsatt regnet ute. Jakka har blitt brukt mye, og og det vises på et par steder. På brystet, under brystreima når jeg bærer sekk, begynner stoffet å "nuppe" seg. På innsiden av jakka er det løst stoff i nakke og over skuldre. Dette er vel ment til å beskytte membranen mot slitasje. Dette stoffet har løsnet litt på ene siden. Mulig det er bare å lime det på nytt. Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker patenten med dette løse stoffet.. MEN jakka føles fortsatt skuddsikker. Veldig behagelig snitt, og gode lommer. Herlig hette som følger hodet.Føler at jakka kommer til å vare lenge enda. Har lest at noen synes jakka puster dårlig i forhold til andre membraner. Det er mulig, men jeg svetter uansett hva jeg har på meg.. Angrer ikke på at jeg kjøpte jakka selv om jeg synes den var vanvittig kostbar..

Vet ikke om tråden finnes fra før jeg, men jeg er på jakt etter blogger som omhandler tur og friluftslivet. Legg inn forslag til gode blogger å se på her, og gjerne din blogg også hvis du har. Min er: http://friluftsgutten.wordpress.com

Jeg gikk Norge på tvers mellom Rogen (Femundsmarka) og vestkapp (Stad) i sommer. Det var en helt fantastisk tur jeg har lært masse av. Det var min første langtur, men definitivt ikke den siste.

Buksa er gulle god. Sitter som støpt, ventilerer bra og sterk som juling. Jakka har jeg ikke og veit derfor lite.

Det ble en Lowe Alpine TFX expedition 75:95 på meg. Det finnes ikke mange sekker over 65 liter som passer en kar på 170. Ryggen blir for lang på de aller fleste, men lowe alpine sekken passet rygglengden min

Disse brødene er iallefall i sortementet til Rema 1000, tror kanskje man finner de i andre butikker og http://www.haugen-gr...estemacher.aspx Inneholder kun mel, vann, gjær, salt og evt noe frø, ikke noe E-tøys. Uåpnet pakke på 500g har holdbarhet på et par måneder og ifølge pakningen holder åpnet pakke seg i 4 dager, men jeg tenker en uke går fint. Apropos om det ligner vanlig brød så ligner det kjempegrovt vanlig brød hehe.

På årets andre jaktdag tok jeg og min gode jaktkompis en tur til Ringvassøy for å se om det var nå ryper å få. I nydelig vær startet vi grytidlig fra Tromsø, og i 9 tiden var vi kommet oss i rypeterreng. Første timen gikk vi ganske lavt i skogen og det var ikke ei fjær å se. Sigve konstaterer at det foreløpig ikke var blitt rype i sekken. Vi valgte da å gå høyere i skogen og ikke lenge etterpå lettet første flokken. Beklageligvis lettet de slik at de fløy rett over der Sigve gikk og jeg måtte dermed holde skuddet. Vi fortsatte og gå i samme høyde og etterhvert lettet den ene etter den andre flokken. Mye dårlig skyting førte til at det ikke ble den store fangsten, men 4 ryper ble det før vi tok lunch. Jegerne:) Etter lunch tok vi turen opp på fjellet og sjekket om det var noe fjellrype og se. Noen var det å se, men første par timene i steinura kom vi ikke på skuddhold. Vi valgte da og å ta en middagspause og få i oss litt energi etter en tung tur opp på fjellet. Vi nyter utsikten etter middagen Etter middagen fortsatte vi jakten på fjellrypa og det gikk ikke lang tid før det ble fjellrype også i sekken. Fornøyde tok vi turen nedover igjen og på veien ned skogen fikk Sigve seg nok ei rype og det totale antallet kom opp i 8 stk. Fugl ble det på jegerne:) Vel nede i bilen kunne vi si oss fornøyde med årets første jakttur og satte kursen hjem mor Nordens Paris. Flere bilder fra turen og andre turhistorier finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Kan anbefale Garmin Montana . Fordeler Relativt stor skjerm som gir en viss oversikt i forhold til 60,62 og Etrex modellene Går på Litum batteri elle 2stk AA. 1:20000 kart 10m koter. Kan også brukes med sjø og veikart. Bakdel. Litt stor og tung

Jeg har det også sånn. En skuff full av kart. Når jeg da i tillegg har en masse kart på hytta, så blir det fort både 3 og 4 kart over samme området. Det kartet jeg har desidert mest av er Tosbotn kartet. Der har jeg minst 5 kart, men de er også ganske slitte Enkelte kart er suverene - slik som Børgefjell Sør og Nord - de har jeg også 2 av hver av.

Det ble tatt bort ett innlegg her som var over streken - samt svarene på denne.

Ja, det kommer nok. Men heller det enn at rabiate "Vesten-hatere" utstyres med våpen med politiets velsignelse.

Eneste som kan hjelpe mot søppel i naturen er tydlige advarsler........

http://steinm.blogspot.no/