Vinnerliste

Jeg gikk Norge på tvers mellom Rogen (Femundsmarka) og vestkapp (Stad) i sommer. Det var en helt fantastisk tur jeg har lært masse av. Det var min første langtur, men definitivt ikke den siste.

De fleste turrapporter går gjennom landskap. Andre skriver og fotograferer godt, så jeg lager en egen, liten nisje: vektreisen (If you can't beat'em, diversify). Min første selvstendige ukestur gikk av stabelen i 2008 fra Storlien, Sverige. Mer skal ikke sies om geografien bortsett fra at ruta krevde overnatting ute. I eget hode var turen nøye planlagt og tilrettelagt. Alt vær og alle ulykker var med i sekken: en splitter ny 75-liters fra Haglöfs. Veid ble den aldri, men stikkordet var «sprekkeferdig». Løfting var med begge hender fra knestående; operasjonen med å komme inn i seletøyet et forsiktig balansenummer. Sammen med telt, var det to områder som dro opp vekten. 1 Mat Rett nok var middagene Real Turmat for alle penga, men budsjettet for kosemat hadde mye ferskt brød til frokost og lite snacks underveis. Brødet var godt, men legg frø, nøtter og mel på vekta... Vi gikk tomme for snacks på dag tre og bar et halvt bakeri ut. En gjennomgang av bilder viser en kilo brunt sukker. En og annen hermetikkboks kan nok også ha funnet veien ned i sekken. 2 Klær Ekstra ditt og hytte datt. Vil ikke huske akkurat hvor mange sokkepar jeg hadde med, men det var mer enn fire. Tross mye klær var vi dårlig forberedt på... regnvær. Hvilket ikke burde ha kommet som en overraskelse i Trøndelag. Kronen på verket var 32 cm stål fra Swamp Rat. Storveis kniv, lett i forhold til et båtanker. Aldri i tvil om hvor i sekken den befant seg. Vennligst ikke spør hva jeg skulle med den. Turen Dagsetappene var målt opp på forhånd. Disse var ikke tatt ut av løse luften ettersom jeg er kjent i deler av området og kunne si noe halvveis vettugt om terrenget. Andre biter av løypa har DNTs stier med tidsangivelser. En fordel var at begge var omtrent like tungt pakket og i noenlunde samme form – for mye og ikke spesielt god. X kg på ryggen halverte disse etappene. Selv om vi gikk hele dagen, så kom vi ikke langt. Det gikk fremover med museskritt mens gass, mat og tid forsvant fort. Gange utenfor sti var strevsomt og tidvis skummelt. I tillegg var slitasjen på fysikken påtagelig. En eller flere hviledager var nødvendig. En hyggelig tur var på vei til å bikke over i slit, men holdt seg gående på Smørbukk og drømmen om DNT-hytta langt der borte i tåka. Heldigvis satte været stopper for turen før vi kom halvveis. Eller været gav oss en unnskyldning for å sette kursen mot Trondheim. Det var riktig å stanse der vi gjorde – rett før en lang strekning uten sti og hytter som før turen var antatt å ta tre dager. To år fremover Samme startpunkt, nå alene (snufs). Samme sekk, pakket med hva jeg trodde var mindre vekt. Litt lettere å ta av og på. Teltet var borte til fordel for en bivak av amerikansk, militært snitt: tykk Gore-Tex og en lett, syntetisk sovepose. Haken med den løsningen er null netting i lufteåpningene. Natten har vært lang når du heller døde mygg ut av soveposen. Planleggingen var noe bedre. Liste ble ført, men ingenting ble veid og «kjekt å ha»-nissen hadde fest kvelden før avreise. Så sekken var nå bare full. En liten stemme bakerst i hodet sa at jeg ville gå fortere med mindre på ryggen, men det førte ikke til noen systematisk gjennomgang. Nye støvler: Alfa Hjerkinn Grip. Flotte saker. De er de eneste membran-støvlene jeg har brukt som faktisk lever opp til reklamen om pustende vanntetthet. Høye nok til å vade tørrskodd over en liten elv, stødige som fjell og ypperlige såler - en flott kombinasjon. Brukte dem på flere dagsturer i forkant og var meget fornøyd. Etter tre dager fant jeg ankepunkt nr 1: gnagsår på hælene. De grodde resten av turen. Hadde plaster og tape nok, men det hjelper fint lite å lukke stalldøra når hesten har rømt. Faktisk startet jeg med Compeed på hælene, hvilket vel betyr at hesten sparket seg gjennom stalldøra. Tross inngåing, så viste det seg at stødigheten betyr at støvlene i liten grad formet seg etter føttene. Ankepunkt nr 2 har jeg først skjønt senere: vekt. En enkelt av disse støvlene har en egenvekt på 1130 gram. Så et par kommer opp i 2,2 kg. Gang med fem for å få tilsvarende vekt på ryggen. Dette kan muligens tenkes å være mindre gunstig sammen med en noe i overkant tung sekk. Kniven ble en Cold Steel SRK (C V). Absolutt minimum for fjelltur. Jada. Kanskje like greit om jeg lar resten av avdelingen for «nødvendig verktøy» gå i glemmeboken. Forflytningen de første dagene var i tråd med beregningene. Riktig optimistisk start – dette gikk så mye fortere enn sist. Men etter dag fire slo ryggen følge med hælene og farten sank for hver dag. Så jeg kom til nordenden av Femunden, men prisen var en uke med vond rygg og et par uker med tykke sokker og sandaler. En sak om kombinasjonen av tung last, lite søvn, blodsugere i lufta, sterk sol og lite erfaring: Du risikerer å ta feil av øst og vest, glemme kompasset, følge hva du innbiller deg at du husker av kartet i steden for å ta det frem... og overse småting som reingjerder og grensevarder. Noe som kan føre til en ekstra natt ute i mygghelvete og en grøssen morgentur gjennom samme pluss steinrøyser og blautmyr for å rette opp gårsdagens tabbe. 2012 Så det datagrunnlaget antydet at ting kunne gjøres bedre. En forklaring er at jeg fysisk er for svak til oppgaven. Det har mye for seg, men jeg har ingen problemer med å gå langt og lenge (med lett oppakning), og kommer meg raskt etter strabasiøse dagsturer. Men greit, styrketrening for rygg og skuldre kom på programmet. Samtidig skjønner jeg at jeg ikke er Lars Monsen. All respekt for de som slenger 30-40 kg på ryggen og går i en måned, men de stiller i en annen klasse. Etter flittig lesing rundt om på Internett (i hovedsak amerikanske kilder ettersom den gjengen både liker å skrive om turene sine og befinner seg i et stort marked), kom jeg til at det var mye å hente på å kutte vekt. Første skritt var å erstatte Haglöfs Oxo 75-liter (3 kg) med Maxpedition Vulture II 43-liter (1,7 kg). Begge latterlige sett med lettpakkerøyne, men med mitt utgangspunkt fører det til vektreduksjon i seg selv og en trangere ramme for hva jeg kan ta med. Neste steg var støvler. Jeg har vært innom flere par på veien og de er alle bra, men de manglet det lille ekstra. Min unnskylding for ikke å gå for løpesko er kort og godt personlig preferanse. Fjell og skog skal forseres med støvler – men ikke nødvendigvis dykkerstøvler. Bates kom i våres med Zero Mass og jeg tok sjansen. 480 gram pr støvel. Tåler regn på vei, men alt annet fører til at de blir våte. Men du kan gå dem ganske tørre på en times tid takket være tynt lær/stoff og god ventilasjon. Med begrenset plass i sekken får klesskapet kritiske spørsmål. Konseptet med klær i lag er en god del lurere enn hva jeg skjønte ved første blikk. Beklager DNT, men «hytteklær» har jeg ikke lenger med. Mellomlag gjør tjenesten. Sokker? Fem par. Et par gåsokker i merinoull. To par flortynne nylonsokker innerst mot foten, ett i reserve. Et par litt tykkere nylonsokker for varme dager. Et par lange sovesokker i tykk, sanselig ull. Legg til en Esbit-forelskelse som toppet seg i The Pocket Stove og titanium-kjele på 600 ml, så forsvinner vekt og volum fra sekken. Varme ble ikke vurdert før de tidligere turene, noe som gav utslag i 2010. Tyve plussgrader blir ubehagelig når du er klar for -20'C. Så en billig t-trøye i polyester og verdens beste hodeplagg; the boonie er nå fast inventar. De er et godt startpunkt for tur på sommeren. Bør vel også våge å nevne ordet 'paraply' – bærbar regn,- /solskygge så lenge det ikke blåser for mye. Svette ser jeg på som et varsel om at det er på tide å roe ned. Oppoverbakker en god grunn til å senke farten såpass at de ikke sliter meg ut. I ettertid er det klart at en mindre sekk var det mest fornuftige trekket. En klar grense gav disiplin som ikke finnes i en 75-liters sekk eller, som jeg en gang stod og så på, en Norrøna Recon på 125 liter... Nå når jeg ikke avslutter dagen med verkende rygg og såre hæler, er komfortnivået høynet på kvelden. Under marsj er det som dag og natt. Farten på sti er kanskje ørlite høyere, men smidigheten er en helt annen i terreng. Pauser er ikke lenger så nødvendige, men også mindre pes å få til. Sekken kommer av og på uten anstrengelse. Varmt vann er fem metallbiter, kvist eller Esbit, vindskjerm, kjele og en fyrstikk. Ingen fikling med bein, slange og gassboks som kanskje nærmer seg tom. Jeg overdriver – gassbrenner er bra – men dagens system er gjennomsiktig. Opp med solen og gå til det skumrer? Ja, takk som byr. En sving over den toppen der? Ja. Dagsetappene i 2008 var halvparten av 2010. Dagsetappene i 2012 var det dobbelte av 2010. Når jeg allerede første dagen er en dag foran skjema - selv med en topp på veien - da stemmer det. Overnatting er et kapittel for seg. Hytter er å foretrekke, men jeg liker muligheten til å gå inn i solnedgangen og slå leir etter dagsformen. Friheten kommer med en pris, her i form av vekt. I utgangspunktet er jeg ikke glad i telt. Samme som med opplegget for ild – jeg får noia av barduner, plugger, stenger, inner,- og ytterduk. Ikke be meg om sånt når dagen har vært lang og vinden uler. Så Jerven Exclusive med 80 gr/m Primaloft gjorde tjeneste som bivak i kombinasjon med Jerven Orginal og sekken i hva jeg kaller Hotell Jerven. Dette virket fint selv med mygg. Fikk ikke testet i dårlig vær, men problemet er kondens. Dukene er vanntette, noe som gjør at du må tørke duken og foret om morgen. Eller bære vann, noe som blir feil når du ellers har jobbet for å bli kvitt unødige kilo. Men det var feil anvendelse av et godt produkt. Mat var greit. Frysetørret og havregryn, samt et lass sjokolade, tørket frukt og litt nøtter. Etter den herlige smaken av Snickers eller Bounty, var en pakke tyggegummi god å ha for munnhygiene. Mange er opptatt av kos og komfort på tur. Jeg også, men det er ikke lenger mye sånt i sekken. Hvis jeg er varm og tørr døgnet gjennom, føttene har det bra og kroppen er pent brukt, så trenger jeg ikke pute, whiskey, fire par sokker, mors ullgenser og solbærtoddy på termos for å føle meg på topp. http://www.fjellforum.no/gallery/image/762-/ Etterspill Overnatting er viktig og jeg har oppdatert til telt og sovepose. Et lett enmannstelt veier ikke stort og trenger ikke være spesielt komplisert i bruk. Uansett er det behagelig med luft mellom veggene. Sovepose er en annen verden jeg er på vei inn i. Så langt er jeg solgt på dun. Kanskje til og med dunteppe. Vektmessig er det forunderlig nok noe å hente med «gammeldags» telt & pose. Kanskje fordi moderne, lette telt & poser har utviklet seg kraftig de siste årene.

Hei! Takk for så hyggelig tilbakemelding Det stemmer at det gikk et program i fjor som handlet om meg på tur, det gikk på TV2. Det har ikke blitt bestemt noe nytt program. Jeg filmet nesten alt selv på Norge på tvers, bortsett fra at familien hjalp meg med å filme litt da de var med i noen dager. Synes det er veldig gøy å filme på tur

Fisket på høsten kan være bra det, f.eks. i Finnmark i høstferien.

Slik så det ut nært toppen av Sissihøa i går. Fant aldri toppvarden, slitsomt å krype irundt i total whiteout å stormkast! Å slik så det ut under Jostedalsbreen i August iår!

En filmsnutt fra turen min over Finnmarksvidda mars 2012 med ski og pulk. Kanskje den kan få noen av dere til å se frem til vinteren!

Bra skrevet. Kjenner meg igjen i mye her med mye unødvendig "ting en bare må ha" i sekken og lange marsjer. Sikkerheten firer jeg ikke på, men jeg har blitt langt bedre på sikkerhetens viktigste område, nemlig fornuften. Da slipper en å ha med alt mulige ting sånn "i tilfelle" noe skulle skje med ditten og datten. Jeg er ingen gramjeger men har amputert noen av turene mine med altfor tung sekk. Turen går fra å være tur til å være en "jobb". Selv om jeg var i eksremt god form, da jeg var med på og trente for diverse Maraton løp, sykkelløp, fjellmarsjer og slikt, så tok jeg meg helt ut på turene også. Nå tar jeg det langt mer med ro og kan vel si å nyte turene mer nettopp fordi tempoet har gått ned og jeg gir meg selv mer tid til opplevelsen.

He-he, fornøyelig lesing, kjenner meg igjen her ja. I dag bærer jeg som regel +/-20kg og har romslig plass og god oversikt i min Bergans 130 liter. Litt drøyt med så stor sekk, men liker oversikten. Ovennevnte kilo inneholder alt jeg trenger for å være selvforsynt.

Utsikt mot Litjrindvatnet og Snota fra Raudfjellet sist lørdag. Atskillig mindre snø på Snota nå enn første helg i september

Det med sikkerhet er et meget godt poeng. De to første turene hadde sannsynligvis flere elementer av falsk sikkerhet - utstyr jeg ikke kunne bruke effektivt. Rett nok lærer nød naken vandrer å spinne, men det ville ikke ha vært spesielt morsomt. Amerikanerne snakker gjerne om "stupid light" og jeg vil vel helst slå et slag for vettug pakking, dvs ikke 40 kg for en helgetur, ei heller 5 kg for NPL. Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen av turen som jobb, skjønt ikke i maratonløp

Ja. Er man i god form har man lavere % av makspuls på en oppgave kontra en person i dårligere form. Ved lange løp ligger aktive utøvere på rundt 80 % av makspuls mens hobbymosjonister ofte beveger seg over 90 %.

Fikk anledning tl å prøve et tips vedrørende vannblemmer i sommer. La blemmen være i fred til du tar nål og litt tråd, stikker gjennom blemmen og lar tråden henge ut på begge sider over natten. Virker som en veke og tørker skikkelig ut slik at du får hel, hard hud i steden for løs hud eller åpent sår. Virket helt fint, litt ømt første dagen, men grodde som bare det. Skiftet til tynnere sokker slik at det fikk være mest mulig i fred. Nål og tråd i sekken? Burde være en selvfølge. Kvelden før http://www.fjellforum.no/gallery/image/760-/ Morgenen etter http://www.fjellforum.no/gallery/image/761-/

Fossefall og stjerner, tatt ved elva Nævra i Malvik

Fin film. Er ikke så flatt og fint her på Vestlandet til lange hundekjøre-turer men det hindrer oss ikke i å komme oss ut på tur om vinteren bare været er der. Bedre med snø enn regn og regn og regn og.................

Brukker ikke lommelykt mer enn at jeg aldri kommer til å ha behov for en lommelykt til 5000 kr. Biltema lykta mi til 49 kr har jeg hatt i 4 år...vært i bruk ukentlig eller så i godvær. Den andre har vært i action en eneste gang. Men siden jeg kan kjøpe 50 av dem før jeg kommer opp i 5 høvdinger for dem, tar jeg det med knusende ro at de er billige. Varer de i 1 år hver har jeg lommelykt i 50 år.

Det brebildet var rått...

Jada, for det meste. Men vi tok vare på hver eneste fisk, sjøl om vi hadde et svare strev med frakt ned fra fjellet. Det var også mer enn vi ser på bildet. Sekkene som gikk med fly sørover var litt overvektige for å si det sånn. Men SAS i Lakselv var greie, de. Vi ble enige om å drive litt matauk da rypene ikke ville åpenbare seg for oss. Fisken i disse vannene er av beste kvalitet.

Grunnen til at "skoknuten" løsner er at de aller fleste knytter en kjerringknute, lag en båtmannsknop istedet så er problemet løst. ps-det finnes bare en knute-kjerringknute; alt annet knopper og stikk:-)

Har brukt en 3 sesong før ned til minus 12. Den hadde ikke EN rating med det var vel komfort på -8 og ekstrem på - 16. Etter dagens EN har den neppe mer enn komfort på -4 eller -5. Men våknet noen ganger på natta at det var nesten kaldt så jeg måte snurpe igjen. jeg har nemlig en tildens til å strekke en arm ut av posen. Men etter det har jeg brukt en vinterpose. Fant ut det var bedre med noe som var lit for varmt og så ha en liten glippe enn noe som var lit for kaldt. Nå vetjeg ikke hvor varm den STS er. jeg har sett på Ajungilak Sphere Spring. For meg var Sphere posene for smale. Der og noe å tanke på når du skal ligge med klær og evt lakenpose. Jeg er 187 men litt bred(oppe altså) Dog ser vel 3 season ut til å være litt bredere. Skulle jeg valgt en Ajungilak pose slik ville jeg nok tatt fra Attitude serien siden den har litt større hette og er endda bredere. Skulle jeg kjøpt en pose i samme veil. pris nivå så hadde jeg nok sett på WM Aplinlite, evt Ultralite hvis du ikke trenger så bred pose som jeg vil ha. begge rated til -7. Alternativ Versalite som er rated til -12, fremdeles en 3 sesongspose på under 1 kilo.

Jeg sov komfortabelt i Sphere Spring (halvparten så mye dun som 3-season) og silkelakenpose oppå neo-air+bamse extreme i 6-7 blå i vinter. Kombinasjonen du beskriver tåler nok -15, men -20 kan nok være på kanten. Hvis du tenker fleksibilitet og vekt, hva med å tenke to soveposer? Jeg er 184 høy, men liker å ligge trangt. Jeg prøvde nettopp en interessant kombinasjon av Shield 180 og ovennevnte Sphere Spring 195, og det er faktisk en kombinasjon som kunne fungert helt fint for meg. Litt usikker på om Shield burde vært ytterst pga bedre pusteegenskaper i Sphere Spring, men vi får se om det kan testes snart.

Det snør det snør tiddelibom

Hei Jeg har båret mini i bæremeis fra han var 6-7md gammel. Nå er han 3,5. Jeg har aldri vurdert å ta på ham hjelm selv og jeg også har gått i bratt steinur i fjellet. Jeg går dog alltid konservativt når jeg har på meis og ser meg godt rundt etter gode "fotak" når jeg går i slikt terreng. Jeg har falt bakover en gang, men da landet jeg bare på baken og mini ble ikke skadet. Videre tror jeg at meisens utforming har mye å si ift dette med hjelm. Den meisen jeg bruker har gode festeseler samt en bakside som beskytter barnet. Selv er jeg også litt skeptisk til om remmen under en hjelm vil klemme om halsen og luftveiene til barnet om det sovner i meisen (noe min nesten alltid gjør). Min lille ligger med hodet fremover på meisputen når han sover.

August 2008 dro vi på fisketur opp til Gulliklivatnet i Ballangen kommune. Med på turen var min mor, storebroren min Robert og datteren min Nora. Nora har vært med meg på tur helt fra hun var født, men denne turen var hennes første fjelltur hvor hun gikk hele veien selv. Turen opp til vannet er på ca 4 kilometer og har en stigning på rundt 500 høydemeter og jeg belaget meg på at jeg måtte bære henne store deler av turen. Vi startet turen fra Vårset i Efjorden og vi hadde pakket med oss det vi trengte for en overnatting. Da vi begynte å gå sa jeg til Nora at det var viktig å komme først opp til vannet, noe som hun tydeligvis tok seriøst:) Hun satte avgårde som en standhaftig tinnsoldat og vi ble gående 100 meter foran de andre to. Nora med bestemor og onkel lenger ned Vi tok mange pauser oppover, men når vi så de to andre komme så sa Nora at vi måtte gå videre så de ikke tok oss igjen. Noen ganger ventet vi på dem og tok pause sammen med dem, men vi begynte alltid å gå videre før dem. Onkel og bestemor sliter seg oppover. Da vi startet turen var det tørt og fint, men det kom litt småregn etterhvert. Det så ikke ut som Nora brydde seg om at det regnet litt, hun gikk med godt mot og samlet på en og annen grein hun fant på veien. Nora ser innover Efjorden. Vi brukte ca to og en halv time opp til vannet og selv om det var fuktig i været hadde vi en fin tur opp. Vel oppe ved vannet var Nora rask å presisere hvem som var kommet først opp, før hun satt seg ned for å hvile. Det var nok ingen tvil om at hun var sliten, hun hadde tross alt gått hele veien selv. Både far, onkel og bestemor var veldig imponert over hva 4 åringen hadde klart. Sliten 4 åring vel fremme:) Det var seint på kvelden når vi var framme og vi var alle blitt litt fuktige i klærne. Vi var derfor rask med å få opp lavooen og fyre bål i den. Det tok ikke lang tid før vi fikk varme i lavooen. Vi laget litt kveldsmat og etter at maten var inntatt tok det ikke lang tid før Nora la seg i soveposen og sovnet. Sliten pia e sovna i prinsesseposen:) Når Nora var sovnet dro jeg og Robert ut for å prøve fisket, mens bestemor var bålsjef. Det tok ikke lang tid før undertegnede hadde fått 2 flotte ørretter var på land. 2 flotte ørretter. Vi fisket en stund til men det ble med de 2 ørrettene. Resten av kvelden slappet vi bare av i lavooen før vi la oss for å sove. lavooen Neste morgen var det bedre vær og vi var klare for å prøve fisket igjen. Nora lå fortsatt og sov da vi gikk ut for å fiske, hun sov faktisk 12 timer i lavooen den natten. Ingen tvil om at turen oppover hadde tatt på for 4 åringen:) Da hun våknet prøvde hun også å fiske litt, mens hun ellers koset seg lamme bestemor og hjalp til med å fyre i lavooen. Fyringsvakten:) Mens Nora og bestemor var leirsjefer tok jeg og Robert noen runder rundt vannet med fiskestanga. Fasiten ble 2 ørretter hver og vi var fornøyde med det. Robert med fangsten sin. Resten av dagen koste vi oss bare før vi utpå ettermiddagen begynte vi å gjøre klar for hjemturen. Klare for hjemturen Turen nedover gikk fint og Nora gikk hele veien nedover også. En liten stopp ved bjørnehula ble det også Nora i bjørnehula:) Vel nede var det en stolt pappa som kunne konkludere med at lillepia hadde gjennomført sin første skikkelige fjelltur:) Flere bilder fra turen og turhistorier finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Brukte Palisaden sist vinter i forbindelse med npl tur. Startet med ca 25 kg. Hoftebeltet er stivet av med plastbånd på sidene. Disse røyk og gjorde hoftebeltet slakt. Sekken ble da noe tyngre på hoftene. Reklamerte på sekken hos Oslo sportslager etter turen og fikk da ny sekk. De oppgav det hadde vært en produksjonsfeil på hoftebeltet i serien fra 2009. Sekken viste ikke tegn til slitasje etter turen og fungerte ellers MEGET bra. En sekk jeg kan anbefale på det sterkeste !

Har denne selv. Er veldig godt fornøyd!!! Eneste minuset jeg kan si er at stroppene på siden som holder liggeunderlaget er litt i korteste laget for Bamse underlag. Men er bare å trykke ned med kneet, så går det greit.

Har hatt denne i 1,5 år nå, kan ikke finne noe negativt å si om. Svært god bærekomfort. Muligens er 80L litt i minste laget for fler-dags-turer med telt og full oppakning ( ialle fall vinterstid). Har kun erfaringer fra turer sommer og høst med denne.

Det kan være smart og kjøpe et vanntettkomprisjonstrekk til soveposen slik at den holder seg tørr F.eks dette: http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/pakkposer/sts-event-xl-dry-sack-comp.html Her får du gratis frakt: http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/ajungilak-tyin-5-season-200-v.html

En ting som ikke er nevnt er at den har kort glidelås og er veldig varm, tror maks temperaturen er +10 grader i den. Jeg har hørt at Tyin Vinter er foretrukket av mange da du mister 5 grader i kulde men øker 10 grader i varme på grunn av lang glidelås og tåler da 20+ som er fint da soveposen blir bedre si om du skal overnatte i ei hytte. Prisen er jo den samme, men vekten og pakkestørrelsen er noe mindre på Tyin Vinter så noe å ta med på beregningen kanskje.