Vinnerliste

August 2008 dro vi på fisketur opp til Gulliklivatnet i Ballangen kommune. Med på turen var min mor, storebroren min Robert og datteren min Nora. Nora har vært med meg på tur helt fra hun var født, men denne turen var hennes første fjelltur hvor hun gikk hele veien selv. Turen opp til vannet er på ca 4 kilometer og har en stigning på rundt 500 høydemeter og jeg belaget meg på at jeg måtte bære henne store deler av turen. Vi startet turen fra Vårset i Efjorden og vi hadde pakket med oss det vi trengte for en overnatting. Da vi begynte å gå sa jeg til Nora at det var viktig å komme først opp til vannet, noe som hun tydeligvis tok seriøst:) Hun satte avgårde som en standhaftig tinnsoldat og vi ble gående 100 meter foran de andre to. Nora med bestemor og onkel lenger ned Vi tok mange pauser oppover, men når vi så de to andre komme så sa Nora at vi måtte gå videre så de ikke tok oss igjen. Noen ganger ventet vi på dem og tok pause sammen med dem, men vi begynte alltid å gå videre før dem. Onkel og bestemor sliter seg oppover. Da vi startet turen var det tørt og fint, men det kom litt småregn etterhvert. Det så ikke ut som Nora brydde seg om at det regnet litt, hun gikk med godt mot og samlet på en og annen grein hun fant på veien. Nora ser innover Efjorden. Vi brukte ca to og en halv time opp til vannet og selv om det var fuktig i været hadde vi en fin tur opp. Vel oppe ved vannet var Nora rask å presisere hvem som var kommet først opp, før hun satt seg ned for å hvile. Det var nok ingen tvil om at hun var sliten, hun hadde tross alt gått hele veien selv. Både far, onkel og bestemor var veldig imponert over hva 4 åringen hadde klart. Sliten 4 åring vel fremme:) Det var seint på kvelden når vi var framme og vi var alle blitt litt fuktige i klærne. Vi var derfor rask med å få opp lavooen og fyre bål i den. Det tok ikke lang tid før vi fikk varme i lavooen. Vi laget litt kveldsmat og etter at maten var inntatt tok det ikke lang tid før Nora la seg i soveposen og sovnet. Sliten pia e sovna i prinsesseposen:) Når Nora var sovnet dro jeg og Robert ut for å prøve fisket, mens bestemor var bålsjef. Det tok ikke lang tid før undertegnede hadde fått 2 flotte ørretter var på land. 2 flotte ørretter. Vi fisket en stund til men det ble med de 2 ørrettene. Resten av kvelden slappet vi bare av i lavooen før vi la oss for å sove. lavooen Neste morgen var det bedre vær og vi var klare for å prøve fisket igjen. Nora lå fortsatt og sov da vi gikk ut for å fiske, hun sov faktisk 12 timer i lavooen den natten. Ingen tvil om at turen oppover hadde tatt på for 4 åringen:) Da hun våknet prøvde hun også å fiske litt, mens hun ellers koset seg lamme bestemor og hjalp til med å fyre i lavooen. Fyringsvakten:) Mens Nora og bestemor var leirsjefer tok jeg og Robert noen runder rundt vannet med fiskestanga. Fasiten ble 2 ørretter hver og vi var fornøyde med det. Robert med fangsten sin. Resten av dagen koste vi oss bare før vi utpå ettermiddagen begynte vi å gjøre klar for hjemturen. Klare for hjemturen Turen nedover gikk fint og Nora gikk hele veien nedover også. En liten stopp ved bjørnehula ble det også Nora i bjørnehula:) Vel nede var det en stolt pappa som kunne konkludere med at lillepia hadde gjennomført sin første skikkelige fjelltur:) Flere bilder fra turen og turhistorier finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Tja, jeg spiser dyr jeg. Da er det best å ta livet av dem først synes jeg. Ville dyr får man ikke så lett tak i, så de må skytes. Tamme dyr kan vi lettere avlive i et slakteri. For å være ærlig så tror jeg ville dyr, som lever sitt liv i naturen helt til de plutselig dør av ei kule, har det bedre enn disse som lever i bås og hegn til vi bestemmer oss for å spise dem. Hvor mange jaktmotstandere er egentlig helt i mot å spise kjøtt? Går jo glatt ut fra at de er klar over at Rimi, Rema, Joker og alle andre dagligvarer får kjøttet fra et sted? At dyr måtte dø for at også jaktmotstanderne skal få sin hamburger..

Selv jakter jeg ikke, men jeg ser jo klart og tydelig at jakt er en nøvendighet for å regulere en bestand - ikke minst med tanke på dyrevelferden for den store andelen individer som blir igjen. Å høste av naturens overskudd er slik det skal være, mener jeg. Når det er sagt, så har jeg mindre forståelse for de som insisterer på å jakte - selv om bestanden ikke tillater det. Ta rypejakta som eksempel. Det er allment kjent at rypebestanden er liten over store deler av landet, og flere har tatt til orde for en fredning noen år. Likevel har vi dem som "skal på rypejakt", nærmest uansett. Har inntrykk av at de fleste jegere er seg sitt ansvar bevisst, men at det finnes egoistiske holdninger også blant jegere har vi jo tallrike eksempler på.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk er så negative mot goretex i sko. For å ta ett eksempel: Alfa Walk king i skinn med goretex membran vs. en tilsvarende sko i skinn uten goretex. Begge skoene vil du impregnere som normalt, gjør du jobben lit kjapt eller bruker skoene i en lengre periode uten å reimpregnere vil den skoen uten Goretex begynne å ta inn vann. Goretex skoen vil holde deg tørr (og dermed varm). Etter at skoene er blitt noen år, så vil det kanskje ha kommet ett lite hull eller to i goretex membranen på den skoen med mebran i følge det som blir sagt her. Fremdeles kan du impregnere begge skoparene like bra/mye, og da vil begge holde like tett. Gjør du impregneringsjobben dårlig, eller går en lengre periode med skoene uten å reimpregnere vil fremdeles den med goretex holde deg tørrere enn den uten. Dette er fordi at det er ikke slik at hele membranen plutselig går i oppløsning går jeg ut i fra. Det blir heller ikke plutselig massevis av hull over hele membranen. Det er snakk om noen små hull på de stedene med mest slitasje, og kun der vil skoen ta inn vann. Resten av skoen er tett. Dette blir bare synsing fra min side, men uansett så ser jeg ingen ulempe med goretex i en fjellsko som skal være vanntett.

Fin artikkel. Det ligner veldig på kulturen jeg kjenner fra fellesjakt på Sørlandet. Respekt for dyret og seriøs behandling av påskutt dyr. For meg føles det mye mer etisk riktig å spise elg, hjort, rådyr eller rein, som har hatt gode liv og er oppforstret på det som vokser ute i naturen. Alternativet er å spise dyr som har vokst opp på kraftfor, stort sett korn som burde vært brukt direkte til mat for folk i stedet.

Hei Rejohn. Passformen til Tinde er normal til bred. Er godt fornøyd med Grip+sålen på vått fjell. Vått fjell og våte fururøtter vil vel alltid være raske opplevelser Den kalosjeringen rundt kanten liker jeg veldig godt.

Jeg ble ikke fullt oppmerksom på QR koder før jeg så det i bruk på Torghatten og hullet der - der de har plassert QR koder på alle steder som de har noe historie å fortelle. Der sto det en del folk med mobiler og scannet disse - og de fikk da opp info om stedet, hvor havnivået var, vikingboplasser i nærheten osv. Hva skjuler seg bak QR koden som står i boka? Folk har mobilene fremme allikevel når de står på toppene - hvorfor ikke scanne koden samtidig. Jeg har tro på det. Dette forumet har plass til mye mer folk, og slike uskyldige klisterlapper kan kanskje bidra litt..

Har vel prøvd ca 40 -50 forskjellige lommelykter i alle varianter , men den desidert mest mest anvendelige lykta har vært en SPY 007 i titan. Den første klarte jeg faktisk og miste til slutt etter å ha vært i bruk hver eneste dag i flere år. Den som fant den går vel uvitende rundt med en lykt til 1175 $ inkludert hylster i krokodilleskinn. ja-ja - han får slite den med helsa . Det er vel den beste lykta han noen gang vil ha. Jeg har fått meg ny med bedre feste på hylsteret.

Jakt er blitt status. Før handlet det om å overleve og holde bestand nede. Bestanden MÅ holdes nede nå også,ellers blir det for mye elg. Men jeg liker ikke utviklingen som er blitt med "status" jakt. Dem som så og si aldri er i skogen, men den ene uka skal dem til skogs, for så å kunne komme tilbake på jobb og fortelle skryte historier. #- Mobil -#

En annen ting er at vi MÅ skyte elg og endel andre arter for at det ike skal bli for mange av dem. Det enese alternativet er å dramatisk øke rovdyrstammene, men tusenvis av f.eks. ulv er ikke politisk mulig. Til det er folks angst for fremtredende. (Og rovdyrene kommer jo ikke bare til å spise vilt...)

Jeg har gått over til gummistøvler uten for. Har aldri vært så tørr på benene!

For meg som er oppvokst med drivjakt blir dette litt søkt. Det gir ikke mer dyrevelferd å skulle gå ut alene og måle krefter med elgen. Som om det er mer sportslig.. Det handler om matauk. Det er økologisk mat av beste merke. Ca 80% av kornet vi produserer i Norge går med til kraftfor for kuer og griser. 10 kg for gir 1 kg kjøtt. Men når det er sagt, så kan jeg skjønne at folk på bygdene kan bli provosert når det kommer en gjeng i hver sin SUV.. Det gode er at de legger igjen en del penger på bygda.

Dyre kniver er jeg ferdig med; de henger til pynt på hytteveggen... Kjøpte meg en drøss med disse; http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Kniver-og-verktoy/Morakniv-19216/ (den til 49,90 med karbonstålblad); billig, godt skaft, holder eggen greit og litt innsats med et bryne så blir de skummelt skarpe. Om biltema ikke står helt til image en ønsker seg; http://www.xxl.no/jakt-vaapen/kniver-oekser/kniver/pendleton-hunter-lite-1077817 Holder eggen helt utrolig godt, men dog ikke helt enkelt å få skarp når den først blir sløv.

Hei Villmarking! Jeg tar mange teltturer alene sommer og vinter. Her er noe tanker en sen kveld før leggetid. Å føle meg i ett med naturen oppstår lettere for meg når jeg er alene og det kan være en fantastisk følelse. Jeg har av og til erfart at det kan ta litt tid før jeg finner roen om det har vært hektisk i hverdagen, men roen kommer. Mine ønsker for en god solotur er enhet med naturen hvor jeg nyter å gjøre bare det jeg selv vil i mitt tempo, gå til noen topper og nyte utsikten, kanskje solnedgangen, fiske ørret, lang og god frokost med egg,bacon,kaffe og sjokolade, andre gode måltider med selvfanget fisk også selvfølgelig, skatringen til rypene. Av og til når jeg eksempelvis går om en fjelltopp med flott utsikt på vei til et fiskevann fullt av håp og tro på andre siden kan jeg få skikkelig "rush", velværefølelsen strømmer gjennom meg og jeg er bare lykkelig Dette er en kort intens rus som jeg ønsker å oppleve igjen og igjen. Av og til regnet som begynner å sildre mot teltduken etter endt dag, spent drømmer jeg om neste dags opplevelser, kanskje en reinsflokk, en rev, kongeørn eller en storørret. En god bok er jo en mulighet om du synes det blir langdrygt i teltet. Jeg har ikke noe imot å dra sammen med andre på tur heller, det er fint på en annen måte hvor det å dele opplevelser blir meningsfylt.

Jeg var på Dovre i juli og jeg kom bort i det kunstige hiet som har blitt satt opp til revene, pluss en forautomat. Jeg så ikke selve revene, men det var en del spor etter dem. Kult at du har sett dem!

Fossen kunne gjerne ha vore meir synleg bak blada. Heller brukt løvskogen som innramming, og ikkje noko som er i veien for det du har tatt bilete av. Her er eit eg tok på tur denne veka. På vei ned frå Jønshornet(Ørsta kommune), så var lysforhalda på andre sida av dalen veldig spennande: Landscape by K.Sund, on Flickr

En måte å redusere søppelproblemet på er å innføre pant på emballasje. Min. 50 kroner på engangsgrillen, 10 kr. på tomflasker, 5 kr på sjokolade og ispapir, 20 kr på plast bæreposer osv. osv. Da ville nok folk tatt søppla med seg hjem, og det som måtte bli liggende igjen var det nok andre som ville tatt seg bryet med å plukke opp. En av mine usedvanlig perifere bekjentskaper har hund, og har hatt slike dyr, opp til flere om gangen, både stor og små, i lange tider. Jeg tror ikke at han er alene om å mene at hundeposer og båndtvang er noe som hundehatere har påtvunget hundeeierne for å gjøre hundeholdet så vanskelig som mulig. Derfor henger han opp posene for å vise alle hvor pliktoppfølgende han er og så trenger ikke andre å få hundedritt på skoene sine. Men hans hunder driter jo ikke på stien og de løper ikke etter sauer eller skjenerer andre turgåere, det har han selvfølgelig lært dem av med. Om vinteren bruker han aldri poser. Da driter jo hundene i snøen utenfor stien og når snøen smelter så forsvinner dritten sammen med snøen. Jeg som ikke har hund ser selvfølgelig disse tingene noe anderledes. Når jeg går på tur så går jeg stort sett utenfor stier og veier og om våren etter snøsmeltinga så kan man ikke gå ved siden av stiene og veiene på grunn av hundedritt. Ikke bare en her og en der, men i noen områder er det ganske store mengder. Hundeposer med knute på ligger det også over alt. Båndtvangen er ikke innført kun på grunn av husdyr på beite. For ikke lenge siden møtte jeg noen mennesker på tur i et av våre nærområder og de hadde med seg et gjenomsnittlig hundespann med polarhunder. Alle var løse. I dette området er det båndtvang hele året. Jeg kom på sykkel og måtte stoppe helt opp for ikke å sykle på noen av hundene som lekte rundt på veien og på marken langs veien som en flokk kalver på vårslepp. selvfølgelig kommenterte jeg situasjonen og fikk til svar at det ikke var husdyr ute enda og desuten var ikke hundene farlige. "Vis meg en hundeeier som innrømmer at hunden hans er farlig". Jeg spurte høflig om de visste hvor mye rådyr det var i området og når og hvor disse fikk kjea sine. Det hadde de ikke tenkt på men de kunne jo ikke se noen rådyr der og da så da var det vel i orden. Et det noen hundeeiere som kan fortelle meg hvor lang tid en løs sauerein setter bruker på å sluke et kull rypekyllinger på sin ville ferd rundt i terrenget langs stien som eieren går på? Det tar mindre tid enn eieren ville ha brukt på å rope på hunden sin, og når hunden kommer tilbake så er det ingen ting som røper hva den har gjort. Min mor er en gammel dame som liker å gå på tur. Hun er panisk redd for løse hunder og møter hun en eller flere så kan hun bare avslutte turen og gå hjem igjen. Dagen er ødelagt. Hvis noen ikke ønsker å følge lover og regler, normer og medmenneskelig høflighet, så er det minste man kan forlange at de skaffer seg kunskaper om det de holder på med. Dette er det tydelig vis svært lite av hos en del mennesker. Men hva har så dette med forsøpling å gjøre? Jo, ganske mye. Det er ikke bare plastposer og engangsgriller som forsøpler miljøet for andre mennesker, men også andre personers oppførsel. Da mine barn gikk i barnehagen så lærte de noe som kalles "sosial kompetanse".Det handlet om noe så enkelt som hvordan man oppfører seg hvis man skal leve i et samfunn sammen med andre mennesker. Kanskje en del hundeeiere skulle hatt seg et slikt kurs. Ja, sikkert en del andre også.

En stor maglite er jo også et godt våpen mot innbruddstyver.