Vinnerliste

Kos og tidsfordriv i leiren

Shalka og jeg har gått vår siste tur. Som før elsket hun å ligge i telt, kunne nesten ikke vente til det var slått opp. Men da vi var ute å gikk så jeg at bakbena begynte å svikte, og da jeg gikk opp på en liten kolle for å ringe la hun seg bare ned. I dag tok vi beslutningen. Ringte til dyrlegen og avtalte time; tirsdag 28 august kl 0815. Nå ligger hun og sover foran oss. Vi spiste akkurat en tallerken is, men hun som alltid var på bena når kjøleskapet ble åpnet, bare fortsatte å sove. Jeg vet hva som ligger foran, jeg har gått veien før. Bedøvelse, en overdose. Så sakte lukker hun øynene og pusten stopper. Og jeg spør: "Er hun død nå"? Egentlig ikke et spørsmål, men en bekreftelse. Og så gjør jeg som forfatteren av dette diktet: Jeg stryker over din brune pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen, over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå - aldri mer løpe, hoppe, gå- Alt er slutt…., det er over nå Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før - aldri mer ”oss to”. Som isende kulde inni meg, kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de, - jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selv om du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn. Hvem var det som sa ”Bare en hund”…..

En tur i kajakk er noe jeg har lengtet etter. I dag her jeg fri og været sier: Sjøsett skipet. Jeg hadde planlagt og stå opp tidlig, dvs rundt 6tia å lage niste. Komme meg ut slik at jeg fikk med meg soloppgangen, men neida. Siden 02.30 lå jeg og kava i senga med kraftig halsbrann og var i følge frua meget urolig. Ble minimalt med søvn etter det. Karra meg opp 7 tia og kom meg avgårde etter hvert. Like greit. Tåka lå som en gryte over hele Helgeroa. Hadde nok ikke sett snurten av soloppgangen likevel. Lufta holder -0 grader og det trekker fra nordvest. Jeg som er tilnærmet skalla merker at hjernefrys ikke er langt unna. Jeg kaster loss og cruiser utover i små bølger og en sur vind. Etterhvert som jeg nærmer meg Stokkøya letter det gradvis. Jeg luffer gjennom Stokksundet og videre til Lille Arøya. Derfra går jeg mellom en labyrint av holmer og skjær. Utrolig morsomt. Blir som et lite barn igjen. Utforske utforske utforske. Legger ut mot Halveis-holmene for så å krysse over Langangsfjorden mot Håøya. Her fisker jeg litt og får en fin makrell og en liten pale. De får leve begge to. Litt småsportsfisker i dag vist. Ilandstigning blir på Furuholmen for litt mat og drikke. Der blir jeg vitne til noe jeg aldri før har sett. Selsprut. To seler driver på noe voldsomt. Kaster seg i lufta og spruten blir flott. Ser nesten ut som om de småsloss. Jeg glemmer helt tid og sted, timen gikk vist fort. Må videre. Gjennom Vrangsund og ut i Mørjefjorden. Blank som en gammelmanns mercedes ligger sjøen. Prijon kajakken skuffer vannet pent og jeg holder god fart til meg og være. Liker best å luffe når jeg padler. Jeg kommer i prat med noen hummerfiskere på turen, men de har lite positivt og melde. Lite og ingen hummer å hente. Det er synd. Tydelig å se at hummerfiske er i gang.(startet 1.okt) Ligger teiner over alt. Lykke til dere som bedriver dette. Jeg nyter den siste delen av turen inn igjen til båthavna der jeg la ut. Båtfolket virker ivrige med sitt. Ser ut som det er dagen å ta opp båten på i dag. Takk for lånet av Prijon kajakken Tobben. Måtte du leve lenge ) For flere bilder og film av selsprut trykk på filmen under. http://www.youtube.com/watch?v=5Imq0kQDoWk&feature=player_embedded

Det er vel bare overlevende som har skrive her foreløpig

Hei. Vil bare si at jeg og kona og 2 unger overlevde telttur i natt uten varige men. Så foreslår jeg at alle overlevende og omkomne skriver her slik at vi får en vitenskapelig statistikk.

Utfrå den lista, vil eg fortsatt påstå at været er den største faren. Eg veit i alle fall om folk som har omkome på telttur pga telt som ikkje har takla vinden.

For tre uker siden ble teltet, bikja og jeg tatt av stiv kuling og våknet opp med brekt teltstang. Jeg tok bilder av teltet, teltstanga og sendte det til Helsport med en kort forklaring. Svaret jeg fikk var: - de beklager at stanga ikke holdt den kvaliteten det skulle holde - de holder på å skifte teltstangleverandør i disse dager - de sender meg ny teltstang så snart de får inn nye stenger fra den nye leverandøren Kudo til Helsport Teltet gjaldt Fjellheimen Camp 3, ca 3 år gammelt med ca 50 overnattingsdøgn. Til deg som ikke er sikker på hva kudo(s) er så har du en fin forklaring her : http://no.wikipedia.org/wiki/Kudos Mvh Rote

Der var enda et skopar med Goretex lekk. (noen lette Garmont-hikingsko) Vannet begynte å trekke gjennom etter 2 dagers bruk. De tok vanntesten i butikken (fyllte skoene med vann), det var da lett å se at de ikke var tett lengre. Fikk med meg et nytt par hjem, jeg håper (men tror det ikke) at disse holder tett.. Er så lei av å reklamere på produkter som ikke holder mål..

Jeg har som oftest med meg en bok, men spilledåse bruker jeg ikke, det er nok god "musikk" i naturens lyder. Har jeg følge er det koselig og går jeg alene, hvilket ofte skjer, nyter jeg eget selskap. For en som har jobbet halve livet i radio og dermed presentert noen hundre værmeldinger er det hyggelig å høre at de lyttes til

Har aldri opplevd dårlige erfaringer med Helsport, deres hovedprodukter eller tilbehørsutstyr. Det klages på teltstenger, ser jeg. I vår lå jeg under en isfisketur i mitt Helsport Ringstind Light II når det slo inn en sydvestlig stormfront på kvelden. Vindmålerne viste opp mot 28 m/s i Tromsø by, og det var neppe særlig mye mindre vind på fjellet der vi lå, en time utenfor byen. Det var en helvetes vind, for å si det mildt. Det raskeste og mest voldsomme væromslaget jeg har opplevd i naturen, og jeg har noen feltdøgn bak meg. Vinden slo inn i lengderetningen av teltet, hovedsaklig. Ringstind II Light er et lett 3-sesongstelt med kun èn stang, og jeg var oppriktig talt bekymret for at hele teltet skulle rives i fillebiter. Det slamra, rista og var et helvetes leven gjennom natta. Fikk ikke et sekunds hvile. Var jevnlig ute og inspiserte og forsterket barduneringene. Teltet, bardunene og stanga fikk enormt mye juling i løpet av natta. Så mye juling jeg er rimelig sikker på at det ikke vil få igjen, da jeg ikke kommer til å ta risken med å bruke det teltet der i lunefulle nordnorske vårfjell igjen. Uansett - da været roet seg dagen etterpå, var det eneste synlige tegn på påkjenningene ila natta, at teltduken på et spesielt punkt hadde blitt strukket ut sånn at det bare var "ett lag" igjen over belastningspunktet. Det lappa jeg med repsettet som fulgte med teltet da jeg kom hjem. Jeg er steikanes imponert over at teltet holdt stand rett og slett. Uansett så er det i Helsports interesse at de har god kundeservice ved reklamasjonssaker som den enkeltsaken over. Min opplevelse av Helsport som produsent, er at de er svært seriøse og tar sitt fag på alvor.

Varg sine Isogaisa og Rastegaisa har ikke membran, men dette er også tunge sko. I den litt lettere varianten så har du jo forsvarets.

Gjelder lavvo som telt? Det er to ganger jeg har spurt meg sjøl om hvorfor jeg driver på med dette her, og begge gangene var med lavvo. Første gang var ved Feren i Meråker. Jeg sover lettest, og våkna av at lavvoduken daska en av de andre fjeset. Etterhvert gikk det opp for meg at dette ble forårsaket av uanmeldt kraftig vind (ikke ukjent der oppe...) som trua med å velte lavvoen. Opp i bare bokseren og holde stanga, mens jeg hylte og skreik for å vekke de andre. Men de andre tok seg selvsagt gooood tid i halvfylla til å få på seg klær og sko, tisse skvetten osv før avlastning kom. Det mest skremmende var i dette tilfellet responstida. Den andre gangen var ved Snåsagrønningen i et lemenår, da den største lemenflokken jeg har sett bestemte seg for å trekke gjennom lavvoen nattestid. De var overalt, over hode og fjes, og inni halsgropene, delvis nedi soveposene. Stappmørkt, grundig utført høylytt bannskap og ingen visste riktig hva dette var før jeg omsider fikk slått på lommelykta. Det stereohylet en av kompisene som bråvåknet av dette, og fikk se gnagerjævelen flekke tenner stående på bare bakbena oppå brystkassen hans mens både lemen og kar hylte i kor, det overgår alt jeg har hørt av skriking i skrekkfilmer. Likheten med scener fra Alien har blitt konstatert i ettertid. Jo mer jeg tenker på det, jo sikrere blir jeg på at nettopp sånne episoder er en av årsakene til at jeg fortsatt driver på.

Jeg og en kompis skal på tur i Femundsmarka like over nyttår. Er det noen som vet om det er snø der? Planen var å labbe på ski og prøve oss på isfiske.