Vinnerliste

Kos og tidsfordriv i leiren

Av og til er det noen som betrakter oss fra skogen. Som for eksempel her, en kveld da jeg gløttet ut av teltåpningen..

Vil gjerne takke for all hjelp jeg har fått her på fjellforum, uten dere hadde jeg aldri gått norge på langs, eller lært nok til å kunne klare det. startet på lindesnes 24. juni og kom fram til nordkapp 27.september på torsdag, Norge på langs har virkelig vært en drøm som har gått i opfyllelse det har vært helt utrolig! hvis noen tenker på å gjøre det samme ikke nøl med å ta kontakt for hjelp!

I sommer hadde jeg og turkamerat Runar Danielsen en ukes tur i Rago Nasjonalpark. Vi startet ferden fra Ballangen tidlig morgen og kjørte sørover mot Nordfjorden. Etter en fin fergetur fra Skarberget til Bognes kjørte vi til oppkjøringen mot Rekvannet hvor vi parkerete bilen. Grunnen til at vi parkerte bilen der var at vi planla å ende opp der på slutten av turen. Etter å ha pakket ut av bilen måtte vi stresse litt for å nå bussen som vi skulle ta videre ned mot Nordfjord. Vi la på sprang langs E6 med tunge sekker noe som viste seg å ikke være så lurt. Runar klarte desverre å snuble i skolissene og gikk med et brak i asfalten, noe som endte med kul i panna og et lite skrubbsår. Runar kjøler ned Donald-kulen Ikke lenge etter kom bussen og vi kunne fortsette videre. Vel fremme i Nordfjord gikk vi av bussen og gjorde klar for for marsjen inn mot Rago. Desverre kom vi da på at vi hadde glemt kameraet i bilen, så vi måtte stole på mobiltelefonene til å ta bilder med. Det var surt, men tok ikke knekken på det gode humøret vårt:) Grunnet en skadet ankel måtte det teiping til før start. Vi satte marsj etter veien inn mot Lakshola hvor turløypen inn i Rago starter. På veien stoppet vi ved den lokale campingplassen hvor vi fikk kjøpt litt ekstra kaffe og fikk tatt en hyggelig prat med innehaveren som faktisk hadde drevet denne campingen hver sommer i 35 år. At innehaveren var bergenser gjorde ikke saken mindre imponerende. Etter den hyggelige praten ved campingen fortsatte vi og vel opp ved Lakshola tok vi en ny stopp og lagde lunsj. På menyen sto det pannekaker med bacon, og etter en marsj på 6-7 kilometer med sekk på 35 kilo, var det godt å få fylt opp med ny energi. Etter lunsjen startet vi innover Nordskaret mot Rago. Turen startet i lettgått terreng, men etterhvert så kom vi inn i et et veldig krevende terreng. Det var steinur, mye opp og ned i bratte partier, og veldig vått og glatt. Vi fikk virkelig kjørt oss med de tunge sekkene på ryggen. Krevende men vakkert opp Nordskaret:) Etter tunge timer opp Nordskaret kom vi endelig opp til Storskogvannet. Statsskog har en åpen hytte der og vi gikk bort dit og fikk av oss sekkene. Det var godt å få av seg sekkene og ta en velfortjent pust i bakken. Inne på hytten var det en tjekkisk familie som hadde tatt turen for å nyte den vakre naturen i Rago. De inviterte oss inn på te og vi hadde noen hyggelige timer sammen med dem der, før vi gikk lenger bort til vannet og slo leir. Runar og den tjekkiske familien på fire. Vi fant en fin plass og slå leir og etter at vi hadde fått opp teltet satte vi i gang med å fiske litt. Vi fisket litt med sluk før vi heiv ut med mark og søkke og lot det ligge. Deretter begynte vi å lage leirbål og gjorde klart for middagslaging. Det var Runar som var kokk denne dagen og han serverte nydelig indrefilet:) Maten smakte himmelsk og med en liten Balder til dessert var måltidet fullkomment. Etter middagen slappet vi bare av ved leirbålet og nøt det vakre landskapet. Det ble selvfølgelig litt fisking også og rett før vi tok kveld fikk jeg en flott ørret på kroken. Første ørretten i Rago. Det var deilig å få fisk allerede første dagen og vi kunne ta kveld med visshet om at Rago gir og Rago tar:) Det var godt å komme seg i posen etter en lang dag og vi sovnet raskt. Dermed var dag 1 i Rago nasjonalpark over... Rago nasjonalpark dag 2 Vi sov vel og lenge første natta på turen. Dagen før hadde vært tung og lang, så vi trengte nok godt med hvile. Planen for denne dagen var i utgangspunktet å gå til Ragohytta, men under frokosten, som besto i stekt ørret, la vi andre planer. Etter å ha studert kartet litt fant vi heller ut at vi skulle ta en avstikker å gå til sølvskardvatnene. Sølvskardvatnene skulle visstnok huse fine røyer og det måtte vi jo selvsagt teste ut. Før vi la på marsj dit måtte vi selvsagt gjøre oss ferdig med frokosten og få i oss den obligatoriske morrakaffen:) Runar nyter en god kopp kaffe ved bålet. Etter frokosten pakket vi sammen og gjorde klar for marsj. Vi tok først turen bort til Trollforsen og så på det vakre fossefallet. Trollforsen Etter å sett på det imponerende fossefallet satte vi kursen videre mot Sølvskardvatnan. Turen dit gikk i varierende terreng og etter en drøy times gange tok vi pause ved et lite vann. Der fisket vi litt og lagde oss pannekaker til lunsj. Fisken ville ikke bite, men pannekakene smakte uansett veldig godt:) Runar ligger å venter på pannekakene:) Etter det gode måltidet trasket vi videre. Det var ikke langt igjen til Sølvskardvatnan og etter ca en time var vi framme. Sølvskardvatnan består av 2 ganske store vann og vi valgte å slå leir ved det minste av dem som ligger lengst vest. Vi slo opp teltet og fikk pakket ut før vi tok en runde og sanket ved. Det var litt yr i luften så vi sanket rikelig med ved slik at vi kunne ha et stort bål hele kvelden. Etter vedsankingen fisket vi litt, og det tok ikke lang tid før vi hadde en fin ørret på land. Det ble ikke så mye mer aktiv fisking på oss for vi var begge sultne, så vi prioriterte å få laget bål og begynne med middagslagingen. Denne dagen var det jeg som sto for middagen. Røkt elgkjøtt, med løk og kålrabistappe sto på menyen, med ørret til forrett. Elgkjøttet blir tilberedt:) Middagen smakte helt fortreffelig og med kaffe og whisky til dessert kunne vi bare sitte ved bålet og nyte turlivet. Vi lagde et skikkelig stort bål, så selv om det regnet litt gikk det helt fint å sitte ute å bare slappe av. Resten av kvelden/natta satt vi bare ved bålet og fortalte røverhistorier til hverandre. Vi hadde det så fint at når whiskyen var tom, vurderte vi å ta fram brandyen og fortsette med bållivet langt ut i natten. Det kom imidlertid mer regn og begynte å blåse endel, så vi valgte til slutt å krype inn i teltet og ta kveld. Vi sovnet raskt begge to og dermed var dag 2 i Rago over. Dag 3 Denne morgenen våknet jeg tidlig, og siden turkameraten fortsatt sov som en stein, bestemte jeg meg for å ta en tur langs vannet og prøve å lure røya. Jeg tok med meg slukboksen og stanga og gikk langs vannet og kastet. Jeg hadde flere napp og så flere ganger at røya fulgte etter sluken helt inn mot land, men skikkelig på ville den ikke. Etter et par timer med fiske gikk jeg tilbake til teltet. Runar hadde nå våknet og vi lagde bål og fikk i oss både frokost og kaffe. Fint på vannet på morrakvisten. Jeg fortalte Runar om erfaringene mine med fisket på morrakvisten og vi bestemte oss for å ta en runde rundt vannet og gi fisket enda et forsøk. Det ble desverre med det samme resultatet. Vi hadde flere napp og så røyene beite i sandbankene, men bite skikkelig på ville de ikke. Etter noen timer der gikk vi til noen små vann i nærheten og prøvde, men der var det bare småørret å få. Siden fisket ikke var det beste fant vi ut at vi heller skulle ta oss en avstikker å gå opp på en fjelltopp og sjekke utsikten ned mot Litlverivatnet. Vi trasket oppover fjellet og når vi nådde toppen fikk vi en flott utsikt utover vannet. Litlverivatnet er et stort vann og i enden av vannet ligger Litlverivassforsen som har et imponerende fall på over 200 meter. Vi klarte desverre ikke å få sett forsen fra der vi sto, men utsikten vi hadde var likevel veldig flott. Runar skuer utover Litlverivatnet. Etter å ha kost oss med utsikten på fra toppen satte vi kursen tilbake til teltleiren. Vi hadde vært ute å trasket i flere timer så når vi kom fram dit, lagde vi oss en god lunsj. Deretter pakket vi sammen og gjorde klart for videre marsj. Siden vi hadde vært å trasket så mye, bestemte vi oss kun for å gå til det andre Sølvskardvannet denne dagen. Det passet meg ekstra godt siden jeg hadde fått et stort gnagsår på venstrefoten som gjorde vandringen særdeles smertefull. På veien mot vannet stoppet vi å fisket i et lite vann og der fikk jeg en ørret, noe som var gledelig etter mange timers fiske uten fangst tidligere denne dagen. Vel framme ved vannet fant vi en flott plass å slå leir og satte raskt opp teltet. Vi satte i gang med fiskingen og etter å ha fisket i 2 dager uten fangst, fikk Runar endelig fisk på kroken. På kun kort tid fikk han 2 flotte røyer og med ørretten som jeg fikk tidligere var middagen berget. Runar med middagsmaten:) Det som ikke var så bra var at den gode sluken som han fikk røyene på desverre satt seg fast, og selv om han gjorde uttallige forsøk for å få den løs, så endte det desverre med at han måtte slite den av. Runar gjør et siste forsøk på å berge godsluken. Med middagsmaten berget tok vi en pause fra fiskingen og tok oss en runde og sanket masse ved. Det var kaldt denne kvelden så vi hadde planer om å ordne oss et skikkelig stort bål. Med masse ved på plass og et flott bål, satte vi i gang med middagslagingen. Både ørretten og røyene smakte som vanlig fortreffelig og vi rett å slett koste oss med nok et fiskemåltid. Bålkos:) Etter middagen fyrte vi på med den veden vi hadde og satt rundt bålet i et par timer og fikk tørket både sko og sokker. Etterhvert kom det en del regn, når det i tillegg var ganske kjølig i luften, valgte vi å trekke inn i teltet og legge oss tilrette i soveposene. Vi var trøtte og med den behagelige lyden av regnet som slo mot teltduken, tok det ikke lang tid før vi var i drømmeland. Dermed var dag 3 i Rago nasjonalpark over. Resten av turen i Rago samt videoer fra turen finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

For tre uker siden ble teltet, bikja og jeg tatt av stiv kuling og våknet opp med brekt teltstang. Jeg tok bilder av teltet, teltstanga og sendte det til Helsport med en kort forklaring. Svaret jeg fikk var: - de beklager at stanga ikke holdt den kvaliteten det skulle holde - de holder på å skifte teltstangleverandør i disse dager - de sender meg ny teltstang så snart de får inn nye stenger fra den nye leverandøren Kudo til Helsport Teltet gjaldt Fjellheimen Camp 3, ca 3 år gammelt med ca 50 overnattingsdøgn. Til deg som ikke er sikker på hva kudo(s) er så har du en fin forklaring her : http://no.wikipedia.org/wiki/Kudos Mvh Rote

Hei, jeg har en Primus Omnifuel (2008 mod. om det skulle være av interesse, den er blitt litt forandret i utseende) og jeg har brukt flasker fra Laken, Optimus og Primus på den. Har ikke hatt noen problemer med dette. Jeg kjøpte den da jeg selv jobbet i sportsbutikk der vi solgte optimus, trangia og primus og for en god periode hadde vi bare inne flaskene fra optimus. Disse flaskene skulle gå om hverandre allikevel. Faktisk så er det flasker fra Laken og Optimus jeg har brukt mest da dette var det jeg har hatt enklest tilgjengelig MSR-flasker kan derimot ikke brukes på disse andre brennerene og MSR sin avvikende gjengestandard er vel noe som de i blant har fått litt kritikk for når det kommer til brukervennlighet. (Akkurat det var litt irriterende da jeg også kjøpte Whisperlite Int. og måtte kjøpe flere flasker. Hadde så det holdt med andre flasker...) I hvert fall: Så vidt jeg vet og har erfart skulle det ikke være noe problem å blande fuelflasker fra Optimus og Primus og regner vel med at Trangia også da fungerer. Sigg går vel også? En annen ting jeg kom på: Fikk en gang et tips fra en kar i en annen sportsbutikk(Super-G, Storgata) om å ligge unna Rast sine flasker da gjengene der bare var limt. Laken sine skullle derimot være loddet på.

Jeg bruker også alltid vindjakke, på dagsturer og på fjellturer. De svetter mye mindre enn tette regnjakker (Goretex er også ganske tett) og holde mesteparten av vinden ute. Jeg pleier å bruke en lett sykkeljakke eller lignende. Har kjøpt en tynn Bergensjakke for noen år tilbake, men gjorde feil ved å kjøpe en jakke med hette. Hetta har jeg klipt av, siden jeg ikke ser vitsen med å bruke hette på slike jakker. Men det kan være enda lurere med en superlett jakke som du nevner...

Har den ikke selv men en kompis har. Veldig fornøyd med den. Er jo litt tung og pakkvolum er ganske stort men til gjengeld får man jo en god vinterpose for en bra pris. Solid pose du kommer til å ha lenge. Selv bruker jeg dunposer, nærmere bestemt denne til vinterbruk http://www.oslosportslager.no/produkt/nanok-performance-down-30-dunsovepose-195-cm-4968.aspx. Ikke så mye dyrere men mye lettere og mindre. Dog er det både fordeler og ulemper med dun kontra synt-poser så det kommer litt an på bruksområde. jeg er sjelden ute mer enn et par netter av gangen vinterstid og da fungerer dun fint.

Ser at posen får litt trekk for lite kompresjonstrekk, men da er det bare å kløpe et nytt. http://www.jaktogfri...3500&prodid=612 Det er bare et problem med denne og tilsvarende poser. De tar veldig stor plass i sekken, og prøver du å feste posen på utsiden av sekken så blir det nesten som å prøve å feste en fotball med reimer og tau. Ikke det lettesre med dagens sekker som vanligvis ikke har for mange festemuligheter på utsiden. Jeg pleier å åpne posen og rulle den til en fast lang pølse og pakke den i en søppelsekk eller to. Da blir det lettere å feste den på sekken. http://www.friluftsl...ersoveposer.pdf http://www.dagbladet...tsliv/15735891/

Prisen er også grei. Den ble riktignok solgt for 1400kr en liten periode i vinter. Men 1600 er ingen upris det heller

Ja, har liggende en ti år gammel Tyin Vinter. (Samme serie. Den gangen var det Vinter som hadde komforttemperatur på -20. Endret seg da de begynte med EN-merkingen som er strengere.) Den er litt tung men en solid pose som holder til det meste av vinterturer. Den har vært med meg på turer med temperaturer også langt under hva den skal tåle og det var selvfølgelig kjølig men berget meg nå da gjennom nettene. Du går ikke feil med en Tyin-pose. Eneste ulempe er tyngden men de er til gjengjeld solide og rimelige i innkjøp.

Jeg har storebroren Denali som er enda mer ekstrem som jeg er veldig fornøyd med har hørt at flere har tyin 5 seson som dem mener er en god sovepose og skryter av !er er det en test til http://gullikiskauen.wordpress.com/2009/03/26/utstyrstest-ajungilak-tyin-5-season-sovepose/

Elgku med en kalv. Kom på at jeg hadde bildet liggende da jeg skrev om gårsdagens elgmøte i en annen tråd. Se det som en påminnelse når du er på tur i naturen: Du er på besøk i noens hjem, og de ser deg!

Ja den er godt utprøvd av mange har jeg inntrykk av. Har hatt en gammel versjon selv kjøpt i 94 og den byttet jeg først ut sist vinter. Men de er ganske tunge men tåler mye juling og holder lenge.

Tur alene er mye bedre enn ingen tur. Har egentlig ikke sett på det som noe valg! Det tok en 3-4 ganger før jeg ble helt fortrolig med det, men radio, mye snacs of lesestoff gjør tiden i teltet veldig koselig. Det er også fint å være fri til å gjøre sine egne valg. Men har og tenkt endel på egen sikkerhet, en har jo mindre å gå på om noe skulle skje, dette krever litt planlegging. Å gå innenfor radio/mobildekning kan hjelpe på hvis motivasjonen svikter, slik at en har litt kontakt med omverdenen. Naturen innbyr jo til å være våken og tilstede slik at en får med seg mange gode opplevelser, har aldri følt meg ensom på tur. Noen ganger har jeg opplevd å gå tom, og mistet motet fullstendig, men noen slurker vann og litt mat har så fått humøret opp igjen på et øyeblikk!

Hei Villmarking! Jeg tar mange teltturer alene sommer og vinter. Her er noe tanker en sen kveld før leggetid. Å føle meg i ett med naturen oppstår lettere for meg når jeg er alene og det kan være en fantastisk følelse. Jeg har av og til erfart at det kan ta litt tid før jeg finner roen om det har vært hektisk i hverdagen, men roen kommer. Mine ønsker for en god solotur er enhet med naturen hvor jeg nyter å gjøre bare det jeg selv vil i mitt tempo, gå til noen topper og nyte utsikten, kanskje solnedgangen, fiske ørret, lang og god frokost med egg,bacon,kaffe og sjokolade, andre gode måltider med selvfanget fisk også selvfølgelig, skatringen til rypene. Av og til når jeg eksempelvis går om en fjelltopp med flott utsikt på vei til et fiskevann fullt av håp og tro på andre siden kan jeg få skikkelig "rush", velværefølelsen strømmer gjennom meg og jeg er bare lykkelig Dette er en kort intens rus som jeg ønsker å oppleve igjen og igjen. Av og til regnet som begynner å sildre mot teltduken etter endt dag, spent drømmer jeg om neste dags opplevelser, kanskje en reinsflokk, en rev, kongeørn eller en storørret. En god bok er jo en mulighet om du synes det blir langdrygt i teltet. Jeg har ikke noe imot å dra sammen med andre på tur heller, det er fint på en annen måte hvor det å dele opplevelser blir meningsfylt.

ikke noe fotoperle, men symbolikken er nå der da.......... Ny vinter, nye mål.....

Målte et altfor høyt kolesterolnivå i vinter. Før det hadde jeg ingen jevnlig trening. Da legen ville sette meg på medisiner spurte jeg om ikke det var bedre å legge om livsstilen. Etter det har det blitt sund mat og mye trening. Mine astmaproblemer forsvant også nesten helt, merker stort sett nesten ingenting til det. Så bare det å holde meg borte fra medisiner er god nok motivasjon for meg. Dårlig vær stopper meg ikke lengre, har sprunget eller gått toppturer til de nærmeste toppene i all slags vær.

Gjelder lavvo som telt? Det er to ganger jeg har spurt meg sjøl om hvorfor jeg driver på med dette her, og begge gangene var med lavvo. Første gang var ved Feren i Meråker. Jeg sover lettest, og våkna av at lavvoduken daska en av de andre fjeset. Etterhvert gikk det opp for meg at dette ble forårsaket av uanmeldt kraftig vind (ikke ukjent der oppe...) som trua med å velte lavvoen. Opp i bare bokseren og holde stanga, mens jeg hylte og skreik for å vekke de andre. Men de andre tok seg selvsagt gooood tid i halvfylla til å få på seg klær og sko, tisse skvetten osv før avlastning kom. Det mest skremmende var i dette tilfellet responstida. Den andre gangen var ved Snåsagrønningen i et lemenår, da den største lemenflokken jeg har sett bestemte seg for å trekke gjennom lavvoen nattestid. De var overalt, over hode og fjes, og inni halsgropene, delvis nedi soveposene. Stappmørkt, grundig utført høylytt bannskap og ingen visste riktig hva dette var før jeg omsider fikk slått på lommelykta. Det stereohylet en av kompisene som bråvåknet av dette, og fikk se gnagerjævelen flekke tenner stående på bare bakbena oppå brystkassen hans mens både lemen og kar hylte i kor, det overgår alt jeg har hørt av skriking i skrekkfilmer. Likheten med scener fra Alien har blitt konstatert i ettertid. Jo mer jeg tenker på det, jo sikrere blir jeg på at nettopp sånne episoder er en av årsakene til at jeg fortsatt driver på.

Det er forskjell på rundbrennere!? Hadde en kamerat som var litt av en rundbrenner, men jeg tror ikke han klarte å svi hull på duken! Primusen leverer både lyd og varme i lange baner. Uten å tenke vekt ville jeg heller hatt en HeatPal som langtidsvarme hvis du opererer med innertelt. Eirik