Vinnerliste

Hei Villmarking! Jeg tar mange teltturer alene sommer og vinter. Her er noe tanker en sen kveld før leggetid. Å føle meg i ett med naturen oppstår lettere for meg når jeg er alene og det kan være en fantastisk følelse. Jeg har av og til erfart at det kan ta litt tid før jeg finner roen om det har vært hektisk i hverdagen, men roen kommer. Mine ønsker for en god solotur er enhet med naturen hvor jeg nyter å gjøre bare det jeg selv vil i mitt tempo, gå til noen topper og nyte utsikten, kanskje solnedgangen, fiske ørret, lang og god frokost med egg,bacon,kaffe og sjokolade, andre gode måltider med selvfanget fisk også selvfølgelig, skatringen til rypene. Av og til når jeg eksempelvis går om en fjelltopp med flott utsikt på vei til et fiskevann fullt av håp og tro på andre siden kan jeg få skikkelig "rush", velværefølelsen strømmer gjennom meg og jeg er bare lykkelig Dette er en kort intens rus som jeg ønsker å oppleve igjen og igjen. Av og til regnet som begynner å sildre mot teltduken etter endt dag, spent drømmer jeg om neste dags opplevelser, kanskje en reinsflokk, en rev, kongeørn eller en storørret. En god bok er jo en mulighet om du synes det blir langdrygt i teltet. Jeg har ikke noe imot å dra sammen med andre på tur heller, det er fint på en annen måte hvor det å dele opplevelser blir meningsfylt.

Av og til er det noen som betrakter oss fra skogen. Som for eksempel her, en kveld da jeg gløttet ut av teltåpningen..

Eg har "alltid" gått aleine, så det er ei problemstilling eg aldri har tenkt på. Tida går av seg sjølv. Når eg er på tur, går eg til eg er svolten eller sliten, tar ei pause som følest passe lang, går att osv til kvelden. Då slår eg opp teltet, lagar mat, søv gjennom natta, et, riv leir og går att. Venting på det rette fotolyset kan eg gjera utan å måtte ta hensyn til andre, eller at andre kjedar seg. Toppturar tar eg som eg lystar, og etter dagsformen. Vinterstid, når det er reell sjanse for å bli liggande verfast, har eg med meg ei bok. Radio har eg også, for å få med meg vermelding. Denne kan det vera selskap i når ein er verfast dersom det er mottaksforhold, men det er det ikkje overalt i fjellet.

Fikk lyst til å dele med dere en liten historie hunden min og jeg opplevde i kveld: På kveldens tur møtte Taran og jeg en annen liten familie som var på tur. Ei godt voksen elgku med to av årets kalver. De kom ruslende nedover veien et stykke foran oss, og i skumringslyset var de ikke gode å se. Dyrene ruslet, ja de "labbet" oss i møte, som om de nesten sov. Da familien var 50 - 60 meter unna forsøkte jeg å gi oss til kjenne ved å bruke blitzen på det lille lommekameraet jeg hadde med. Men neida, ingen av dyrene reagerte, bare kom ruslende oss i møte som før selv etter tre forsøk. Da de var ca. 20 meter unna innså jeg at de kunne komme for nær og bli skremt, og ei skremt elgku med kalver er ikke noe man kødder med. "Jasså, ute og rusler med familien" -sa jeg med "innestemme". Man er da høflig når man møter andre på tur. "Koselig å møte dere! Men du, er du klar over at elgjakta i Finsland starter om noen få dager? Kanskje best å trekke litt lenger inn i skogen de nærmeste ukene?" Familien hadde stoppet opp. Stirret mot oss, forbauset. Så snudde de med nesten likegyldig mine og ruslet oppover den veien de kom. "Hyggelig å møte dere! Takk for praten!" -ropte jeg dempet. "Taran og jeg må gå samme vei som dere, men vi venter et par minutter, slik at dere finner et sted å svinge av." Mens dette pågikk lå Taran helt stille ved siden av meg. Først da elgene snudde reagerte hun med å rykke i bandet og gi fra seg et par skarpe bjeff. Et skarp "NEI!" fra meg var nok. Hun ble stille. Dyktig hund! Da vi et par minutter senere gikk stille videre var ikke elgene å se. Desverre klarte ikke blitzen å gi oss gode bilder, til det hadde den for kort rekkevidde. Vi møter ofte noen av skogens beboere på turene våre, Taran og jeg, så slik sett er ikke dette noe spesielt. Men nå ville jeg bare forsøke å dele med dele noe av stemningen ved dette møtet, der alle møtte hverandre i fred og fordragelighet, uten å forstyrre mer enn nødvendig.

Hei, Jeg var på The Grand Teton i Wyoming den 2. august iår. Grand Teton er et veldig godt kjent fjell i USA (matterhorn status), men kanskje mindre kjent i Norge. Rapport med bilder på: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/4000mtn/teton.html Hilsen, Petter

Jeg tar ofte med meg Solo på turen - så Solotur er flott ! Å være på tur med andre betyr at man må tilpasse seg andre. Turkamerater som liker å holde omtrent samme tempo sem en selv er selvsagt viktig. Selv har jeg gått endel turer alene, men finner man noen man trives på tur med og som holder omtrent samme tempo, er jo dette helt topp.

Solotur gjør godt for sjela. Dessuten blir det lite tid til kjeding da jeg stort sett er på farten 10-12 timer i døgnet. Så mye på film før på kveldstid, men nå er det bare bøker. Det er soloturene som sitter klarest i hode i ettertid. Man konsentrer seg vel mest om naturen da.

Planer og drømmer ! Fjellrekka står høyt på lista. Så sitter man i ledige stunder og studerer kart og skrifter, og dumper bort i slike historier av og til.

Vil gjerne takke for all hjelp jeg har fått her på fjellforum, uten dere hadde jeg aldri gått norge på langs, eller lært nok til å kunne klare det. startet på lindesnes 24. juni og kom fram til nordkapp 27.september på torsdag, Norge på langs har virkelig vært en drøm som har gått i opfyllelse det har vært helt utrolig! hvis noen tenker på å gjøre det samme ikke nøl med å ta kontakt for hjelp!

Det er ikke jegerenes skyld at bikkja omkom. Bikkjer har ikke adgang på pubben i Karasjokk. At våpen og ammo ble liggende igjen i leiren kan vel ikke jegerene klandres for. Når øltørsten blir stor nok er det lett å glemme småting. Vanskelig å jakte elg i mørket. Helt naturlig å heller jakte jenter på pubben. At det meste brant opp er greit. Hva har vi forsikringer for ?

Fantastisk. Opplevde noe lignende for par år siden...Gir en spesiel følelse når det skjer på den måten

Det er opplevelser som krydrer turlivet

Alltid kjekt å møte elg. Om elgen er skogens konge kan vel diskuteres i disse ulv og bjørnetider. Får håpe kua og tvillingene slipper gjennom jakta. Elgjegerene i Finsland er vel litt mer edrulige enn i Karasjokk ?

Selv trives jeg godt med meg selv og stillheten i naturen så jeg unngå helst distraksjoner som mobiltelefon, musikk etc når jeg er på tur. Slike skrus av og pakkes lengst ned i sekken, og tas sjelden frem igjen før jeg er tibake ved bilen. For meg går tiden, egentligalt altfor fort, bare ved å være ute og nyte naturen. Vedsanking og eventuelt kløving, "forberding av leirplass", fiske (mye fiske), småturer i området, bær-/sopplukking er jo aktiviteter som naturlig hører med på tur og som frå tiden til å gå. Ellers så liker jeg å bare sitte stille og lytte til og observere naturen. Jeg har gjerne med meg ei bok i tilfelle "innevær" (finnes jo egetlig ikke) eller om jeg ikke skulle få sove på kvelden (har aldri skjedd), og jeg har fortsatt med meg samme boka på tur i år som jeg hadde for flere år siden (den har aldri blitt lest). Jeg har med meg en liten radio som jeg gjerne hører litt på når jeg kryper i posen om kvelden. Kjekt å få med seg værmeldinga, men ellers så brukes den ikke som "tidtrøyte". En annen ting er at jeg som oftest forflytter meg såpass mye når jeg er på tur at all tiden medgår til nettopp det å være på tur. Min påstand er at om du kjeder deg på tur så går du også glipp av det essensielle ved å være på tur.

Gjelder lavvo som telt? Det er to ganger jeg har spurt meg sjøl om hvorfor jeg driver på med dette her, og begge gangene var med lavvo. Første gang var ved Feren i Meråker. Jeg sover lettest, og våkna av at lavvoduken daska en av de andre fjeset. Etterhvert gikk det opp for meg at dette ble forårsaket av uanmeldt kraftig vind (ikke ukjent der oppe...) som trua med å velte lavvoen. Opp i bare bokseren og holde stanga, mens jeg hylte og skreik for å vekke de andre. Men de andre tok seg selvsagt gooood tid i halvfylla til å få på seg klær og sko, tisse skvetten osv før avlastning kom. Det mest skremmende var i dette tilfellet responstida. Den andre gangen var ved Snåsagrønningen i et lemenår, da den største lemenflokken jeg har sett bestemte seg for å trekke gjennom lavvoen nattestid. De var overalt, over hode og fjes, og inni halsgropene, delvis nedi soveposene. Stappmørkt, grundig utført høylytt bannskap og ingen visste riktig hva dette var før jeg omsider fikk slått på lommelykta. Det stereohylet en av kompisene som bråvåknet av dette, og fikk se gnagerjævelen flekke tenner stående på bare bakbena oppå brystkassen hans mens både lemen og kar hylte i kor, det overgår alt jeg har hørt av skriking i skrekkfilmer. Likheten med scener fra Alien har blitt konstatert i ettertid. Jo mer jeg tenker på det, jo sikrere blir jeg på at nettopp sånne episoder er en av årsakene til at jeg fortsatt driver på.

På tur i bjørneland er det endel ting en må ha orden på -heng små bjeller på sekken -ha med pepperspray -lær å se forskjell på møkk fra små bjørner og store bjørner (møkk fra små bjørner lukter bæsj og ligger i små hauger, møkk fra store bjørner lukter pepperspray og inneholder små bjeller....)

Det ble en fin natt, unga som som steiner alle sammen og våknet halv åtte av bål i bålpanna og fikk en kakaokopp mens de satt i soveposen enda.. Dette skal vi gjenta gitt.