Vinnerliste

Fikk lyst til å dele med dere en liten historie hunden min og jeg opplevde i kveld: På kveldens tur møtte Taran og jeg en annen liten familie som var på tur. Ei godt voksen elgku med to av årets kalver. De kom ruslende nedover veien et stykke foran oss, og i skumringslyset var de ikke gode å se. Dyrene ruslet, ja de "labbet" oss i møte, som om de nesten sov. Da familien var 50 - 60 meter unna forsøkte jeg å gi oss til kjenne ved å bruke blitzen på det lille lommekameraet jeg hadde med. Men neida, ingen av dyrene reagerte, bare kom ruslende oss i møte som før selv etter tre forsøk. Da de var ca. 20 meter unna innså jeg at de kunne komme for nær og bli skremt, og ei skremt elgku med kalver er ikke noe man kødder med. "Jasså, ute og rusler med familien" -sa jeg med "innestemme". Man er da høflig når man møter andre på tur. "Koselig å møte dere! Men du, er du klar over at elgjakta i Finsland starter om noen få dager? Kanskje best å trekke litt lenger inn i skogen de nærmeste ukene?" Familien hadde stoppet opp. Stirret mot oss, forbauset. Så snudde de med nesten likegyldig mine og ruslet oppover den veien de kom. "Hyggelig å møte dere! Takk for praten!" -ropte jeg dempet. "Taran og jeg må gå samme vei som dere, men vi venter et par minutter, slik at dere finner et sted å svinge av." Mens dette pågikk lå Taran helt stille ved siden av meg. Først da elgene snudde reagerte hun med å rykke i bandet og gi fra seg et par skarpe bjeff. Et skarp "NEI!" fra meg var nok. Hun ble stille. Dyktig hund! Da vi et par minutter senere gikk stille videre var ikke elgene å se. Desverre klarte ikke blitzen å gi oss gode bilder, til det hadde den for kort rekkevidde. Vi møter ofte noen av skogens beboere på turene våre, Taran og jeg, så slik sett er ikke dette noe spesielt. Men nå ville jeg bare forsøke å dele med dele noe av stemningen ved dette møtet, der alle møtte hverandre i fred og fordragelighet, uten å forstyrre mer enn nødvendig.

Hvis han er amerikaner med lite erfaring fra fjell og vær i Norge, så virker nok ikke Gaustadtoppen som noen stor utfordring. I USA har du jo gjerne tregrense på 2-3000 meter. Det turister gjerne ikke får med seg er at alt over 12-1300m i Sør-Norge er høyfjell og at denne grensen blir lavere jo lenger nord du kommer. Jeg kan forstå hvorfor turister får problemer i fjellet i Norge. Alle reklamebildene viser jo hvordan folk sitter i shorts på toppene og koser seg i godt vær.

Av og til er det noen som betrakter oss fra skogen. Som for eksempel her, en kveld da jeg gløttet ut av teltåpningen..

Siden jeg er på utkikk etter nytt vintertelt i disse dager så hørte jeg med Helsport i går om når Patagonia kommer i butikken. Jeg fikk til svar fra "telt-designeren" at Patagonia regner å være i butikk i løpet av 2012.. Men han kunne dessverre ikke si noe mer enn det.

Hei og velkommen til forumet, Tror det ganske mye kompetanse på dette her i forumet. Vi bruker et underforum som heter Friluftsliv og barn, og jeg flytter innlegget ditt dit Du kan også sjekke de turene som ligger der og lese litt om andres erfaringer med sånne turer. Kanskje kano er en ide?

Dimmedalsvatnet og omkringliggende perler kan trygt anbefales. Men det er en dagstur og to ned dit. Ta med telt.

Hei Går ganske mye på tur, og ett av de plaggene jeg bruker mest, er vindjakke. Jeg liker å pakke lett, men luksusen med vindjakke unner jeg meg på hver eneste tur. Med mindre det er regn, eller meeget dårlig vær ligger skalljakken i sekken, altså jeg går klart mest i vindjakke. Fordeler med en superlett vindjakke: -Puster mye bedre enn de fleste skalljakker, noe som gjør at du holder deg tørrere og gladere -Veldig gunstig på høy-puls økter selv i smådårlig vær. -Utrolig behagelig å gå med. -Kan brukes som solbeskyttelse/sunblock hvis det er påskevær og du har fått nok sol. Kan jo da brukes rett på kropp som en safariskjorte. -Om glidelåsen på hovedjakken (skalljakken) skulle ryke på et kritisk tidspunkt, kan du ta vindjakken utenpå for å få en viss lukking. -Kommer du ned til bygd eller by i løpet av turen, kan det være greit å ha en vindjakke i baklomma, fremfor en ekspedisjons-skalljakke. -Du får mer variasjon på bildene, da du slipper å ha samme jakke på i 9 måneder Ulemper: - Sekken blir litt tyngre, da skallajkka blir liggende i sekken mesteparten av turen Jeg har vært svært fornøyd med denne modellen fra Montane som veier 105 gram (anorakk). Det finnes også en tilsvarendes bukse som veier 110 gram. http://www.montane.co.uk/products/men/windproof/featherlite-smock/40 Denne jakka er også meget bra, men veier noe mer, da den har har både hette og full glidelås. Men med hette kan du strekke bruken enda lenger. http://www.montane.co.uk/products/women/windproof/lite-speed-jacket/60 Ikke la deg lure av vekta, slitestyrken er imponerende. Har hatt min jakke og bukse i mange år og brukt de har til både toppturer, jogging i skog og mark, sykling og lange fjellturer. Var 14 dager på fjelltur i kaukasus der jeg brukte vindbekledningen 13 av 14 dager, kun en dag med skall. Har også gått flere ganger over H.vidda der skallet har ligget i sekken hele turen, nesten litt bittert, men vertfall høyt komfort nivå. Jeg er overbevist om at du får en mer behagelig tur med vindjakke, lykke til

Dette gikk heldigvis greit, men det er morsomt at NTB, TV2 og VG m.fl melder at Gaustatoppen er 1450moh (mannen satt visstnok fast på denne høyden.

Jeg har blitt veldig glad i Smartwool sokker. Ullfrottè. Slitesterke, varme, behagelige og de holder mykheten og isolasjonsevnen bra etter mange vask. Jeg kombinerer dem ofte med en tynn sokk i ull/silkeblanding innerst. Der bruker jeg Eton som egentlig er en klassisk herre pensokk, typ smoking. Tviler på om den finnes i damestørrelser men man finner helt sikkert alternativer.

Jeg ser at Terje Tretnes sier at de tok taxi til puben. Merkelig at politiet sier at de har tatt en av dem for fyllekjøring. Tviler også på at jaktmotstandere har tatt livet av hunden deres. Jeg fatter ikke hvorfor folk som har en så stor forrakt for naturlivet er ute på jakt i det heletatt.

Har ikke vært på snøhetta, men på rondeslottet gikk det fint med sko!

Gjelder lavvo som telt? Det er to ganger jeg har spurt meg sjøl om hvorfor jeg driver på med dette her, og begge gangene var med lavvo. Første gang var ved Feren i Meråker. Jeg sover lettest, og våkna av at lavvoduken daska en av de andre fjeset. Etterhvert gikk det opp for meg at dette ble forårsaket av uanmeldt kraftig vind (ikke ukjent der oppe...) som trua med å velte lavvoen. Opp i bare bokseren og holde stanga, mens jeg hylte og skreik for å vekke de andre. Men de andre tok seg selvsagt gooood tid i halvfylla til å få på seg klær og sko, tisse skvetten osv før avlastning kom. Det mest skremmende var i dette tilfellet responstida. Den andre gangen var ved Snåsagrønningen i et lemenår, da den største lemenflokken jeg har sett bestemte seg for å trekke gjennom lavvoen nattestid. De var overalt, over hode og fjes, og inni halsgropene, delvis nedi soveposene. Stappmørkt, grundig utført høylytt bannskap og ingen visste riktig hva dette var før jeg omsider fikk slått på lommelykta. Det stereohylet en av kompisene som bråvåknet av dette, og fikk se gnagerjævelen flekke tenner stående på bare bakbena oppå brystkassen hans mens både lemen og kar hylte i kor, det overgår alt jeg har hørt av skriking i skrekkfilmer. Likheten med scener fra Alien har blitt konstatert i ettertid. Jo mer jeg tenker på det, jo sikrere blir jeg på at nettopp sånne episoder er en av årsakene til at jeg fortsatt driver på.

Godt poeng! Snøhule har reddet meg et par ganger. Har også lagt ut på tur med hundespann nettopp med tanke på å overnatte i snøhule. Slike planlagte snøhuleovernattinger er utrolig koselige. Man har tid til å lage den stor og trivelig, og den er mye lunere enn et telt. Samtidig gir det flott erfaring til den dagen en snøhule kan redde livet ditt. Bodde en gang i ei uke med snøhule som "basecamp", med dagsturer rundt i terrenget. Prøv selv!

Å spise kebab på fjellet er som å drite i poskassen til naboen!!!