Vinnerliste

Vil gjerne takke for all hjelp jeg har fått her på fjellforum, uten dere hadde jeg aldri gått norge på langs, eller lært nok til å kunne klare det. startet på lindesnes 24. juni og kom fram til nordkapp 27.september på torsdag, Norge på langs har virkelig vært en drøm som har gått i opfyllelse det har vært helt utrolig! hvis noen tenker på å gjøre det samme ikke nøl med å ta kontakt for hjelp!

Hogge ved ? 8 mål på lager ! Mye bedre trim enn all verdens treningssenter.

tusen takk, er ikke helt sikker hva jeg skal gjøre enda men merker at det er rart å komme hjem og vansklig fordi man ha så mye energi. det er jo ikke akkurat sånn at man blir mer og mer sliten etterhvert som man går npl som sånn med en joggetur, man får mye mer overskudd og alt blir som en lek... leker med tanken å gå fra tromsø til kirkenes i julen:)

R-verdien er avhengig av kor mykje underlaget vert trykt saman, altså kor tung personen oppå er og kor hardt det er blåst opp. Så nokon nøyaktig verdi vert det ikkje sjølv om ein kan få ein repeterbar måling i ein lab. Krav til isolasjonsevne i underlaget er veldig avhengig av korleis underlaget under teltet er. På snø forsvinn varmen i smelting, og isolasjonsevna til liggeunderlaget er heilt avgjerande. Men bakken får ein temperatur nær 0 grader, nesten uavhengig av utetemperaturen. Så nødvendig isolasjonsevne til liggeunderlaget er likevel lite påvirka av utetemperatur. På barmark, særleg på tørr bakke, vert bare bakken under teltet passe oppvarma og varmen forsvinn i liten grad. Då betyr isolasjonsevna til liggeunderlaget veldig lite. På tørt granbar har ikkje liggeunderlaget anna funksjon enn å stoppe barnåler frå å stikke opp i ryggen.

Målte et altfor høyt kolesterolnivå i vinter. Før det hadde jeg ingen jevnlig trening. Da legen ville sette meg på medisiner spurte jeg om ikke det var bedre å legge om livsstilen. Etter det har det blitt sund mat og mye trening. Mine astmaproblemer forsvant også nesten helt, merker stort sett nesten ingenting til det. Så bare det å holde meg borte fra medisiner er god nok motivasjon for meg. Dårlig vær stopper meg ikke lengre, har sprunget eller gått toppturer til de nærmeste toppene i all slags vær.

Det var jo det jeg sa. For de som tror på dem så er de like reelle som gudene i de forskjellige religionene. Jeg mener å huske at det var noen gutter som møtte et trehodet troll, eller var det tre troll, et sted på Hedalsskogen. Nå var visst dette før fotoapparatet og mobiltelefonens tid så man fikk klare seg med tegninger av begivenheten. Jeg vet også at det bor en Rise inne i Vikafjell. Han misslikte sterkt at det var planer om tunnel gjennom fjellet. Bråk og spetakkel var det siste han ønsket, men siden de som driver med slike ting ikke tror på troll, så gikk han like godt inn i fjellet, stengte døra bak seg, stappet bjørkeris i ørene, dro fellen over seg og sovnet inne i Vikafjell. Hvor lenge han kommer til å sove er ikke godt å vite. Vi får bare håpe at det blir lenge. http://www.1000ting.net/26531619

Det du spør etter finnes ikke. De få områdene som kunne vært slik, inneholder tomme brusflasker, batterier, real turmat poser, hermetikk, patroner etter rypejegere, glasskår etter reinsjegere rundt koiene, ogsåvidere. Jeg har gitt opp å finne villmark i Norge, selv i nasjonalparkene. Noen nordmenn er rett og slett bare skikkelige svin... Det er viktigere å finne ektefølt naturglede i de små lommene man kan finne rundt omkring.

Har aldri hatt et problem med gående når jeg kommer på sykkel. Men senker alltid farten, plinger hvis nødvendig og tar rolig forbi. Men her i nord er det kanskje ikke så mange gående/syklende å ta hensyn til allikevel Hehe. En liten avstikker.. Var å sjekket terrengløypa vår i dag før rittet. Møtte ikke folk, og alt så greit ut. Setter i gang kort tid etterpå, og plutselig, midt i løypa rundt en sving sitter en hel barnehage å lager "bilder" med rammer i stein, og blomster/blader inni. Det var bråbrems og trille rolig i sikk-sakk forbi.. Ødela så klart sluttiden min litt, men alt i alt skal man vel bare være glad unga er ute å leker. Så får ritt være ritt.. (kan nevnes at jeg fikk en god heiagjeng, og klapping fra barna) hehe

Følgende er farlig med å ligge i telt(i prioritert rekkefølge): - Fantasien ("er det vinden, eller er det 12 øksemordere som står utenfor og bare venter på meg?") - Flått (Hvis man har uflaks, har hatt minst 20 flått på meg, 10 av de som har sittet fast, ikke noe borrelia enda) - Teltbarduner når man er oppe på natta for å tisse. Snuble, snuble, snuble

Velværen etterpå. Den er viktig for meg.

De aller fleste dør hjemme i senga si, så vi kan ikke si at fjellet er et mer "farlig" område enn andre steder. I løpet av de få dagene disse to klatrerne var savnet, ble 10 personer drept i trafikken, så jeg vil si at veiene er langt farligere enn fjellene. Antagelig vil det gå et år til neste gang en fjellklatrer dør, mens biler, røyk, alkohol og våpen vil fortsette å ta liv daglig, uten at vi bryr oss, fordi vi er blitt så vant til det. Jeg har stor respekt for de to klatrerne. De fikk dyrke sin lidenskap for klatring i mektige fjell helt til det siste, i motsettning til de fleste av oss som vil seigpines alene på et sterilt sykehusrom i geriatrisk i 7 etasje helt til døden befrir oss fra kreftsmertene. Fjellet var deres liv, og fjellet ble deres død. Så enkelt kan det sies. De klatret frivillig og risikoen var kalkulert. Og best av alt, aktiviteten dems var ikke til fare for andre, slik en fyllekjører eller tobakkselger er. Ingen av oss er så betydningsfulle at vi kan leve evig, så vi må være forberedt på å kunne dø når som helst. Livet kan sammenlignes med å hoppe fra en skyskpraper. Før eller siden vil du klaske i asfalten langt der nede, og de fleste nøyer seg da med å falle apatisk mens de teller etasjer og venter på det uunngåelige. Men så finnes det noen få som oppi dette meningsløse livet, har en drift til å tøye strikken, finne noe meningsfyllt som gjør den korte og tidsbegrensete tilværelsen på jorda verdt å leve for sin egen del, og som gir livet en egenverdi som kan nytes. Sånne folk driver med risikosport som fjellklatring, dykking, fallskjermhopping, grotting, vill og tøylesløs sex med tilfeldige, og vi gjennomsnitts flatlandslus kan ikke gjøre annet enn å beundre dem. Mitt største ønske her på jorda er å kunne dø med støvlene på langt oppe i en fjellvegg, mens jeg driver med det som jeg elsker mest av alt, og som gjør livet mitt verdt å leve. Så får jeg bare håpe at mine pårørende ihvertfall har en sånn delvis forståelse for det. Når noen dør er det jo de pårørende man tar mest hensyn til. Men det er en ting som er værre enn å dø,. og det er å overleve som grønnsak, bundet til sykesenga resten av livet. Skal man først falle ned en fjellvegg, så er døden ikke det som skremmer mest. Og til de som fortsatt spør hvorfor noen velger livsfarlig lek i fjellvegg fremfor tryggheten i TV-stolen: Man Small Why Fall Ground Call Thats All

har en alaskan malamute på bilde er han 10 uker, nå er han 1 år