Vinnerliste

Mange av dere som leser dette og er glade turer i naturskjønne omgivelser, vil snart få dere en overraskelse. Såkalte ”Grønne sertifikater” vil presse frem utbygning i uberørt natur- i ditt nærmiljø. Grønne sertifikater er subsidiert av Staten. Det betyr at Staten betaler for ødeleggelse av uberørt natur ved å stimulere til utbygging og produksjon av ulønnsom kraft. For eksempel vil en liten elv som ellers ikke ville bli utbygd, få kraftverk, og det vil ofte bygges vei frem. "Dette skjer under dekke av å redde naturen og klimaet. Forbrukerne skal betale gjennom høyere strømpris. Kostnadene ved nedbygging av verdifull natur og båndlegging av naturområder er ikke tatt med i prosjektregnskapene. De som tjener på utbyggingen er tre parter: utbygger, grunneier og den aktuelle utbyggings­kommunen." http://www.fjernvarm...=17&sideID=3033 Kommentator i VG skriver: "I Norge er nå både miljøvernere og eksperter motstandere av tiltaket. For kraftutbyggere får gratispenger, de lager strøm vi ikke vet hvor vi skal gjøre av, det har ingen miljøeffekt, skader naturen og påfører det offentlige opp mot 20 milliarder kroner i tap, ifølge SSBs beregninger. På lederplass skriver DN at det dreier seg om «fullstendig meningsløse subsidier.» Dagbladet og andre er enige." "Utbyggingen av vindmøller og småkraft til flere titalls milliarder kroner er et miljøødeleggende pengesløseri uten nytteverdi for klimaet, ifølge flere professorer i klimaøkonomi." http://www.nrk.no/fo...oseri-1.8333959 tags: elsertifikater, el-sertifikater

WWW.skatemate.no/om-tursk-yter.html en flott utesport http://aktivtrening.com/trening/treningsformer/effektiv-vintertrening diverse http://www.oslosportslager.no/produkt/icebug-spirit-olx-lopesko-med-pigg-herre-27641.aspx for løping http://www.klikk.no/emne/truger Truger og staver pluss pulk med noe vekt, lange turer = bra trim. Her er noen forslag. Tror uansett at all geveglse er viktig, gå mye ute, løp i trapper, spensthopp i trapper osv, vær oppfinsom. God helg!

Seffern Kjell Iver Skagadalen 21 -23.Sept 2012 På: Meg selv og Dr.Henky. S&D: Andrews Renne, Store Skagastølstind. En flukt fra virkeligheten inn i en mer virkelig virkelighet; Alpinismus. Forhold: Vintercrispt og litt damp i toppen av renna lzm. Vindstille. Skyfritt. Et ganske feilaktiv førsteinntrykk for Henky hehe. Foto: Dr.Henky og meg selv. Halv fredag, så bat out of Trondheim. E6 og VPG kaffe. Shoppe shoppe, høstveger mot fjellene med tiltagende Montanafaktor. Toppet seg da vi rundet vannskillet i solnedgang. Hurrungane i tjuefirekarat rett i fleisen. Hvorfor er jeg tilbake først etter tolv år? Jeg bor jo bare fire og en halv time unna… Snublet oss opp til Klubhytten i mørket. Vindstille og med snøskille ca ved hytten. Opp syv på lørdan. Planen var Nordøstflanken på Store Dyrhaugstind etter inspirasjon fra denne bloggen og denne. Ruslet av gårde i nitiden med minimalt rack og god tid, trodde vi. Nesten oppe ved breen innså vi at snøen vi vasset i til knærne kanskje var et tegn på en viss skredfare oppi flankene. Der lå snøen tykt, nedre toer partiet var nesten helt dekt av snø. Bestemte oss kjapt for å heller prøve Storen. Gå opp mot hjørnet med opsjon på enten Heftyes eller Andrews. En vinn-vinn-situasjon. Jeg tok lett på det. Men det krevde mer rack og to tau til retur. Jeg løp ned til hytten mens Henky pløyde opp breen. Nerover gikk det unna. Kastet utover racket i hytten og dro med meg en masse stål, aluminium og nylon. Følte meg fit som føkk oppover. Hihiii så sprek jeg er! Helt til breen. Der fikk jeg en skikkelig smell. Glad for å følge Henkys spor opp til Bandet der han ventet. Et skred dundret i Dyrhaugssiden og bekreftet at vi hadde gjort et klokt valg. Snødybden økte med høydemeterne. Stegjern på nesten rett ovenfor Bandet. Hadde undervurdert forholdene på anmarsjen. Vi var slitne begge to men vi kom oss jevnt og trutt opp mot hjørnet. Solen stekte bra så vi valgte Andrews som fortsatt lå i skyggen. Tre taulengder med Winter Wonderland. Masse kule flytt, graving, banning, banking av bolter, banking av hexer, alt som er gøy på en gang. Åssen kom jeg opp her for fjorten år siden med bare en øks? Nei miksklatring på lette ruter er gøy ooooo mæææææn. I Skaret under toppen var sola på sitt høyeste. Hele Storen dampet og vi ble innhyllet i særdeles lokal tåke i noen minutter. Toppen var pakket i tørrsnø som nesten skjulte pissflekkene fra nordtindaspirantene. Vi sugde inn utsikten og det lille av drikke vi hadde igjen. På toppen av Skandesfjellene. På toppen av verden. Alpinismus Alarm! Jeg var usikker på å rote meg ned til helikopterslynga, så vi valgte samme vei ned som opp. Fant ikkeno etablert anker, samme hvor mye vi gravde. Dem blokkene vi fant stolte vi ikke på, så vi satte tre fine kiler og firte oss ned i solnedgangen. De neste to ankerne var etablert fra før. Nederst i renna backet jeg opp en gammel slagbolt med en kile og vi kom oss trygt ned selve klatringen. På svaet under sugde snødekte sva med vestveggen som hoppkant. Vi satte nok et anker en siste rapell bragte oss ned til flatere snøbakker. I boblen fra hodelyktene malte vi i vei nerover breen. Lykkelige men mer slitne enn forventet. Ved hytta hadde Henky entrecote, lammekotelletter og potetstappe fremme på fem minutter. Det smakte så jeg nesten begynte å grine. Øllen var så god at jeg skalv. Overload av gode inntrykk absorberes av en uttørket og frynsete kropp. 11 timers kvalitetsøvn på Schjelderubens rom, seng nummer fire. Alpinismens bakrus er den beste rusen. Jeg står opp, åpner døren og ser rett på Slingsbys isøks der den henger på veggen. Under det innrammede lommetørklet med hellig snørr fra den store tindebestigeren. Jeg bukker ærbødig og går mot kjøkkenet. Der slår en vegg av bacon og kaffe meg nesten i svime. Setter oss ut i solveggen med Skagadalen som reflektor. Megasun on steroids. Vi spiser en frokost som går over i lunsj og middag. Alle kombinasjoner er lov. Øl, eplekake, bacon, kaffe og mer øl. Så varmt at jeg slår hull i isen og tar et bad. Himmel på jord. Vi holder hviledagen hellig. Et taulag på tre kommer nedover. De har startet i griseotta fra Turtagrø og bailet fra V-Skaret. Klokt valg da de hadde med kun en isøks hver og nok forventet litt mindre vinter. Etter å ha gjort opp hytta går vi høye på alpinismus ned til bilen. Storen i hvitt over oss. Høsten er gul under oss. I dag er jeg fortsatt høy på turen. Alpinismens bakrus er den beste rusen. <CR Slutt>

I helgen dro jeg med en vennine til Blefjell. Ingen av oss hadde vært der før, men vi hadde lyst på en tur som ikke krevde for lang kjøring. Og nå trengte vi kun å kjøre presis 100km hver vei. Vi bodde i telt. Starten gikk fra Nordstul, der det er en stor parkeringsplass som ligger høyt oppe, slik at du kan begynne å gå litt under tregrensen. Turen startet gjennom en fin skog med store furuer (eller gran, har ikke sjekket så nøye). Vi traff ingen andre på stien. Vi satt opp teltet ved en sidesti inn i Stolsdalen. Veldig flott utsikt derfra. Kvelden va lun og fin og vi koste oss med et lite bål. Teltet stod under et stort tre og vi trodde det var godt skjermet mot vind, og det var jo nesten ingen vind uansett. Men etter at vi hadde lagt oss og solen var gått ned, begynte det å blåse noe voldsomt. Forferdelig harde kastevind, både bakfra og forfra. Vi var gjennom hele natten ganske bekymret for om teltet skulle holde. Heldigvis gjorde den det. Men jeg sov ikke et minutt, også pga. blafringen i teltduken. For et bråk. Neste dag var også en veldig fin dag. Vi tok T-stien opp mot Sigridsbu, den stien som går på utsiden. Skulle være den tungste ruten, stod det på et skilt, men den var ikke tung. Kjempefint utsikt. Pause ved et lite vann. Deretter videre retning Eriksbu. Vi trodde vi så Gaustadtoppen i det fjerne. Kan det stemme? I det hele tatt var stien veldig fin ut fjelle rundt var flotte. Vi var positivt overrasket over hvor fint Blefjell egentlig var. Og hvor var alle andre turfolk. Vi traff bare 6-7 personer eller grupper i løpet av lørdagen. Og dette i en helg i september med godtværsvarsel. Vi ble litt sliten av øresusen av den harde vinden og tok en laaang pause ved et fint vann ut av vinden. Deretter ble det leting etter en teltplass i le, noe som ikke var lett. Men vi fant noe ved Uldernatten, der vi lå nesten rett og skjermet. Av og til noen vindkast forfra, men dette tålte teltet veldig lett. Jeg klarte nesten å sove gjennom natten. Da jeg gikk ut så jeg en flott klar sternehimmel og melkeveien. Jeg nyttet synet skikkelig. Det var lenge siden sist. Har vært mye på tur nordover om sommeren og da er det jo alltid lyst. Neste dag skulle vi finne en annen vei tilbake, men det fantes ikke flere T-stier. Så det ble navigering gjennom terrenget. Da vi begynte å gå trengte jeg ikke kompass. Jeg viste jo presis hvor vi var. Jeg skulle navigere oss mellom Fleseblekkble og topp 1174. Da vi var der, stemte det ikke helt med vannene som skulle ligge bak. Det var bare ett vann oppe og et større vann for langt ned. Det var også mye brattere på kantene enn kartet viste. Da jeg kom hjem viste og så litt på kartet i ro og fred, viste det seg at jeg hadde navigert på feil side av Fleseblekkble og vi gikk rundt Svartkulp. Jeg skal derfor i fremtiden alltid bruke kompass, selv når jeg vet hvor jeg er... Men vi fant i hvert fall Storevatn der vi gikk rundt på østsiden. Planen var å gå mot en sti som fører forbi Kløvetjørn, noe som krevde mye tur gjennom terreng. Men så kom skyene litt lavt inn, så det var ikke lenger mulig å navigere på topper. Da valgte vi en litt enklere rute og gikk over topp 1165 o derfra rett sør, krysse bekken som kom ut fra Bleporten og opp på stien der. Og så tilbake over vinterruten. Det var også en bra sti. Landskapet er helt annerledes enn der vi hadde gått dagen før. Vi så ikke et menneske på søndag før vi kom til parkeringsplassen. Det ble litt regn og fuktig luft på søndag, men mye mindre vind. Det var en fin tur og jeg har fått sans for Blefjell som er så vakker, så nær storbyen og allikevel så rolig. Kommer sikkert tilbake dit.

Bare briefer mine to nye Optimus 111 jeg fikk i posten i dag Må være årets beste pakke.

Nei springsteen, dette er nok ikke pisspreik. Innføringen av grønne sertifikater er meningsløs politikk i et land som er netto eksportør av strøm i normalår. Fornybar energi må produseres nærmest mulig forbrukeren. Det finnes ingen grunn til at vi skal bygge opp en subsidiert overproduksjon av fornybar energi i Norge for eksport. Produksjonen av fornybar energi bør i stedet skje nærmest mulig sluttbrukeren for å minimalisere effekttapet og investeringer i ny infrastruktur med påfølgende naturinngrep. Ta et eksempel: Vindparken Sheringham Shoal som ble åpnet i år på østkysten av England skal forsyne landet med 1 TWh årlig. Da er det hensiktsmessig at vindparken ligger så nær England som mulig fordi det er der strømmen skal brukes. Dersom vi i stedet velger å bygge ut de 69 småkraftverkene som ligger i konsesjonskø i Møre og Romsdal vil dette bare gi 60% av den energimengden som leveres av Sheringham Shoal. I tillegg må det bygges nye overføringskabler til England og ny infrastruktur i Møre og Romsdal. Denne utbyggingen skal subsidieres og vil medføre store naturinngrep. Det sier seg selv at dette er uklok politikk, og det er derfor god grunn å kalle innføringen av grønne sertifikater for et politisk svik mot landet.

Det der er pisspreik. Grønne sertifikater er tvert i mot med på å redde naturen. At noen bakstreverske professorer ikke kan se at det de lærte i ungdommen ikke gjelder lenger er beklagelig. Det beste er selvfølgelig å redusere energibruken, men det kommer ikke til å skje så lenge folk er så egoistiske som i dag. Det eneste alternativet blir da å produsere grønn energi. Tenk heller på at for hver vindmølle du ser er luften litt renere enn den ellers ville vært.

I Femunden er det vel akkurat like lite snø da som ellers i året, på overflaten er det som regel is med varierende snøforhold. Skal du gå fra Elgå og nord-østover trenger du ikke bekymre deg for forholdene på innsjøen i det hele tatt...

Helsport Fjellheimen 3 Camp 3 kg eller Superlight versjonen på kun 1,8 kg. Prisen er dobbelt dog. Plass og takhøyde er meget bra, samt bra service attpåtil om det skulle være noe. Var i samme situasjon i fjor, masse vurderinger, og endte opp med Fjellheimen 4. Når det er sagt kunne jeg tenkt meg ett selvstående, men det får komme senere hvis behovet melder seg. Tunneltelt er topp vs. plass og vekt til ditt bruk vil jeg tro. Masse å velge i der ute, men tror ikke du gjør noe dumt uansett, så lenge du ikke er kjøper ett på Ringo.

Har fremdeles min gamle 80 liters anatomiske sekk fra Bergans som jeg fikk av mine foreldre på 15 års dagen i 1993, den er i bruk enda nå og da. Har også fått noe turutstyret til min far som jeg vokste opp med, deriblant et Trangia stormkjøkken og et G-sport Villmark telt som ble kjøpt i midten av 70-tallet. Telttet ble senest brukt på en 12 dagers tur i Femundsmarka i 2007. Dette utstyret kommer jeg nok til å ta vare på ut livet. Edit: har faktisk en samekniv jeg fikk av mine foreldre for rundt 20 år siden også

Har ogå et Helsport Dividalen 3camp som var mitt første telt. Godt brukt de første årene og litt mindre brukt etter hyttekjøp. Etterhvert som det ble unger å ha med på tur+hund selvsagt, ble det litt trangt. Da ble det lavvo og så ble det et Svalbard 5. Har tilogmed kjøpt Svalbard high3. Men de fleste gangene jeg skal ut på tur, blir det Dividalen som henger på sekken. Det er der jeg føler meg hjemme:-) To av jentene har blitt ungdommer, og når de skal på tur med venner får de med seg Dividalen-teltet. Det er tross alt det gamleste teltet og "ikke så nøye med". Men jeg blir svært skuffet hvis det skulle skje noe med teltet. Og det vet jentene. (det gjelder alt utstyret mitt forresten) Hvis du lurer på hvilket telt jeg babler om-se avataren min:-)

Hva slags tips tenker du konkret på. Det er så mange emner innen foto.. Fotograf og skribent www.naturogfoto.no

Der var bloggen oppe igjen ja. Den unge eventyreren fikk også flott dekning i TV2 sin nyhetssending kl 21 i går.

Jeg har funnet en grei løsning her. Elektrikere har en plastpropp de kobler sammen ledninger med, en rød plast med metall inni. Du fjerner innholdet (altså metallet) og skrur plastdelen på slangeenden og skjærer vekk overflødig plast med en kniv. Enkel og billig løsning. Tips: skaff deg gjerne et par stykker. Slike små deler har en irriterende evne til å forsvinne.

Hei, takk for anbefalinger, alle sammen Er visst mange gode alternativer her jeg skal ta en nærmere kikk på Er nok ikke aktuelt å begynne å bestille fra USA, liker best å handle innaskjærs. Når det kommer til egne preferanser og bruksområder: - Trenger ikke feste til isøks - Fint med litt forskjellige lommer og rom så det går an å holde orden på ting, men samtidig ikke hundre forskjellige. - Er vel ikke helt gramjeger, men sekken i seg selv bør ikke veie alt for mye. - Det eneste jeg trenger å feste utpå sekken er nok fiskestenger. - Ellers driver jeg foreløpig ikke med jakt. - Fint om det følger med regntrekk Er forresesten en fin blogg du har Bjarnehs. Er innom å leser litt av og til

Har et Nallo 2 GT selv og 3 manns versjonen av dette burde passe deg veldig greit. Vi har sovet 2 voksne i 2 GT noen ganger, men i selve innerteltet blir dette trangt hvis det ikke kun er snakk om en liten helgetur der teltet stort sett brukes til soving. Derfor vil jeg tro 3 manns versjonen burde passe greit. Forteltet i GT versjonen er det veldig god plass i og du blir fort glad i å ha en utgang på hver side av forteltet. Teltet tåler også en god del juling i form av vind, så jeg er ikke redd for å bruke det på fjellet høst og vinter.

Anbefaler kuppeltelt på det varmeste. Har forlatt tunnellteltet til fordel for Orion Exped. Har det tørrere, bedre plass og utgang på begge sider.

For å svare meg selv, ja det er "sti" og merking. Flott tur, nydelig natur, fint vær, og 98 % av turen består av søkkvåt myr nå. To småelver er også uten opplagte krysningspunkt pga vannmengden nå, så man får testet fjellskoene. (Fordelen var at man fikk vasket vekk gjørmen fra myrhullene man tråkket i titt og ofte.)

MSR har en titan kopp som veier 54 gram og rommer 0,4 liter. I denne får du plass til gassboks og Optimus Crux. Til lokk brukker jeg en liten titan tallerken. Dette fungerer glimmrende på solotur. Brenner og kokekar veier under 150 gram.