Vinnerliste

Anbefaler boka Fem Fjell, tror det er Stein P Aasheim som fører pennen. Her ser man hvordan Vegard Ulvang kombinerer toppidrett og friluftsliv, det går fint an å gjøre begge deler. Hilsen en som studerer idrett...

En dagstur og en fleredagers tur fra hytte til hytte har ved riktig vurdering ulik risiko. Ved dagstur drar jeg ikke på tur hvis været er dårlig. På en flere dagers tur må jeg takle det været jeg møter. Ved dagstur så er det begrenset hvor langt unna sivilisasjonen jeg kommer, så jeg må da regne med at oppholdet i nødbivuakk normalt sett blir kortere enn på en lengre tur. Jeg går på dagstur når været er bra. Værmeldingen er bra, og været er faktisk bra når jeg våkner om morgenen. Jeg forventer ikke å måtte bruke nødbivuakk på grunn av været, men kanskje ved skade. Det er begrenset hvor langt unna sivilisasjonen jeg kommer på en dagstur, derfor regner jeg med at jeg blir reddet forholdsvis raskt hvis jeg skulle bli skadet. Jeg kan så godt som utelukke at jeg blir værfast, og blir jeg skadet er hjelpa nær. For å holde på varmen har jeg med vindsekk, underlag, termos og litt ekstra klær i sekken, i tillegg til spade og annet. Dette vil berge meg i en begrenset periode, både ved uventet dårlig vær eller skade/sykdom. På fleredagers tur fra hytte til hytte, blir været mer uforutsigbart. Været kan lettere endre seg over flere dager i forhold til hvilket vær som er varslet. Jeg må ta det været jeg får. Sivilisasjonen er ofte også lengre unna enn på en dagstur. Dårlig vær og at hjelpa er lengre unna, vil føre til at jeg må kunne regne med at jeg må tilbringe lengre tid i en nødbivuakk enn ved en dagstur. Etter min mening bør minimum av utsyr på en slik tur for å holde på varmen være vindsekk, underlag, sovepose, ekstra klær og varmt vann på termos, i tillegg til spade og annet. Selv foretrekker jeg å ha med telt og primus i tillegg for å få en mer behagelig overnatting hvis vær eller skade/sykdom tvinger meg til å overnatte på et sted som ikke var en del av planen. Konsekvenstenking er ikke menneskehetens sterkeste side, men det er lov å forbedre seg. Hva skjer hvis uværet, skade/sykdom inntreffer akkurat her. Er jeg utstyrt for å takle en slik situasjon?

Har du noen gang klatret en rute du tvilte på om du skulle klare, og så klart den og gjennomført den på en god måte også? Har du noen gang snørekjørt igjennom et vinterlandskap i full fart, mens du behersket både skiferdigheter, terreng samt også samarbeid med hunden(e)? Har du noen gang navigert gjennom vanskelig terreng med dårlige værforhold og kommet rett på målet som var langt unna da du startet? Har du noen gang elvepadlet... o.s.v. Friluftsliv er langt mer enn en rolig søndagstur i skogen i godt vær.

Shalka og jeg har gått vår siste tur. Som før elsket hun å ligge i telt, kunne nesten ikke vente til det var slått opp. Men da vi var ute å gikk så jeg at bakbena begynte å svikte, og da jeg gikk opp på en liten kolle for å ringe la hun seg bare ned. I dag tok vi beslutningen. Ringte til dyrlegen og avtalte time; tirsdag 28 august kl 0815. Nå ligger hun og sover foran oss. Vi spiste akkurat en tallerken is, men hun som alltid var på bena når kjøleskapet ble åpnet, bare fortsatte å sove. Jeg vet hva som ligger foran, jeg har gått veien før. Bedøvelse, en overdose. Så sakte lukker hun øynene og pusten stopper. Og jeg spør: "Er hun død nå"? Egentlig ikke et spørsmål, men en bekreftelse. Og så gjør jeg som forfatteren av dette diktet: Jeg stryker over din brune pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen, over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå - aldri mer løpe, hoppe, gå- Alt er slutt…., det er over nå Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før - aldri mer ”oss to”. Som isende kulde inni meg, kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de, - jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selv om du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn. Hvem var det som sa ”Bare en hund”…..

Etter en vår preget av eksamenslesing og en sommer med jobbing, var det endelig på tide med ferie. Turen gikk til Jarfjordfjellet som ligger mellom Grense Jakobselv ved grensen til Russland og Kirkenes. Et område jeg sikkert ikke hadde visst noe særlig om hadde det ikke vært for at jeg tjenestegjorde som grensejeger i Grense Jakobselv. Det var fint å komme tilbake i gamle trakter! Ser ut som det blir en lang rapport med mye bilder, men må jo vise frem helheten så godt som mulig Det var visst begrensing på antall bilder, men flere bilder kan ses her: Solotur Finnmark 2012 Dag 1. Flyet landet på Høybuktmoen, og jeg tok flybussen til Førstevann rett utenfor Kirkenes sentrum. Jeg fant en fin plass å sette teltet på myk lyng, så jeg gadd ikke en gang å blåse opp downmaten. Etter teltet var satt opp, og utstyret var trygt plassert i teltet gikk jeg meg en tur på Prestefjellet/Skytterhusfjellet. Det var mye moltekart tilogmed noen modne, så det lover bra for mattilgang på resten av turen. Prøvde å fiske litt i noen vann, men ble lei da jeg var våt og kald etter en lang dag i regnværet. Gikk heller tilbake til tørre og varme omgivelser i teltet. Etter noen timer på øye gikk jeg til Shell i Kirkenes for å kjøpe miljøbensin til primus og litt mat til middag og frokost. De hadde heldigvis 1 litersflasker, og prisen på 49 kr var ingenting å utsette på. Dag 2. Stod opp tidlig for å få tid til å kjøpe mat til turen og pakke om på en fornuftig måte. Sekken var allerede skremmende tung før proviant var innkjøpt, og det ble ganske ille etter alt var på plass. Da bussen skulle gått til Grense Jakobselv, sjekket jeg bussruten på veggen og der stodd det at det ikke gikk buss denne dagen. Det begynnte å koke i hodet av skuffelse og sinne. Kun kort tid før hadde jeg sjekket bussruter på nett for å forsikre meg om at det passet. Store deler av dagen gikk i desperasjon med på å finne alternativ transport. Taxi kostet 1400 kr, men de kunne gå så lavt som 1300 kr. Uaktuelt. Jeg gikk tilbake på Shell der jeg hadde vært kvelden før, og snakket med samme hyggelige mann. Han fikk ordnet en som kunne kjøre meg! Etter litt venting i solsteiken ble jeg endelig kjørt til Grense Jakobselv. Da jeg kom frem var det strålende sol fra skyfri himmel På grunn av dagens utfordringer kom jeg sent i gang. Jeg valgte derfor å ikke gå over fjellet i kveld, og slo heller leir på nydelig plass ved Lillevannet. Fikk fisket så jeg hadde nok til både middag og frokost dagen etter. Dag 3 Dagen begynnte fint, men det var litt tåke på noen av fjelltoppene. Det var tungt å komme i gang. Sekken var enda tyngre med vann i tillegg. I dag var de værste stigningene og jeg skulle gå langs en fjellrygg med (vanligvis) nydelig utsikt over Grense Jakobselv og innover Russland. Uheldigvis tetnet tåken til... Med svak motvind og tett tåke overrasket jeg noen dyr. Flere kull med fjellryper, en ensom rein og en kongeørn som lettet rett foran meg! Fremme ved planlagt leirplass (egentlig for dagen før) satte jeg opp telt og satt fra meg storsekk. Jeg gikk ut for å fiske litt. Fangsten var laber, men ene fisken hadde fasinerende mye prikker tilogmed på magen. Etter jeg kom meg inn i teltet begynte regnet. Middag ble fiskesuppe med biter av denne lille fisken. Dag 4. Dagen startet med egg og bacon med potetmos. Været var fortsatt noe grått, men ikke noe særlig regn. Turen gikk ned mot Fv 886. Planen var så å gå langs østsiden av vannet Gouikalouppalat og fiske litt der, men det var noe mer tunggått enn det så ut på kartet så gikk heller oppe i høyden på Gouikalouppalskaidi. Jeg lærte at forflytninger stort sett gikk mye mer effektivt i snaufjellet, enn i dalbunnene dekket med tett skog, myr eller bratte skrenter som var for små til å vises på kartet. Stoppet ved et vann for å fiske litt, men det ble ingen fangst. Det så ut som det kokte av småfisk der. Kan det være røyestimer? Gikk videre og fisket i et annet vann. Her bet fisken bra, og jeg måtte gi meg før sekken ble for tung. Da jeg gikk videre så jeg noe jeg antar er bjørneavføring. Jeg tenkte på om jeg skulle være redd, men fant ingen grunn til å bekymre seg. Fant senere ut at en binne med to unger hadde rasert en hytte og drukket 100 bokser øl i samme område Underveis ble været bedre og solen tittet frem. Med solen kom varmen, med varmen kom myggen... Var ganske irreterende å sette opp teltet, så i desperasjon tente jeg et bål og brente grønne blader for å lage røyk. Det var heldigvis effektivt Middag i dag ble ørretfilet med lime og chili dampet i steikepanne med potetmos. Til dessert molter i sukkerlake. Deilig mat, men alt for mye fisk for en person... Dag 5 Våknet i kokvarmt telt og måtte ut for å kjøle meg ned umiddelbart. Ute var det sol og 20°C i skyggen. Til frokost lagde jeg scones (pose fra toro) med ørret fra kvelden før som pålegg. Etter frokost gikk jeg en tur på et fjell med utsikt til kjente trakter i Grense Jakobselv. Etterpå var det fisking på programmet. Jeg fikk noen ørret i vannet jeg teltet med, og en fin røye på 540 gram i et vann i nærheten. Dette var min første (skikkelige) røye, og den største til nå Den ble tatt på Panter Martin sort med gule prikker. Middag i dag ble røye med sitron, chili og ris. Dag 6 Frokost ble eggerøre og bacon på gårsdagens scones. Været var fortsatt bra. Etter frokost plukket jeg litt molte rett ved teltet, som ble spist som moltesyltetøy på scones til lunsj. Gikk så en liten tur noen vann i nærheten for å fiske. I dag var det tydligvis bare småørreten som bet på. Etter en tur tilbake i teltet forsøkte jeg vannet rett ved teltet. Her fikk jeg fire ørret, så middagn var sikret. Middagen ble fiskegryte laget av fiskesuppe, potetmos og biter av ørretfilet. Utover kvelden hørte jeg flere drønn fra øst. Dette var ikke tordenvær. Tydeligvis høy øvingsaktivitet på andre siden av grensen. Har hørt det flere ganger de siste dagene. Dag 7. I dag skulle jeg gå videre til leir nummer fire. Jeg forsov meg litt, men kom avgårde til en rimelig tid uansett. Lagde eggrøre og bacon i dag og. Den siste leiplassen har vært skikkelig fin, og det var nesten litt vemodig å gå videre og forlate denne flotte plassen. Ruten til neste leir ble endret noe i forhold til planen basert på erfaringer jeg hadde gjort. Jeg gikk heller langs en fjellrygg som het Soulojaroaivi. I dag var det både fint vær og fin utsikt. Terrenget var fint og lettgått i dag. Skogen var åpen og tørr. Fremme til neste leirplass fant jeg et perfekt platå rett ved vannet. Da teltet var på plass, var det på tide å fiske. Jeg fisket rett ved teltet og etter få kast fikk jeg en fin røye på 490 gram. Tydeligvis lite smårøye i området! Var mange fine som fulgte etter sluken, men nølte med å bite på... Middag i dag ble naturligvis røye. Den ble dampet med lime og chili og servert med ris. Dag 8 Våknet av følelsen av å bli kokt... 35 °C inne i teltet. Det var lite spennende frokostmat igjen, så det ble potetmos med gressløk. Dagen ble brukt til en "desperat" matjakt. Det var dårlig med moden molte i området, men fant noe blåbær. Fisken bet dårlig i dag, og jeg slapp fri noen småfisk tidligere på dagen i håp om større fangst. Det begynte jeg å angre litt på. Tilbake til teltet var jeg forberedt på fiskesuppe med ris til middag. Jeg tok noen kast nedenfor teltet, og noen røye fulgte slukken. En bet endelig på, men den slapp. Jeg ble mer og mer desperat etter mat. Enda en røye bet på. Jeg fikk den på land, men før jeg rakk å ta tak i den sprelte den av kroken og ned i vannet! Sulten ble bare verre! Jeg tok noen flere kast og begynte å sveive fortere og rykke mer i sluken. Plutselig drar det hardt i stangen, det hyler i bremsen og stangen bøyes. En svær fisk høpper sikkert en meter over vannet og lander med et plask. Endelig fisk! Etter en liten kamp er den endelig på land. Så sliten at den knapt spreller når jeg tar tak i den. Jeg veier den, og vekten stopper på 1,55 kg. På 5 av 5 veiinger Både middag og frokost var reddet! Middagen ble ørretfilet med sitron og chili servert med protetmos. Jeg kunne heldigvis legge meg i posen god og mett! Dag 9. Midt på natten våktet jeg av et voldsomt tordenvær med styrtbyger. Det hørtes ut som det var flere lynnedslag mindre enn 1 km unna. Kan tenke meg det var spennende å sitte på observasjonspostene og etteretningsstasjonen på fjelltoppene rundt meg... Neste morgen var det på tide å gå videre. Motivasjonen for forflytning var ikke på topp, men etter en reprise på gårsdagens middag til frokost fikk jeg pakket sammen og kommt meg avgårde. Til å begynne med var det lett regnvært og tåken lå tung over fjellene. Etterhvert sluttet regnet, men tåken lå lenge. På grunn av endring av bussruten, måtte jeg korte ned på turen noe. Jeg hadde dessuten fått litt problemer med ene akillessenen. Jeg valgte derfor å gå ned Tårnveien istedetfor Karpdalen. Tårnveien var mye lengre enn jeg så for meg, men etter noen timer gåing på veien fikk jeg haik av en hyggelig mann. Han kjørte meg helt til Førstevannet utenfor Kirkenes. Jeg stod ved Førstevann og funderte på om jeg skulle ligge i telt eller hotell. Det ble hotell. Etter ni dager med svetting var det greit å få dusjet før jeg skal fly hjem. Middag denne kvelden ble pizza med tilhørende pils. Etter en uke med fisk, var det fin avveksling. Kort oppsummert. Aleinetur i Finnmark ga mersmak! Og jeg spiste meg god og mett på fisk hver dag.

Er drita lei av alt som har med idrett å gjøre. OL, VM, V-cup, birken osv osv er bare et egokjør som medfører en todeling av befolkningen. En del som driver aktivt og en annen del som sitter og ser dette på TV og blir feitere og feitere.. Nei friluftsliv er tingen. Hva er mer sosialt en å gå på tur med familie, venner eller bare med seg selv. Komme seg ut og oppleve naturen, ikke bare stirre på den samme grusen på joggetur for å greie et eller annet merke, mens unga sitt hjemme med playstation osv. osv Nei idretten er et blindspor i kampen for god folkehelse. Muligens skulle de latt trucken stå hjemme av og til......

Gratis fiskekort hadde vært noe Men for eksempel midler til turlagene for barn/ungdom så de kan kjøpe nye kart, nødvendig utstyr, dekke evt transport med mer. Ikke alle barn&unge som har tilgang på sånt selv, og ikke alle steder en har like aktive turlag. -årsak til det kan man jo fundere på..

Maken til min Kjøpte også på messe. Men de har på http://www.gustavsen...9286&pageId=262 Edit: Kommer ikke opp bilde i linken, men søk på Japansag så kommer den opp med bilde.

Jeg studerer til bachelor i idrett og friluftsliv, og der har vi nylig diskutert litt ala det samme. Jeg mener nå man fint kan kombinere begge delene, og hvis ikke skal man være glad så lenge folk velger en av delene. All aktivitet er bra, enten man liker rolige turer i skogen eller å rase rundt på fotballbanen. breddeidrett er veldig viktig for å holde barn og unge i aktivitet, det sosiale, lære å kommunisere og jobbe i team/lagfølelsen osv. Sier ikke at man ikke kan få det gjennom friluftslivet - men ser man på tallene ser man at breddeidretten favner om svært mange. Toppidrett er viktig for at de unge skal ha gode forbilder, ikke bare Justin Bieber og James Bond eller hvem det nå er barna liker for tiden samt at det er super underholdning for oss idrettsinteresserte Men JA, mer penger til friluftslivet burde også vært prioritert. men ikke i stedet for idrett, i tillegg til.

GPS'en gjev deg høgde over ellipsoiden, ikkje geoiden. Ellipsoiden er ein matematisk modell for heile kloden. Geoiden er ein lokal modell som tar hensyn til lokal topografi og ulike tyngdekrefter. Denne stod i Teknisk ukeblad for nokre dagar sidan: http://www.tu.no/bygg/2012/09/21/her-maler-de-tyngdekraften-pa-mjosa Denne er også interessant for dei som vil setje seg litt meir inn i (i alle fall norske) høgdesystem: http://www.statkart.no/filestore/Standardisering/docs/hoydesys.pdf

Fantastisk respons! Mye fornuftigt her! Logrus- Det var litt av en organisert liste! Jeg begynner å skjønne helheten i hva jeg trenger! Skjønner at organisering er A og O. Må tenke litt om, kan tydligtvis ikke ha samme utstyr vinter som sommer! Perra- Helt enig med deg i att man får hva man betaler for. Å ja jeg må nok tenke om. Kanskje det er av det mest brukte utstyret man trenger høy kvalitet av. Resten kan man skifte ut fra tur till tur.! vagvær- Erfaringer er vell det viktigaste her i livet, uansett hvordan man snur det. ska nok får byggt opp fine erfaringer, men vanskeligt i begynnelsen, begynner få klarhet i noen ting! Men noen ting må man tydligtvis anpasse etter seg selv .

Hehe, sant det. Men er i overkant glemsk også, og da hjelper det. Når man i tillegg jobber med IT så blir det jo nesten obligatorisk! Ellers så er det mange lister å finne her da, selv om kanskje det ikke er så mange av dem som er Norske. Noen som vil innrømme å ha laget seg en liste på geargrams?

Barometrisk trykk endrer seg, selv om man står på samme høyde. Et ukalibrert barometrisk høydemåler vil aldri kunne vise rett høyde. GPS-høyde er 100% avhengig av gode signaler for å være noe i nærheten av 5-10 meter nøyaktig. Ett lite avvik her fører fort til 10-30 meter(eller mer) missvisning. MEN, hvilken høyde er du på jakt etter? Høyde over havet, naturligvis, vil mange si. Husk at GPS-høyde viser høyde over en matematisk "rund" jordmodell, kaldt geoid. Avviket mellom overflaten på geoiden og faktisk havnivå kan være ganske stort, og varierer i fra sted til sted(på jorden). Barometrisk høyde over havet stemmer kun dersom nullpunktet(kalibrert punkt) er ved havnivået. Dvs at du må kalibrere barometeret på ett punkt med kjent høyde over havet, eller helt nede ved havet. Og etter ett par timer er avviket fort på ett par meter, eller mer. Dette er tekniske detaljer som alltid fører til missforståelse når folk snakker om høyde over havet og høydemetre. Men hvilken betydning har det i privat sammenheng? Sjeldent noe Kartet viser hvor høy toppen faktisk var, og det er den du bør bruke. GPS-høyde eller barometrisk høyde funker best til og vise høydeforskjeller. Og det fungerer det greit.

Tåpelig innlegg. Idrett er et egokjør til like stor grad som denne posten. Alle er forskjellige og liker forskjellige ting. Deal with it. "Hva er mer sosialt en å gå på tur med familie, venner eller bare med seg selv." Hva med gruppetilhørigheten på ett fotballag? Sosialt å gå turer med seg selv? Ikke narr meg til å le. For ikke å snakke om adrenalinkicket idrett gir. Der kan friluftslivet bare gå å legge seg. Har man problemer med barn som ikke vil bevege seg blir det for dumt å klage på de når de da velger å drive med en idrett..

Ja, ser den, men du kan få bra utstyr utenom å kjøpe de aller dyreste merkene, men noen ting feks sekk og sko som du vil bruke i mange år er det verdt å bruke mye penger på med en gang. Mens feks hansker, jakker og bukser som det finnes hundrevis av varianter av så kan det være greit å vente litt og se hva akkurat du er ute etter; lav vekt, sliteestyke, hvordan lommer, snitt, bib eller bukse, etc Hvis du skal ha sekk for 1-2 ukers tur så hadde jeg valgt en storsekk, dvs over 90l. 80 liter blir for meg litt for generelt, for stor for dagstursekk mens akkurat for liten for lengre turer. Men hvis du feks stort sett skal gå sommer turer eller bruke pulk om vintern så funker nok 80l greit. De virkelig store sekkene trenger du først når du skal ha med spesielt utstyr som Iridium telefon, klatre/breutstyr, stor førstehjelps sats, etc. En større sekk gjør at du kan ta med dunjakka i tilegg selvom det egentlig ikke skal bli så kaldt, sinnsykt digg om høsten når kroppen ikke er vant til kulda Ellers er det som andre har vært inne på erfaring som teller, du vil garantert gjøre noen feil, enten vekt i sekken, type utstyr, planlagt løype etc og det er bra fordi det er ingen ting du kommer til å lære mer av enn det. Bare ikke gå for høyt ut med en gang, slitasjen pga tung vekt kommer snikende og det er kjipt å sitte langt inne på fjellet med verkene skuldre en sekk som tapper deg helt for energi etter noen hundre meter. Prøv utstyret i et sikkert miljø, ta en pardagers tur i et område hvor du lett kan komme deg til en vei eller hytte. Du skal finne glede med turen og som med trening så er ettervært "det gode slitet" en viktig og givende del av mange turer.

Helsport fjellheim x-trem 3manns, Er mye i Jotunheimen å det kan blåse noe så inni helvete, telte står støtt i det meste av vær så lenge du badunerer godt pluss at du har muligheten til å legge stein/snø på storm mattene, genialt telt! Brukt mye sommerstid på finnmarksvidda også, funker fett!

Ull er bra innerst også på resten av kroppen (stikkord: merino). Alle skomerker har fornøyde kunder. Alle skomerker har misfornøyde kunder. Ergo er andres erfaringer verdiløse for andre enn dem selv. Hva som passer dine føtter er umulig å si. Du er pent nødt til å prøve selv. Generelt vil en veldig stiv støvel tilpasse seg føttene dine i mindre grad enn en ren lærstøvel. Med mindre du skal klatre eller gå mye i vått og kaldt vær, kan det være at du klarer deg fint med lette lærstøvler. Veldig høye støvler er, så vidt jeg vet, fine til to ting: vading og saaaaakte tørking (etter at de plutselig ikke var høye nok...). På minussiden er de gjerne tunge (vekt på føttene er ganske mye tyngre enn vekt på ryggen), og er de høye/stive nok kan de også hindre naturlige bevegelser. Skal du gå mye i kratt er et par gamasjer bedre. Alt fra bare føtter, sandaler, sko, ankelsko, lave støvler og halvhøye støvler har sine tilhengere. Hva som er "best" styres dels av personlige preferanser, terrenget og hvor mye du nå trenger i sekken. Vekt er definitivt noe du bør passe på. Selv om løftig av vekter kanskje hjelper, så er det annerledes enn gange med last. I det minste kan det være lurt å begynne pent, før du fyller opp 80+ liter og legger i vei. Tell for all del ikke hundredels gram, men det er nok av turgåere som har adskillige kilo å ta av. Bare det å ha oversikt over hva du har med deg vil være verdifullt. Med tiden kan du bruke zcxes' metode fordi du kjenner utstyret, terrenget og deg selv godt nok til å pakke trygt og godt. Soveposer er noe jeg for tiden lærer om, så ta dette med masse salt: ja, du kommer langt med full påkledning i en tynn sommerpose (ikke på vinteren), men fytterakkeren hvor mye mer komfortabelt det er med en pose som er varm i seg selv. Jeg vil tro at du bør ha pose etter forholdene du regner med å komme ut for og så ha muligheten til ekstra varme med klær i bakhånd dersom noe skulle slå seg vrangt. Søvn og hvile er viktig, så der kan du trygt la pengene og grammene rulle på dunposer og gode underlag.... zzz.

Vintertelt er Svalbard 3 og Big Agnes String Ridge 2 avhening av forhold og antall. I bruker jeg ofte Helsport Lavvulight. Lett i forhold til størrelse, lett å lage mat inne samt digg å kunne stå å skifte klær.

Så bra! Syns du fikk litt liten tid ja, godt klokkene kan justeres Du kan trøste deg med at gassboksene koster like mye i de fleste sportsbutikker her i landet også, så prisen var faktisk ikke så gal. Så kan man lure på hvordan en lokal matbutikk på vestlandet, eller en jernvarekjede selger slikt til minst halve prisen. Sportsbransjen er innbringende for eierne, vi har nemlig for mange med for mye penger her i landet, og til de kan man selge polert lort bare prisen er høy nok.

Ja definitivt. Meget bra luftesystem. Prisen er kanskje et større problem enn vekten.. Jeg kjøpte et demo-telt til halv pris.

Har du prøvd dette selv? Gass fungerer dessverre dårlig under 0, det kan funke om man har varmet opp beholderen godt før man går igang, men effekten blir raskt dårlig etter hvert som beholderen blir avkjølt. Det har også litt å si hva slags gassboks man har kjøpt... Å varme opp gassboksen som beskrevet i artikkelen din er jo risikosport! Hvorfor ikke heller ta med en bensinbrenner? Vekten er jo omtrent den samme..

Ein god grunn til å faktis prøve utstyret under realistiske forhold. Utstyr som viser seg å ikkje fungere er bare til bry, og ein falsk tryggheit. Ein veldig viktig ting med vindsekken, er å ikkje misste han i forsøket på å pakke han ut og pakke seg sjølv inn. Sjølv har eg ei snor festa til vindsekken. Denne snora fester eg rundt livet før eg tar vindsekken ut av posen sin. Det er mange måtar å sikre sekken på, men hugs at det må kunne fungere utan å ta av seg vindvottene. For dei som fortsatt meiner at gassbrennaren fungerer i kulda. Det er ikkje nok å bare fyre opp og konstantere at det brenn. La brennaren stå å brenne ei lita tid for å erfare kva som skjer.

Jeg har gått i en av de større allmenningene her på Østlandet i noen dager ved jaktåpningen, og det var langt mer ryper enn alle alarmsignalene skulle tilsi. Kullene var overraskende store, og det var mindre jegere enn normalt. Og da snakker vi om terreng hvor det koster under 200 kr pr dag å jakte. Pga bag limit ble det ikke så mye i sekken, men det er ikke så nøye. Tror ikke det er så stor fare for at jakta blir for eksklusiv så lenge statsskog og fjellstyrene disponerer så utrolig mye terreng. Jeg har gått en god del på allmenninger i Valdres tidligere. Det er like mye fugl der som i en del av de private terrengene rundt, hvor rikfolk betaler titusener. For noen er det viktig å disponere terreng ekskulsivt. Helt greit for meg, så lenge det fins nok jaktkort til salgs for oss vanlige folk også..

Les innlegget du siterer, ein gong til. Og start på toppen

Jeg går ofte fra hytte til hytte, alltid med pulk og telt. En nødsituasjon er kjip i seg selv. En ting er å sette seg inn i en vindsekk fordi været er blitt dårlig. Med minimalt med utstyr skal en da sitte i denne, kanskje en lang stund, med et mål om ikke å fryse ihjel. Noe ganske annet er det å sette seg inn i den samme vindsekken, med det samme minimum av utstyr, sterkt redusert på grunn av sykdom eller skade. Utfordringen kan bli vel utfordrende. Uansett, hvor trivelig er det å sitte værfast i en vindsekk i et døgn, uten sovepose og kun med en skvett varmtvann på en termos? Når du kan ligge værfast i et telt, med primus, varm mat og ei god bok? For meg handler det mest om å være utstyrt for å ha størst sjanse for å berge livet ved uvær, skade/sykdom, men det handler også å kunne ha det mest mulig behagelig hvis en kjip situasjon (uvær, skade/sykdom) skulle oppstå. Det er også viktig å tenke på at hvis været er veldig dårlig, så kan det ta lang tid før redningen kommer. Helikopteret har ikke flyvær, og bakkemannskaper skal slåss med sterk vind og dyp snø. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er dumt å gå fra hytte til hytte uten sovepose, telt og primus, men det er nok lurt å tenke seg godt om før dette legges igjen hjemme. Er det mobildekning der en skal ferdes, eller må en også ha annet kommunikasjons utstyr med seg? Er terrenget en skal gå i veldig eksponert ved uvær? Hvor lang er avstanden til hjelpa? Hvis jeg en dag havner på feil sted til feil tid, så skal iallfall ikke jeg sitte minimalt utstyrt i en vindsekk å ergre meg over at teltet, soveposen og primusen ligger hjemme. Det har også i den senere tid vært oppe i media at folk i stadig større grad har fått lavere terskel for å tilkalle hjelp i fjellet. Jeg mener at hver av oss har et ansvar for å utruste oss på en forsvarlig måte for trygg ferdsel i vinterfjellet. Det er vi ikke, hvis vi holder på å fryse ihjel i en vindsekk, mens vi venter på bedre vær. Jeg synes heller ikke at vi skal forvente at frivillige og ressurser generelt skal settes inn fordi vi ikke har utstyrt oss for en værfast dag eller to i fjellet.

Velværen etterpå. Den er viktig for meg.

Jeg har gått i fjellet i rundt 25 år og litt xtra klær, liggeunderlag og vindsekk har vært tilstrekkelig. Inntil en dagstur på lørdag, hvor en i turfølget falt og brakk foten. Spjelk og provisorisk slep ut fra breen vi var på gikk greit, men videre transport krevde båre, som vi ikke hadde utstyr til å lage. Luftambulansen måtte snu pga kraftig vind (stiv-sterkt kuling med full storm i kasta), og bakkemannskapene ville bruke en god del tid for å komme inn. Den skadde var lagt på ryggsekker, pakket inn + to vindsekker ytterst. Fra ulykke til redning (ambulansepersonell overtok) tok det kun 4 timer (korte avstander og mobildekning i nærhet), allikevel var det en påbegynnende alvorlig nedkjøling (antatt 33-34 grader), da den skadde i liten grad klarte å produsere egenvarme (lettere sjokk) og ville ikke ha drikke pga kvalme, ingen tilgjenglige varmeflasker til bukoppvarming. Med sovepose, jervenduk, 2 par staver, liggeunderlag, flaske® med varmt drikke kunne vi ha rigget båre selv, begrenset nedkjølingen vesentlig og håndtert ulykkessituasjonen med bedre margin og sikkerhet. Vurdering av avstand (til hjelp), terrengforhold, behov for egenredning og faktisk vær (som kan bli betydelig verre enn meldt- som i vårt tilfelle) bør inngå i beslutningene om hva man putter i sekken.

Har Oslomarka like stort opplevelsespotensiale som andre, langt mer villmarkspregede naturområder? Fra 16. mars til 16. april gikk jeg inn for å gi barndomsskogen den ultimate testen: En måneds langsom vandring fra Sørmarka i sørøst til sydspissen av Hurumlandet i sørvest. Sistnevnte regnes riktignok ikke vanligvis ikke som medlem i Oslomark-klubben, men er en finfin siste etappe etter å ha passert gjennom Østmarka, Skjettenåsen, Gjelleråsen, Lillomarka, Nordmarka, Krokskogen, Vestmarka og Kjekstadmarka. En siste, liten skål etter en lang og god middag. Turen skulle bli relativt upretensiøs. Målet var å være ute. Daffe fra bålplass til bålplass, se dagene komme og gå, fiske og ta avstikkere etter dagsform og værskifter. Stort sett alene, men med et par dagers velkomment besøk. Noen regler hadde jeg: Ingen netter skulle tilbringes innendørs og ikke en centimeter av turen skulle gjennomføres ved hjelp av motortransport. Men ellers, frie tøyler. Til å oppsøke både velkjente attraksjoner og gjemte perler. Og innfridde Oslomarka? Så absolutt. Til tross for at disse områdene altså ligger som nærmeste nabo til landets desidert største befolkningskonsentrasjon, er det lett å finne høydepunkter her. Store vernearealer med lenge urørt skog, fantastiske utsiktspunkter, dype juv og kløfter, langstrakte åser og vann hvor du kan sitte på stjerneklare netter uten å høre annet enn fuglenes vårsang og lav bekkesildring. Oslomarka er faktisk en god del større enn villmarker som Børgefjell og Femundsmarka, og selv om den ikke har like store sammenhengende ødemarker, er det mer enn nok plass her til å finne områder der du knapt møter andre mennesker. Dette gjaldt særlig på denne årstida, i slumringsrommet mellom ski- og vandresesongen. En fyldig turrapport fra eventyret ville blitt monsterlang. Derfor tenkte jeg å stoppe omtrent her. Men siden ett bilde visstnok sier mer enn 1000 ord (uten at det noengang er fastslått nøyaktig hvor mye mer), sier kanskje denne serien mer enn 40 000: (bilder med bildetekster ligger forresten her: http://manepe.no/osl...lomarka-turmix/ )

Rhodesian Ridgeback som er under opplæring til snørekjøring... eller ikke helt enda hun er bare litt over året gammel.