Vinnerliste

Sitter på hytta nå. På fjellet i trøndelag.(Ipad med 3G) Naturen er rett på utsiden av døra. Når kaffen er drukket, drar vi på tur. Jeg tar med ( får med) ungene på teltturer i sommerhalvåret, men kona blir ikke med i telt. Da er det perfekt å ha hytte. Det er hele familiens fristed og hit drar vi så ofte vi kan. For meg er det mere tiltak når teltet skal brukes. Mye forarbeid og pakking. Etterarbeid med tørking og rydding. Tyngre å komme seg på tur når været ikke er bra. På hytta drar vi uansett vær. Vi har klær og utstyr nok her, så en liten tur innom butikken på tur opp er nok. Turene fra hytta blir kortere i dårlig vær, men vi går en tur uansett vær. Så mye som vi bruker hytta, går nok de forskjellige turene og helgene over i hverandre. Teltturene har mere særpreg ettersom alt er forskjellig fra gang til gang. Så konklusjonen er: ikke enten eller, men både og. Ville ikke vært hytta foruten......har 3 telt og en lavo som brukes også

Jeg er enig. Her på nordvestlandet kryr det av flått, det er områder i kommunen her jeg styrer unna skal min datter være med på tur. Jeg har opplevd å ha opptil 13 flått på meg i løpet av en dag og det er heller ikke særlig hyggelig. Flåtten er nok en større utfordring enn de store rovdyrene er, slik jeg ser det.

Flått er en større utfordring her hos oss enn alt annet. Absolutt en fare ved telting langs kysten. Har vært en del reportasjer i avisen om det og 30% av flåtten har boreliasmitte. Enda verre er utfordringer med flått og evt TBE virus. Dette er også i ferd med å spre seg hit. Grunnen til at jeg nevner det er at mange jeg kjenner har blitt smittet av borelia.. Ellers har jeg opplevd mus under teltduken og frosk mellom innertelt og yttertelt... Ikke spesielt farlig men...

Min største motivasjon er hunden min. Går tur med han hver dag og i helgene går vi gjerne lengre turer og noen ganger blir turene med overnatting. Jeg ser ikke akkurat på det som trening, da hadde antageligvis motivajonen blitt borte. Fart og lengde justeres etter dagsformen, det skal være kos å gå i fjellet og skogen, jeg må få med meg ting rundt meg og ikke bare strene på for så å finne ut at jeg ikke har sett annet enn bakken jeg trår på. Jeg tar mye bilder, nyter synet av en hoppende glad hund som bærer kløven med stolthet og blir i ekstase når han skjønner vi skal finne en soveplass. Jeg elsker stillheten og følelsen av å være utilgjengelig. Så fort noe skal gjøres fordi det er sunt så detter jeg av lasset, syns det er altfor mye fokus på trening og livsstil, alt skal måles og veies. Hvor ble det av gleden? Jeg er på tur fordi jeg liker det så egentlig trenger jeg ikke noen motivasjon eller tupp i ræva, jeg bare går Men når det er sagt så har jeg en jobb hvor jeg gjør alt annet enn å sitte stille så jeg bygger ikke opp enormt mye rastløshet i løpet av en dag, kan hende det er derfor jeg heller går på tur for å kose meg og roe ned framfor å trene. Det at man holder seg litt i form av det er bare en bonus

Jeg tviler sterkt på at det vil finnes en veldig sulten ulveflokk på senvinteren i Norge med så mye hjortevilt som nå finnes. Det har aldri tidligere vært slike mengder hjortevilt tidligere som vi har i dag i norsk utmark. Masse mat for ulven vinterstid. Problemet er tamdyra som kommer i veien. Dårlig stelt står det til også med mye hjortevilt. Dårlig forvaltning og skeiv avskyting. Nå er det vel ikke myndighetene som har bestemt at ulv ikke er farlig for mennesker. At noen tror at ulven ER farlig, skyldes vel troen på eventyr... De fleste av oss tror ikke på eventyr.

Monter ringeklokke og gi et pling i god tid så de rekker å flytte seg. Min erfaring er at det fungerer svært bra. Å låse bakhjulet 10m bak ryggen på fotgjengeren for å gjøre oppmerksom på at man kommer, med det resultatet at fotgjengeren stuper ut i grøfta, gir sjelden positiv respons. Om alle hadde hatt ringeklokke og brukt den ville nok konfliktivået blitt betydelig redusert.

Farlig og farlig. Ett ekorn holdt på å gi meg hjertestans for snart 20 år siden, da det hoppet ned på telt taket mitt og begynte å løpe rundt på det sånn ca. kl. 0400 på morran. Og så holdt jeg på å irritere på meg høyt blodtrykk sekundene etter da jeg forsøkte å jage det vekk for å få sove videre, og ekornet ikke tok hintet. Så en viss risiko er det jo...

Nå er det bare å smøre skia med tolmodighet...... Har du noen vinterbilder som kan korte ned tida ?

Strålaus, Kommunetopp i Gjesdal. 1142 moh. 15.09.2012. Tidlig lørdags morgen, stjernene glitret over Evje da jeg startet turen oppover Setesdalen. Også oppe i Valle så det ut som det skulle bli en fin dag. Men da jeg nærmet meg Suleskard begynte regnet og da jeg etter et par timers kjøring kom til Stølsdalen ovenfor Lysebotn var det nesten utrivelig. Kjørte inn til dammen ved Aklaråtjørna som ligg på ca 950 meter og parkerte ved bommen. Gikk vegen inn til Langavatn der stien starter mot Langavatnhytta starter. Gjørmesti, rettere sagt. Her hadde langvarig nedbør bløyta skikkelig opp. Vannet var også fylt opp så stien lå et par plasser i knedybde under vann: Etter en stund på sleipt føre dukket hytta opp i enden av vannet. Siden den var full av gjester som stod i vinduene og glåpte på denne vildringen som var ute i uværet vadet jeg heller over bekken, passerte Strålaus på nordvest sida og gikk opp på sydsida.Finner toppen greit selv i tett tåke. Sterk vind med sludd i kasta gjorde oppholdet kort. Varden var rund og bedre enn mange andre. Men ritualet med å gi varden en klem frista ikke så mye da den var bevokst med lange alger, lignet nesten tang. Men toppen var rein og ryddig. Jess, Gjesdal, jeg gir den en sterk firer. Returen gikk samme vegen. Var innom hytta som nå var varm og tom, spiste nista og gikk / vada tilbake til bilen. Utrulig hvor godt det er å fyre opp bensinmotoren og varmeapparatetpå en slik dag. Strålaus- Kommunetoppen i Gjesdal. 1142 moh. Terningkast 4. Vinjakulå, Kommunetopp i Bjerkreim. 907 moh. Kjørte ned til Sirdalen og tok deretter Hundalen ned til Byrkjedal, Tok av mot Maudal og parkerte på den store plassen på vegens høyeste punkt på ca 450 moh. Fulgte så stien bratt opp lia inntil det slaket av og gikk mer opp og ned mot kula. Nedbøren hang på meg men vinden var ikke så lei her nede. Det surklet og rant overalt. En lokal en fortalte meg at det hadde kommet 30 mm hver dag de siste par ukene. Ja rogalendingene har alltid vært heldige. Mye jord til bøndene, masse fisk og olje i havet, men mødje regn au. Litt rettferdighet må det være. Det surklet og rant, var det stien eller en bekk ? Det siste stykket mot toppen skulle gå på fjell. Men jeg ser lite i tåka, mister hovedstien og kommer alt for langt mot venstre. Her er og der noen nøddlinger, men hvor er toppen ? Går opp og ned og blir mer og mer dessorientert. Har bare ei grov kartfille som er printa frå nettet og kooordinatene til Vinjekula ligger selfølgelig nede i bilen. Skimter av og til en topp i det fjerne, men har mistanke om at det er topp 828 som ligg øst for kula. Eneste hjelpemiddel nå er høydemåleren på GPS'en. Den viser snaue 800 moh. Kula husker jeg skulle være 907 moh. Nei den toppen jeg skimter er ikke så høy. Jeg snur og går mest på husken tilbake og treffer på den brede sti. Litte etter dukker denne profilen opp. Kan det være Vinje som har gitt toppen navn ? Jeg bare spør. Høydemåleren viser 850 moh. Jo, dette er riktig veg. Profilen til Vinje ? Etter en kort klyvetur finner jeg topp-punktet. Og hvilken topp. En høydare for meg som er så glad i varder. Glemt er surklende stier, våte myrer, sleipe steiner, feilnavigering og våte klær. Her står en kvadratisk 100% flott murt varde på reinskrapet fjell uten noe fjas i nærheten. Kun en anonym toppbok-kasse på sydsiden. En mindre kopi av alle varders mor, det 100 år gamle kunstverket på Melderskin. En soleklar sekser, Bjerkreim !! Den får en god klem og jeg ofrer som vanlig en sjokoladebit til korpen på toppen av den. Vinjåkula- Kommunetoppen i Bjerkreim. 907 moh. Terningkast 6 ! Mens jeg er på toppen begynner været å lette. Yr meldte oppklaring på formiddagen, litt for tidlig ja. Nå blir det endelig utsikt. Utsikt til et variert og vakkert landskap. Snur meg der jeg gikk feil på veg opp. Herregud så lett det hadde vært å funnet kulå uten tåke. Jeg mistet nok en time, dersom man kan miste en time i fjellet da. Det er vel bare forran TV'n en mister tid. Men det var blitt såpass langt ut på ettermiddagen at det siste turmålet, kommunetoppen i Moi får vente. Nå ville jeg heller hjem å tørke opp. Selv ikke en kompiss på hytta i Sirdal inneholdene varm bastue og kompegryte fristet ikke nok. Får nok ha mer regnkleder med på neste raid til Rogaland... - PS. Lurer på om RE står for regn for rogalendingene RE og REJOHN. Et litt anderledes friluftsliv er det nok her vest.

Jeg har både Amundsen med Bc- og Ingstad med Rivabinding. Foretrekker Ingstad i bratt terreng (Jotunheimen) og Amundsen i flatterende terreng (Hardangervidda). Ingstad kan flapre under harde forhold.

Drar på tur og går utifra at det går bra. Det vil helst gå godt, ikke sant? Jeg er redd hoggorm, det innrømmer jeg glatt, ekte fobi. Så innimellom tenker jeg på hva om det kryper en hoggorm inn i teltet. Men det stopper meg ikke fra å dra på tur, for jeg har jo en god porsjon fornuft og.

Jeg har bestilt meg en tarp/shelter/teltduk fra Mountain Laurel Designs, som heter Trailstar http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?cPath=21&products_id=102 Neste måned skal jeg bestille et innertelt som passer denne fra Oookworks: http://oookworks.com/2OookStar.html Tidligere i sommer har jeg solgt alt mitt tunge turutstyr og erstattet det med lettvekstprodukter. Heldigvis er jeg singel, for jeg husker hvordan det var å motivere kjøp av "nødvendig" turutstyr da jeg var i et forhold

Det du trenger er en amfibiecampingbil.

Det er vel større fare for å bli angrepet av elgen, enn av rovdyr....

Bruker noenlunde de samme rutinene som zcxes om vinteren. Får vel i meg 4-5 liter i døgnet gjennom mat og drikke på lengre vinterturer. Det meste i leir, og ca 2 liter i løpet av dagen. Bruker som regel en termos og 2 nalgene flasker. I ene flasken har jeg rent vann, og den andre med pulver som iste o.l. for å motivere til drikkepauser. Har forøvrig et lite innlegg på bloggen med tips til hvordan unngå at vannet fryser når kvikksølvet leker gjemsel nederst i gradstokken: http://www.tursiden.net/2012/02/hvordan-unnga-at-vannflasken-fryser-i-kulden/

Jeg har ligget i telt på Svalbard, alene, med en 357 Smith & Wesson innen rekkevidde. DA var skumle lyder på utsiden ikke så moro, gitt. Men her på fastlandet føler jeg meg helt trygg. Jeg stoler ikke på at ulven er helt ufarlig, men jeg velger ikke bort turer i naturen av den grunn. Håper bare at det ikke blir hunden min og jeg som en gang i framtiden beviser at ulven er et rovdyr som i gitte situasjoner gjerne smaker på menneskekjøtt med en snev av bacon og bønner..

Våknet en gang av att en hest stakk trynet inn teltåpningen og snuste meg i ansiktet. I de 4 sekundene det tok før hjertet begynteå slå igjen og jeg skjønte hva som skjedde var jeg definitivt døden nær, så ja det er livsfarlig. Vist man derimot skulle frykte rovdyr så tror jeg att antal mennesker tatt av rovdyr delt på antal døgn som tilbringes i telt vil gi et forholdstall som får en flyreise til å fremstå som risikosport, sannsynligvis å sitte i sofaen hjemme.

Nå med video:

Kan beskrive "vann/drikke rutinene" som jeg har brukt mye vinterstid i litt mer detalj, kaldeste dagene har vært på rundt -35 minus vind og dette fungerte utmerket. Har alltid med meg termos + to 1liters Nalgene flasker ut, dette holder for meg iallefall. (Brukt Lifeventure flaske noen ganger men den klarte vi å knuse i vinter når vi skulle slå løs is i flaska så er tilbake til Nalgene vinterstid) Det siste jeg gjør om kvelden er å fylle alle flaskene med kokende vann, Nalgene flaskene går i soveposen og hjelper meg med å holde varmen gjennom natta. Om morran etter så er ofte tempraturen på vannet rundt kropps temperatur eller litt varmere, da kan jeg starte dagen med "varm drikke" (Prøver å få i meg en liter før vi bryter camp), vannet i termosen brukes til kaffe og musli og siste litern går til å koke opp nytt vann til alle flaskene. Pakker alle flaskene inn i noe varmt (ull/jervenduk), evt hvis jeg har noen våte ullsokker så trekker jeg disse utenpå Nalgene flaskene så de tørker iløpet av dagen. Iløpet av dagen så pleier jeg stortsett å drikke 1 - 1,5 drikke inkludert kaffe/lunch slik at jeg har vann til middagen uten å måtte smelte snø. Vannet i termosen bruker jeg til lunch og kaffe, det gjenværende vannet i termosen blander jeg med vannet i siste Nalgene flaska slik at dette ikke fryser. Prøver å få i meg resten av vannet iløpet av kvelden, også har jeg et par-tre pissepauser under vannkokinga slik at jeg slipper å stå opp iløpet av natta. Dette har fungert strålende for meg, det viktigste har vært å pakke flaskene sikkelig inn i pulken slik at de ikke ligger uisolert mot plasten, da fryser de ganske fort. Har også alltid passet på å plassere flaskene ned mot bunnen av pulken da jeg har fått for meg at snøen under isolerer en god del, mulig dette bare er humbug.

Camelbak, med slangen, på magen på innsiden av jakken har alltid fungert for meg, i temperaturer ned mot 20 blå. Selv da har jeg god margin m.t.p. temperaturen.

Kona: Hvorfor har du så mange ryggsekker i utstyrsboden din ? Mitt geniale svar var: Det er uheldig for ryggen å gå med samme sekk tur etter tur. Det er godt for ryggen med variasjon............ ( Der dekket jeg inn et par mislykkede kjøp ... )

Stivheten avgjøres av vekt over skiene, ikke vekt i pulken. Jeg drar pulk med Ingstadski. Funker fint for meg, men det kommer jo an på terrenget du skal gå i. Og du har jo ikke alltid pulken på. Hva slags bruk har skiene da? Det fine med disse skiene er jo muligheten for kortfeller. I relativt flatt terreng synes jeg det funker veldig fint å dra pulk med 45mm kortfell. I alle fall hvis snøen er forholdsvis fast.