Vinnerliste

Ja,det er så mange turrapporter av folk på solotur at jeg legger en turrapport under barn og friluftsliv fra våre to flotte turer i jylitngsmarka. Søstra mi Muffen( bruker her inne) har 2 barn på 3 og 12 år og jeg har 3 stk på 5,7 og 9 år, minste min har et sjeldent syndrom og har akkurat begynt å gå, derfor er kanoturer en flott måte å komme seg ut i marka. I vår begynte vi å snakke om kanolandet jyltingsmarka, hvor ingen av oss hadde vært siden skoleturen i 8.klasse. Jyltingsmarka er en perle i utkanten av femundsmarka, kort fortalt på østsiden av Femund, mellom Sorken og Elgå. For oss er jo ikke dette langt unna da, siden vi bor en drøy time unna Drevsjø. Så vi planla tur, mannen fikk tatt seg en dag fri fra jobb og fikk 4 dager fri. Været var meldt så som så, veldig lurt å ha regnponcho lett tilgjengelig. Vi hadde 4 flotte dager. Vi startet i Halvorsjøen, padlet over Glen, gjennom kanelen mellom Glen og Bursjøen og fant en fin plass der hvor vi slo opp lavvoene. Dag 2 var planen å padle til Skjeftsjøen gjennom Håan. Men med 5 unger og to hunder og 3 kanoer som måtte fløtes og bæres, så nådde vi ikke skjedftsjøen pga klokka rant fra oss. Men vi var uansett ute i 8 timer eller så og koste oss. Dag 3. Padlet vi Storjylitngen, dagen opprant med sol, men endte i tordenbyger og vi satte oss til på en øy der og spiste lunsj mens det regnet og tordnet. Lykken var stor da tante Muffen dro fremn gele hun hadde laget kvelden før! Og dagen ble avsluttet med nystekte vafler i lavvoen i tørt ulltøy. Dag 4 skulle vi hjem, men vi padlet innom målartjønna og ungene fisket og koste seg. Alt i alt en flott tur! Men man får jo lyst på mere tur da, så etter en tur hjemme i noen dager for å vaske klær, så dro Muffen og jeg med 4 av ungene( vår minste ble hjemme med mannen som måtte jobbe) enda en tur. Denne gangen ble vi 8 dager. Det var en flott uke, regnbyger hver dag, lunsjen ble inntatt under presenning hver dag, men ingen klaget, og det var definitivt mere latter enn gråt( om det var noe). Vi padlet på alle sjøene utenom Skjeftsjøen denne gangen. Og ja, lavkarbo funker på tur, hjemmetørket kylling, kjøttsaus, wokgrønnsaker og noen bokser kokosmelk, frøknekkebrød og tubeost og nøtter. Mor ble mett og fornøyd og slapp å tenke på magevondt og slapphet. Det tar jo litt ekstraa tid å lage 2 middager, men det holder å bløte opp min mat først og koke den opp, lage mat til de andre og koke opp min mat. De siste 2 nettene kom mannen min med minstejenta, hundene og jammen hadde han fått med seg 3 av sine søsken og en nevø og niese. Og Muffen hentet vår far( han canadieren) som koste seg maks på tur med alle 5 barnebarn.

Bilder fra uka Muffen og jeg hadde alene med ungene:

Helt enig. Og må alt man gjør i naturen på død og liv være naturopplevelse? Jeg har selv stått alene på en topp i Jotunheimen med vinden som river i klærne og med Muse på full blast i ørene. Ståpels over hele kroppen. Muse har aldri vært bedre for meg. Ipoden ble kun brukt til tre sanger på toppen på hele turen. Det handlet ikke om angst for stillheten eller disrespekt for naturen. Det handlet om å gi seg selv en sterk opplevelse. Det blir for dumt om noen definerer hva som er riktig og gal adferd ute i naturen (så lenge man ikke forsøpler eller forurenser).

Hva folk gjør i villmarka, om de har utstyr til 10.000kr og er turvant eller ikke eller er norsk, svorsk, etiopisk eller canadisk, det driter jeg i. Det eneste jeg bryr meg om er at folk skal rydde opp etter seg, noe jeg dessverre ser mange ikke gjør. Faktisk funker det med litt billigere utstyr på tur også, eldre soveposer. Og de uvante som har råd, får nok sikkert en bedre opplevelse med sko som holder tett og en pustende goretexjakke. Noen av oss har levd et friluftsliv i flere tiår og aldri eid en goretexjakke eller goretexsko, og klager enda ikke. Folk er forskjellig, men de fleste som vandrer til fjells/skogs har gjerne en intensjon om å oppleve noe annet enn hverdagen og får gjerne en oppelvelse. Om de er født i norge eller noe annet land spiller ingen rolle, man finne temmelig mange norskfødte som aldri har satt sin fot utenfor byen. Hilsen en mor med litt dårligere råd enn gjennomsnittet og datter av en utlending som sannsynligvis har flere utenetter enn noen her

Vi kom altså ikke i gang med teltlivet igjen før eldste var 7 år. Mye pga 3 barn på 4 år, vi hadde gård og dyr. Og da minsta ble født, viste det seg at hun hadde et sjeldent syndrom og er fysisk og psykisk utviklingshemmet. Bare det å tenke ut hvordan man gjør på telttur med et barn som sondemates og spyr opptil 10 ganger om dagen var tøft. Men for et par år siden kom vi igang, og hadde vel 14 dager teltliv i 2010. Ting har gått seg litt til, minsta begynte å gå i vår, 5 år gammel, hun spiser litt selv og vi kan slappe av på sondematen og har funnet løsninger som ikke krever kjøling av sondemat 24 timer pr døgn. Men det blir turer med kano da, pga minsta. Vi strekker oss frem mot et mål om Røa/Rogen om 2-3år, det er et stort mål, å gjennomføre det med et fysisk og psykisk utviklinghemmet barn.

Nåer du virkelig på bærtur. Igjen kan jeg påpeke at verken jeg, eller andre jeg kjenner som har med musikkmuligheter på tur, går med dette på øret hele tiden. Jeg bruker det kun i ca 15-20 minutter etter jeg har lagt meg på kvelden. Alikevel får jeg alle naturopplevelsene andre får og koser meg gløgg ihjel. Men atter igjen er det ikke det denne tråden handler om. Du får begynne å respektere at alle ikke er som deg og at du ikke er som alle andre. Sånn jeg ser det har du ikke et eneste positivt bidrag i denne tråden, så foreslår at du rusler videre og tar med deg den dømmende og sarkastiske tonen et annet sted.

Fra en magisk sommerkveld i Femundsmarka i begynnelsen av juli.

Tipper det er mange her på forumet som har egen hytte. Kunne vært artig å visst hvordan dette med egen hyttekjøp/bruk påvirker friluftslivet - i positiv eller negativ forstand. Kanskje noen har tatt et bevisst valg på å ikke ha "hytta å tenke på..." Vi har selv hytte ved Børgefjell, i Fiplingdalen, og bruker den svært mye. Vi er her minst en uke i måneden eller mer. Tidligere leide vi hytter, og vi dro vel kanskje oftere på teltturer, men nå blir det mer hytteliv og dagsturer her i fra. Vi prøver allikevel å få oss turer borte i fra hytta, men ser jo at det at man har hytta flytter fokus i fra telt og bål, til bygging av uthus og annet forefallende arbeid. Det å styre på hytta er mye mer lysstbetont enn å holde på hjemme - merkelig nok (jeg har holdt på med et uthus i ei uke, og været har vært ymse, men har kastet noen lange blikk opp mot fjella og spekulert på om jeg kunne klart meg/oss uten )

Trollheimen er ikke det mest kjente fiskeområdet i landet. Men fisk er det der, og enkelte steder flott fisk også. Skikkelige trollaurer må det her være snakk om. Et av vanna med stor fisk ligger tilgjengelig for dagstur fra Kårvatn. Er et titalls vann å velge mellom, fin fisk i flere, men ett skiller seg ut. Her har fisken ord på seg for å være umulig å få på stang. Det betyr vanligvis to ting. Du må regne med å fiske en god stund for hver fisk, og, fisken der har nok av mat. Og det vet vi hva betyr! Jeg har fiska der to ganger før uten å få napp. Da værmeldinga sa at ukesvis med gråvær skulle bli avløst av sol og varmere vær ble valget tatt. Lang dagstur! Tidlig start, en halvtime kjøring, ferge og ny halvtime med kjøring og vi, dvs jeg og bikkja, var klare til start. Naustådalsfossen er selve kjennemerket her, en tur bortom hører med, før vi tar stien opp langs fossen. Et litt vondt kne, som nå heldigvis er bedre, har lagt en stor demper på treninga etter påske. Og når verden brått blir en lang motbakke kjennes det det godt. Bikkje i vakker natur og tilgjengelig fotoapparat er god unnskyldning for en stopp! Drøye 600 høydemeter senere kan jeg endelig se ned på første vannet. Selv har jeg bare fått småfisk der, men jeg har sett bilder av stor fisk derfra. I dag var det blankt og fint, men slett ikke gode fiskeforhold! En liten bris kommer når jeg er vel nede ved vannet og en liten tass på 250g lar seg lure før jeg går videre. På veien opp kommer brisen mer og mer og framme ved vannet er forholda riktig så lovende! En matbit først og litt avslapping for å kunne ta ei skikkelig økt! Sol og vind er pervoføre. Det blir dermed den som for seg et bad først. Ingenting. Etter diverse slukbytter setter jeg på "ambulansesluken". På første kastet sitter den! Men desverre bare i noen sekunder. Rimelig irreterende! To kast etterpå er det fisk igjen og denne gtangen havner den i håven. Så var det altså mulig. En litt slank 700 grammer. Det er overraskende. Fisken her har ord på seg for å være grisefeit. Konsekvens av en uvanlig sen vår? Eller begynnende overbefolkning? Jeg fortsetter med samme sluk uten å kjenne noe mer. Vinden stilner og noen vak dukker opp. samme sluk i 12grams utgave lurer en 300 grammer. Det skyer over og jeg setter på en rød jensen. 25g. Det funker bra og jeg kan ganske snart håve en halvkilosfisk! Vanligvis setter jeg lite pris på at noen forsøker å rykke ting ut av hendene mine. Enkelte unntak finnes imidlertid og det neste hogget er absolutt et av dem. Et kraftig rykk helt inne ved land gjør det klart at dette er større fisk. Jeg løsner bremsen og fisken er så grei at den gjør som jeg vil. Et langt rolig utras gjør at jeg slipper heftige krumspring på kort snøre. Godspeedstanga, (12 fot 5-25g) viser seg svært behagelig å kjøre fisk på. Demper rykk effektivt og har ryggrad nok til å legge press på fisken. Noen utras senere kan jeg håve fisken. Den klart største jeg har fått i dette området! Vekta er litt skuffende. 1,45kg. Tippet litt mer, men bredda over ryggen manglet. Uansett svært fornøyd med fangsten. Hjemturen legges via et annet vann litt høyere. Det viser seg å være delvis islagt! Ikke mer enn drøyt 900 meter over havet i slutten av juli! Sen vår! Jeg tar noen få kast uten resultat. På turen ned har jeg gleden av å rusle på det som må være en av de mest idylliske stiene jeg har gått på. En fin avslutning på turen! Det er vel ikke så vanskelig å finne ut hvor dette er. God tur. Vannet bør fiskes mer i. Kjent for smellfeit fisk, men som dere ser på bildene stemmer ikke det lengre. Tror også det er mulig å leie hytte ved vannet. Og i alle fall før var det da også mulighet for å sette garn. Det hadde vært et bra tiltak!

Jeg har aldri tenkt på hytte før nå, men siste året har ønsket om egen hytte kommet snikende. Mest for å ha en plass å dra til i helgene der man har alle tingene sine. Tror dørstokkmila blir litt kortere da, for jeg må ærlig innrømme at når værmeldingene er dårlige, så stikker ikke jeg til fjells alene i telt eller på DNT-hytter. Hadde jeg hatt egen hytte, tror jeg nok at jeg uansett ville ha dratt mange helger og sannsynligvis ofte blitt overrasket over at værmeldingene hadde vært i overkant negative. En annen ting som taler for hytte er at jeg knapt sover i sovepose og merker at det veier tungt når jeg vurderer teltliv (som som regel utgår til fordel for en DNT- eller firmahytte). Det som taler imot egen hytte er variasjonsbehovet mitt. Jeg kjeder meg lett om jeg må gå de samme løypene/stiene hele tiden, så en evt. hytte må ligge slik til at det er mange muligheter både utenfor dørstokken og max en halv times kjøring unna.Også har vi selvsagt det lille tema som omhandler pris/lån. En helt klart ulempe ved det å eie egen hytte, særlig når man skal finansiere det på egen hånd i tillegg til bolig.

Vi har bodd mange år i telt og har av og til leid en firmahytta for en helgetur. Spesielt for det siste er det greiest å ha en egen hytta der du har alt du trenger og vet hva du kan forvente. Du trenger ikke å dra med alt fiskeutstyr, ski, whisky, you name it, fordi det allerede står der. Nå må jeg si at siden vi har denne hytta er det kjekt å besøke dem i en langhelg istedenfor å dra på telttur som vi gjorde før. Vi har bevist kjøpt en relativ ny hytte som ikke krever for mye styr, slik at vi kan nyte helgene istedenfor å jobbe der. Så det blir mange fjellturer og fisketurer, men da uten telt. Jeg må si at jeg savner dey litt å bo i telt. Det har en sjarme over seg å være et sted på fjellet hvor det er stille og med fint utsikt. I sommer har jeg dratt på telttur med en vennine og likte det godt med 3 netter i telt. Denne helgen skal jeg også på telttur. Men når det gjelder vinter/vår er det veldig kjekt med hytte. Jeg synes ikke så mye om å krype inn i teltet med klær som er våte fra skituren og når det er tidlig mørkt. Da er det koselig med hytteliv. Hytta har generelt en fordel at det er fort å pakke for turen i motsetning til telttur som er litt mer styr. Men neste sommer skal vi dra på flere teltturer for å få denne følelsen igjen.

Det funker igrunn ganske bra. Jeg pakker og ordner og gubben hjelper til med løfte kanoene på taket:D Men det var definitivt en læringskurve å pakke og ha med barn på tur. Tror stikkord er å ikke stresse med å nå fastsatte mål, ha noen overraskelser på lur og la dagen gjøre seg selv( ungene er fornøyd med å ligge å sove litt i kanoen, ta noen bilder, spise litt kjeks osv). Vi stressa vel ikke på noen av turene, men fikk jo sett litt av hvert. De majestetiske fjellene fikk vi sett fra vannet, og det er i første omgang nok.

Kan ikke folk respektere at vi er forskjellige, og at vi legger ikke det samme i "naturopplevelse"?

Jeg har alltid med meg både gammel og ny teknologi på tur. Ofte gammel Primus og smarttelefon. Som flere andre skriver her hører jeg på musikk eller ser på film etter at jeg har krøpet i soveposen. Jeg spiller aldri musikk mens jeg går eller sitter ved bålet.

Har bevist valgt bort hytte og har aldri savnet den heller. Den hadde tatt for mye tid. Vil heller være fri til å kunne reise rundt og oppleve all den vakre naturen vi har. Synes også hytter tar for mye plass. Mange steder må man vasse gjennom hyttebebyggelse for å få startet turen. Men har forståelsen for at noen velger hyttelivet. Noen har det mer primitivt på hytta enn hjemme, visa versa. Hver sin smak. Heldigvis har heller ikke kona hatt behov for hytte. Hun har det for greit hjemme med hage og drivhus, og er også glad i tur i forskjellige landskaper. Mye bry med hytte. Det synes sikkert hotellkonge Stordalen også....

Jeg forstår godt at du legger igjen musikken din hjemme...

Akkurat tilbake fra XXL med en ny Recon. Stod mellom Para og Recon, men endte opp med Recon på grunn av behov for bæring av litt sært og tungt utstyr - og da var ramme det beste valget. Ettersom XXL og mange flere oppgir vekten til 4,7 (og ikke 4,56 som Norrøna oppgir), tok jeg kontakt med Norrøna og de var faktisk ikke sikre på hva vekten var og ville veie både Para og Recon på nytt ettersom vekten på deres side ikke var den samme som i nettbutikkene. Modellene jeg har sett i butikk har en annen logo enn den som ligger på Norrønas side, og jeg mistenkte at forskjellene kunne skyldes mindre justeringer som ikke kvalifiserer som en ny modell, Uansett veide min 4670.

Fra helgens tur i Storlidalen i helgen. Ja, dessverre.... det er snø alt det hvite. På topptur søndag gikk vi både i nysnø og gammelsnø. På bildet sees fra venstre: Neådalssnota, Storbekkhøa, Snota og Halsbekkhøa (som de mest markerte toppene).

Alle som er ute gjør vel i det minste et forsøk? Ikke alle kan være født fult utdannet friluftsmennesker..

afe jeg skjønner hva du mener, men er nok ikke helt enig. Om jeg bruker meg selv som et eksempel så har også jeg lekt med tanken om denne turen uten at jeg har gjort alvor av det. Jeg kunne gjerne har stilt samme spørsmål som trådstarter hva angår valg av skiutstyr. Dette mener jeg dog ikke diskvalifiserer trådstarter, meg eller noen andre. Jeg vet ikke hva slags bakgrunn og erfaringer trådstarter har, men han kan gjerne være kvalifisert til denne turen til tross for ovennevnte spørsmål. Jeg har selv tilbrakt mye tid alene i skog og fjell til alle årstider i 20 av mine 33 år gamle liv. I nærmere 15 av disse årene var aldri utstyr et stort tema. Jeg tok hva jeg hadde noe som innebar vadmelsbukse, hjemmesydde klær fra bestemor, islender, forsvarets feltstøvler, skiutstyr jeg arvet (husker fremdeles jeg var på loftet og fant treski), annet tilfeldig skiutstyr osv. For ordens skyld: dette er ikke klær jeg brukte på vinterfjellet. Det er først de senere år jeg har anskaffet meg utstyr som etter hva jeg kan skjønne er "normalen". Jeg har fremdeles ikke kjøpt eller satt meg inn i hva som er anbefalt skiutstyr. Det er ikke meningen å starte en lang diskusjon som tar bort fokus spørsmålet fra trådstarter, men jeg følte et behov for å "ta han i forsvar" om han er i cirka "samme gate som meg" mvh

Heldigvis leser ikke kona på fjellforum så her er ting som er bestilt eller i posten: 1 stk OMM Trio Map Pounch fra hike-lite.co.uk 2 stk Talus ColdAvenger Pro Softshell fra coldavenger.com 1 stk DangerBird 60 fra dream-hammock.com 2 par Lightsnow Gaiters fra mountainlaureldesigns.com 2 stk penfishingrods med sneller

Det beste er vel uansett å ha med seg skifteklær på jobb Det diggeste med å være ute i mange timer er å komme seg inn og dra på seg klatrebuksa.