Vinnerliste

Nei. Dersom butikken ikke opplyser om at varen ikke er på lager på bestillingstidspunktet (for eks. i en nettbutikk), er det butikken som setter både kunden og seg selv i en dårlg situasjon.

Nettopp mitt poeng

Til Kristian 123 Historien om sveitserosten er hentet fra en Oluf-historie. Den brukes i dag når Ex.Phil studenter skal lære om de tre nihilistiske grunnprinsipp. Et tomrom eller et "ingenting" kan også ha et vesen man må beregne og ta hensyn til. Et hull i en ost er egentlig ingen ting - luft, men merkes og kan bli kommentert. Å spytte ut et hull blir dermed også et absurd poeng som minner oss om at det fremdeles er et intet vi skal handtere. Noen synes slike ting er morsomt, sånne som meg, blant annet. Saken om en Optimus 111 med en masse hull i kassa, handler videre om at vi irriterer oss over det tomme rom, noe som ikke lenger finnes, men blir kommentert i opptil flere innlegg på tråden. Dermed får vi nihilismens 2. grunnprinsipp beskrevet etter læreboka... At dette også er vandalisering av en klassisker, er også noe å tenke på... Det blir et radikalt avvik fra det vi forventer. Da blir vi minnet om de antikke paradoksaler... For de mer jordnære blant oss er dette fremdeles en tråd på et fjellforum der primuser med samleverdi er tema. Derfor; Tilbake til tema!

Så du driter i det ja? Jeg er sikker på at de driter i deg også. Kanskje du ikke driter i det like mye den gangen du sitter i samme situasjonen...

Ja da har vi vel forklaringen der haha. Lar seg vanskelig kombinere med leveringspresisjon

En veldig enkel måte å sette opp en tarp på er et såkalt ninja shelter. Søk på Youtube.

Her kommer en turrapport helt uten bilder - jeg hadde med meg et kamera med tomt batteri og bruker alltid en steinalder-mobil uten kamera på tur. Batteriet holder i all evighet og den duger fint til å sende en sms eller to hvis det skulle være dekning. Jeg fikk planleggingshjelp her inne, og holdt meg i grove trekk til ruteforslaget fra Kjell Iver: For øvrig hadde jeg kjøpt boka om Lomsdal-Visten en gang i våres og leste litt i den rundt påsketider, men researchen var temmelig begrenset. Fredag: Kom fra Simsskaret i Børgefjell, og startet vel ikke å gå før ca 1630 eller noe sånt. Det var tungt opp bakkene til Bjørnstokkvatnet, men humøret var på topp nå som jeg endelig kom meg på alene-tur. Det var dessuten antydning til sol og mye bedre vær enn jeg hadde hatt sist uke. Jeg fortsatte opp til Breivatnan, delvis på men like mye utenom stien. Fint å gå. Campet mellom Øvre og midtre Breivatnet, og fikk plutselig veldig dårlig tid med å få opp teltet da en skikkelig regnbyge kom dundrende. Det holdt så vidt. Lørdag: Fortsatte nordover mot Strompdalen. Mistet raskt stien, men det gikk nå fint likevel. Tviler på at jeg fant den smarteste veien ned til Strompdalen, det var styggbratt og lite oversiktig. Kom ned uten problemer likevel, og fant noen multer på vei til koia. Nam-nam! Jeg kikket inn i den hyggelige koia, men ganske fint vær gjorde lunch inne lite fristende. Nede i dalen var det mye innsekter, så jeg fortsatte opp til et av de første Lomstjerna før jeg tok en veldig sen lunch. Rett etter det logget jeg en geocache som hadde ligget urørt siden den ble lagt ut et år før, og slo leir ikke lenge etter det igjen. Deretter ruslet jeg oppover for å se på resten av dalen. Søndag: Jeg la meg lørdag med en klar plan om å krysse opp til Nedre Breivatnet og så følge østsiden av vannet rundt til elva som går opp mot Breidvasstind. Søndag våknet jeg til lavt skydekke, det lå et eller annet sted rundt 4-500 meter så vidt jeg kunne bedømme. Funderte veldig på om jeg skulle justere planen, men endte opp med å bestemme meg for å gå opp til Nedre Breivatnet og så heller vurdere nærmere der. Vel oppe var skydekket på vei nedover, elva så lite fristende ut å krysse og bekkene jeg måtte krysse om jeg skulle følge den østlige kanten av vannet så også ganske voldsomme ut. Det ble en lang lunch og mye fundering, men så dro skyene seg litt oppover, det kom glimt av sol og jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk på å følge opprinnelig plan. Overraskende nok fant jeg også en sti, så det gikk mye raskere og lettere å ta meg fram enn forventet (jada, hadde jeg lest boka så hadde jeg visst om denne stien, men det hadde jeg altså ikke). Bekkene var også greie å krysse, sola kom mer og mer fram og da jeg slo leir et par hundre meter over Nedre Breivatnet var alt bare idyll. Mandag: Nå bar det virkelig ut i villmarken. Jeg skulle gå mellom Breidvasstind og Lauvvasstind til Elgviddvatnet. Det var mye snø, og jeg endte opp mye høyere i Breidvasstind enn jeg hadde tenkt. Hadde jeg sett mot toppen i stedet for å se etter en rute videre, så hadde jeg definitivt gått oppom, for jeg var nære. Det oppdaget jeg ikke før litt etterpå. Mye snø, skavler, smeltebekker og kløfter gjorde turen ned til Elgviddvatnet temmelig omstendelig. Jeg hadde tenkt meg ned neste dag, og ville komme meg lengst mulig denne kvelden. Bestemte meg derfor for å forsøke å gå sørover langs vestsiden av vannet til bekken som kommer sørfra, altså i retning Øvre Jordbruvann. Det var lettere sagt enn gjort, for det var bratt og mye snø, og jeg hadde lite lyst til å havne i vannet. Det ble mye klyving før jeg omsider fikk slått leir. Tirsdag: Lavt skydekke igjen og en relativt lang etappe ned til veien. Det største usikkerhetsmomentet var når bussen gikk. Jeg hadde sendt en melding med spørsmål og det dagen før, og den gikk gjennom i et øyeblikk med dekning oppe i Breivasstind. Ingen dekning etter det, og dermed heller ingen svar. Jeg satset på å holde tempoet så høyt som mulig og håpet jeg fikk svar i løpet av dagen. Ting tok litt tid fram til Øvre Jordbruvatnet, men langs vannene holdt jeg meg i høyden og hadde enkel navigasjon og rimelig lettgått terreng. Jeg bestemte meg for å ikke følge elva fra Nedre Jordbruvatnet ned i dalen, men heller følge ryggen ned i dalen mye nærmere veien. Jeg mistenkte at det var lettere å gå i høyden. På toppen av ryggen fikk jeg endelig dekning. Det var et par timer til bussen gikk, så her måtte farten holdes høy. Ikke vet jeg hvordan dalen var, men den ryggen var i alle fall ikke lettgått. Det ble veldig mye kryssing fram og tilbake og et stykke nedover kom jeg til en skikkelig kløft. Jeg bestemte meg for å gå ned til elva i stedet, i håp om å finne en sti eller et tråkk. Det ble veldig, veldig vått, for det hadde regnet ikke så lenge i forveien og jeg måtte trenge meg fram mellom busker og trær. Nede ved elva var det slett ikke noen sti, og jeg fulgte dyretråkk så godt jeg kunne og tvilte sterkt på om jeg kom til å nå bussen. Etter et godt stykke kom jeg heldigvis inn på en sti, satte opp farten ytterligere og var ved veien 5 minutter før bussen kom. Puh! Og dermed er jeg ferdig med min første turrapport på fjellforum!

Osprey Talon 44 Jeg har 33 literen som jeg fornøyd med. Pluss for -Lommer i hoftebeltet GPS og Foto el. Det er også 2 lommer på skulderstroppene som jeg ikke bruker. -Mulighet for å hengopp gåstaver mellom skulderstropper og løkke på sekken. -Utvendige stretchlommer . -Grei vekt Men er kanskje mer en gå sekk enn en topptur sekk......

Samekniven er aldri i beltet. Der har jeg en liten Enzo Trapper jeg limte sammen sjøl... Har festa en karabinkrok i slira til samekniven, også spenner jeg den fast utpå sekken. Slik at dene er lett å få tak i om jeg trenger den underveis. Til leirbruk er den da lett å hekte av sekken, og henge slira i ei beltehempe mens jeg raser rundt i busker og kratt etter raier og ved til kaffebålet.......og så ta av å henge på sekken igjene etter bruk. Så slipper jeg å ha en samekniv med 8-9 tommers blad hengende å dingle til langt nedpå leggen mens jeg går.

Dersom dere er flere tar dere med en langsvans(lang sag med håndtak i hver ende, ble brukt av to man for å felle trær i gamledager). Da har dere et lite orkester, både fiolin og fotsid fiolin(kontrabass) Edit: Normalt kalles de tømmersvans, hjemme ble de lengste kalt langsvans

Brusletto Hunter er en gammel solid traver som kan være et godt alternativ til denne. Koster kr 549,- på xxl.

En vanlig spritbrenner har spriten skvalpende rundt i brenneren. Er man uheldig og sparker bort i den risikerer man at brennende sprit setter fyr på telt, liggeunderlag og sovepose. Jeg opplevde sånt søl, riktig nok uten at telt og utstyr tok fyr, men jeg ble veldig skeptisk til rødspritkjøkken etter dette. I alle fall for bruk i telt. Men for all del, man bruker jo det utstyret man trives best med.

Svea123r har ventil for effektjustering, sikkerheitsventil og tanklokk. Spritbrennar har bare tanklokk og det skal takast av ved bruk. Så ei utett pakning her fører bare til søl ved transport, ikkje funksjonssvikt. Jo, det er definitivt meir leamikk på Svea123r enn ein spritbrennar. Det er også derfor det lar seg gjera å lage ein spritbrennar men ikkje in svea123r av ein ølboks.

De er på tur. Det er tross alt forståelig, at de foretrekker tur fremfor arbeid på lageret. Må si sympatien for amfibi økte noe etter at dette ble klart.

Jeg går nesten alltid alene og mitt største problem er hjemlengsel. Kjøpte SPOT for endel år siden og føler jeg har fått ett nytt "liv" med Spot. Sender en OK melding til konas moblitelefon hver morgen, en melding midt på dagen og den siste på kvelden. (Da vet hun at teltet er oppe og jeg er i god behold) OK meldingen angir også kart koordinatene. I tillegg har vi visse koder med OK meldingen. F eks to meldinger rett etter hverandre betyr at jeg blir ett døgn mer enn planlagt Fordelen med SPOT er at meldingen også går til min PC. Der kan de følge med hvor jeg går, samtidig som jeg kan ta frem SPOT mappa i innboksen og drømme meg tilbake. Den neste meldingen er en HELP melding. Denne meldingen går også til konas mobiltelefon, og den forhåndsprogrammerte meldingen forteller at jeg har hatt et ikke livstruende uhell, og trenger hjelp. Hun kan da varsle politiet eller Hovedredningssentralen (HR) og gi dem meldingen og kartreferansen. Fordelen med en HELP melding er at ikke alle kluter må settes inn av hjelpemannskaper Tredje melding er NØD - 911. Den går rett til en sentral i USA og skal være ifølge importøren, HR i hende 6 min etter at sentralen i Texas har mottatt mitt nødanrop. På forhånd er alle nødvendige data og pårørende tastet inn. SPOTen har jeg alltid i en sidelomme på buksa. Da er den hele tiden for hånden Har vært i en situasjon hvor jeg skadet akillessenen og kunne ikke lenger gå. Godt å vite at jeg kunne bruke HELP meldingen, men fordi jeg fikk kontakt med politiet på moblitelefon slapp jeg å skake opp heimen unødig. Ba dem å viurdere tiltak, samtidig som jeg pressiserte at jeg hadde det bra ellers, så de behøvde ikke å stresse. Ble plukket opp av et helikopter en time senere og fløyet til sykehus. .

Ingen erfaring med amfibi på denne kanten. Men det jeg merker meg, er at det med ujevne mellomrom kommer opp frustrasjons-tråder ang. amfibi. Ingen røyk uten ild... Så jeg dropper amfibi (med mindre de har et sykt godt tilbud jeg ikke kan la være).

Jeg har handlet en del klatreutstyr fra nettet i utlandet og har god erfaring med det.

Jeg har gitt opp Amfibi.no. De har alt for ofte varen "ikke på lager", og dersom jeg vil etterlyse svar på noe jeg har sendt på mail må jeg spørre inne på facebook-siden deres.

Dårlige erfaringer her... Bestilte et par sko. Etter en uke fikk jeg mail om at de ikke var på lager, men at de ventet de i løpet av få dager. Greit nok. En uke senere får jeg mail om at skoene er sendt (og pengene trukket fra konto). Etter nok en uke tok jeg kontakt da jeg ikke hadde mottatt skoene. Etter fire dager fikk jeg svar. Skoene hadde blitt holdt igjen fordi det var feil størrelse. Igjen fikk jeg beskjed om at de skulle bestille skoene og at de skulle komme i løpet av få dager. Da jeg ikke hører noe tar jeg kontakt etter nok en uke. Får svar en uke senere om at de hadde mottatt feil størrelse og feil farge... Skoene skulle bestilles igjen, og var ventet om få dager... Jeg sender deretter ukentlige mail for å høre hvordan det ligger an med skoene som skulle komme om få dager... Får ikke svar... Etter en måned når jeg omsider gjennom på telefonen. Får da beskjed om at skoene ikke har kommet fra leverandør. Jeg spør når de kommer, og får i svar at de ikke vet, men det kan ta måneder... Jeg kanselerte ordren. Aldri mer amfibi.no på meg...

Når det er snø på bakken foretrekker jeg en sammenleggbar sag tilsv, http://www.xxl.no/jakt-vaapen/kniver-oekser/oeks-sag/21-kombi-sag-1081373 I snøfri sesong blir saga liggende hjemme

Sag - også for sikkerhetens skyld Jeg har alltid med meg sag når jeg er i skogsterreng. En liten sammenleggbar holder. Du har sikkert brukket tørre greiner fra gran og furu. Disse brekker med et smell og ofte er det så treverket suser om hodet. Det slipper du om du bruker saga også på tørt trevirke. I tillegg har jeg med en hjemmelaget "kniv" - et flatjern som har fått en omgang med vinkelsliperen slik at den er rimelig skarp. (3 mm tykt, 25 cm langt og 3 - 4 cm bredt) Jeg surrer noen omdreininger med gaffatape som skaft. Med denne og en liten kubbe som slagvåpen kløver jeg mindre stokker.

Tar man noen forholdsregler er øksa grei nok den. Men sånne korte turøkser er faktisk de farligste øksene...lett å sette dem i leggen. Så når jeg splitter ved, setter jeg meg på kne. Da går øksa rett i bakken isteded for å svinge ned å dele leggen min i to... Slik som Ray Mears viser her: Ellers å er det mest Samekniven som er med av de tre. Saga er aldri med om ikke øksa er det. Fordi jeg bruker ikke sag på noe som for meg er kajppere å bruke samekniven på (til kapping av ved).. Skal du splitte ved er samekniven ikke så god. Til sån har jeg en kortere fulltangekniv, som også brukes til splitting. Med full tange mener jeg at tangen er nesten like bred som knivbladet. De tåler mye mer juling enn enn tradisjoenll skandinavisk stikktangekniv al la de fleste Helle knivene f.eks. Kniven bør også være litt tykkere enn en tradsijonell skandinavisk kniv til sånt. Men det går med en vanlig Mora kniv også, bevares. Men prøver helst å unngå å bruke kniven til øskas jobb som sagt.

Ikke en ekte "BushBuddy", kun en liten vedbrenner ved navn "Børre", egenprodusert av en kaffeboks i stål. Ikke noe avansert, men koker kaffen. Etter bruk er det bare å bruke et Trangia-håndtak til å tømme hele "bålet" i nærmeste bekk:

Enig i at Spot ikke er en nødpeiler, spot er et "eget" konsept. Skal man kun ha en nødpeiler som er en nødpeiler, så kjøper man en nødpeiler... Min Spot 2 har sendt opp mot 100 sms, mail og facebook meldinger for meg og alle mann alle har kommet frem... Spot 1 var/er kanskje ustabil, har ikke prøvd den. en god andel av feilene/klagingen når ting ikke kommer frem, er Brukerfeil tørr jeg påstå. Les bruksanvisningen!! Så har man også et rykte som går som jeg ikke kan bekrefte om at Spot kjøpt fra andre steder en Europa/Norge oftere feiler på routing av SMS (kanksje også mail?) pga eks. en USA-kjøpt Spot begynner å route sms'n gjennom mobilnettet i USA. Stoler på min Spot 2, og for alle er det bedre en å gå "naken" uten mobildekning. De som kjøper Spot gjør det nok i første rekke for muligheten til å varsle familie og venner om OK/Skal hentes/trenger hjelp eller løpende spor-logging... Hvor SOS funksjonen er 50-60% av kjøpsbegrunnelsen... Trådstarter derimot skal selvfølgelig ikke ha en Spot... Ren Moderne Nødpeiler = Fast Find. (Ikke vet jeg mye om det jeg snakker om her, men synes ikke Spot skal svartmales som upålitelig leketøy som ikke holder mål til noe som helst. Kjøp i Norge og gjør som bruksanvisningen sier ved sending av mld. via GPS, aldri opplevd et eneste problem. Spot 2 er genial for friluftsfolk.. )

Har nylig fått meg en coleman 400 av en viss bekjent. Må si jeg er imponert og fornøyd. Enkel og idiotsikker i bruk. Fyll, pump, tenn på og pump. Ikke noe flasker, slanger, dårlige O-ringer, snu/vend på flaska, fell ut ditt og fell ut datt. 680 gram tørrvekt og med full tank veier den 1kg, og avgir 3kw Testa den på tur i går og setta nokk ny pers på koking av 1,5ltr vann. Tidligere i uka var jeg og fant en 2 liters beholder på europris som passa akkurat (måtte smi litt av pakninga i toppen), etterpå kjøpte jeg ett sitteunderlag som jeg skar til i topp og bunn. Beholderen kostet meg til sammen 39+25=64 kr. Blir nokk mere testing av denne primusen utover høstjakta