Vinnerliste

Jeg har kjøpt en snyltekopp til 29.90, og dypper den i en nærligende bekk. Drikkeklar etter 2 sekunder. (Beklager, kunne bare ikke dy meg...)

Tenkte kanskje det var noe interesse for en rapport om The John Muir Trail. Bildene: http://imgur.com/a/wftig#0 The John Muir Trail(JMT) er en langdistanse sti som går Fra Nasjonalparken Yosemite gjennom 338 km gjennom Sierra Nevada fjellene til fastlands USAs høyeste fjell; Mount Whitney (4421) . Stien går over over 2400 meter nesten hele veien og man må krysse seks høye fjellpass på veien, og den totale stigningen i løpet av JMT er litt over 14000 meter. Og totalt 24000 meter høyde forandring. Etter som at man må gå ned fra Mount Whitney til Whitney portal blir stien total 356 kilometer fra start til slutt. Sierra Nevada fjellene sies å ha noe av det beste været for en fjellkjede av dens kaliber. Temperaturen ligger mellom 20-30 grader hele dagen, men kan lett synke til null om natten. Det er mulig å gå stien fra Nord til Sør eller motsatt, jeg valgte å gå denne veien siden du blir akklimatisert i løpet av starten og blir der for ikke noe problem å gå opp de høyeste passene eller Mount Whitney. Det er blitt i de senere år ganske populært og gå The John Muir Trail, og det kreves derfor at man anskaffer en Wilderness-Permit fra et Ranger Kontor. 40 prosent av alle permits kan reserveres 24 uker i forveien, mens 60 prosent er så kalte Walk-Inn permits som du får utdelt ved et ranger kontor. Det er dog ganske stor konkurranse om disse. Vis du reiser alene er det ikke noe problem å få et Walk-Inn permit. Siden de fleste bruker rundt tre uker på hele distansen er det en del muligheter for å få forsyninger. Jeg plukket opp en etter 4 dager så en etter 11 dager og hadde en ekstra i en liten by som heter Independence , men plukket den ikke opp. Siden det er veldig mye bjørner i området man går er sikker oppbevaring av mat påkrevd, så du kan leien en Bjørneboks, en sylinderformet plast boks som skal være umulig for bjørner og åpne. Det er ganske rass å få plass til all maten, så alt unødvendig må bort. Jeg startet på den 8. Juli fra Happy Isles i Yosemite dalen og gikk de første 1300 til den første av de mange enger som ligger i The Sierra Nevadas. Sunrise Meadow med en helt nydelig utsikt til Cathedral Peaks rett nord. Dag to ble en veldig lang dag, jeg gikk ned langs Cathedral lakes til et sted som heter Toulomne Meadows som er det første stedet du kan plukke opp forsyninger. Der var det en liten butikk og et post kontor og flere titalls fotturister som satt utenfor. Jeg begynte fort å snakke med dem og de gikk The Pacific Crest Trail som går fra Mexico til Canada, de gikk motsatt retting av meg som gikk nord til sør. Det å gå fottur i USA er en meget sosial opplevelse, etter hver så blir du kjent med folk på stien som går ca. samme hastighet som deg og du møter dem flere ganger i løpet av turen. Jeg fortsatte opp langs Lyell Canyon helt til jeg kunne se Donahue Pass som var det første av de seks passene jeg skulle over. Jeg slo opp teltet mitt, men tok ikke på ytterteltet siden været var så bra. Jeg brukte faktisk ytterteltet veldig lite i løpet av turen. Etter å ha krysset over Donahue passet gikk jeg til Thousand Island Lake som har sitt navn siden den er strødd utover med bitte små øyer, og Banner Peak står veldig fint opp bak din lille sjøen. Plutselig flyr det 5 F-22 fly i formasjon rett over hodet på meg, noe som jeg så flere ganger i senere i løpet av turen. Jeg gikk så i to dager over fjell landskapet av The Ansel Adams Wilderness inn i The John Muir Wilderness og kom til Reds Meadow Resort som var en liten butikk og en diner. Her plukket jeg opp min første forsynings pakke. Så fråtset jeg og ble kjent med masse folk og etter hvert ble det ganske fest. Så gikk jeg opp til Devils Postpile som er en veldig fascinere geologisk formasjon av søylebasalt. Derifra gikk turen opp til Lake Virginia og Duck Lake hvor jeg neste tråkket på en klapperslange som befant seg veldig mye høyere opp en de pleier. Det neste passet nå var Silver Pass hvor jeg ble kjent med Alex som var en 21 år gammel sneker som har tatt de få bildene jeg har siden jeg ikke hadde med meg kamera. På Silver pass møtte jeg en gjeng med 8 stykker som satt å røyka og skravlet. Der i fra gikk jeg ned til Lake Edison og så opp den grufulle Bear Ridge som var et mygg infisert dritt. Alle oppoverbakkene er hårnålsvinger eller switchbacks som det heter på engelsk. Denne biten av leder så opp til Evolution Valley, hvor fjellene har fått sine navn fra kjente vitenskapsmenn, som Mount Mendel og Mount Darwin. Ved Evolution Lake så jeg noe av den mest intense Alpegløden jeg har sett i hele mitt liv, mens det brygget dårlig vær bak. det ga et ganske spektakulært syn. Neste var opp gjennom Evolution Valley og opp over Muir Pass.. På toppen av Muir Pass ligger det en veldig fin liten sten hytte som man kan ta en raste pause inne i. Her i fra gikk turen ned til Palisade Creek og så opp til et sted som heter The Golden Staircase som er en lang serie av veldig bratte og trange hårnålsvinger som tar deg opp til palisade lakes og palisade fjellene. Så går det opp langs siden av fjellene til Mather Pass hvor du på toppen får en fantastisk utsikt utover The Upper Basin som er en liten vidde dekket av små sjøer. Her ifra kan man faktisk se det neste passet man skal gå over, som ligger noen 14 km unna. Pinchot Pass. Fra Pinchot går det rett ned nesten 1300 meter til South Fork Trail. der krysser man en elv på en hengbro. Så går man opp til Rae Lakes og til Glenn Pass. Rae Lakes er veldig populært sted og gå fotturer og det var neste for mye folk. Så gikk jeg opp over Glenn Pass og hadde tenkt til å ta det neste passet også den dagen. Når jeg er på vei opp over Forester Pass som er det høyeste passet på turen, begynner det å lyne og tordne som bare pokker, jeg fortsetter opp til tregrensa hvor jeg setter meg ned for å spise noen nøtter og tenk over om jeg skal fortsett opp over, eller vente til været gir seg, kanskje overnatte her. Så begynner det å letter som bare det og jeg fortsetter opp passet til det begynner å hagle. Jeg fortsetter opp mot to store stener siden hagle er et tegn på lyn. Så blir hagelen større og større og etter hver så må jeg ta sekken min på hodet for det gjør så vondt. Og etter 5 minutter med møllkule hagle stopper det plutselig helt opp og det begynner å lette. Jeg kommer meg over passet hel skinnet, og plutselig på vei ned fra passet begynner det å tordne og lyne som bare det igjen. Men nå er jeg på dag 15 og har akkurat krysset det siste passet før Mount Whitney. Neste dag kommer jeg til Guitar Lake hvor jeg treffer på masse folk jeg hadde møt tidligere på turen, og det er et dritt vær. Mount Whitney kan ikke ses en gang og ser mer ut som basen på Mount Doom en noe annet. Jeg setter opp telte for siste gangen i løpet av turen og tenker å få en veldig tidlig start på dagne for å komme opp til toppen før soloppgangen, og det å rekke den legendariske pannekake frokosten som serveres ved Whitney Portal. Jeg begynner å gå klokken 2.30 om natten med hodelykt og en nydelig stjerne himmel som eneste lyskilde, men opp i fjellsiden ser jeg to andre lys. Når jeg kommer til toppen sitter det to stykker i den lille sten hytten som ble bygget av The Smithsonian for noe astronomi målinger. Han ene har en Jetboil presskanne og gir meg en god kopp med Java. På toppen kan man se hele Owens Valley og man kan se nesten hele sørlige Sierra Nevada. Owens Valley er en ørken dal, hvor du kan se den lille byen Lone Pine. Utsikten var helt fantastisk. Så er det bare å komme seg ned de siste 2100 meterne til pannekake frokost. På veien ned møtte jeg masse folk som går den opp på en dag. Jeg kommer til Whitney portal klokken 11 om morgenen en halvtime etter de sluttet å servere frokost. Så jeg fikk en doble hamburger i stedet som var meget bra. Til Lone Pine som er den nærmeste ”byen” er det veldig lett å hike. Lone Pine er en One Street Town, som ligger midt i Owens Valley. Byen er kjent for å være et sted hvor veldig mange western filmer ble filmet. Det er også kjent for å ha hatt en Amerikanske internerings leir for japanere under den andre verdens krig. Men det var masse restauranter og et billig hostel. Så dro jeg til Las Vegas. Beklager for ganske lusen turrapport, er min første. William

Har med ei lett sag på 91 gram, Sportman's Wood Saw. Den er billig, og fungerer helt utmerket til mitt bruk som er å lage bål en gang i blant. Den sager lett trevirke opp til 15, kanskje 20 cm i diameter. Uten øks får jeg jo ikke kløvd veden, men har ikke sett behovet for det enda så lenge jeg får bålet godt i gang med mindre kvist så jeg kan slenge på tykkere ved. Anbefales!

Definitivt Sag ) Liker best Bahco sin tursag..den jeg har hatt lengst, brukt mest, og den eneste tursaga jeg ikke har ødelagt av 4-5 andre sager jeg har hatt

Allerede mai 2011 var det 48 tilfeller av harepest, så jeg synes ikke det var unødvendig å rapportere om. Det er for øvrig veldig interessant å se hvor folk ble smittet, genialt at de har en kartoversikt som viser det. http://www.fhi.no/ew...1:5567:12:::0:0 Og innen september var det 170 tilfeller: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5669&MainLeft_5669=5544:91748::0:5667:2:::0:0

Ja takk begge deler Her er en gammel tråd http://www.fjellforu... øks#entry88754 Selv er jeg fornøyd med en type "Japansag" med slire som er beregnet på ferskt treverk. En sånn http://razorsaw.co.jp/english/seihin/namaki.htm .Man får disse Japansagene med masse forskjellig tanning. Den er ganske lett og stor nok til å gå på litt grov ved. Kanskje jeg skal time den på en 20cm for eks. en dag. Har ei husqvarna øks som ligner litt på granforsøksene men koster 200kr mindre,

Hei Vi er fire 2 barn og 2 Voksne, Startet med et Fjellheimen X-Trem Camp 4 med stormmatter på nærmere 5 kilo.(4-5 sesongers) Jeg syns det ble vel tungt og vinterbruk i snøen var heller ikke aktuelt. Har nå via "omveier" gått over til Helsport Fjellheimen Superlight 3 Camp (på tilbud) Og kommer i tillegg å ha med enten Hilleberg Unna 1-2 manns på ca 2 kg men selvstående eller Tarptent Rainbow 1 manns eller 2 barn (drøyt 1 kg og enkelduk og selvstående med gåstaver). eller MLD Duomid med innertelt 2 manns på 6-800gram (bare ytter = 370gr) Lite pyramidetelt hvor gåstav brukes som teltstang. Hvilket av småtelta som blir med er avhengig av vær og sted. Det er uansett greit å ha med 2 telt langt til fjells om noe skulle skje med ett av dem. Ellers er Duomid'n er fint å ha med på dagsturer. Det er fint å raste i når det blåser eller regner. Alle disse teltene emm minst 3-4 sesongers Edit: Syns også det er fint med 2-3 telt fordi det er lettere å finne små greie flater å ligge på enn en stooor.

vann vittig

Ta det med ro - det er helt sikkert noen som liker øks også

Du sparer tid og krefter med en lett sag - pluss at du slipper risikoen for å sette øksa i leggen langt der ute i idyllen. Legg til en robust kniv som trives med trevirke og du kan spikke fliser og kløyve det du trenger. Har nylig prøvd en samekniv (Strømeng m/søringsperre) i den rollen og kan absolutt ikke anbefale den. Hva den nå ellers måtte duge som (boksåpner, vindusskrape, kakespade, padleåre, kvistrydder, veggpryd mm.), så er den ikke hjemme blant trær av litt størrelse. Ja, den kan brukes i nødsfall, men selv stakkars lille Cold Steel SRK er langt bedre i den rollen, bare for å ha nevnt ett eksempel.

Hvis du snakker om områdene inne i selve nasjonalparken er min påstand at det vil være nokså dødfødt.

Har sett 111 brukt uten kasse i det hele tatt. Det er den eneste måten jeg kan forstå sparer vekt og reduserer volum effektivt. Vindskjerm? Nope! Ikke engang med hel kasse, synes jeg primusen er godt beskyttet for vind. Morsomt at ikke selger ikke vet om hullene i kassa er orginal. Så var det mannen som skulle kjøpe sveitserost. Han klagde på varen. Det var så mange hull!!! "Det er bare å spytte dem ut", sa kjøpmannen

Jeg synes også dette er rimelig likt en ulv... Spinkle bakbein, sort haletipp krummet rygg.. Bakbena ser nokså spinkle ut, men kan jo stemme med sommerpels og sensommer. Jeg er utfra det lille bildet 85% sikker på at det der er ulv... (med forbehold ) (mvh Hundenerd) Siden det er tatt i norge så er det ikke grårev... Grårev er rimelig lik rødrev og lever i Amerika, grårev er ikke det samme som ulv. Edit : så dere blinde ser det...

Gubben og jeg har vært på tur alene for første gang på et år. Første helg alene siden september 2011. Vi valgte å ta campingvogna( 3 meter superluxus fra 1973) og dro avsted med kanoen på taket og hundene i bagasjerommet. Værmeldingen meldte om super vær. Det ble supert vær, faktisk finere vær enn på noen av de 12 dagene jeg har tilbragt i jyltingsmarka i juli i år. Høstrekken var i lufta, men sola skinte og vi hadde kun en kort regnskur på søndag og natt til søndag. Her er noen bilder fra dette vakre kanolandet som fort blir glemt mellom Rogen og Røafantastene. Sorkvola i bakgrunn Klikk her for å se bildet i full størrelse. Avslappet labrador på kanotur Klikk her for å se bildet i full størrelse. Jeg lager lunsj Klikk her for å se bildet i full størrelse. Blundehunden min. Blundehund= 50%buhund og 50%lundelund Klikk her for å se bildet i full størrelse. Rett og slett fantastisk natur. Storjyltingen var opprørt denne dagen, men det gikk fint å padle. Klikk her for å se bildet i full størrelse. Klikk her for å se bildet i full størrelse. Klikk her for å se bildet i full størrelse.

tror ikke det er mye som kann måle seg med ett vast storspann nei

Hiver meg på den. Jeg ser grønn skog.

Hmm.. Og for å være som den lille gutten i "Keiserens nye klær": Jeg ser ikkeno, hverken sau, elg, hund, eller ulv.

Har testa ut STS Reactor Extreme litt..må jo det når den hevder å øke tempen med 10-15 grader! ;-P Hyttetur: STS + bomulls lakenpose utpå der sammen + ullstilongs og en tynn langermet ullundertøytrøye. Ca. 5 grader inne på morgenkvisten --> Kjølig, våkna flere ganger iløpet av natta, men fikk da sove ) Hyttetur: STS + sommersovepose (Ajungilak kompakt sommer +30, +10, extreme +5) + ullstilongs og en tynn langermet ullundertøytrøye. Ca. 5 grader inne --> Godt og varmt ) Telttur: Sommersovepose (gammel og slitt Haglöfs Outback Zero komf.temp. ca 0) komfortabelt ned til ca 7 grader. Sommersovepose + STS er komfortabelt ned til ca 0. Med ullundertøy, hals og lue, komf. ned til ca -3. Komfortemperatur er jo veldig subjektivt, og det er mange faktorer som spiller inn utenom temperatur, som luftfuktighet, når man spise sist og hva man spiste, hvor sliten man var, dagsform, osv.... Har tatt utgangspunkt i at jeg er aleine i et tomannstelt som er litt høyt under taket. Er 182 høy, veier ca 75kg. Jeg syntes STS Reactor Extreme er langt mer behagelig, slitesterk og praktisk enn en silkepose, men krever hyppigere vask, den varmer mest når den er rein, på samme måte som superundertøy. Ps. en stor hund på hver side av soveposen hjelper mye mer enn både lakenpose og ullundertøy til sammen Da blir komf. tempen på Hagløfsposen i allefall -5 uten uten ullundertøy og lakenpose

Jeg skjønner at de fyrte av da angrepet kom for å berge sitt liv. Men hvis de virkelig med vilje gikk så nær dyret, var angrepet provosert og da brukte de ikke vett. Da er det synd at et vilt dyr skal miste livet fordi mennesker ikke holder nok avstand. Da jeg var på Dovre i sommer måtte jeg flere ganger gå en omvei fordi det lå moskus på stien eller de gikk rundt akkurat der jeg ville gå ned fra fjellet. Det samme gjelder vel isbjørn på Svalbard hvis jeg har oppfattet det riktig. Du kan ikke gå helt tett innpå dem og så skyte dme hvis de blir agressive og så forvente å bli ustraffet. Man pleier vel å få bot da.

Silkepose fungerer greit, men hvis du har plass i posen så hadde jeg heller valgt å kjøpe en sommerpose, den vil uansett være varmere enn en silkepose pga at den vil holde på mer luft + at det er ganske mye billigere.

Ikke en ekte "BushBuddy", kun en liten vedbrenner ved navn "Børre", egenprodusert av en kaffeboks i stål. Ikke noe avansert, men koker kaffen. Etter bruk er det bare å bruke et Trangia-håndtak til å tømme hele "bålet" i nærmeste bekk:

Jeg har ei lita jente som er bare 2 år men som har dette med turer i blodet. Hun vil GANG som vi sier - alltid. Vi skulle egentlig på en topp på 329 meter høyde, men plukket i stedet bær oppover mens hun satt i bæremeisen. Når vi var nesten på toppen - bare 50 høydemeter under tok vi lunch. Hun var bestemt på at hun skulle til topps - enda det begynte å nærme seg blundetid og det var mye vind! Hun klarte å tråkke ned i ei kløft men det gikk bra Vi vandrer med freidig mot - varden er synlig i det fjerne. Eventuelle steiner går vi over! Buldring kalles det vel Det gjelder å tilpasse stigningen etter hva man klarer. Hele tiden velger hun en sti som hun akkurat klarer å klyve over! Hun skal ikke bare opp på toppen men opp på den høye varden! Det går uhorvelig fort i svingene! Vel nede igjen. Vi tror det blir mange artige turer i fremtiden. Hun sovnet i meisen med en gang og vi plukket blåbær til den store gullmedaljen. Dette føyer seg inn rekken av bittesmå turrapporter, men jeg håper man strør et lite frø - som man kanskje kan ha nytte av senere, når de virkelige motbakkene begynner.

Jeg og mine 2 barn på 12 og 3 år var i fjord der for å padle, men pga være kom vi oss ikke rundt. Så vi ville prøve oss i år igjen. I år ble også min pappa med oss. Turen startet ved Hovden, helt nord. Kanoene ble lesset og turen kunne endelig starte. Vi padlet den lille biten ned sømåa og kom ut på Isteren. Der blåste det mye, store bølger. Vi var litt i tvil på hva vi skulle gjøre. Prøvde oss litt, men fant ut at det var like greit å gå i land. fant en bitteliten sandstrand å gå i land ved. Der satt vi og spiste litt mat og ventet på bedre vær. Men det lot vente på seg.(det var sol) Før vi reiste hadde pappa laget til to stokker som var lange nok til å binde fast kanoene side om side. Ingen av oss har prøvd dette før, men vi fant ut at vi kunne prøve det nå. Det funket som bare det. Kanoene ble kjempe stødige. Så da kunne turen fortsette mot bjørnefjorden. en bitteliten bit med motvind og vi endret kurs og det gjorde også vinden, så vi hadde vind i ryggen hele veien. Fant leirplass på nordsiden av odde, da fikk vi litt ly fra vind fra sør. Dagen etter bød heller ikke på mindre vind (men strålende sol), men vinden stoppet ikke oss nå. Turen gikk først inn til Trolltjønna, før vi padlet sør over. pga mye motvind gikk det ikke for fremmover. Så når vi kom litt nedenfor risbekksætra gikk vi land for å spise litt lunsj, tomatsuppe med egg og makaroni-mmmmmm. Vinden stilnet litt, så neste etappe gikk litt lettere. Men hele tiden litt motvind. Kursen var nå Balvika. vi byttet på å padle, (bare 2 kunne padle om gangen) så alle fikk sin tur med pause. Nå var klokken blit litt over 17 og vi mente å finne en leirplass, men dem 2 fine stedene vi så var det folk på. Så vi bestemte oss for å padle ned til nysandvika. (jeg og ungene lå der i fjord og viste at der var det kjempe fint) Det ble en lang dag med padling, men det var bare siste halvtimen ungene var utolmodige. Lillemor sov en liten time på siste etappe, men når ho våknet igjen måtte vi frem med bestikkelser. Bestefar fant frem spekepølse og litt kjeks. Da var vi klare for siste biten. Vi alle var glade for å komme i land. Det hadde vært en lang dag med mye motvind, men en veldig fin dag. Dagen etter hadde jeg bursdag og vi valgte å ta en viledag. Slappet av lenge med frokost og kaffe, ungene gikk for å finne litt blåbær. I mens dem var borte ordnet jeg i stand en liten overraskelse vi skulle ha til kvelden. Vi pakket sammen for å padle en liten bit til en leirplass vi viste var fin, så da padlet vi ned til barnholmen. Etter litt lunsj og en kvil i skyggen, gikk vi en tur opp på elvebergan. Fanasisk usikt. Turen tok litt tid med en 3 åring og en bestefar med dårlig rygg. Men vi kom oss opp og ned alle steinene. Til bursdag-middag fikk jeg cowboygryte og til dessert var det tid for overraskelsen, nemlig gelè med vaniljesaus. En fanastisk dag og en fantasisk bursdag. Så kom det som ble siste dag (mente å ha en natt til) Det var nesten vindstille og solen skinte. Vi valgte å a veien tvers over og fortsatte norover. Dette var en fantastisk dag på vannet. Det vi hadde av vind var medvind. vi gikk i land litt nord for svalodden på en kjempe fin sandstrand for å spise lunsj. Men jeg lagde lunsj lekte ungene i vannet. lillemor var den tøffeste og tok av seg alle klærne og badet. Når vi begynte å padle igjen blåste det opp litt, men det var medvind så da var det ingen grunn til å klage. Før vi viste ordet av det var vi ved utgangen til sømåa. Vi var enige om at vi hadde hatt noen kjempe fine dager og valgte å avslutte turen. Jeg snakke med min søster 2 dager før og dem skulle til idre for helgen, så da reise vi rett dit og tok 3 netter til der. Da fikk min sønn på 12 prøvd den hjemme lagde kanoen han fikk av dem til bursdagen. Her kommer noen bilder: Blåbær med sukker il dessert etter frokost var god Her er farkosten våres utsikt nordver fra elveberget greit å være 3 år på kanotur ungene på tur i storebrors kano

Det er mange jegere som kun går i fjellet når de er på jakt. Så er det oss friluftintrs. som bruker fjellet hele året og jakter på høsten.