Vinnerliste

Har blitt en del sene kvelder på byen i det siste, så joda - noen utenetter har det jo blitt;)

Shalka og jeg har gått vår siste tur. Som før elsket hun å ligge i telt, kunne nesten ikke vente til det var slått opp. Men da vi var ute å gikk så jeg at bakbena begynte å svikte, og da jeg gikk opp på en liten kolle for å ringe la hun seg bare ned. I dag tok vi beslutningen. Ringte til dyrlegen og avtalte time; tirsdag 28 august kl 0815. Nå ligger hun og sover foran oss. Vi spiste akkurat en tallerken is, men hun som alltid var på bena når kjøleskapet ble åpnet, bare fortsatte å sove. Jeg vet hva som ligger foran, jeg har gått veien før. Bedøvelse, en overdose. Så sakte lukker hun øynene og pusten stopper. Og jeg spør: "Er hun død nå"? Egentlig ikke et spørsmål, men en bekreftelse. Og så gjør jeg som forfatteren av dette diktet: Jeg stryker over din brune pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen, over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå - aldri mer løpe, hoppe, gå- Alt er slutt…., det er over nå Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før - aldri mer ”oss to”. Som isende kulde inni meg, kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de, - jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selv om du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn. Hvem var det som sa ”Bare en hund”…..

Jeg vet ikke med dere, men jeg er til stadig ute med sykkel eller bikjer på tur i skog,fjell,på heia osv. Rellativt ofte ser jeg ting som er verdt å ta bilder av. Ikke fordi bildekvaliteten skal være på topp eller materiale jeg tar bilder av kan bli veggpryd, men fordi det har en betydning for meg i det minuttet jeg er der,og kanskje også et sted som jeg har mange minner rellatert til. Slike bilder tas ofte med mobill,og i ny og ne sendes noen stemningsrapporter til min kjære mor og bestemor som bor langt bort, ellers blir de rett og slett lagt i egen mappe på PCen for å se på senere. Har dere noen slike bilder eller tanker fra daglige turer? Hadde vært kjempekjekt å få til en tråd hvor man kunne lagt ut enkeltbilder ( tatt med alt fra tlf til speilrefleks) hvor kvalitet og perfeksjonisme ikke er et tema, men stemningen og hva bildet forteller DEG. Noen som henger seg med? =)

Utenetter på byen kan være en krevende øvelse, ja......... , men tærer forbasket mye på lommeboka.

Innerdalstårnet i kveldssol sist fredag. Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Turnus... Har 28 netter så langt i år. Hadde null i fjor, så sier meg fornøyd så langt. Håper på 50 før året er omme, men det blir nok utfordrende å få til. Bare å stå på.

Ja, alle på Svalbard

Glad for å lese at du har funnet din egen instruktør og at du ikke prøver deg for mye på egenhånd etter "prøv- og feilemetoden". At du har funnet en instruktør som skreddersyr et kurs for ditt behov, høres perfekt ut, og du er heldig synes jeg! Lykke til med tilrettelagt kunnskap og videre erfaring innen klatringen.

Kategori 3, rundt 60 netter i telt så langt 2012

Litt underlig forøvrig å posere med en fersk skudd hjort (eller lignende ) i samme artikel. Helt upassende, og en veldig uheldig valg for min del. Det har blitt en del diskusjoner på VG.no om dette og, har jeg sett.

En Fredag I påsken var vi klare. 3 bånd,3 seler,tursekker og mye godt humør. Bikjene danset sin egen "turdans" i hundegården. Det er ingenting som får dem i bedre humør en når tursekkene legges klar. De VET hva de skal. Ut med bikjer, på med utstyr og inn i bilen. Vi var klare! Etter en liten kjøretur begynte stigningen oppover. Vi befant oss i rogaland, nær grensen til vest-agder. Familien til min bedre halvdel har en støl som de har bygget opp igjen, og forsøkt å beholde den slik den en gang var. Vi gledet oss som to barn til å komme opp for å se dette stedet. 1 time oppover i rask gange ble fort tilbakelagt, og under oss kom stadig landskapet frem. Fantastisk utsikt og natur. vel oppe ventet en liten robåt. For å komme frem til stølen måtte vi ro over et lite kjern. AV med sekkene og opp i båten,først måtte litt vann ut, så måtte båten forsiktig skyves ut på vannet. hver å en av bikjene ble kommandert over også, og satt forventningsfulle i båten mens vi begynte roturen. 15 minutter senere var vi fremme på stølen, og FOR en idyllisk plass! En gammel støl som er bygget opp igjen, det er bevart det gamle preget og alt av materialer er funnet på stedet. Fantastisk. vi låste opp å gikk inn, mens hundene lekte og herjet på utsiden. Lykkelige for å endelig være ute av båten og på nytt teritorie. Inne fyret vi opp i peisen, mens maten ble pakket frem. Nå skulle vi kose oss! Den obligatoriske hyttematen kom frem, i form av NAN brød,rundstykker,baconburgere og lunsjkaker (kjøttkaker med løk,erter,mais og gulrot) noe å drikke var en selvfølge,og kaffen kom også på bordet. Vann hentet vi nede i kjernet,og noen minutter senere sto turkjelen på ovnen og godgjore seg. Nanbrødene ble pakket i sølvfolie og ble lagt strategisk på ovnen for å godgjøre seg. Med kaffe i koppen og maten på bordet en liten stund etter, kunne vi ikke annet enn å storkose oss! Bikjene lå på hver sin plass utenfor dørene og spiste på hver sin fisk ( medbragt) og også de så ut til å nyte livet. etter maten ble det tid for påskegodt og yatzy, før vi omsider krøp til sengs. Bikjene fikk komme inn og lå rett ut på gulvet ved peisen. Tydelig fornøyd etter dagen. Dagen etter våknet vi til greit vær. litt skyer men ikke noe regn. I dag skulle vi opp til pappegøyefjellet,somm det så fint blir kalt av lokalkjente. toppen ligger rett bak stølen, og vi hadde allerede gått endel høydemeter på turen opp til kjernet som jeg beskrev lenger opp. ca 30 minutter gange opp til toppen ble det,me varierende terreng. alt fra lyng til stein. Den siste biten måtte yngste hunden løftes opp noen tøffe partier ( han var da bare 5 mnd) mens de andre to fjellgeitene av noen bikjer spratt opp å sto forventningsfulle på toppen å skuet ned på oss. Når vi kom til toppen ble jeg nesten stående å måpe. du og du FOR en utsikt. også så "nær" hjemme. Det var jo nesten ikke til å tro. Spurte min bedre halvdel hvor mange høydemeter det var fra vi gikk fra bilen og opp hit, men det viste han ikke. Dette er noe jeg håper å finne ut av. Vi hadde utsikt utover store deler av rogaland,og til et hav av kjente plasser og steder i nærmiljøet. på toppen koste hundene seg med å leke med pinner,rive opp mose og lyng, og ikke minst utforske stedet! Turen ned igjen etter en god time på toppen, gikk fort, og vel tilbake på stølen ble det tid for litt mat og kaffe på oss 2 beinte, og et lite måltid med kjøtt for de 4 beinte, før turen gikk hjemmover med en meget fornøyd gjeng hunder og mennesker. Jeg lar bildene fra turen tale for seg: Den yngste hunden fant ut av den lille brygga gynget noe voldsomt. Utrykket forklarer det meste Den fantastiske stølen. Stemningsrapport fra stølen utover kvelden. Mat må vi ha Båten sett gjennom kondensen på vinduene. Det var jo tross alt påskehelgen Utpå kvelden kom snøværet, men vi koste oss med yatzy og påskegodis inne på stølen. På bildet ser dere forøvrig utedoen som også er bygget opp i samme stil som stølen. Tunga rett i munnen! På vei oppover til pappegøyefjellet. Stølen ligger til høyre nede i bildet. Den eldste fjellgeita nyter utsikten. Valpen tar mot til seg og sjekker ut terrenget Meg og mine to stoltheter Så tittet solen frem og det var på tide å reise hjemover etter en herlig påsketur til stølen Vi er virkelig heldige som har så mye muligheter til å oppleve naturen rett utenfor dørene, og ikke minst som har mulighet til å disponere denne plassen så mye vi ønsker. Er det flere en meg som har perler av bortgjemt natur tett på hjemstedet?

Utrolig kult! Kjørte selv samme strekning (dvs alta-karasjok) med hundespann i fjor. Tipper det var nogenlunde samme ruta. utrolig fin tur åhh.. nå får jeg lyst til å gå på ski! Heldiggriser!