Vinnerliste

Ikke en ekte "BushBuddy", kun en liten vedbrenner ved navn "Børre", egenprodusert av en kaffeboks i stål. Ikke noe avansert, men koker kaffen. Etter bruk er det bare å bruke et Trangia-håndtak til å tømme hele "bålet" i nærmeste bekk:

Trenger ikke noe fiksfakseri for å slipe kniv. Kjøp deg ett tosidig bryne med en grov og en fin side, og slip i vei. Kan brukes til kjøkkenkniver og sakser etc også. Vil du investere litt mer kan du kjøpe ett diamantbryne. Kan anbefale dette http://nettbutikk.ve...520&b_id=752868 Det brukes tørt og vaskes bare rent med vann av og til. Da har du bryne resten av livet. Med den røde siden er det ikke noe problem å bryne godt stål barberskarpt. For større slipejobber er selvfølgelig en eller annen maskin å foretrekke. Helst med vannkjølt slipestein. Man må unngå at ting går for varmt. Ang selve slipingen/bryningen. Forskjellig sliping gir litt forskjellige egenskaper. Butt og konveks gir en sterk egg som er god til kløyving men er lite egnet til spikking. En tynn og konkav egg tar veldig godt når man spikker men kan ha lett for å kile seg. Det gir dog en tynn egg som tåler mindre juling. Den er også som sagt over lettere å bryne skarp igjen da man har mindre metall som må slipes. Konkaviteten blir dog borte etter noen bryninger. Og for å slipe det konkavt så må man bruke en maskin. Jeg liker best at slipingen er rett. Når det kommer til øks så kan man også variere hvor rund eggen skal være også. Hva som er best her er litt vanskelig å si men en rundere egg går på hardere og jeg vil nok anbefale det på ei turøks. Samt rett sliping for å få ett kompromi til kløyving/hugging. Når man har slipt til den fassongen man vil ha så finbryner man og til slutt så er det om å gjøre å få brynet bort råeggen. Dette er metall som legger seg over på motsatt side av eggen. Du kjenner den med fingrene, Kan tas bort med polering med lærreim eller bare bruke ett fint bryne litt forsiktig langs med eller mot eggen. Ang sånne fiksfakseri slipegreier så er det egentlig bare nødvendig om du skal vise fram hvor mange ganger du kan kløyve ett hårstrå. Den superskarpheten forsvinner etter kort tids bruk ute i felten uansett.

Godt tips:)

Du kan prøve å kjøpe en silkepose og ha inni, det varmer ganske godt og tar liten plass. Hvis plassmangel ikke er noe tema så kan du kjøpe en billig sommer pose på g-sport og ha den inne i 3-sesongsposen din, da får du ok vinterpose for snaue 250kr .

Folk er oppfordra til å halde 200 meters avstand. Når dei velger å stå klare med våpen ved passering på 20 meters avstand indikerer det at dei er fullt klar over at dei presser grensane. Er det da moskusen eller folka sin feil når dei tøyer strikken for langt? Oppfølginga etter å ha skutt på dyret var vel heller ikkje heilt reglementert...

Jeg stropper stort sett bare knivene med en lærstropp montert på ei treplate. . Er de skikkleige ille bruker jeg slipepasta på. Har det blitt et hakk i eggen, setter jeg den opp igjen med noen japanske vannsteiner... Masse videoer på youtube som viser deg hvordan du kan gå fram.

Men vet ikke om det er såkalt kiosksalg der eller bare enkelte dager med auksjoner

Det høres jo fint ut hvis det er en god sliping. Kjøp et billig bryne i tillegg. Jeg bryner eggen sikkert 20-30 ganger før jeg sliper den opp igjen. Det er en fordel å lage kniveggen litt "hul", så brynet tar skikkelig. Da trenger den heller ikke settes opp så ofte. Kjenner du en snekker, så får du hjelp til å sette opp eggen på en god måte.

Skal ein bruke pris som virkemiddel, må ein setje opp prisen i dårlege år. Å redusere prisane for å få mindre jakttrykk ville vera dumt.

Jeg bruker et slipesett fra Lansky Ligner på det på link men jeg har flere steiner http://www.utepaatur.no/lansky-standard-brynesett-p-434-c-196.aspx Fungerer fint til kniv men er ikke så enkelt å bruke på øks.

Da jeg ble alene med barn var dørstokkmila for å dra på tur ganske stor. Jeg må dra på tur ofte nok til at det ikke føles som noe stort prosjekt, rutinene må sitte og utstyr må være i orden og lett tilgjengelig. Dermed bestemte jeg meg for et mål på 15 teltnetter i året med datteren min. Det var en fin dytt til å komme ut på flere turer i begynnelsen. Nå går det mer eller mindre av seg selv, men jeg teller fortsatt. Har passert 15 i år allerede... Ellers involverer mange turer andre enn bare oss to, og må dermed planlegges. Prat er som kjent enkelt, og når en tur først er avtalt så skal det mye til for at den utgår. Sist men ikke minst er selvsagt snuppa sin turglede en stor motivasjon. Når ungen spør om vi vær-så-snill kan gå opp på en eller annen topp, for "da er du den snilleste i verden, mamma", da er det lett å komme seg ut! Når det gjelder trening, så sliter jeg i perioder. Som alenemor er jeg avhengig av å skaffe barnevakt for å trene utenfor leiligheten, og det begrenser seg jo selv. Jeg har tredemølle og vekter hjemme, men det er kjedelig altså. Jeg er ganske avhengig av å ha faste treningsprogrammer for å klare å motivere meg.

Ja, og så slipper man å klippe den helsikkes plenen....

Er vel samme type stoff som det velkjente "Bamse" liggeunderlaget er lagd av? Så 8 mm blir nok litt i minste laget, men kanskje litt kjekt å kunne brette det ut og bruke som gulv i teltet? Da slipper man jo den kalde glippa mellom liggeunderlaga som jeg alltid legger meg midt oppå....Denne, pluss to vanlige bamseunderlag til to pers hadde sikkert vært litt kjekt )

Neste helg blir det tur igjen. Fisketur denne gangen. Tipset litt rundt til venner og bekjente og nå ser det ut som det kan bli en grei liten gjeng. I tillegg til meg selv er en av deltagerne ganske glad i å lage mat, og siden vi skal bo på en hytte med relativt gode kokemuligheter så tipper nå jeg at det blir lite Real turmat. Er vi heldige så kan det kanskje til og med bli en brukbar ørretmiddag.

Har ikke noe småbruk, men bærskogen er rett bakom husveggen, og klarer jeg kneikene er flatfjellet 4-500 høydemeter rett opp fra huset. Desverre lite som lokker der opp, siden det bare er et eneste dødt vann (det var fisk der før, til en eller anna idiot dro opp dit med dynamitt)...om høsten burde det være multer der oppe, men det er for mange zombier som bruker området, og som plukker kart! (burde vært skuddpremie på slike). I ungdommen jakta vi både storfuggel og rype her...men det har vokst til et boligområde så det er for mange katter her nå...men har nå hørt en stegg eller to oppi lia. Men hønene hans får være i fred for meg dette året. Det store målet er å komme seg såpass i form til neste høst at jeg kan dra ut å lufte den gamle Star Bajkalen min igjen... Men har nå fått i gang familefriluftslivet her. Men det blir som oftest meg allene, om det ikke er fisketur, bær eller sopp å finne.

Jeg blir kvalm av ordet trening....jeg tar det aldri i min munn. Isteded går jeg tur. Noen gnager "går" jeg bare litt fortere, og brattere enn andre ganger, også blir det trening av det likevel... Men kommer noen hit og foreslår at vi skal ut og trene, blir de kasta på dør!

Lykke til i ny jobb. En ting er at norske journalister er mer sjuskete kledd enn våre kolleger i hele resten av verden. Men vanntette klær inne på jobb?

Svært svært trist når denne dagen kommer ja torø. Det er en viktig avgjørelse vi må ta, vise vårt ansvar som hundeeiere. Gjorde samme erfaring i fjor, akkurat som både du og diktet beskriver. 8år, 36kg, hjertebarnet som har vært med på alt.... I tillegg 4mnd senere døde vår andre hund, 2år gammel av en helt ukjent for oss medfødt hjertefeil. Vi har hund i dag og det er verd det, mange år med hund er mye bedre en å ikke ha hund, for å unngå den dagen og uka det uunngåelige må skje. På en vektskål veier alle gledene vesentlig mer en sorgen.

De har kalt det en "drittsommer", men jeg har ærlig talt ikke helt forstått hva som er poenget. Fra 2. juli til 2. august var jeg konstant ute. Turen gikk fra Oslo til padleeldoradoet Fjorda, via Vestmarka, Finnemarka, Holleia, Ådalsfjella, Vassfaret, Heidal og Hadelandsskogene. Hadde riktignok en del regn og godt under tropetemperaturer, særlig på nettene. Men drittsommer? På ingen måte. På ettermiddagene og kveldene var som regel himmelen klar, teltet var tørt i totida (noe som passer bra for en fyr med døgnrytme som en potet), dagene var lange og fisken beit like godt rundt midnatt som på andre tider av døgnet. Jeg levde rett og slett i en herlig ubekymret tilværelse, kun styrt av enkle rutiner og lange dagsetapper. Og når de etappene gikk gjennom noen av de kuleste naturområdene Østlandet har å by på, går ikke sommeren 2012 inn i minneboka som noen dårlig sommer. Tvert imot. Den rangeres heller som en av mitt livs fineste. Turen er del av et større prosjekt bestående av seks langturer fra Oslo. Alle distanser ble gått eller padla. Jeg var stort sett alene, men hadde velkomment besøk i perioder. Og her er bildene (Bilder med bildetekster ligger her: http://manepe.no/oslo/foto/drittsommern/ )

gleder meg til vinteren, som dere ser nedenfor så er jeg glad i den Men blir forhåpentligvis en fin høst først.

En Fredag I påsken var vi klare. 3 bånd,3 seler,tursekker og mye godt humør. Bikjene danset sin egen "turdans" i hundegården. Det er ingenting som får dem i bedre humør en når tursekkene legges klar. De VET hva de skal. Ut med bikjer, på med utstyr og inn i bilen. Vi var klare! Etter en liten kjøretur begynte stigningen oppover. Vi befant oss i rogaland, nær grensen til vest-agder. Familien til min bedre halvdel har en støl som de har bygget opp igjen, og forsøkt å beholde den slik den en gang var. Vi gledet oss som to barn til å komme opp for å se dette stedet. 1 time oppover i rask gange ble fort tilbakelagt, og under oss kom stadig landskapet frem. Fantastisk utsikt og natur. vel oppe ventet en liten robåt. For å komme frem til stølen måtte vi ro over et lite kjern. AV med sekkene og opp i båten,først måtte litt vann ut, så måtte båten forsiktig skyves ut på vannet. hver å en av bikjene ble kommandert over også, og satt forventningsfulle i båten mens vi begynte roturen. 15 minutter senere var vi fremme på stølen, og FOR en idyllisk plass! En gammel støl som er bygget opp igjen, det er bevart det gamle preget og alt av materialer er funnet på stedet. Fantastisk. vi låste opp å gikk inn, mens hundene lekte og herjet på utsiden. Lykkelige for å endelig være ute av båten og på nytt teritorie. Inne fyret vi opp i peisen, mens maten ble pakket frem. Nå skulle vi kose oss! Den obligatoriske hyttematen kom frem, i form av NAN brød,rundstykker,baconburgere og lunsjkaker (kjøttkaker med løk,erter,mais og gulrot) noe å drikke var en selvfølge,og kaffen kom også på bordet. Vann hentet vi nede i kjernet,og noen minutter senere sto turkjelen på ovnen og godgjore seg. Nanbrødene ble pakket i sølvfolie og ble lagt strategisk på ovnen for å godgjøre seg. Med kaffe i koppen og maten på bordet en liten stund etter, kunne vi ikke annet enn å storkose oss! Bikjene lå på hver sin plass utenfor dørene og spiste på hver sin fisk ( medbragt) og også de så ut til å nyte livet. etter maten ble det tid for påskegodt og yatzy, før vi omsider krøp til sengs. Bikjene fikk komme inn og lå rett ut på gulvet ved peisen. Tydelig fornøyd etter dagen. Dagen etter våknet vi til greit vær. litt skyer men ikke noe regn. I dag skulle vi opp til pappegøyefjellet,somm det så fint blir kalt av lokalkjente. toppen ligger rett bak stølen, og vi hadde allerede gått endel høydemeter på turen opp til kjernet som jeg beskrev lenger opp. ca 30 minutter gange opp til toppen ble det,me varierende terreng. alt fra lyng til stein. Den siste biten måtte yngste hunden løftes opp noen tøffe partier ( han var da bare 5 mnd) mens de andre to fjellgeitene av noen bikjer spratt opp å sto forventningsfulle på toppen å skuet ned på oss. Når vi kom til toppen ble jeg nesten stående å måpe. du og du FOR en utsikt. også så "nær" hjemme. Det var jo nesten ikke til å tro. Spurte min bedre halvdel hvor mange høydemeter det var fra vi gikk fra bilen og opp hit, men det viste han ikke. Dette er noe jeg håper å finne ut av. Vi hadde utsikt utover store deler av rogaland,og til et hav av kjente plasser og steder i nærmiljøet. på toppen koste hundene seg med å leke med pinner,rive opp mose og lyng, og ikke minst utforske stedet! Turen ned igjen etter en god time på toppen, gikk fort, og vel tilbake på stølen ble det tid for litt mat og kaffe på oss 2 beinte, og et lite måltid med kjøtt for de 4 beinte, før turen gikk hjemmover med en meget fornøyd gjeng hunder og mennesker. Jeg lar bildene fra turen tale for seg: Den yngste hunden fant ut av den lille brygga gynget noe voldsomt. Utrykket forklarer det meste Den fantastiske stølen. Stemningsrapport fra stølen utover kvelden. Mat må vi ha Båten sett gjennom kondensen på vinduene. Det var jo tross alt påskehelgen Utpå kvelden kom snøværet, men vi koste oss med yatzy og påskegodis inne på stølen. På bildet ser dere forøvrig utedoen som også er bygget opp i samme stil som stølen. Tunga rett i munnen! På vei oppover til pappegøyefjellet. Stølen ligger til høyre nede i bildet. Den eldste fjellgeita nyter utsikten. Valpen tar mot til seg og sjekker ut terrenget Meg og mine to stoltheter Så tittet solen frem og det var på tide å reise hjemover etter en herlig påsketur til stølen Vi er virkelig heldige som har så mye muligheter til å oppleve naturen rett utenfor dørene, og ikke minst som har mulighet til å disponere denne plassen så mye vi ønsker. Er det flere en meg som har perler av bortgjemt natur tett på hjemstedet?

Etter en grei tur til Finlands høyeste fjell og kommunetoppen i Nordreisa, der begge turer gikk i sin helhet i Kåfjord kommune, var det tid for å besøke denne kommunens høyeste fjell, Isfjellet, 1375 meter. Bildene får si sitt Herlig vandring innover Skarvdalen Øvre Tverrelva Spor etter slagbjørn Stor varde på toppen. Vi var de første til å skrive i topp-boken i år. Gikk litt utpå kanten, men kunne ikke se ned til selve Kåfjorden derfra. Jomfruen sees nedenfor, men hun ble ikke besteget, Langs innsjøen Fin liten bu ved det store vannet.

Ser ut som om du har hatt en helt ålreit tur For min del sier jeg: TAKK! Takk for at du vil dele bilder fra turene dine slik at drømmere og familiefedre slik som meg selv kan plukke ut små glimt som vi forsøksvis vil prøve å oppleve på de korte turene vi får tid til i løpet av et alt for kort år.