Vinnerliste

http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=10068245 Jeg håper at jegeren blir bøtelagt for drap av et vernet dyr. Han kunne ha passert på større avstand. At du har et gevær med deg gir deg ikke rett til å provosere store ville dyr...

Har fem (snart seks) alaska huskyer i alderen fra ett til åtte år. Nå går vi bare og venter på lave temperaturer så vi kan begynne høsttreninga før det blir en lang og herlig snørik vinter!!

Hvis, og jeg understreker hvis, den artikkelen er korrekt, så er det spørsmål om de opptrådde forsvarlig etter at skuddet falt. Hvis de gjorde som i artikkelen og lot et påskutt, mulig såret dyr gå uten å kontakte viltnemda (dvs politet) så raskt som mulig, da bør det bli reaksjon på det. Stemmer fremstillingen av selve skuddsituasjonen (fortsatt med mange klyper salt), så var det klokkeklar nødverge - så etter boka at varselskudd ble avfyrt. Har bare vært i moskusland en gang og gikk da i stor ring rundt en flokk rett ved stien. Syntes så tydelig jeg hørte en av oksene hviske: "Do you feel lucky, punk? Well, do you?"

Men moskusen tok henne ikke? Man beveger seg i moskusland, man vet at de er der. Det er faktisk deres område, ikke vårt. Vi må følge dems spilleregler. Om man ikke vil risikere å bli tatt av moskus så bør man dra et annet sted enn Dovre. Skal man skyte alle dyr som er en potensiell fare? Da hadde vi ikke hatt dyr igjen. Er vel bedre da å ta hensyn til dem og ta visse forhåndsregler.

Tipper det ligger mer bak historien enn det som kommer fram. Enig med Jaap at de virker litt vel trigger happy.

Disse karer virker alt for trigger happy for min del. Igjen et fint dyr som må bøtes med livet, desverre.

Trenger egentlig ingen motivasjon. Lysten til å komme seg ut i skog og mark er der, men tiden er det værre med. Med jobb, kone, 2 barn, totalrenovering av hus og alt det andre en familie skal være med på så blir det ikke bestandig man kan prioritere friluftslivet. Men noen småturer blir det da rett som det er. Og barna som er 1,5 og 4 år er også med. Må prøve å så gnisten nå mens dem er små så de kan mase på meg om å dra på tur senere og ikke motsatt. Geocaching er noe jeg driver litt med. Dette er fin motivasjon til å oppsøke mange steder man ikke viste om på forhånd. Obs kan være veldig avhengighetsdannende. (Geocaching = en slags skattejakt/orientering med gps) Se www.geocaching.com for mer info. Endomondo er nevnt før og slike programmer kan være en fin motivasjon for å komme seg ut litt. Programmet kan kobles til facebook slik at alle vennene dine ser at du er ute å trimmer. Da kan man på en måte skryte av hvor flink man er samtidig som man får ett lite press på seg. Det kan også brukes til å logge ruter og sammenligne tider fra gang til gang. Man får også en slags dagbok med grafer osv så man kan se hvilken mnd man trente mye i også videre. Supert til rene treningsturer og fint til turen også. Kan brukes gratis og pro versjonen med noen funksjoner til koster 20kr eller noe sånt til android telefoner.

Jeg bruker ofte musikk når jeg trener. Det tar bort muligheten til å konsentrere seg på sin egen pust og da føles det lettere. Jeg trenger det ikke for å høre på min sære musikksmak, men spiller selvfølgelig det jeg liker selv. Je trenger ikke musikk på en gåtur i skogen eller på fjellet. Min mann trente i sommer for Norseman med laaaange turer. Han lastet ned alle mulige radio podcast og det motiverte ham.

Interessant tema. Jeg bruker egen planlegging som motivator. Har ikke tall på hvor mange turer jeg har foretatt på kartet (forestilt meg hvordan det er å vandre en spesiell rute, komme fram til et bestemt vatn langt innpå fjellet, bestige en topp du kun har sett på avstand, krysse ei elv, landskap, vegetasjon, utsikt, osv. osv.) Når det da omsider er forhold for å sette planene ut i live, er det spennende å se om forestillingene stemmer med virkeligheten. En del pleier å stemme rimelig bra, men langt fra alt! Uten drømmer - ingen realisering av drømmer

Først kan du zoome inn til ditt område her på dette kartet: http://seeiendom.no/ Klikk på aktuelt sted, og du får opp eiendomsinfo. Kontakt så kommunen for info om hvem som er eier. Evt spør et vennlig ansikt i nabolaget..

' Alltid moro å lære noe nytt. Første gang jeg fyrte opp med kvarts (funker nesten lite godt som flint, som vi har lite av i Norge) og stål, var hulemannen i meg ikke langt unna, he he Nå driver jeg å strever med friksjonsild (bue og pinne)...men får det ikke til... Får massevis av ideer fra "Bushcraft" videoer på nettet. Hundrevios av folk over hele verden som lager slike, og mye morsomt, spennede å lære. Og det beste av alt, man lærer å lage litt utstyr selv, så har man noe å gjøre når man ikke kommer seg ut...

Her er min Maja. Blanding av finsk Støver og grå Elghund. Snill og glad med god snute.

Noen bilder fra lørdagens tur: Gjendebu-Mesmogtind sydøsteggen-langdalstind-langedalsbre-Gjendebu Startet kl 4 på morgenen (grunnet dårlig værmelding for ettermiddagen), tilbake kl kvart på to. Eggen er stort sett fin klyving men har to steder med klatring (grad 4?). Mesmogtind-Langedalstind byr på fin klyving og breen ned er grei å gå siden det er fortsatt snø på den. Kan anbefales!

Min beste dyr-opplevelse er fra skogen bak huset. gikk på ei elg ku med kalv. Sneik meg innpå 20m og lå i 15min og observerte det livsgange uten at den merka meg. Det har jeg ikke hvert i nærheten av på min turer langt hjemme fra. Som andre skriver her er turene i nærområde og gjerne bak huset underdrevet. Ofte i dagens samfunn er det det vi har tid til. Ang vinter: Jeg likte dårlig og gå ut om vinteren før. KAld og fælt. Men så fikk jeg det for meg at jeg skal kunne ha det comf på vinteren og. Gik ut på en tur i -20grader, 50-60cm snø og fant ut at jeg skal klare og finne ved til et stort varmt bål og nyte en vinterkveld ute uten og ha det uggent. Det gikk greit og det tente noe i meg. Nå er det og kunne russle inn i skogen selv på bitende kalde vinterdager, fyre et bål og bare se inn i flammene drømme meg vekk og eller videre inni bushen, kjenne den varmen som stråler mot meg en uvurderlig opplevelse jeg bruser på i den kalde årstiden. Trenger ikke bestige tinder og gjøre de store ekspeisjonene for og kose seg og noe og se tilbak på. Liker ideen om og leke når man er på tur....teste ut måter og fyre opp o.l er morro. Keep it up. Flott at noen tar opp en slik trå...

Jeg leste en gang en historie, jeg tror det var i "Jakt og fiske". En engelsk setter, en god venn og jaktkammerat var kommet til veis ende. Eieren ønsket at hunden skulle ende sine dager der den trivdes best, og ikke på en rustfri stålplate på veterinærens kontor. Her hadde hunden aldri likt seg noe særlig, så det måtte finnes en annen måte. Det ble fjelltur med bøsse og spade. Etter en fin tur, som på grunn av hundens tilstand, ikke ble så lang, fikk hunden los på rype og på et øyeblikk stod den som en slik hund skal gjøre. Alle sanser var rettet mot rypa. Klarsignalet kommer, hunden reiser rypa og skuddet smeller. Hunden endte sine dager i det terrenget hvor den trivdes best og mens den gjorde det den likte aller best. Og hva var vel bedre enn at porten til de evige jaktmarker ble åpnet også her. I gamle dager ble ofte ukjente sjøfolk, som drev i land langs norskekysten, begravet i en sørvendt skråning, uten for kirkegården, i nærheten av en kirke. Hunden fikk en sørvendt bakke på fjellet, verdens vakreste katedral.

Vinninga går jo nesten opp i spinninga høres det ut som. Du har med deg både "gammeldags" GPS, ekstra batteri til Note'n og en ekstra gammel mobiltelefon? Hvorfor ikke bare bruke GPS'en til navigasjon, Nokiaen til nødbruk samt et lite kompaktkamera til bilder(som ofte blir bedre enn mobilbilder)?

Veterinærene jeg har snakket med sier at blandingshunder ikke trenger være ferdig utvokst før i 3 års alderen, og Alaska husky er en blandingshund. Med renrasede hunder er det litt enklere, og en oppdretter vil kunne fortelle når den enkelte rasen er ferdig utvokst. Det trenger ikke bety at bikka er ødelagt om den bærer kløv før den er utvokst, men sjansene er større for seinskader i ledd og skjelett. Trango forklarer det ellers bra! En kløv med (f.eks) tomme spylevæske-kanner gir ikke rare belastningen og kan brukes når kløven skal tilvennes bikkja de første gangene. (Gjerne som unghund.) Jo mer positiv trening og tolmodig økning av vekt, jo mer glede vil du og bikkja få på seinere turer når vekta blir høy. Full belastning er ofte nevnt som 1/3 av hundens vekt, og min erfaring er at det virker stemme greit om hunden er godt trent. Noen sier halve vekta, men da bør bikkja være meget godt trent. Og for all del: IKKE týn bikkja med full belastning ei uke i strekk med lange dagsmarsjer, eller i varmt vær, legg inn hviledager! Alle bikkjer er forskjellige og det er viktig å lære bikkja å kjenne. Leser du bikkja godt vil du raskere oppdage gnagsår (som er vanlig ved albuene om kløven ikke er skikkelig tilpasset/justert), såre poter, om bikkja er generellt i form osv. Tur skal være positivt Lykke til og gode turer!