Vinnerliste

Jeg har ei lita jente som er bare 2 år men som har dette med turer i blodet. Hun vil GANG som vi sier - alltid. Vi skulle egentlig på en topp på 329 meter høyde, men plukket i stedet bær oppover mens hun satt i bæremeisen. Når vi var nesten på toppen - bare 50 høydemeter under tok vi lunch. Hun var bestemt på at hun skulle til topps - enda det begynte å nærme seg blundetid og det var mye vind! Hun klarte å tråkke ned i ei kløft men det gikk bra Vi vandrer med freidig mot - varden er synlig i det fjerne. Eventuelle steiner går vi over! Buldring kalles det vel Det gjelder å tilpasse stigningen etter hva man klarer. Hele tiden velger hun en sti som hun akkurat klarer å klyve over! Hun skal ikke bare opp på toppen men opp på den høye varden! Det går uhorvelig fort i svingene! Vel nede igjen. Vi tror det blir mange artige turer i fremtiden. Hun sovnet i meisen med en gang og vi plukket blåbær til den store gullmedaljen. Dette føyer seg inn rekken av bittesmå turrapporter, men jeg håper man strør et lite frø - som man kanskje kan ha nytte av senere, når de virkelige motbakkene begynner.

Jeg har vist dette en gang før, men fant ikke igjen tråden. Men en god ting kan jo ikke sies for ofte. Jernet som jeg brukte er sikkert nesten 30 år gammelt, men nå har jeg oppdaget at dette jernet er tilbake på markedet. Jernet selges av JULA, har produkt nr. 769-054, koster kr. 279,- og kalles "Smørbrødjern, til koselige kvelder ved leirbålet" i katalogen deres. De selger også på nettet: http://www.jula.no/search-result/?q=sm%C3%B8rbr%C3%B8djern De selger også vaffeljern til bruk over åpen ild til kr. 349,- http://www.jula.no/vaffeljern-769055 Jeg har et gammelt vaffeljern i støpejern som jeg har brukt litt på primusen, men det går fryktelig sakte. Det ser ut som at vaffeljernet fra JULA er laget av aluminium, og da går det mye fortere å få varmet det opp.

Hva med 120 g fruktmusli fra axa og 30g tørrmelkpulver (vikingmelk) i ziplockpose? Ha på 2,5dl vann fra bekk. Spises rett fra posen. Enkel og godt. Ingen koking, Ingen oppvask.

Billigversjon: En tom blikkboks klemmes nesten flat etter at topp og bunn er fjernet. Smørbrød stappes inn. En passe pinne stappes også inn, slik at boksen kan holdes over bålet. Funker bra!

når jeg begynte å gå på lengre turer med hund spurte jeg hos dyrlegen, der blei jeg anbefalt å ha med "ZooLac" altså diarèmidde hvis det er en lengre tur (f eks med overnatting.) Blir en lang og vanskelig tur å finne veien hjem med energiløs hund pga diarè.. i tillegg kjøper jeg små ampuller med øyeskyllemiddel/saltvann på apoteket for å rense sår, og noe å forbinne et evt sår etterpå. potesokker og potesalve.

Evt. type medisin samt dosering får du rede på hos veterinær. Ellers ville jeg ha tatt med det jeg og Umbros har nevnt over. samt at du selvsagt kan supplere fra ditt eget førstehjelpsutstyr.

Hvis du mister mange sluk, burde du prøve Trout Quiver fra Blue Fox i 16g. Den er innenfor utgangspunktet ditt, da den faktiske vekten bare er 14g. Denne sluken kaster svært godt, også i motvind, og går høyt i vannet, I vann du bare kan glemme å bruke spesial/lillauren, er det god mulighet for at trout quiver fungerer. Har vært min desidert mestfangende sluk de siste tre sesongene på Hardangervidda. Mye gromfisk har blitt tatt på disse. Kom akkurat hjem fra vidda nå. Hadde noen få spesial/lillauren i skrinet, men nesten ikke brukt. Prøvde noen kast med lillauren 12g, men det ble bunnfast og sluktap.

Supertur det der. Har en gutt på samme alder som også har tenkt seg opp og fram straks appelsinen og firkløvern legges i sekken

Kjenner igjen jernet REs Har det av og til med på tur, men det funker også på kjøkkenbordet

Jeg har seriøst ikke dårlig tid på tur, jeg koker mat til en familie på 5 på Trangiaen,med spritbrenner. Jeg holdt på å spekulere på gassinnsats, men foreløbig liker jeg roen og stillheten, jeg orker ikke bråk på tur.

6 rød Jensen, 6 pervo Halvparten 18 gram og andre halvparten 25 gram Fra toppen: kilos, 1.5, 2, 1.9, 1.4, 0.8, 0.7

Kan få mye rart på "Lillauren" ser det ut til

Forresten, hot tip... Google "Lillauren" og gå på bildesøk. Snakk om agn...

En Fredag I påsken var vi klare. 3 bånd,3 seler,tursekker og mye godt humør. Bikjene danset sin egen "turdans" i hundegården. Det er ingenting som får dem i bedre humør en når tursekkene legges klar. De VET hva de skal. Ut med bikjer, på med utstyr og inn i bilen. Vi var klare! Etter en liten kjøretur begynte stigningen oppover. Vi befant oss i rogaland, nær grensen til vest-agder. Familien til min bedre halvdel har en støl som de har bygget opp igjen, og forsøkt å beholde den slik den en gang var. Vi gledet oss som to barn til å komme opp for å se dette stedet. 1 time oppover i rask gange ble fort tilbakelagt, og under oss kom stadig landskapet frem. Fantastisk utsikt og natur. vel oppe ventet en liten robåt. For å komme frem til stølen måtte vi ro over et lite kjern. AV med sekkene og opp i båten,først måtte litt vann ut, så måtte båten forsiktig skyves ut på vannet. hver å en av bikjene ble kommandert over også, og satt forventningsfulle i båten mens vi begynte roturen. 15 minutter senere var vi fremme på stølen, og FOR en idyllisk plass! En gammel støl som er bygget opp igjen, det er bevart det gamle preget og alt av materialer er funnet på stedet. Fantastisk. vi låste opp å gikk inn, mens hundene lekte og herjet på utsiden. Lykkelige for å endelig være ute av båten og på nytt teritorie. Inne fyret vi opp i peisen, mens maten ble pakket frem. Nå skulle vi kose oss! Den obligatoriske hyttematen kom frem, i form av NAN brød,rundstykker,baconburgere og lunsjkaker (kjøttkaker med løk,erter,mais og gulrot) noe å drikke var en selvfølge,og kaffen kom også på bordet. Vann hentet vi nede i kjernet,og noen minutter senere sto turkjelen på ovnen og godgjore seg. Nanbrødene ble pakket i sølvfolie og ble lagt strategisk på ovnen for å godgjøre seg. Med kaffe i koppen og maten på bordet en liten stund etter, kunne vi ikke annet enn å storkose oss! Bikjene lå på hver sin plass utenfor dørene og spiste på hver sin fisk ( medbragt) og også de så ut til å nyte livet. etter maten ble det tid for påskegodt og yatzy, før vi omsider krøp til sengs. Bikjene fikk komme inn og lå rett ut på gulvet ved peisen. Tydelig fornøyd etter dagen. Dagen etter våknet vi til greit vær. litt skyer men ikke noe regn. I dag skulle vi opp til pappegøyefjellet,somm det så fint blir kalt av lokalkjente. toppen ligger rett bak stølen, og vi hadde allerede gått endel høydemeter på turen opp til kjernet som jeg beskrev lenger opp. ca 30 minutter gange opp til toppen ble det,me varierende terreng. alt fra lyng til stein. Den siste biten måtte yngste hunden løftes opp noen tøffe partier ( han var da bare 5 mnd) mens de andre to fjellgeitene av noen bikjer spratt opp å sto forventningsfulle på toppen å skuet ned på oss. Når vi kom til toppen ble jeg nesten stående å måpe. du og du FOR en utsikt. også så "nær" hjemme. Det var jo nesten ikke til å tro. Spurte min bedre halvdel hvor mange høydemeter det var fra vi gikk fra bilen og opp hit, men det viste han ikke. Dette er noe jeg håper å finne ut av. Vi hadde utsikt utover store deler av rogaland,og til et hav av kjente plasser og steder i nærmiljøet. på toppen koste hundene seg med å leke med pinner,rive opp mose og lyng, og ikke minst utforske stedet! Turen ned igjen etter en god time på toppen, gikk fort, og vel tilbake på stølen ble det tid for litt mat og kaffe på oss 2 beinte, og et lite måltid med kjøtt for de 4 beinte, før turen gikk hjemmover med en meget fornøyd gjeng hunder og mennesker. Jeg lar bildene fra turen tale for seg: Den yngste hunden fant ut av den lille brygga gynget noe voldsomt. Utrykket forklarer det meste Den fantastiske stølen. Stemningsrapport fra stølen utover kvelden. Mat må vi ha Båten sett gjennom kondensen på vinduene. Det var jo tross alt påskehelgen Utpå kvelden kom snøværet, men vi koste oss med yatzy og påskegodis inne på stølen. På bildet ser dere forøvrig utedoen som også er bygget opp i samme stil som stølen. Tunga rett i munnen! På vei oppover til pappegøyefjellet. Stølen ligger til høyre nede i bildet. Den eldste fjellgeita nyter utsikten. Valpen tar mot til seg og sjekker ut terrenget Meg og mine to stoltheter Så tittet solen frem og det var på tide å reise hjemover etter en herlig påsketur til stølen Vi er virkelig heldige som har så mye muligheter til å oppleve naturen rett utenfor dørene, og ikke minst som har mulighet til å disponere denne plassen så mye vi ønsker. Er det flere en meg som har perler av bortgjemt natur tett på hjemstedet?

Her manglet både hjelm, knebeskyttere og veltebøyle. Barn nåtildags.... Nei her er nok en ny Cecilie Skog på gang.

Som nyinnflytter til Nordnorge så er verden ganske så anderledes hva angår hund og DNT medlemskap. Her er "alle" hyttene tilrettelagt for de med hund, enten ved et eget aneks, der hvor det ikke er aneks så må hundeier vise respekt for de andre besøkende. Snodig hvordan dette praktiseres!!!!

Jeg er enig med deg Cornix at det er viktigere å bevare/øke uberørte villmarksområder i Norge framfor å bevare en art - f.eks. ulven. Men troen din på at "folk flest" har god kunnskap om ulv faller på sin egen urimelighet. Jeg innrømmer gladlig at jeg ikke vet noe særlig om ulv. La oss ta deg som et eksempel på "folk flest": Her er det ikke bare mangel på ulvekunnskap som lyser igjennom, men du har i tidligere innlegg vist at du ikke skjønner den viktigste teorien i biologi: og; For å si det enkelt så ser det ut som du tror at ulven lærer og at lærdommen kan overføres fra generasjon til generasjon enten gjennom "kultur" eller genetisk. Det er feil. Ulvens adferd er først og fremst genetisk betinget. Tilfeldige mutasjoner oppstår, og videreføres gjennom at mutasjonen gir individene som har genet en fordel. Ulver er menneskesky. En tilfeldig mutasjon som gjør at ulven ser på menneske som mat har ingen sjanse til å overleve. Evalusjonsteori ligger som grunnlag for all biologi, enten en studerer ulv eller fruktfluer. I tillegg finnes det masse spesialisert artskunnskap, som kompliserer dette bildet. Ulveforskere er de som besitter disse faktaene. Før "folk flest" kommer med en haug med faktapåstander bør de i allefall forsøke å sette seg litt inn i forskningen, eller holde seg til enklere konklusjoner: "Jeg er redd ulv", "sauer er mer verdt enn ulv" osv. Om vi skal ha ulv i Norge angår folk flest og skal avgjøres demokratisk.

Jeg har en engelsk setter som (heldigvis) er komplett jaktidiot (omtrent som eieren). Her står han i stand på et Norwegian-fly under innflygning.