Vinnerliste

En Fredag I påsken var vi klare. 3 bånd,3 seler,tursekker og mye godt humør. Bikjene danset sin egen "turdans" i hundegården. Det er ingenting som får dem i bedre humør en når tursekkene legges klar. De VET hva de skal. Ut med bikjer, på med utstyr og inn i bilen. Vi var klare! Etter en liten kjøretur begynte stigningen oppover. Vi befant oss i rogaland, nær grensen til vest-agder. Familien til min bedre halvdel har en støl som de har bygget opp igjen, og forsøkt å beholde den slik den en gang var. Vi gledet oss som to barn til å komme opp for å se dette stedet. 1 time oppover i rask gange ble fort tilbakelagt, og under oss kom stadig landskapet frem. Fantastisk utsikt og natur. vel oppe ventet en liten robåt. For å komme frem til stølen måtte vi ro over et lite kjern. AV med sekkene og opp i båten,først måtte litt vann ut, så måtte båten forsiktig skyves ut på vannet. hver å en av bikjene ble kommandert over også, og satt forventningsfulle i båten mens vi begynte roturen. 15 minutter senere var vi fremme på stølen, og FOR en idyllisk plass! En gammel støl som er bygget opp igjen, det er bevart det gamle preget og alt av materialer er funnet på stedet. Fantastisk. vi låste opp å gikk inn, mens hundene lekte og herjet på utsiden. Lykkelige for å endelig være ute av båten og på nytt teritorie. Inne fyret vi opp i peisen, mens maten ble pakket frem. Nå skulle vi kose oss! Den obligatoriske hyttematen kom frem, i form av NAN brød,rundstykker,baconburgere og lunsjkaker (kjøttkaker med løk,erter,mais og gulrot) noe å drikke var en selvfølge,og kaffen kom også på bordet. Vann hentet vi nede i kjernet,og noen minutter senere sto turkjelen på ovnen og godgjore seg. Nanbrødene ble pakket i sølvfolie og ble lagt strategisk på ovnen for å godgjøre seg. Med kaffe i koppen og maten på bordet en liten stund etter, kunne vi ikke annet enn å storkose oss! Bikjene lå på hver sin plass utenfor dørene og spiste på hver sin fisk ( medbragt) og også de så ut til å nyte livet. etter maten ble det tid for påskegodt og yatzy, før vi omsider krøp til sengs. Bikjene fikk komme inn og lå rett ut på gulvet ved peisen. Tydelig fornøyd etter dagen. Dagen etter våknet vi til greit vær. litt skyer men ikke noe regn. I dag skulle vi opp til pappegøyefjellet,somm det så fint blir kalt av lokalkjente. toppen ligger rett bak stølen, og vi hadde allerede gått endel høydemeter på turen opp til kjernet som jeg beskrev lenger opp. ca 30 minutter gange opp til toppen ble det,me varierende terreng. alt fra lyng til stein. Den siste biten måtte yngste hunden løftes opp noen tøffe partier ( han var da bare 5 mnd) mens de andre to fjellgeitene av noen bikjer spratt opp å sto forventningsfulle på toppen å skuet ned på oss. Når vi kom til toppen ble jeg nesten stående å måpe. du og du FOR en utsikt. også så "nær" hjemme. Det var jo nesten ikke til å tro. Spurte min bedre halvdel hvor mange høydemeter det var fra vi gikk fra bilen og opp hit, men det viste han ikke. Dette er noe jeg håper å finne ut av. Vi hadde utsikt utover store deler av rogaland,og til et hav av kjente plasser og steder i nærmiljøet. på toppen koste hundene seg med å leke med pinner,rive opp mose og lyng, og ikke minst utforske stedet! Turen ned igjen etter en god time på toppen, gikk fort, og vel tilbake på stølen ble det tid for litt mat og kaffe på oss 2 beinte, og et lite måltid med kjøtt for de 4 beinte, før turen gikk hjemmover med en meget fornøyd gjeng hunder og mennesker. Jeg lar bildene fra turen tale for seg: Den yngste hunden fant ut av den lille brygga gynget noe voldsomt. Utrykket forklarer det meste Den fantastiske stølen. Stemningsrapport fra stølen utover kvelden. Mat må vi ha Båten sett gjennom kondensen på vinduene. Det var jo tross alt påskehelgen Utpå kvelden kom snøværet, men vi koste oss med yatzy og påskegodis inne på stølen. På bildet ser dere forøvrig utedoen som også er bygget opp i samme stil som stølen. Tunga rett i munnen! På vei oppover til pappegøyefjellet. Stølen ligger til høyre nede i bildet. Den eldste fjellgeita nyter utsikten. Valpen tar mot til seg og sjekker ut terrenget Meg og mine to stoltheter Så tittet solen frem og det var på tide å reise hjemover etter en herlig påsketur til stølen Vi er virkelig heldige som har så mye muligheter til å oppleve naturen rett utenfor dørene, og ikke minst som har mulighet til å disponere denne plassen så mye vi ønsker. Er det flere en meg som har perler av bortgjemt natur tett på hjemstedet?

Jeg har ei lita jente som er bare 2 år men som har dette med turer i blodet. Hun vil GANG som vi sier - alltid. Vi skulle egentlig på en topp på 329 meter høyde, men plukket i stedet bær oppover mens hun satt i bæremeisen. Når vi var nesten på toppen - bare 50 høydemeter under tok vi lunch. Hun var bestemt på at hun skulle til topps - enda det begynte å nærme seg blundetid og det var mye vind! Hun klarte å tråkke ned i ei kløft men det gikk bra Vi vandrer med freidig mot - varden er synlig i det fjerne. Eventuelle steiner går vi over! Buldring kalles det vel Det gjelder å tilpasse stigningen etter hva man klarer. Hele tiden velger hun en sti som hun akkurat klarer å klyve over! Hun skal ikke bare opp på toppen men opp på den høye varden! Det går uhorvelig fort i svingene! Vel nede igjen. Vi tror det blir mange artige turer i fremtiden. Hun sovnet i meisen med en gang og vi plukket blåbær til den store gullmedaljen. Dette føyer seg inn rekken av bittesmå turrapporter, men jeg håper man strør et lite frø - som man kanskje kan ha nytte av senere, når de virkelige motbakkene begynner.

Jeg og mine 2 barn på 12 og 3 år var i fjord der for å padle, men pga være kom vi oss ikke rundt. Så vi ville prøve oss i år igjen. I år ble også min pappa med oss. Turen startet ved Hovden, helt nord. Kanoene ble lesset og turen kunne endelig starte. Vi padlet den lille biten ned sømåa og kom ut på Isteren. Der blåste det mye, store bølger. Vi var litt i tvil på hva vi skulle gjøre. Prøvde oss litt, men fant ut at det var like greit å gå i land. fant en bitteliten sandstrand å gå i land ved. Der satt vi og spiste litt mat og ventet på bedre vær. Men det lot vente på seg.(det var sol) Før vi reiste hadde pappa laget til to stokker som var lange nok til å binde fast kanoene side om side. Ingen av oss har prøvd dette før, men vi fant ut at vi kunne prøve det nå. Det funket som bare det. Kanoene ble kjempe stødige. Så da kunne turen fortsette mot bjørnefjorden. en bitteliten bit med motvind og vi endret kurs og det gjorde også vinden, så vi hadde vind i ryggen hele veien. Fant leirplass på nordsiden av odde, da fikk vi litt ly fra vind fra sør. Dagen etter bød heller ikke på mindre vind (men strålende sol), men vinden stoppet ikke oss nå. Turen gikk først inn til Trolltjønna, før vi padlet sør over. pga mye motvind gikk det ikke for fremmover. Så når vi kom litt nedenfor risbekksætra gikk vi land for å spise litt lunsj, tomatsuppe med egg og makaroni-mmmmmm. Vinden stilnet litt, så neste etappe gikk litt lettere. Men hele tiden litt motvind. Kursen var nå Balvika. vi byttet på å padle, (bare 2 kunne padle om gangen) så alle fikk sin tur med pause. Nå var klokken blit litt over 17 og vi mente å finne en leirplass, men dem 2 fine stedene vi så var det folk på. Så vi bestemte oss for å padle ned til nysandvika. (jeg og ungene lå der i fjord og viste at der var det kjempe fint) Det ble en lang dag med padling, men det var bare siste halvtimen ungene var utolmodige. Lillemor sov en liten time på siste etappe, men når ho våknet igjen måtte vi frem med bestikkelser. Bestefar fant frem spekepølse og litt kjeks. Da var vi klare for siste biten. Vi alle var glade for å komme i land. Det hadde vært en lang dag med mye motvind, men en veldig fin dag. Dagen etter hadde jeg bursdag og vi valgte å ta en viledag. Slappet av lenge med frokost og kaffe, ungene gikk for å finne litt blåbær. I mens dem var borte ordnet jeg i stand en liten overraskelse vi skulle ha til kvelden. Vi pakket sammen for å padle en liten bit til en leirplass vi viste var fin, så da padlet vi ned til barnholmen. Etter litt lunsj og en kvil i skyggen, gikk vi en tur opp på elvebergan. Fanasisk usikt. Turen tok litt tid med en 3 åring og en bestefar med dårlig rygg. Men vi kom oss opp og ned alle steinene. Til bursdag-middag fikk jeg cowboygryte og til dessert var det tid for overraskelsen, nemlig gelè med vaniljesaus. En fanastisk dag og en fantasisk bursdag. Så kom det som ble siste dag (mente å ha en natt til) Det var nesten vindstille og solen skinte. Vi valgte å a veien tvers over og fortsatte norover. Dette var en fantastisk dag på vannet. Det vi hadde av vind var medvind. vi gikk i land litt nord for svalodden på en kjempe fin sandstrand for å spise lunsj. Men jeg lagde lunsj lekte ungene i vannet. lillemor var den tøffeste og tok av seg alle klærne og badet. Når vi begynte å padle igjen blåste det opp litt, men det var medvind så da var det ingen grunn til å klage. Før vi viste ordet av det var vi ved utgangen til sømåa. Vi var enige om at vi hadde hatt noen kjempe fine dager og valgte å avslutte turen. Jeg snakke med min søster 2 dager før og dem skulle til idre for helgen, så da reise vi rett dit og tok 3 netter til der. Da fikk min sønn på 12 prøvd den hjemme lagde kanoen han fikk av dem til bursdagen. Her kommer noen bilder: Blåbær med sukker il dessert etter frokost var god Her er farkosten våres utsikt nordver fra elveberget greit å være 3 år på kanotur ungene på tur i storebrors kano

Min anbefaling er rett og slett Lundhags Proffesional. Har prøvd flere typer i gore-tex, men synes de blir for tette- og trekker vann etter hvert. Lundhags derimot er jeg utrolig godt fornøyd med. De jeg har nå er snart åtte år gammel, og er fortsatt veldig gode

Nå er det bare å smøre skia med tolmodighet...... Har du noen vinterbilder som kan korte ned tida ?

Et til fra tur til samme plass. Min samboer,to av våre hunder,og barna til et vennepar på akebrett;) Herlig med vinter,her gleder vi oss en hel masse til vinteren 2012:D

Meg og datteren til ei god venninde. Greit å få litt hjelp med pølsa som er grillet på bålet når det er kaldt ute og vottene er så gode å varme Her var også min taktikk med "skogskrydder" en slager,da pølsa ble mistet ned i kanten på bålet. fungerte som bare det å jenta har vel knapt spist flere pølser. Det var slik at det var stas når maten falt i bakken,for da ble det jo skogskrydder på den Turen er forøvrig på ski/fottur opp til Heiavannet i Rogaland i vinter, en flott tur med min samboer,venner og barn ( ja også alle 3 bikjene såklart.) Her telles det ned til vinter med glede, å glede er noe jeg føler bildet virkelig får frem

gleder meg til vinteren, som dere ser nedenfor så er jeg glad i den Men blir forhåpentligvis en fin høst først.

Det var den medfølgende flasken, og den er i underkant av 6 dl, om jeg ikke husker feil. I løpet av 6 dager har den kanskje vært brukt i 1,5 time tilsammen. Det var som sagt mere bensin igjen etterpå, men jeg har ikke målt nøyaktog hvor mye det er. Hvis noen ikke tro meg kan jeg desverre ikke hjelpe. Ifølge et kjapt overslag er 6 dl bensin ca 0,5 kg. 1 kg bensin er ca 40.000kJ (husker ikke nøyaktig akkurat nå) Dvs 0,5 kg er 20.000kJ. 3600kJ er 1 kwh. 20.000/3600 = 5,56kwh Primusen er 3kW, noe som gir en driftstid på: 5,56/3 = 1 time 51 minutt. (dette blir på full effekt. Det har ikke jeg brukt hele tiden, så da vil det være noe lengre driftstid) Da stemmer det at jeg ikke har brukt opp all bensinen...

Størrelsen er ikke oppgitt, men jeg antar at den er omtrent som denne >> Jeg stusser forresten litt på prisen på den fra XXL.no, men det er jo en Helsport-vare, og kvaliteten virker ok. Ser at da jeg kjøpte den første i fjor fra samme sted kostet den 499,-.. Her er et annet tips: Kjeleknekt for bål >>. Også veldig praktisk over primus ved bruk av stekepanne. Varmen ser ut til å bli bedre fordelt, og denne stekepanna fra Primuskongen.no klarte "eggprøven" (steke egg på primus uten å brenne fast i panna slik at egget på skrapes ut) med glans.

Det er jo helt konge å ha fleksibiliteten. Jeg bruker alltid en vandrestav og sammen med turfølget mitt (Tefatet) gir jo det et par stenger på 145cm. Dessuten har jeg alltid med tauverk, eller rettere liner. Har rikelig slik at jeg kan "hente" litt høyde langt unna. Teltet brukes også. Plugger kan jo være en rot eller stein i høyfjellet. Tatt på husk er linene mine 4 x 6m og 2 x 12m av flettet polyestersilke på 2,5 eller 3mm. Bruddstyrken er stor og det veier "ingenting". I fjor hadde vi skikkelig drittvær, og mens madammen hvilte ut i teltet satt jeg ved et lite bål og laget mat under 9 kvm overbygg og koste meg. Det er 3/4 av lovvoen, men mye bedre utsikt og lufting. Prisen på den Helsport-gapahuken var utrolig lav, da. Hvor stor er egentlig selve duken? Kjøpte forresten et digert solseil på Jysk. 4 x 5 m med barduner, 2 stenger på sikkert 3 m og veske med kompresjonspose. Hadde ikke akkurat tenkt å ha det med på fjelltur, men 300 kroner på tilbud var vanskelig å styre unna Kanskje noe på padletur.

Mannsjit var det vel ikke, siden den sikkert var papirløs.....

I mine trakter har fjellrypebestanden vært vært ganske stabil siden jeg begynte å jakte rype for 20 år siden, men det har blitt mindre lirype. Her har også antall rypejegere bare blitt mindre og mindre. I tillegg har rypejakta startet 1 oktober i store deler av kommunen de siste 10-15 årene. Da kan en ikke legge skylden på rypejegerene her i kommunen, men jeg har mine tanker om hva grunnene kan være. Jeg tror at kaldere vår og sommer, økt trafikk i fjellet, rovvilt, hytteutbygging og snøscootertrafikken i fjellet har eksplodert de siste årene. Jeg tror summen av dette er med på å redusere rypebestanden, og så kommer jakta i tillegg. I fjor høst gikk jeg meg på 4 forskjellige steder på en dag, der rovfugl hadde tatt rype. Og videre har det blitt veldig mye måker i fjellet her de siste årene, regner med forsyner seg grovt av egg og rypekyllinger. Det er fjellrype jeg jakter på, mest pga at det fører meg på en "annerledes fjelltur". Utbyttet betyr bare mindre og mindre, turen teller mest. Jeg har i flere år nå hatt en selvpålagt baglimit på 3 ryper pr jaktdag. I fjor skjøt jeg 4 ryper, selv om jeg hadde mange turer. Men til tross for at det var en høst med mye dårlig vær, og at jeg skjøt lite rype, hadde jeg noen meget fine turer Men jeg er bekymret for rypa, jeg tror begrensninger i jakttid og baglimiter er en god start, så får en ta mer drastiske tiltak om nedgangen fortsetter. Å totalfrede rypa bør være siste utvei, rypejakta har sterke røtter i Norge og det er sterke følelser i sving. Skulle det komme til at det er nødvendig med fredning skal jeg sette hagla i skapet tvert, men det blir som sagt med tungt hjerte, for opplevelsene mine jaktturer etter fjellrypa gir meg setter jeg veldig høyt. Jeg tror at alle rypejegere vil det beste for rypa til syvende og sist.

Smart løsning i mange sammenhenger det der. Om jeg ikke husker feil har jeg sett "Srx" bruke varianten, men da med selvstående gapahuker. Bruker ofte en slik ved sjøen, på padlertur og i en og annen sammenheng ellers. Ulempen med mange av dem er at de er uforholdsmessig tunge. Til sammenligning har jeg er tomannstelt av typen "Shaped tarp" med myggtelt inni som veier rundt kiloet (Six Moon Designs, Haven + Net- tent - www.sixmoondesigns.com ) Da jeg kjøpte Venorlavvo i -89 trodde jeg nesten jeg hadde kommet til himmelen, men når sant skal sies har jeg vært der mange ganger siden. Siste gang jeg så "lyset" var for noen år siden med 3x3m tarp og fjelltelt. En uslåelig kombinasjon, synes jeg. Regner det er tarpet ekstra overbygg foran inngangen, blåser det er den vindskjerm og er det pent vær med brennende morgensol kaster tarpet skygge. Om en setter seg ned for en rast og det er veldig surt slår vi tarpet rundt oss som et pledd eller vindsekk, skal vi strekke oss etter et bad ligger vi på det osv.

Jeg ser en klar fordel uten goretex da. Når du skal gå ute om høsten, hvor det er frost ute og lite snø blir du mindre svett på bena dersom du tørker vekk det meste av impregnering/fett...

Små turer er også turer! Trasket opp Oppkuven fraSkansebakken i Sørkedalen. For de som Ikke kjenner stedet er det Oslomarkas høyeste topp 704 m.o.h.). Nytt av året er en trapp opp!!! Ganske artig å finne en snøflekk i marka i august! Tok Smeddalen ned, så da er tre av fire stier dekket. Stien fra Svarten (Oslomarkas minst sjarmerende sted) gjenstår...

På grunn av værets lunefullheter ble det Gautefallheia Rødtopp og jeg virkelig skulle teste vår nyervervede Ally kano. Med sol i sinnet og turutstyr i bilen stoppet vi på Gautefall Hotell for å skaffe oss fiskekort for turen. Vi fikk til Heimdalsheia, men ikke til Søvassmarka (der selger de bare èndagerskort ved bomvegen). Starten på turen ble ved bomveien inn til Mjåvatn på Nissedalssida. Vi satte hjul på kanoen og trillet bort grusveien og inn på sti helt til vannkanten. Det føltes godt å komme i gang og passerte en del fiskere i vannkanten. Inn bekken og så måtte vi ta første bæring av kanoen. Vi delte bæringa i to ved å ta kanoen bort til Tollbutjønn padle en liten snipp og så en siste buksering over i Østre Breidvatn. Det ble en seig padletur i motvind før en liten fløting måtte til over i Heimre Breidvatn. Her kom vi i ly for vinden og koste oss bort til Berghylbekken. Bekken var kort, men med et fall på 14 m ned fra Berghyl måtte det bæring til før vi kunne fortsette. En hissig regnbyge nærmet seg bakfra, så vi skyndte oss og finne en fin plass til teltet. Vi rakk akkurat å få satt opp telt og spist Real Turmat til middag før regnet kom. Det regnet til lenge etter at sola hadde kommet frem igjen. Snakk om inkontinente skyer. Knotten ble også veldig hissig, men det ble noen timers fisking med mygghatt og bare løsmunnede fisker som ikke ville opp på land. Ser man bort fra det var kvelden vakker. Det ble sol til frokost. Denne strakk vi ut for å tørke teltet litt. Vi padlet og bar videre over Berghyl, Teilagsvatn og Teilagstjønna. Ved Svarttarmen begynte virkelig villmarksfølelsen å få tak. Dette var ett langt smalt tjern med skrenter rett ned i vannet på begge sider. Vi fløtet og bar kanoen i en smal myr over til i Hanetarmane. Her begynte fiskebettet og vi fikk ørret opp i 7 – 800 g. Vi fikk en fin vind bakfra og seilte over nesten uten padletak. Terrenget forandret seg og ble flatere, mer åpent og med masse flotte sva. Det var moro å fløte kanoen videre ned til Sigurdstjønnhylen og forbi denne. Så måtte et par småbæringer til før vi var nede på vann 448. Her var det 16 m ned til Stolsvatn som var upadlbare og en lengre bæring måtte til. På et nes bortenfor Stolsvassøygarden fant vi en flott teltplass. Det ble ørretfråtsemiddag og grillet brie til dessert før vi drømte oss bort i solnedgangen. Vi ble vekket tidlig av sola som steikte på teltet. Det var godt å komme ut i litt friskere luft og nyte en god frokost i vannkanten. En passe dag for en fottur. Vi startet med å gå sørover innpå DnT-stien over Mjeltenatten og videre til Uvdalsvatnet. Vi tok stien innover til den gamle plassen Uvdalen og siktet oss inn på den gamle Kirkevegen over til Heimdal. Denne var litt vanskelig å finne i starten, men terrenget ledet oss greit på rett spor. Oppe i lia fant vi en solrik lunsjplass og koste oss. Videre oppover ble det lettere å følge stien etter å ha passert Øvre Uvdalstjønnane. Etter hvert ble stien en del av stinettet til Canvas Hotel. Litt overfor Hanetarmane gikk det en ny sykkelsti østover mot Sigurdtjønnhylen. Vi følgte denne over høyde 506 og bort til DnT-stien igjen. Deretter gikk vi omtrent strake veien gjennom terrenget tilbake til teltet. Etterpå hadde vi tid til en liten padletur på Stolsvatnet og måtte bortom den kritthvite sandstranda på Stolsvassodden. Siden det ikke ble så mye fisketid, ble det variasjon i kosten med en Real Turmatsmiddag. Siden det var litt overskyet fikk vi den vakreste solnedgangen i alle rødfarger tenkelige. Å våkne til fiskevak i morgensol og nystekt ørret til frokost ga en god start på en lang og varm dag. Vi padlet bort til Stolsvassdammen og bukserte kanoen gjennom et trangt gjel før vi var ute på svaene ned mot Hellersvann. Her var det 57 m ned. Plunderet var gjennom gjelet, men vi fant vei og ned svaene gikk det kjapt både med oppakning og kano. Det var medvind og farten ble stor over til Holmvassosen via Treungsoddane. Her står det en stor vedholdt demning fra tømmerfløtingstida. En del sprengningsarbeid hadde tømmerfløterne også stått for, så det var mye skarpe steiner som slet på kanoen når vi bukserte, fløtet og bar kanoen forbi Hellersvasstjennane og ned til Holmvann. Dette vannet bærer navnet sitt med rette, men kartet yter det ikke rettferdighet. Det er en uendelighet av småholmer og vi fant en idyllisk lunsjplass på en av disse. Videre padlet vi rundt Langodde og inn Holmvasslokane. Her var det idyllisk og trangt med masse småfisk som vaket høyt over vannflata. Mellom Øvre og Nedre Søvann er det en stor gammel tømmerfløtingsdemning og en flott tømret damvokterbolig. Etter å ha krysset Nedre Søvannet tok vi kanoen opp av vannet og satte på hjulene igjen. Så trillet vi ut fra Søvassmarka og ned til Tutlamoen. Selv om det sikkert hadde vært mulig å padle litt mer nedover elva var vi lei av kanobuksering, så trillinga ble en enkel avveksling. Det var villt, øde, vakkert og flott kanoterreng, så turen kan absolutt anbefales.

Samme turen gjort for et par uker siden. Nydelig vær, godt fiske og fabelaktig natur gjorde dette til en højdare i sommer. ...jeg "lånte" resten av veden du hadde liggende der, takk .

Det kommer for øvrig innslag på NRK til neste år - om Bønå. "Der ingen skulle tro at nokon skulle kunne bo". De har hatt opptak der og flere skal de vel ha til vinteren tror jeg. Det kommer forøvrig også mobildekning der inne nå, så da blir det mulig å ringe ut derifra og i fra denne delen av NP. Fremskritt... men litt rart siden dette har vært mobilfri sone for meg i hvert fall

Her manglet både hjelm, knebeskyttere og veltebøyle. Barn nåtildags.... Nei her er nok en ny Cecilie Skog på gang.

En kjempefin tur, som baserer seg på kollektivtransport, er å ta alle Nordmarkas 700meters topper på én tur. Tog til Grua. Sykle opp og forbi Mylla, deretter ta Lamannshaugen(701), Helgehaugen(705), sykle videre mot Svarttjernshøgda(717) og bestige denne. Sykle videre mot Ringkollen(701) og deretter 2 mil videre til Oppkuven. Turen avsluttes i god utforbakke ned til Sørkedalen. Ev. via Kikut og ned Maridalen hvis du er sprek. Turens "hardeste" motbakke er fra Grua og opp til Mylla, på asvalt. Resten av turen er relativt flat og småkupert, foruten toppene som man går opp på (100-150 høydemeter per topp). I sørkedalen kan man ta buss eller sykle hjem. Fra Grua og til Nydalen via alle toppene er turen ca. 100 km lang med 85 km sykling og 15 km gange/løp, hvorav de siste 40 km er fra Oppkuven og hjem (600 høydemeter nedover). En nydelig tur som anbefales!

Det er fantastisk fasinerende å se hvordan barna tar seg frem i naturen, og denne rapporten er et godt eksempel Artig lesing og flotte bilder!

Jeg blir så glad! Fantastisk herlig turrapport fra en liten tøffing av en 2-åring Vil tro dere legger mye gode gunnlag for veien videre med friluftliv og fjell ved å ta henne med på turer som dette.

Likte den rapporten Kjell Iver, veldig lovende takter der

Hei! Et par tanker til temaet rundt lærsko og Gore Tex... Liker temaet og her er mine vurderinger: Jeg tenker at friluftsliv er en stor marked. Mange (med meg sjelv inkludert) er og opptatt av utstyr og friluftsprodukter og det produseres mye forskjellig. Mye er banebrytende og mye klarer vi oss godt uten. Jeg lurer på nytten med fjellsko i lær plus goretex. Som beskrevet tidl har jeg gått m et par super La Sportiva med membraner. Men hadde fint lite glede av membranene. De tålte ikke tung bruk over 1-2 år. Men siden jeg ikke har kalkylert med noe annet så... Skoene satt som støpt på foten og var en nytelse å gå i. Men hva er grunn til membranene annet enn å gjøre skoene fancy... Jeg smører dem jo inn m fett og alt mulig gjennom årene... Har Haglöfs "lette" tursko til lette turer og her er membranene inntakt og skoene er halvt i textil. Tørker relativt fort. Men på lærsko er poenget minimalt. Da ville jeg prioritere kort tørketid. Må tåle litt fukt (Bla noe svett) i skoen da det likevel ikke er å komme bort fra. (Jeg kan ikke prioritere å ta av meg skoene jevnlig for å endre på sokker etc..) Lundhags syncro som tunge fjellsko til røffere bruk er helt nydelige! De tåler det meste og foreløp ikke noe vann inn. UTEN membraner. Men siden skoene er tett så blir jeg litt svett... Er stor bruker av Gore Tex klær. Har hatt mange, mest jakker. Nå Hagløfs Stitchjakket. Men de er ikke tett... Har fortsatt tilgode å oppleve tett Gore tex. Jeg blir svett når jeg bærer sekk. (Går oftest uten jakke når jeg bærer sekk, går ofte i kun ull, men av og til så er det nødv m Goretexjakke.) Blir svett og den slepper inn fukt og vann. Tenker at det er en del av et "kompromi." Vi kan ikke gå i skog og fjell med sekk og rekne med å komme frem tørr. Men det er lettest å holde fukten bort med ull og fibrer og ha Gore Texen i sekken. Når regnet kommer og du skal bære så blir du bløtnår du tar på jakken. (Og den er vindtett. Det er like viktig.) Tilbake til sko. Gore Tex er en god ting, men kun om en aksepterer at vi blir litt bløte likevel... Kan ikke se at det er mulig å gå tungt med sekk i timesvis og at gore Tex i lærskoene skal gjøre den store forskjellen. Og levetiden er kort... God tur! Hold skoene i jevnlig trimi terrenget og la foten komme opp i friske luften ved pausene!

Mye fornuftig i tråden Men ville bare kommentere en ting og det gjelder "drikkesystem" - regner med det er type camelbak som omtales som drikkesystem. Jeg har en vinterutgave, den er forsåvidt grei å bruke ned til ca -5, blir det kaldere må den være godt pakket inn og man skal være nøye med å blåse vannet ut av slangen når du har drukket. Er det riktig kaldt som i den norske fjellheimen i januar, Februar og til dels Mars så er de ganske ubrukelig. Da er det bedre med vannflaske. Har du flaske med stor åpning kan du etterfylle med snø og ha den inntil kroppen mens du går, dermed smelter du snø. Dog ikke anbefalt å bruke kroppsvarme til snøsmelting mens man er i ro

En død rype legger ikke egg.

Det er ikke noe annet å vente når vi i mange år har alet opp en generasjon som er vant til å bli kjørt til/fra barnehager, skoler, trening, venner, etc. Vi "vil dem jo bare godt", eller så kjører vi dem fordi vi ikke gidder å følge dem selv ved å gå. Men, å oppfostre en generasjon ved å venne dem til at det å bevege seg fra A-B og vice versa er det samme som å kjøre bil eller et annet kjøretøy, så er det ikke rart vi leser om slikt. Å kjøre unger hit og dit, er å gi dem sjokolade hver gang de spør om det. Meningen er sikkert god, men ingen har godt av det i lengden. Når selv barnehageunger må til kiropraktor fordi de har plager som eldre mennesker har, fordi de ikke beveger seg nok, så burde vel noen alarmklokker ha ringt for lengst.

Ville definitivt ikke kastet den på bålet... Ta den tilbake til butikken og bytt den!

Æsj, ble en Spot II fra Platou i Bergen da jeg hadde dårlig tid....2300 NOK mot hva 120? USD o.l. på amazon.com.. Nåja, første tester på OK beskjed tok 7-10 minutter, er inneforstått at globalstar nettverket detter ut hver 10-20 minutt, men skit au...jeg måtte på tur uten dekning solo, og er blitt for feig (i vente på avklaring av noen hjerteproblemer) at jeg tør dra uten noen slags form for nødpeilesender/satellit-dings. Føler meg nogenlunde tryggere nå (kan i hvertfall tilkalle hjelp i nødsituasjon!), men nåja stoler ikke helt på noe elektronikk. Hadde jeg peng til overs, ville det fortsatt blitt nye iridium sat-telefon...