Vinnerliste

Jeg har ei lita jente som er bare 2 år men som har dette med turer i blodet. Hun vil GANG som vi sier - alltid. Vi skulle egentlig på en topp på 329 meter høyde, men plukket i stedet bær oppover mens hun satt i bæremeisen. Når vi var nesten på toppen - bare 50 høydemeter under tok vi lunch. Hun var bestemt på at hun skulle til topps - enda det begynte å nærme seg blundetid og det var mye vind! Hun klarte å tråkke ned i ei kløft men det gikk bra Vi vandrer med freidig mot - varden er synlig i det fjerne. Eventuelle steiner går vi over! Buldring kalles det vel Det gjelder å tilpasse stigningen etter hva man klarer. Hele tiden velger hun en sti som hun akkurat klarer å klyve over! Hun skal ikke bare opp på toppen men opp på den høye varden! Det går uhorvelig fort i svingene! Vel nede igjen. Vi tror det blir mange artige turer i fremtiden. Hun sovnet i meisen med en gang og vi plukket blåbær til den store gullmedaljen. Dette føyer seg inn rekken av bittesmå turrapporter, men jeg håper man strør et lite frø - som man kanskje kan ha nytte av senere, når de virkelige motbakkene begynner.

Etter en grei tur til Finlands høyeste fjell og kommunetoppen i Nordreisa, der begge turer gikk i sin helhet i Kåfjord kommune, var det tid for å besøke denne kommunens høyeste fjell, Isfjellet, 1375 meter. Bildene får si sitt Herlig vandring innover Skarvdalen Øvre Tverrelva Spor etter slagbjørn Stor varde på toppen. Vi var de første til å skrive i topp-boken i år. Gikk litt utpå kanten, men kunne ikke se ned til selve Kåfjorden derfra. Jomfruen sees nedenfor, men hun ble ikke besteget, Langs innsjøen Fin liten bu ved det store vannet.

Jeg har også hatt et par Isogaisa som begynte å trekke vann gjennom sålen. Varg har gått over til en annen såle siden. Tror jeg har måttet kaste fire-fem par sko hvor membranen er gått, mens skoen fremdeles er i god stand. Fjellstøvler med membran blir gjerne sydd med langt flere sømmer (jålesømmer) enn sko uten, slik at de blir umulige å holde tette når membranen ryker. Man kan ikke pusse/impregnere dem tette. Var i fjellet forrige uke, og kjente da at membranen på mine Meindl jaktstøvler er i ferd med å ryke på en av hælene. Forbanna irriterende, siden sålen er fin, og de sitter som et skudd på føttene. Mine neste blir et par Lundhags Syncro High, som ikke har membran. Et par jaktkompiser har gått på sånne i flere år nå, og de holder fantastisk godt.

Uggen, ugrei og fullbefaren elglokker. Kebab er yndet avslutning på en tur gjennom byens lysløyper. Så får man vurdere selv om det er kebaben kl 0300 om natten eller store mengder styrkedrikker i timene før som er årsaken.

Ville ikke forbause meg om noen sa det samme om frysetørret mat da det kom på markedet. Kebab spises vel til fjells i andre deler av verden - uansett jeg tar heller en kebab enn en nistepakke med to kneippskiver med svett brunost... Spørsmålet man kanskje bør stille seg ved RT er om det smaker godt når man er sulten og ikke bekymre seg for mye om hva pakken presenterer seg som.

Les også et redigert utvalg av dagboka som jeg førte under miniekspedisjonen på villmarkslivet.com! 16. juli 2012 15:43 Som vanlig er det mye stress og styr dagen før avgang, men nå tror jeg det meste skal være på plass. Eneste som mangler nå er å handle inn mark og noen dåser med snus. Sekken er så godt som ferdig pakket og den havnet på respektable 23 kilo, noe jeg forøvrig er veldig fornøyd med til en ukestur. Ellers så har jeg pakket ferdig kløven til Easy som var snille 3 kg. I det hele tatt så er jeg bare klar for å komme meg av gårde. 17. juli 2012 13:52 Easy og jeg labber i vei! Da er marken anskaffet og nesa vendes mot årets tur. Det skal bli godt å endelig komme igang. Idag blir det vel ca to timers vandring hvor vi tilbakelegger 350 høydemeter. Det kommer nok en rapport når vi har slått leir i kveld tenker jeg. 17. juli 2012 19:00 Endelig framme ved et nytt og uprøvd vann. Finne meg leirplass for kvelden som akkurat er etablert. Hører vak, så jeg får kaste ut markestanga for å sjekke bettet. Ikke et menneske å se. Helt herlig og stille her i villmarka. 17. juli 2012 21:34 Vil meddele alle lesere om at jeg nå har fått til middagen i morra. Har tatt to nydelige ørret på 520 gr og 590 gr på mark. Snakker vi kanskje om et nytt hemmligvann. 18. juli 2012 15:31 Heisann. Dag 2 på turen! I mens jeg koser meg med nydelig kokt ørret, så ligger jeg her i lyngen å oppdaterer dagboka. Jeg kan meddele at jeg har fått nok en nydelig ørret som veide nøyaktig det samme som den største i går, altså 590 gr. Vinden har snudd her oppe så bettet har avtatt, men jeg stresser ikke. Jeg har fått til middag både i dag og i morra. 18. juli 2012 22:28 Sitter nå ved bålet å kikker utover det blikkstille vannet. Har ikke fått mer fisk, noe som kan skyldes den skiftende vindretingen. Gjør nå klar til helstekt ørret til kvelds om panna er stor nok da Nå kaster jeg snart ut steinene for siste gang i kveld med mark, der det har vært mest aktivitet i dag. 19. juli 2012 19:29 Dag 3. Er egentlig ikke så mye å skrive hjem om foreløpig. Har stort sett vært i teltet å hørt på regnbygene på duken, hørt litt radio og slappet av. Mellom regnbygene så tok jeg en fin ørret på 310 gr som havner i bålet i folie i kveld. Oppdaterer mer i kveld om det skulle bli mer fisk. 20. juli 2012 00:28 Dag 3 Tar en siste oppdatering før jeg slenger meg i påsan. Dagen har vært veldig varierende værmessig, men jeg har alikevel fisket aktivt, uten mer hell. Tror at nettstengene skal sikre middag i morra. Blikkstille på 750 m.o.h må oppleves. Snakkes i morgen. 20. juli 2012 15:00 Ligger i teltet å hører på regnbygene som kommer og går med jevne mellomrom. Har ikke fått noe fisk idag så det er nok mye mulig det spøker for den første påsan med real format i dag. Blir ikke forflytning i dag, men har planen klar for forflytning i morra. 21. juli 2012 18:14 Vi pakket ned leiren ved 11:00 tida i dag og vandret videre innover Selsli. Da vi kryssa kjente trakter mot hemmligvann var det noe som trekte i tråene å vi havna selvfølgelig tilbake til mitt lille fiskeeventyrvann. Vi slo opp leir og blir her resten av turen, i håp om å fullføre ett av målene som var kilosørret. 22. juli 2012 14:15 Tar og føler litt på ensomheten innimellom, men det går greit. Er også litt selskap i Easy, selv om det blir enveiskomunikasjon. Ellers kan jeg meddele at dette var en tung dag å komme seg opp av påsan. Motivasjonen svikter med lite mat i magan og hue er full av kebab, hamburger, steik, grillmat, pomfrites, egg og karbonader, men jeg får holde ut. Fiske er elendig. Stor fin fisk vaker over duppen nesten, så her må jeg forandre metodene. 22. juli 2012 19:10 Nå kan jeg meddele at humør og motivasjon har vokst noen hakk. Jeg har nettopp landa en nydelig ørret på 1200 gr. Den tok selvfølgelig på mark og bånn. Nå trenger jeg bare en sånn til så blir dem hjemme veldig fornøyd. Jeg var nemlig så dum at jeg lovet dem ørretmiddag med fjellørret fra Selsli. Krysser fingra for en ny gadd i kveld. 23. juli 2012 15:57 Borte bra men hjemme best. Har nå ankommen hovedbacecamp og skal nyte en stor baconcheeseburger og en stor cola. Takk til alle som fulgte meg på dagboka

Små turer er også turer! Trasket opp Oppkuven fraSkansebakken i Sørkedalen. For de som Ikke kjenner stedet er det Oslomarkas høyeste topp 704 m.o.h.). Nytt av året er en trapp opp!!! Ganske artig å finne en snøflekk i marka i august! Tok Smeddalen ned, så da er tre av fire stier dekket. Stien fra Svarten (Oslomarkas minst sjarmerende sted) gjenstår...

Har vært på få turer i sumar og sett enda færre ryper. Sjølv om det ikkje er jakt som er hovedårsaken til at rypebestanden ligg nede kjem jakta på toppen av dei andre faktorane. Å jakte no er som å sparke ein som ligg nede. Fatter ikkje kvifor totalfredning ikkje er eit meire debattert tema? Jakt og predatorbegrensning er dei to faktorane vi i størst grad kan regulere. Fredning og skotpremie på korp, røyskatt, måker, kråker og liknande. Rev er det vel allereie skotpremie på dei fleste stader?

Oppkuven er opptur Hatt mine døgn i telt der. Har bl.a. gått inn fra Asker/Sandungen. Hva gjelder høyeste topp i Oslomarka så omfatter jo den fem fylker og en rekke kommuner, deriblant Jevnaker hvor høyeste punkt er Svarttjernshøgda på 717 moh.

Hei! Et par tanker til temaet rundt lærsko og Gore Tex... Liker temaet og her er mine vurderinger: Jeg tenker at friluftsliv er en stor marked. Mange (med meg sjelv inkludert) er og opptatt av utstyr og friluftsprodukter og det produseres mye forskjellig. Mye er banebrytende og mye klarer vi oss godt uten. Jeg lurer på nytten med fjellsko i lær plus goretex. Som beskrevet tidl har jeg gått m et par super La Sportiva med membraner. Men hadde fint lite glede av membranene. De tålte ikke tung bruk over 1-2 år. Men siden jeg ikke har kalkylert med noe annet så... Skoene satt som støpt på foten og var en nytelse å gå i. Men hva er grunn til membranene annet enn å gjøre skoene fancy... Jeg smører dem jo inn m fett og alt mulig gjennom årene... Har Haglöfs "lette" tursko til lette turer og her er membranene inntakt og skoene er halvt i textil. Tørker relativt fort. Men på lærsko er poenget minimalt. Da ville jeg prioritere kort tørketid. Må tåle litt fukt (Bla noe svett) i skoen da det likevel ikke er å komme bort fra. (Jeg kan ikke prioritere å ta av meg skoene jevnlig for å endre på sokker etc..) Lundhags syncro som tunge fjellsko til røffere bruk er helt nydelige! De tåler det meste og foreløp ikke noe vann inn. UTEN membraner. Men siden skoene er tett så blir jeg litt svett... Er stor bruker av Gore Tex klær. Har hatt mange, mest jakker. Nå Hagløfs Stitchjakket. Men de er ikke tett... Har fortsatt tilgode å oppleve tett Gore tex. Jeg blir svett når jeg bærer sekk. (Går oftest uten jakke når jeg bærer sekk, går ofte i kun ull, men av og til så er det nødv m Goretexjakke.) Blir svett og den slepper inn fukt og vann. Tenker at det er en del av et "kompromi." Vi kan ikke gå i skog og fjell med sekk og rekne med å komme frem tørr. Men det er lettest å holde fukten bort med ull og fibrer og ha Gore Texen i sekken. Når regnet kommer og du skal bære så blir du bløtnår du tar på jakken. (Og den er vindtett. Det er like viktig.) Tilbake til sko. Gore Tex er en god ting, men kun om en aksepterer at vi blir litt bløte likevel... Kan ikke se at det er mulig å gå tungt med sekk i timesvis og at gore Tex i lærskoene skal gjøre den store forskjellen. Og levetiden er kort... God tur! Hold skoene i jevnlig trimi terrenget og la foten komme opp i friske luften ved pausene!

15.-16.august i Innerdalen: Etter at barna var lagt dro jeg til Gardemoen for å møte Helge. Kl 23:00 gikk flyet til Molde. En grisedyr leiebil sto klar og kl. 02:00 var vi på parkeringen i Innerdalen. Ikke mer enn 3 timer søvn før mobilen ringte for å vekke oss. 05:15 var vi i gang. Målet var Trollatraversen. Været var fortsatt litt grått men yr meldte knallvær ut dagen, med enkelte mulige ettermiddagsbyger. Vi nådde NTK hytta kl 8 og etter å ha parkert teltutstyret fortsatte vi ferden mot Snøskaret. Det ble en del snøtraversering uten økser og høyfjellssko men det var ikke bratt og hardt nok at det skulle by på problemer Etter 5 timers anmarsj var vi i snøskaret og traversen kunne begynne. Det begynte helt forferdelig med masse fuktig mose og løst steingods. Heldigvis bare en taulenge som Helge selvsagt ledet. Etter det var det litt morsommere klyeklatring før det ble litt tøffere igjen mot Nordre Trolla som vi nådde rundt halv 1. Solen tittet fram og varmet men knallvær var det ikke enda. Det gikk greit ned fra Nordre Trolla og videre før en hammer satt klatreferdighetene på prøve igjen. Ikke at klatringen er så vanskelig men fuktige forhold og mose gjør at en 3er føles som en 5er. I hvert fall for meg. Siste stykket opp til Store Trolla er en sylskarp egg. Grad 4+. Vi var nok litt småstresset grunnet byggene som sørget for noen regndråper og omgikk cruxet på venstre siden. Kanskje en feil beslutning fordi denne siden er i skyggen, våt, løst og mosete. Rett og slett ekkelt. Men Helge var suveren og vi kom oss opp til toppen av Store Trolla. Klokken har blitt 15:45. Byggene forsvant fort og nå ble det bare bedre og bedre. Fjellet var tørt og fastere og de største utfordringene bak oss. Men traversen er på ingen måte slutt. Den er ufattelig lang. Eggen over til P. 1770 er lengre enn det ser ut. Fantastisk og eksponert klyving og klatring på løpende sikringer. Ned fra P.1770 fulgte to tøffe rappeller, delvis hengende, men man landet fint og 60 meter tauet holdt akkurat. Men det er fremdeles ikke slutt enda (som vi tenkte først). Nå går det ned langs eggen i pinakkelskaret. Plutselig sto vi foran et stup. Vi så ingen rappelfeste noe som egentlig var litt pussig. Vi satte en slynge og etter nok en morsom 25m rappel ned til en slags grotte var vi i pinakkelskaret. Vi klatret ikke over alle pinakklene men gikk forbi på høyre side og klyvet opp på siste topp. Klokken var 20:15. Skyer var det ingen å se mer, solen var på vei ned og 10 timers klatring og full konsentrasjon var slutt. En utrolig fin følelse av lettelse og tilfredshet. Tauet forsvant i sekken. Vi fortsatte langs eggen over Hoåstind. Og småklyvingen ned fra denne toppen var helt fantastisk. Solnedgangen kombinert med 1200 meter stupet ned til Sunnadalen tar pusten av en. Vi tuslet ned til Giklingsdalen og klokken har blitt 22:00. Autopiloten har for lengst blitt aktivert og føttene gikk av seg selv. Kl. 23.50 var vi fremme ved teltplassen på NTK hytta. Sammen med Weisshorntraversen med Terje den lengste turen jeg har gått i mitt liv. Vi var utslitt men motivasjonen var det ingenting i vei med. Så før vi dro hjem dagen etter ble Innerdlastårnet besteget. Vi orket ingen klatring mer, så det ble normalruta.

Fiskere har høy sniitvekt da det er en fordel å være rund og godt isolert dersom man ramler ut i vannet. Jegere på post er som regel tjukke og feite, men de som driver med støkkjakt er smidige og slanke. Hytte til hyttevandrere er noen tjukkasser som spiser opp provianten til DNT. Toppentuiastene har nok høyest snittvekt da burgerene i Lom er veldig gode.....

Mye fornuftig i tråden Men ville bare kommentere en ting og det gjelder "drikkesystem" - regner med det er type camelbak som omtales som drikkesystem. Jeg har en vinterutgave, den er forsåvidt grei å bruke ned til ca -5, blir det kaldere må den være godt pakket inn og man skal være nøye med å blåse vannet ut av slangen når du har drukket. Er det riktig kaldt som i den norske fjellheimen i januar, Februar og til dels Mars så er de ganske ubrukelig. Da er det bedre med vannflaske. Har du flaske med stor åpning kan du etterfylle med snø og ha den inntil kroppen mens du går, dermed smelter du snø. Dog ikke anbefalt å bruke kroppsvarme til snøsmelting mens man er i ro

En død rype legger ikke egg.

Gøy å se fine turbilder igjen fra Gautefall – Hanetarmane er fortsatt barnas favorittområde etter packraft-tur der i fjor Håper dette området i sin helhet går klar av all den håpløse hyttebyggingen og ikke får en skogbilvei inn i seg – dette er rett og slett en perle som bør tas vare på!

Eg tror dette skyldes naivitet(turen er sikkert ikke så lang/tung) og mangel på kunnskap om seg selv(selv eg kan da gå en tur). Man starter på en tur "alle" andre klarer med stor tiltro til seg selv og egne evner. Så viser det seg at kroppen ikke klarer å levere, man blir sliten, tom for krefter, aggressiv og mister evnen til å planlegge/tenke. Man kjenner ikke kroppen sin, og tror at nå er det noe galt og at man ikke kan fortsette lenger(selv om man faktisk kan klare å gå lenger). Så ringer man til en nødetat/HRS og ber om assistanse. Det er nok få som krever helikopter, og som blir deretter oppriktig sure/sinte om det ikke kommer ett. Og det kommer vel også frem av artikkelen. Men mange håper nok på at de slipper å gå ned da de oppriktig mener selv at de er helt tomme for krefter og ikke vil klare å gå ned for egen maskin. Så er spørsmålet. En person som ofte er dårlig kledd, dårlig utstyrt, lite kunnskap og ingen mat/vann, vil ikke den personen faktisk ha behov for assistanse i en slik situasjon? Det kommer naturligvis an på mange faktorer, men under visse forhold så vil situasjonen faktisk kunne gå fra triviell til alvorlig. Dette kan bero på væsketap, temperatur, dårlig helse(ikke alle kjenner sin egen kropp), avgjørelser som fører til skade eller at de tar større risiko osv. Som frivillig hjelpemannskap har eg enda ikke måttet hente ned noen fra fjellet i slike situasjoner, men eg kan oppriktig si at dersom den telefonen kommer så vil eg fortsatt være motivert til å hjelpe vedkommende ned. I det store bildet er det lett å si at en slik aksjon er bortkastet og unødvendig bruk av penger. Men om vi ser det fra en annen side så vil både eg og mannskapet eg jobber sammen med få verdifull trening. I tillegg vil man kunne avverge muligheten for at en eller flere personer blir skadet på virkelig, og ender opp med å faktisk trenge helikopteret.

Denne turrapporten var artig å lese. Ikke bare fordi den var godt skrevet, men også fordi jeg gikk tilsvarende rute (om enn i motsatt retning) bare noen få dager tidligere. Gikk da fra Visten (Bønådalen) via Krongelvatnet, Burriejaevrie, Sørvassdalen, Fjellskardet og ned mot Vefsna og Mosjøen. Været var ikke det beste, men en flott tur uansett. Slo av en prat med Margit på Bønå-gården før jeg startet, som kom med nyttige tips angående ruta opp mot Krongelvatnet.

Å spise kebab på fjellet er som å drite i poskassen til naboen!!!

Kebabkjøtt? Spurte Ali bak disken på en lokal kebabsjappe som hevder å kun bruke ekte kebabkjøtt om han hadde bilder av Kebabdyret. Stakkaren ble så forvirret at han slo inn den store pizzaen jeg kjøpte på kassapparatet

Har Oslomarka like stort opplevelsespotensiale som andre, langt mer villmarkspregede naturområder? Fra 16. mars til 16. april gikk jeg inn for å gi barndomsskogen den ultimate testen: En måneds langsom vandring fra Sørmarka i sørøst til sydspissen av Hurumlandet i sørvest. Sistnevnte regnes riktignok ikke vanligvis ikke som medlem i Oslomark-klubben, men er en finfin siste etappe etter å ha passert gjennom Østmarka, Skjettenåsen, Gjelleråsen, Lillomarka, Nordmarka, Krokskogen, Vestmarka og Kjekstadmarka. En siste, liten skål etter en lang og god middag. Turen skulle bli relativt upretensiøs. Målet var å være ute. Daffe fra bålplass til bålplass, se dagene komme og gå, fiske og ta avstikkere etter dagsform og værskifter. Stort sett alene, men med et par dagers velkomment besøk. Noen regler hadde jeg: Ingen netter skulle tilbringes innendørs og ikke en centimeter av turen skulle gjennomføres ved hjelp av motortransport. Men ellers, frie tøyler. Til å oppsøke både velkjente attraksjoner og gjemte perler. Og innfridde Oslomarka? Så absolutt. Til tross for at disse områdene altså ligger som nærmeste nabo til landets desidert største befolkningskonsentrasjon, er det lett å finne høydepunkter her. Store vernearealer med lenge urørt skog, fantastiske utsiktspunkter, dype juv og kløfter, langstrakte åser og vann hvor du kan sitte på stjerneklare netter uten å høre annet enn fuglenes vårsang og lav bekkesildring. Oslomarka er faktisk en god del større enn villmarker som Børgefjell og Femundsmarka, og selv om den ikke har like store sammenhengende ødemarker, er det mer enn nok plass her til å finne områder der du knapt møter andre mennesker. Dette gjaldt særlig på denne årstida, i slumringsrommet mellom ski- og vandresesongen. En fyldig turrapport fra eventyret ville blitt monsterlang. Derfor tenkte jeg å stoppe omtrent her. Men siden ett bilde visstnok sier mer enn 1000 ord (uten at det noengang er fastslått nøyaktig hvor mye mer), sier kanskje denne serien mer enn 40 000: (bilder med bildetekster ligger forresten her: http://manepe.no/osl...lomarka-turmix/ )