Vinnerliste

Hei! Legger ut turrapport fra vår siste tur, en svært så avslappende uke på Hardangervidda. Film blir det også, men den legger vi kun ut på http://www.dorgerundt.com Turhilsen, Sindre F22, 2 sek, ISO 100 F16, 1/5, ISO 200 Selv om vi i aller høyeste grad har bein å gå på, bestemte vi oss for å legge lista for høstturen litt lavere i år enn i fjor. Forrige turs 20 mil og 17 dager ble denne gangen nedskalert til 5 mil og 6 dager, dagene på grunn av tidsklemma, milene for å få mer tid til fiske og avslapning. Vi var så heldige å få skyss til Tinnhølen, noe som gjorde at vi nok en gang fikk til en A-til-B-tur, i stedet for den litt mer kjedelige A-A. Målet var å krysse nasjonalparken fra nord til sør, med Mogen som siste stopp. De første dagene bare rant unna mens vi gjorde nesten ingenting. Lasse fiska så snart det ble vindstille - Lasse kaster fluer i solnedgangen. F8,1/25, ISO 400 Sindre tok fram kameraet så snart den gyldne kveldstimen kom - F22, 1/2 sek, ISO 100 - bare avbrutt av kaffekopper, mat og noen sparsomme kilometre i ny og ne. Ruta Ruta vår fra Tinnhølen gikk langs T-merket sti til Sandhaug, nesten eksakt midt på vidda, der de solgte verdens beste øl i kiosken. To av de fikk bli med oss noen kilometer lenger, før vi slo leir. Fra Sandhaug, som ligger ved Nordmannslågen, gikk vi videre med knapt et blikk på kartet, og fant enden av Bjornesfjorden uten å involvere hjernen i det hele tatt. De siste par høstturene har vi knapt sett en sti hele turen, så dette var luksus. Litt historisk sus er det også over denne strekningen, ettersom Nordmannsslepa – fordums tiders hovedfartsåre over vidda – gikk her. Videre bar det litt sørøstover på undersiden av Bjornesfjorden til vi kom til vannet/-ene Elgsjå. Fem dager, tre mil totalt så langt. Ikke akkurat utmattende. Det ble en ørret her og der underveis på ruta, nok til litt kveldssnacks. Men det var først den dagen det ble helt vindstille og skikkelig varmt at ting løsnet for alvor. Etter at vi hadde fått en håndfull fisk - En håndfull fisk - og middagen var berga, var Sindre mer enn fornøyd. Lasse derimot, klarte ikke å gi seg før han hadde tatt opp og hivd uti flere titalls ørreter i samme vann. Snittstørrelsen var ikke allverden, med noen av de største opp mot 300g, men bettviljen kompenserte. De fleste fikk slippe ut i vannet igjen, etter å ha stirret døden i hvitøyet. Matfisk Nest siste dag hadde vi plutselig i overkant av to mil igjen å gå, men det var en unødvendig bekymring. Etappen var over allerede midt på ettermiddagen, med bare litt møre bein å vise til, etter alle nedoverbakkene. Etter dette krysset går det kjapt ned under tregrensa Dermed ble det Aass Bayer på Mogen turisthytte også. En god del mer bedagelig (og kaloririk) turrutine enn vi er vant med. Men da vi satt der og koste oss, begynte det selvsagt å regne, etter en uke med bare knallvær. Det hadde vi sikkert fortjent, men det er jo alltid stusselig å måtte traske ut i regnet med lavvoen. Med fiskekort for elva Kvenna (rett ved Mogen), ble kvelden likevel grei, riktignok med bare en eneste ørret. Båten fra Mogen til Skinnarbu (mot Rjukan) går flere ganger om dagen, og er en helt nydelig tur i finvær som det vi hadde. Båtturen tar to timer, og det er vafler og kaffe å få ombord. Vi fikk båten til å ringe etter taxi til oss, og med overjordisk flaks rakk vi Rjukanekspressen, takket være en serviceinnstilt taxisjåfør. Fra Rjukan tok det omtrent tre og en halv time å komme seg via Notodden, Kongsberg og Drammen til Oslo. Foto på vidda Periodevis får jeg (Sindre) helt dilla på foto, og det var fint å ha god til å dyrke den interessen mens Lasse sto til hofta i et eller annet vann. Selv synes jeg noen av bildene ble riktig så fine, men når det kommer til landskapsfoto er kanskje ikke sentrale Hardangervidda det mest ideelle området. Det er for flatt, noe som selvsagt 1) gjør bildene mindre dramatiske, og dessuten 2) gjør at sollyset faller (for) jevnt over landskapet, selv når sola står lavt. med litt mer kupert landskap øker oddsen for å få ulik belysning på forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Det gjør det iallfall vanskeligere for en amatør som meg! F22, 1/30 sek, 100 ISO, gradient ND-filter I tillegg hadde jeg mye moro med vann i bevegelse, siden jeg hadde med flere gråfiltere til kameraet. I det tredje siste bildet i denne turrapporten var lukkertiden oppe i hele 13 sekunder, selv om solen ikke var gått ned! Ingen av vannbildene ble helt som jeg håpte, men man lærer masse av å prøve seg frem. Neste gang blir alt perfekt! Om du har lyst til å ta en lignende tur, har vi følgende info til hjelp: Adkomst skjer via Riksvei 7, med avkjørsel og et par mil på grusvei sørover til Tinnhølen. Fiskekort for Øvre Numedal Statsallmenning kostet oss 250 for en uke. Det dekker store deler av ruta, minus området rundt Nordmannslågen/Sandhaug, og rundt Mogen. Ved Mogen kjøpte i dagskort i elva Kvenna for 75 kroner. Bjornesfjorden og enkelte andre vann er private. Her er et kart over området fiskekortet dekker. Båt på Møsvatnet fra Mogen til Skinnarbu kostet 290 kroner, og tok to timer. Ombord kan du få vafler, kaffe og andre kioskvarer. De kan også ringe etter taxi for deg. Taxi fra Skinnarbu til Rjukan koster 450 kroner (fastpris) og tar cirka en halvtime. Rjukanekspressen går flere ganger om dagen, og returbillett helt til Oslo kostet 375 kroner.

På grunn av værets lunefullheter ble det Gautefallheia Rødtopp og jeg virkelig skulle teste vår nyervervede Ally kano. Med sol i sinnet og turutstyr i bilen stoppet vi på Gautefall Hotell for å skaffe oss fiskekort for turen. Vi fikk til Heimdalsheia, men ikke til Søvassmarka (der selger de bare èndagerskort ved bomvegen). Starten på turen ble ved bomveien inn til Mjåvatn på Nissedalssida. Vi satte hjul på kanoen og trillet bort grusveien og inn på sti helt til vannkanten. Det føltes godt å komme i gang og passerte en del fiskere i vannkanten. Inn bekken og så måtte vi ta første bæring av kanoen. Vi delte bæringa i to ved å ta kanoen bort til Tollbutjønn padle en liten snipp og så en siste buksering over i Østre Breidvatn. Det ble en seig padletur i motvind før en liten fløting måtte til over i Heimre Breidvatn. Her kom vi i ly for vinden og koste oss bort til Berghylbekken. Bekken var kort, men med et fall på 14 m ned fra Berghyl måtte det bæring til før vi kunne fortsette. En hissig regnbyge nærmet seg bakfra, så vi skyndte oss og finne en fin plass til teltet. Vi rakk akkurat å få satt opp telt og spist Real Turmat til middag før regnet kom. Det regnet til lenge etter at sola hadde kommet frem igjen. Snakk om inkontinente skyer. Knotten ble også veldig hissig, men det ble noen timers fisking med mygghatt og bare løsmunnede fisker som ikke ville opp på land. Ser man bort fra det var kvelden vakker. Det ble sol til frokost. Denne strakk vi ut for å tørke teltet litt. Vi padlet og bar videre over Berghyl, Teilagsvatn og Teilagstjønna. Ved Svarttarmen begynte virkelig villmarksfølelsen å få tak. Dette var ett langt smalt tjern med skrenter rett ned i vannet på begge sider. Vi fløtet og bar kanoen i en smal myr over til i Hanetarmane. Her begynte fiskebettet og vi fikk ørret opp i 7 – 800 g. Vi fikk en fin vind bakfra og seilte over nesten uten padletak. Terrenget forandret seg og ble flatere, mer åpent og med masse flotte sva. Det var moro å fløte kanoen videre ned til Sigurdstjønnhylen og forbi denne. Så måtte et par småbæringer til før vi var nede på vann 448. Her var det 16 m ned til Stolsvatn som var upadlbare og en lengre bæring måtte til. På et nes bortenfor Stolsvassøygarden fant vi en flott teltplass. Det ble ørretfråtsemiddag og grillet brie til dessert før vi drømte oss bort i solnedgangen. Vi ble vekket tidlig av sola som steikte på teltet. Det var godt å komme ut i litt friskere luft og nyte en god frokost i vannkanten. En passe dag for en fottur. Vi startet med å gå sørover innpå DnT-stien over Mjeltenatten og videre til Uvdalsvatnet. Vi tok stien innover til den gamle plassen Uvdalen og siktet oss inn på den gamle Kirkevegen over til Heimdal. Denne var litt vanskelig å finne i starten, men terrenget ledet oss greit på rett spor. Oppe i lia fant vi en solrik lunsjplass og koste oss. Videre oppover ble det lettere å følge stien etter å ha passert Øvre Uvdalstjønnane. Etter hvert ble stien en del av stinettet til Canvas Hotel. Litt overfor Hanetarmane gikk det en ny sykkelsti østover mot Sigurdtjønnhylen. Vi følgte denne over høyde 506 og bort til DnT-stien igjen. Deretter gikk vi omtrent strake veien gjennom terrenget tilbake til teltet. Etterpå hadde vi tid til en liten padletur på Stolsvatnet og måtte bortom den kritthvite sandstranda på Stolsvassodden. Siden det ikke ble så mye fisketid, ble det variasjon i kosten med en Real Turmatsmiddag. Siden det var litt overskyet fikk vi den vakreste solnedgangen i alle rødfarger tenkelige. Å våkne til fiskevak i morgensol og nystekt ørret til frokost ga en god start på en lang og varm dag. Vi padlet bort til Stolsvassdammen og bukserte kanoen gjennom et trangt gjel før vi var ute på svaene ned mot Hellersvann. Her var det 57 m ned. Plunderet var gjennom gjelet, men vi fant vei og ned svaene gikk det kjapt både med oppakning og kano. Det var medvind og farten ble stor over til Holmvassosen via Treungsoddane. Her står det en stor vedholdt demning fra tømmerfløtingstida. En del sprengningsarbeid hadde tømmerfløterne også stått for, så det var mye skarpe steiner som slet på kanoen når vi bukserte, fløtet og bar kanoen forbi Hellersvasstjennane og ned til Holmvann. Dette vannet bærer navnet sitt med rette, men kartet yter det ikke rettferdighet. Det er en uendelighet av småholmer og vi fant en idyllisk lunsjplass på en av disse. Videre padlet vi rundt Langodde og inn Holmvasslokane. Her var det idyllisk og trangt med masse småfisk som vaket høyt over vannflata. Mellom Øvre og Nedre Søvann er det en stor gammel tømmerfløtingsdemning og en flott tømret damvokterbolig. Etter å ha krysset Nedre Søvannet tok vi kanoen opp av vannet og satte på hjulene igjen. Så trillet vi ut fra Søvassmarka og ned til Tutlamoen. Selv om det sikkert hadde vært mulig å padle litt mer nedover elva var vi lei av kanobuksering, så trillinga ble en enkel avveksling. Det var villt, øde, vakkert og flott kanoterreng, så turen kan absolutt anbefales.

Herlig turrapport med fantastiske bilder, virkelig inspirerende! Liker også godt detaljene med teknisk info for kamerainnstilling, det er tilleggsinformasjon som i hvert fall jeg setter stor pris på

Flott. Da gleder eg meg til å se mange brukte GPS'er på billigsalg som eg kan vrake og velge i

Det er ikke noe annet å vente når vi i mange år har alet opp en generasjon som er vant til å bli kjørt til/fra barnehager, skoler, trening, venner, etc. Vi "vil dem jo bare godt", eller så kjører vi dem fordi vi ikke gidder å følge dem selv ved å gå. Men, å oppfostre en generasjon ved å venne dem til at det å bevege seg fra A-B og vice versa er det samme som å kjøre bil eller et annet kjøretøy, så er det ikke rart vi leser om slikt. Å kjøre unger hit og dit, er å gi dem sjokolade hver gang de spør om det. Meningen er sikkert god, men ingen har godt av det i lengden. Når selv barnehageunger må til kiropraktor fordi de har plager som eldre mennesker har, fordi de ikke beveger seg nok, så burde vel noen alarmklokker ha ringt for lengst.

Monsen sier: "om jeg kan gi deg ett godt råd til femundsmarka er godt fottøy det viktigste" Enkelte jeg har pratet med tror m/77 kan bli for myk for noe av terrenget jeg vil møte der. Noen erfaringer?

Skal prøve å få lagt ut flere bilder fra turen - på bloggen - MED kamerainnstillinger, bogge og takk igjen!

Har gått med La Sportiva, lær og membran i 13 år. Brukte skoene intill de faldt fra hverandre... Kjøpt i-96 Membranen holdt i 2-3 år men holdt vann og fukt utenfor når skoene var nypusset og smurt inn m fett. Tørket langsomt når de først ble bløte og på fjellturer var de i stort sett bløte etter 1 -2 dager. Det er en del av gamet. Foten produserer fukt og noe kommer inn utenfra. Bruker siden 3 år Lundhags syncro uten membraner. Kun lær. Har fortsatt tilgode å bli bløt! Skoene er fortsatt tett! Stødigere skor har jeg ikke sett eller hatt på foten. Hvis jeg skulle kjøpe fjellsko idag med membraner ville jeg gå for sko av tekstil plus membraner. Ikke lær og membraner. Men får helt sikkert gå med Lundhags i 15 år...

Dette er en god pris for et meget godt telt. Passer ypperlig som solo telt, eventuelt for to som kjenner hverandre veldig godt. Dette er mitt foretrukne solo telt vår-sommer-høst, også fremfor Ringstind Superlight 1-2 som jeg kjøpte i vår. Sistnevnte brukes kun når vekta skal helt ned på minimum. Ellers så bruker jeg gjerne Hilleberg Soulo som solo telt vinterstid. Løp og kjøp!

Flotte bilder!

Hei. Jeg har hatt flere par forskjellige GT fjellsko opp igjennom, felles for alle er som de fleste skriver lekkasjer og gummi som løsner etter et års tid. Kjøpte et par Jörnkängan vandrer for ca 6 år siden og ser meg ikke tilbake . Suverene sko til mitt bruk som er jakt og fiske fra havet og oppover. Bare vanlig vedlikehold med fett og evt tørking uten å tilsette varme for er man uforsiktig kan man skade skinnet. En gang har en søm røket, det var etter mye gåing i skarp stein, reparert kostnadsfritt av Jørn Jensen lærhandel. Av Gt sko mine venner har er vel Alfa sine modeller best likt.

Min erfaring er at mye av sluker fungerer i mindre myrvann/tjern her på sørlandet. Men den sluken som fungerer desidert best for meg i slike vann erSølvkroken spesial gull oransje med sorte prikker på mine fisketurer på kvelden før skumring. Alt avhenger selvfølgelig av vær og vind men får jeg ikke noe på denne etter diverse sluker/spinnere så går jeg som regel hjem skitt fiske!

Sportsnett.no har for tiden tilbud på Mountain Equipment Glacier 1250 til kr 2999,-. Dette er en skikkelig dunpose for vinterbruk. Jeg har ikke prøvd den selv, men har sikret meg en i str small til jentungen på 7år. http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=987&cid=626

Enig med martin.m. Jeg har også bare brukt Varg Isogaisa på mine turer der inne. Jeg vil si at vekta på sekken vil også være avgjøre hvor kraftige sko trådstarter burde bruke, i tillegg til terrengtypen. Med sekkvekt på 20-30 kg vil nok kraftige sko være å foretrekke, men med lett sekk, og etter stiene, kan M77 muligens holde. Jeg for min del foretrekker kraftigere sko pga at jeg også har løse ankler, etter en del overtråkk...

Hei fanten. Det kommer litt an på hva som er tanken bak turen. Kano eller vandring, eller begge deler? Skal du stort sett vandre stier og tråkk så burde M77 duge helt greit. Jeg har vært der på en drøy ukestur hvor Fimax og jeg kun hadde sandaler og neoprensokker samt lette joggesko. Gikk fint det men ble litt såre tåspisser innimellom. Har også brukt lette fjellstøvler der på andre turer og det har vært helt greit å vandre i. Enkelte områder har relativt store områder med mye stein i alle størrelser. På de siste turene der har jeg brukt Varg Isogaisa da jeg har en noe slarkete ankel.

Flott tur dere har hatt i deler av samme området jeg besøkte i begynnelsen av august. Vi har tråkket bittelitt på samme sti.

Utrolig inspirerende å se så gode bilder. Jeg kan tro at man må se ekstra nøye etter gode motiver når landskapet er så "monotont" som dette.

Så ut som en fin tur. Hardangervidda skal garantert besøkes en dag

Da har vi vært på Senja. Det ble ikke helt som planlagt, men vi koste oss lell. Vi hadde både refleksvester og lys foran og bak på hele sykkelturen. Desverre var vi skikkelig uheldige med været, og fuktige soveposer tok til slutt motet fra oss. Men vi var fra Lysnes, via Fjordgård til Mefjordvær og tilbake til Lysnes (siste etappe med buss vel og merke ), og 10-åringen taklet terrenget greit. Med ett unntak: Ene tunellen til Fjordgård var i overkant bratt, det var ikke noe hyggelig. Jeg var ganske fornøyd med tunellene ettersom det regnet ganske godt, men 10-åringen syntes de var noe skumle.... Men til neste år skal vi ut på tur igjen, det er vi veldig klar for begge to Og da skal vi ha med oss ei skikkelig fiskestang

Western Mountaineering Bison.

Trenger litt mer info. Dun eller syntetisk? (skal den fraktes i sekk eller pulk?). Tiltenkt bruksområde (hvilken nedre temp. grense ser du for deg?). Pris (hvor mye er du villig til å bruke).

Med mark, spinner, sluk eller flue.. I varmt vann står fisken dypere, og det er vanskelig å nå dem. Hvordan du fisker kommer an på hvor du er, hvordan vannet ser ut, om det er elv eller vann. Én fiskemåte kan ikke brukes alle steder.. En ting som er viktig å huske er at mørke sluker/spinnere/fluer fisker bedre om natta.

Problemet er jo ikke at de vil ha assistanseetter min mening, de fleste av oss har jo gjort en blunder av større eller mindre omfang, men at de krever helikopterassistanse. Man kan stort sett overalt her i landet få kalt ut Røde Kors med pledd og nødproviant på relativt kort tid til nesten alle tenkelige plasser. Men dette vil jo enkelte ikke, siden det betyr de må gå selv evt bli båret. Jeg jobber selv på Ambulansen i Lom og hører hvert år om flere slike episoder, så de er ikke direkte sjeldne. Det går også i samme retning når det gjelder Ambulansebruk, folk blir oppriktig sinte og mener vi ikke er villige til å gjøre jobben vår når vi mener feks en forstuet/pent brudd i en ankel/håndledd eller et pent kutt kan gå i drosje, framfor å ta ambulansen ut av beredskap i bygda for 6-8timer. Det er slett ikke uvanlig vi blir tilkalt for småskader som skal inn til legevakt, det som forundrer meg litt er da hvorfor man ikke får mannen/kona/mor/far til å kjøre seg til legevakt, det tar akkurat samme tid som vi bruker på å kjøre ut til pasient.. Enten tenker man ikke, eller så er terskelen for å tilkalle Ambulanse ekstremt lav, og man skjønner ikke at når man tilkaller en Ambulanse, så kan det gå på bekostning av noen som blir livstruende skadet. Det virker være et klart skille mellom de gamle 50-60+ og de som er yngre, de eldre må man nærmest tvinge inn i en Ambulanse selv når de er livstruende skadet, mens yngre KREVER Ambulanse for filleting, for de "kan sine rettigheter" som enkelte sier. Dette er ikke ment som provokasjon eller at man skal være redd for å tilkalle Ambulansen når det virkelig trengs eller når man er usikker på om det trengs, men heller en oppfordring til å tenke seg om en eller to ganger på ting som strengt tatt kan kjøres i egen bil eller drosje. Det er heller ikke slik at dette er scenario som skjer hver dag, men det skjer jevnlig og det er en økende tendens. Folk flest er faktisk veldig oppegående og "misbruker" ikke nødetatene!

Stangoter. Må man ha oter fiskekort for det? Og mange vann har oter forbud, går stag oter som oter i disse vannene?

I de områdene du beskriver er vel kanskje vannet litt mørkt også. Har du forsøkt lettspinn med mørke sluker, kobber og lignende? Eller kanskje denne: http://www.fisketid.no/stangoter-stangfiske-p-1279.html

Eller så gjør du som meg, ha med en liten notisbok med på tur i noen år, noter hva som funker, hva som er unødvendig og hva man har glemt og evt hva man savner. Så blir det ei sabla fin pakkliste etterhvert

Mitt nyeste telt har blitt en favoritt! God plass til to, flott høyde, og det er raskt å sette opp. Eneste ankepunkt er små fortelt som ikke passer for primusbruk. Det er imidlertid såpass høyt under taket i innerteltet at jeg bruker primusen der. Jeg drar som regel på tur alene med hunden min, og har blitt veldig glad i dette teltet. Praktisk med to utganger, der hunden kan ligge og kikke ut på verden og småknurre på "skumle" saker hun hører i mørket fra sin en "dør". I godvær kan hun gå inn og ut som hun vil uten å forstyrre meg.

Takk for fin rapport og bilder. Hytte ved Simskaret må være fint. Tøft å dra på tur med to små! Jeg vet hvor mye det blir å drasse på det blir med en, og tror ikke jeg har lyst til å forestille meg hvor mye det blir med to. Jeg har hatt med meg datteren min på tur i det området fra hun var 9 mnd, ofte sammen med venner med jevnaldrende barn. Skyssbåten er en veldig fin og lettvint vei inn i fjellet med barn, men jeg aldri hørt om andre småttinger der inne. Får ofte noen kommentarer fra de vi treffer også, så jeg tror du har rett i at det er temmelig uvanlig. Muligens til inspirasjon for senere turer (og beklager litt trådkupp): Vi har to ganger ligget ved Blyvatnet et par netter (seneste i år) og i fjor (da var hun 4,5) gikk vi Storelva til Jengelen, videre til Gaukarvatnet og Oddvatnet og tilbake. Da fikk hun en del fisk, og det var stor stas. Det var fint vær deler av tiden og lange badeseanser i Gaukarvatnet og Oddvatnet. I år var bading uaktuelt, for å si det sånn. Året før gikk vi til Sapmandalen. Terrenget er rimelig lettgått, og snuppa mi spør stadig om å dra tilbake. Langt å reise herfra, så det blir ikke mer enn en gang i året. Hun vil veldig gjerne

ser bra det her kjell fine bilder tror dem små har kost seg jeg enda det er som du sier mye mygg om dagen junor var bare ute par timer her om dagen på kvelden og var hels spist opp det er "godt" og se att det er flere barne familier som sliter med oppaking (så er jeg ikke aleine) selv tror jeg hoved problemet ligger på min bedre halvdel. Når jeg og junior på 3 år var på tur holder det med en 60 liter sekk og med hun på tur må vi ha en 125 liter sekk + liten sekk, du får gå igjenom sekken/utstyret og se om du brukte alt eller om det var mye "kjekt og ha" må si att hytte til hytte tur virker fristende hvis jeg ikke får dama til og ta med mindre på neste tur

Mark er jo som regel den sikreste måten å få fisk på er min erfaring. Er i grunn bare å prøve litt forskjellig. Andersdupp eller tilsvarende. søkke og krok. Da synker marken ned og legger seg på bunnen. La den ligge ett par minutter og trekk den forsiktig inn noen meter og vent noen minutter til, osv. Dupp med oppheng. Dupp med pinne som låser sena eller annen låse funksjon. Da behøver du ikke søkke. Heng opp duppen 1,5-2m over kroken. Samme opplegg med å sveive inn og vente og sveive inn og vente. I elv kan man også fiske uten søkke og dupp. Bare la strømmen føre krok og mark nedover med strømmen og sveiv sakte inn igjen. Prøv å dekk hele kroken med mark. Tre gjerne på ett par tre marker så du får ei skikkelig klyse. Kan godt ligg mens du driver med andre ting og natta over. Men av og til sitter ikke fisken uten tilslag. Napp til når du ser duppen har bra fart i en eller annen retning.

Enig i at Spot ikke er en nødpeiler, spot er et "eget" konsept. Skal man kun ha en nødpeiler som er en nødpeiler, så kjøper man en nødpeiler... Min Spot 2 har sendt opp mot 100 sms, mail og facebook meldinger for meg og alle mann alle har kommet frem... Spot 1 var/er kanskje ustabil, har ikke prøvd den. en god andel av feilene/klagingen når ting ikke kommer frem, er Brukerfeil tørr jeg påstå. Les bruksanvisningen!! Så har man også et rykte som går som jeg ikke kan bekrefte om at Spot kjøpt fra andre steder en Europa/Norge oftere feiler på routing av SMS (kanksje også mail?) pga eks. en USA-kjøpt Spot begynner å route sms'n gjennom mobilnettet i USA. Stoler på min Spot 2, og for alle er det bedre en å gå "naken" uten mobildekning. De som kjøper Spot gjør det nok i første rekke for muligheten til å varsle familie og venner om OK/Skal hentes/trenger hjelp eller løpende spor-logging... Hvor SOS funksjonen er 50-60% av kjøpsbegrunnelsen... Trådstarter derimot skal selvfølgelig ikke ha en Spot... Ren Moderne Nødpeiler = Fast Find. (Ikke vet jeg mye om det jeg snakker om her, men synes ikke Spot skal svartmales som upålitelig leketøy som ikke holder mål til noe som helst. Kjøp i Norge og gjør som bruksanvisningen sier ved sending av mld. via GPS, aldri opplevd et eneste problem. Spot 2 er genial for friluftsfolk.. )