Vinnerliste

Kort og godt for å stresse ned. I naturen gjelder lover som ikke er laget av mennesker. Bryter du dem så er det få ankemuligheter. En annen ting er et sitat fra en film jeg så for veldig mange år siden. (Husker ikke tittelen.) "Human remember you are still an animal". En gang levde vi i og med naturen og jeg tror fremdeles at noe av dette sitter i genene våre, spesielt vi som bor her oppe i nord. En mann fortalte meg en gang at du kunne se om det var mye ur-menneske igjen i deg ved å sjekke hvilen kroppsdel på damene du var mest opptatt av. Likte du best damer med en flott rumpe så hadde du mye av ur-mannen igjen i genene dine, men det er en helt annen diskusjon. Jeg har nok passert en halv mannsalder og jeg vil bare si at friluftslivet for min del bare har blitt mer behagelig med årene. Man blir tryggere og styrer unna de helt store utfordringene. Søker heller opplevelser, ro og fred. Du har kanskje litt bedre økonomi og kan skaffe deg en del ting som gjør det ganske behagelig å drive med friluftsliv. Du har lang erfaring og det er ikke lenger noe poeng i å bevise for seg selv og - eller andre at du er en "supermann". Du vet at du er det og det er nok for deg. "Svette seg gjennom "Birken" eller sykle Trondheim - Oslo får andre ta seg av, jeg vet at jeg klarer begge deler og tar heller et par dager på fjellet med telt og fiskestang".

Sagt mye fint og fornuftig på denne tråden. Og ja, jeg også storkoser meg på tur! Jeg har i grunnen ikke tenkt så mye over hva det er som fanger meg slik med den, men tror jeg vil forsøke meg med tre, fire grunner, - og dementere det som for egen del er en typisk floskel. Naturen og vår tilstedeværelse og samspill med den (i tursammenheng) forandrer seg ikke stort. Den skiller oss heller ikke etter rang eller tittel. Elvene renner der de har rent, bålet lukter som da en var liten og en leser en fiskeelv likedan nå som for et tilfeldig antall år siden, skogsfuglen er like lunefull nå som før. Kart og kompass funker på samme måte nå son før, en skarp kniv nå er som en kvass kniv da osv. På denne måten er opplevelsen og samspillet som et anker i en ellers hektisk og foranderlig verden med ny teknologi, nye regler, moter og hva den nå måtte være. Det er noe trygt og tilbakevennende med naturen. Tidløsheten og forståelsen av tidligere generasjoners glede og bruk av naturen. Den røde tråden i liv før og nå. Barn av data- og den elektroniske spillalderen kan kanskje ikke så lett sette seg inn i magien vi følte ved f.eks å ”kappe land” med tolleknivene våre eller ”kaste på stikka” med ett-, to eller femøringer. Det har skjedd så utrolig mye i hverdagen de siste årene at det knapt er til å begripe. Minnene. Det å komme til et sted og telte til den samme klukkingen fra bekken som for mange tiår siden, hvile på en sten en hvilte på i fjor eller forleden år da en hadde så mye fugl eller fisk i sekken. Det å krysse en elv ved et mellomsteg der en gjorde det for mange tiår siden. Det å knipe den største ørreten bak steinen i strømmen som sist en var der for mange år siden osv. Det å kjenne vær og vind som sist og vite at en er blitt eldre, men ikke har forandret seg i sinnet og oppleve det akkurat like fint som før. Vite at en ser nøyaktig det samme landskapet som fangstmannen eller budeia så for over 1000 år siden og tenke på hva de hadde å hjelpe seg med… Mestring. Dette synes jeg er vesentlig. Det å vite at en kan skaffe eller tilberede mat. Ordne med husly i telt eller annet. Sørge for bål og varme. Finne veien. Gå i spenning over en fjellrygg, og ja, der ligger vannet akkurat som på kartet. Jeg kommer heller aldri til å slutte å la meg fascinere av at ”der” lå jeg i et lunt telt og drakk kaffe for noen minutter siden osv. Så til den tilbakevennende klisjèen om å lade batteriene. Det stemmer dårlig for min del, for jeg blir skikkelig giret av både tur, fisking og jakt. På hverdagsturer holder jeg det gjerne gående mye lenger enn jeg egentlig har tid til og det ender med stress. Ikke så mye på turen kanskje, men hjemme igjen. Jeg var på min første telttur da jeg var 10-12 år. Ivrig sportsfisker med egen stang har jeg vært fra 6 eller 7-årsalderen og jakt begynte jeg med som 16-åring. Det er tre forhold som har forandret seg vesentlig på disse 40-45 år. Først og fremst betyr mengde og antall mye mindre nå enn før. Og helheten ved turen er blitt vesentlig viktigere. Tidligere kunne jeg ligge vondt, være sulten, våt og sliten bare jeg fikk fiske eller jakte. Fangsten ble gitt videre og knyttet meg lite til opplevelsene i naturen. Og jeg drømte alltid om bedre utstyr, nå har jeg en tendens til å tviholde på utrangerte saker fordi de har så mye historie. Etter hvert har jeg heldigvis oppdaget hvor mange muligheter det er rett utenfor stuedøren. Jeg opplever i grunnen ikke at det gir tre ganger så god følelse å telte 20km fra veien som 7. Men dette er altså min helt personlige mening og oppfatning og kanskje ble det litt rams.

Jeg kjøper en couscous på Kiwi (go green eller noe) med chilli og aprikos. I den var det også gojibær, solsikkefrø og gresskarkjerner. Denne var meget god til fisk og klart å foretrekke framfor hurtigris og potetmos fra mils/maggi. Faktisk noe av det bedre jeg har spist av hurtigmat på fjellet. Kok opp vann, la stå i 6 min. 1500kJ pr 100g, som var grei mengde til en porsjon.

Mine helter er de som i en alder av 60-80 år fremdeles har fysikk som en 30 åring, og fremdeles går mye på fjellet. Har gått på fjellet med en del sånne og det er artig når en blir utfordret/testet av "seniorene". Det være seg rask gange, tung sekk, jakt eller fiske. Tilnærming til naturen: Jeg forsøker å gi mine barn den gleden jeg har med friluftsliv. Jeg drar ikke ungene med milesvis inn på fjellet med tung sekk i fars tempo. Det er å drepe friluftsgleden før den er født. (Er selv oppvokst sånn, husker mine første turer med gubben som ett evig slit). Jeg kan alltids dra på egoturer med langt og gå, uggent vær, lite fisk og kun jeg får fisk. Minimalt med utstyr og komfort Drar heller koseturer på steder som er bra, hvor de får fisk og komfort og mat er vesentlig. Om far må bære ryggsekk på 30-40kg i en time eller to så er det greit. I sommer bærte jeg inn en bryter av en sekk 45-50kg, med to telt + tarp. 2-3 soveposer + underlag. Mye god mat. Kort sagt alt utstyr for 4 i dårlig vær. Var kaldt, men alle hadde det bra. Det er artig å se friluftsgleden og mestring i barna. Ingenting gleder meg mer. Håper at de også kan bli selvstendig på fjellet, slik jeg er. Enda ett dypt svar, på ett seriøst tema.

Gått på fjellet alene siden jeg var 10-12 når. Det vil si nesten 30 års fartstid på fjellet. Det går ikke en dag uten at jeg ønsker meg på tur, eller tenker på tur. Fiske, jakt, trening. For meg er friluftsliv rekreasjon, ladde batteri, finne meg selv, roe ned tempo, kutte ut stress, jobbtanker og det meste annet. REs tanker er nært mine, bortsett fra at jeg ennå elsker utfordringer. Mestringsfølelse og selvtillit er kansje ord å nevne. Lange, seige turer. Teste meg selv og flytte grenser. Alene sprenger jeg ikke grenser (om det er farefullt), men flytter. Grenser for hvor lenge og hvor langt jeg går, hva slags vær jeg går i. Utfordre været, selv om været ikke lar seg utfordre. Det er jeg som må tilpasse meg etter været. Vi bodde 4 år i Trondhjem. Da vi flyttet dit fra Finnmark hadde jeg ingen planer om å flytte "hjem" igjen. Men å bo i en såpass stor by, med høyere tempo. Trafikk, skole, jobb, folk overalt, gjorde min lengsel etter fjell og friluftsliv enda større. Joda Trondhjem har jo fjell, Meråker, Sylan og andre flotte plasser. Men for meg var det mye kjøring i forhold til hva jeg var vant til. Var vant til å ta fjellstøvlene på og gå rett ut i marka. Plutselig måtte jeg kjøre 1-3 timer for å komme ut på jakt/fiskeplasser og når disse plassene var dårlige jakt og fiskemessig sammenlignet med det jeg var oppvokst med så ble det liksom ikke det helt store. Konklusjonen ble at jeg måtte tilbake /hjem. Fjellet, jakta, fisket og friluftslivet i Nord var egentlig noe jeg tok for gitt, det var jo der. Utafor stuedøra. Men flytter du så er det ikke der. Registrerte at det betydde mer for meg enn jeg var klar over, og at jeg måtte nordover igjen Nå tenker jeg at jakt, fiske, friluftsliv er en stor del av min livskvalitet. Noe jeg må ha tilgang til og mulighet for når jeg ønsker og når jeg har behov. Jeg trener en del, og liker å holde meg i fysisk form nettopp med tanke på dette. Om jeg plutselig ikke klarer å gå på fjellet, det være seg grunnet sofakropp eller noe annet så tror jeg at en vesentlig del av meg, min identitet og glede er borte. Ble kansje mer personlig og nært dette enn planlagt, men det er for meg ett seriøst tema. Kan jo avslutte med det som står nederst på mine profil. Uten at jeg tror på Gud eller er noe hard på dikt så er dette ett dikt jeg har sansen for. Har sagt til min samboer at den skal stå på gravstein min Nu er jeg stålsatt, jeg følger det bud, der byder i højden at vandre! Mit lavlandsliv har jeg levet ud; her oppe på vidden er frihed og Gud, der nede famler de andre. -Henrik Ibsen-

Fordi det fremdeles gir meg intens glede, mestring, opplevelser, tilstedeværelse og ro, selv etter snart 40 år med telt/turliv Det får meg også til å oppleve mitt liv i eget tempo, styrt utifra basale behov. De enkle tingene (en kopp kaffe, måltider, stille stirring inn i bål o.s.v.) gir en stor glede og tilfredstillelse.

Hei. Det er ingen problem å sette opp telt på Kjerag. Jeg var der oppe ca. tre uker siden. Beste er å "gjemme seg" bak noe stein. Eneste du burde være litt obs på er vindretning.

Som du ser av bildet er det flatt og fint å campe på Kjerag. Både på gresstuster og på fjellet. Best er det ute på stupet, dersom du ikke går i søvne da. Vann burde det vel finnes i en bekk, vet ikke, har ikke campet der, men en god ide.

Hei! 0,6 liter bensin i 15-20 minuter hver dag i en uke, halvparten på full effekt? Vanlig driftstid på 0,6 liter bensin er omlag halvannen time. Du trenger en flaske ekstra på turen. Til Geb; 2-3 ganger daglig fyring uten å nevne driftstid, forteller meg ikke så mye. Den som kan leve med en masse pussing og stell med delvis demontering av primusen etter bruk, ser at bensin til forvarming fungerer helt fint. Primusen soter ned, spesielt i sidevind, men driftsstans grunnet bensinforvarming er ikke mulig. Bare ta med rensenål til dysa! Likevel: Når ble det så tungvindt å ta med seg en liten flaske med rødsprit?

Endret det - via mobil. God helg

er du liten og ikke skal bære en eksta pose til å fylleut med så kjøp noe annet. bruker den posen selv, jeg er en liten tass på 165 cm. jeg bruker derfor en inner pose til å fylleopp litt. og med den løsningen blir det iallefall varmt nokk. i 35 blå og litt tøy på kroppen kan jeg faktisk slurve med lukkinga. uten den ekstra posen fungerer en så stor pose dårlig for oss småtasser. det blir også tungt og tar mye plass men jeg slipper å bære.

Jeg har et MSR Carbon Reflex 3. Det er et 3-sesongs 3-mannstelt som veier 2 kg. Det er et telt med dobbel duk og leveres med karbonstenger. Nå virker det som om du er hard med teltstengene, men hvis du har slått opp teltet med stram duk og god bardunering skal dette teltet tåle både vind og regn vår, sommer og høst. Det er lett å sette opp og er selvstående. Det er litt trangt i forteltet, men hvis du skal ha det til 2 stk er det god plass. Jeg så at Fjellsport.no solgte teltet for 3 500 kroner i sommer (1/2 pris). Det er et kostbart telt hvis du må kjøpe til fullpris.

Har sett denne bålkjelen mye i bruk. Har selv en større 4 liters variant for store grupper - speidere og sånn - og kan si at fastbrenning og rengjøring i kobberbunnen er helt uproblematisk. Hverken stor eller liten kjele er veldig god å helle av. Typisk "høl" i toppen av kjelen som søler godt dersom du ikke er litt bestemt i bevegelsene. De henger godt i stålbøylene og lokket kan betjenes raskt uten å brenne seg på fingrene takket være tynt gods. Men, vil du virkelig bruke så dyre, fine ting på bålet? Dette er supert på primus, gjerne de klassiske messingvariantene!

Personlig foretrekker jeg belter med plastspenne å bruke til turbukser, som det fjellreven-beltet gjoera linket til. Metallspenner som det snickers-beltet barskekarsten linket til over har, synes jeg at gnager for lett på magen, og "vanlige" spenner blir ofte litt for klumpene under heftebeltet på ryggsekken.

Min tarp fra Helsport har bare tre huller langs hver side. Dvs. et hull i hvert hjørne og et på midten av hver side. For å sette den opp med en stang som et spisstelt trengs det to ekstra huller langs siden i bakkant. Jeg sendte en forespørsel til Helsport og ville vite hva det ville koste å få satt i 8 ekstra maljer, og tro det eller ei, det var helt gratis. Kun porto for å sende den til Helsport. Kanskje det ikke er så dumt å betale litt ekstra for et annerkjent merke like vel.

For meg er det naturlig å være i naturen. Totalt utilpasset bylivet.

Tidligere brukte jeg marka kun til trening. Løping, langrenn og mest av alt: terrengsykling som jeg drev aktivt med frem til i fjor høst. Nå har jeg sluttet med "toppidrett" og kan lene meg tilbake og nyte alt det jeg føyk forbi i høy hastighet før. Jeg kan variere treningen med padling, lengre gåturer, toppturer og lufte sykkelen når jeg føler for det. Det at jeg ikke lenger har noe press når jeg er i naturen må være den største gleden. Man får en ro man ellers ikke oppnår i hverdagen. Dessuten er samboeren veldig happy med at jeg legger igjen pulsklokka hjemme når vi er ute i naturen

Har alltid løpt rundt i skogen, men akkurat det å gå ut av sivilisasjonen, mobildekning, veier og stier ut i villmarka er nytt for meg... Første par turene var jeg nesten redd, nytt, helt uerfaren, alene, uten mobildekning og ikke truffet et menneske siden turen startet... Men etterhvert så kommer erfaringen, å turene blir mye mer kos og avslapping.. - Koble av fra hektisk jobb og dataverdenen man lever i... - Opplevelser, de små tingene.. - Trimmen, morsomt å sti på vekta før og etter en tur, anbefales..

Stemmer det...

Ikke noen spesifikke tips. Men; sats på et belte som har smal/tynn spenne og ikke for tykt belte. Dette for å unngå evt. gnaging ved bruk av hoftebelte. Jeg ville ikke anbefalt belter av lær grunnet at disse strekker seg og blir håpløst våte når de først blir våte. Sats heller på syntetiske materialer er nå mitt råd.

Jeg må vell si at solbriller er en forbruksvare hos meg, så derfor bruker jeg minst mulig penger på dette. Enten mister jeg dem eller så knekker de. Det er nok av andre ting å bruke penger på. Det første jeg fant ut er at jeg alldri kjøper solbriller inne i en butikk. Lyset her er helt forskjellig fra sollyset ute og du risikerer bare en solid nedtur når du kommer ut. Det er veldig stor forskjell på glassene, og dette trenger ikke henge sammen med prisen. Du betaler ofte mer for merke og innfatning enn for kvalitet. For en tid siden kjøpte jeg et par solbriller hos Biltema. Sykkelbriller. De ble jeg så fornøyd med at jeg kjøpte et par til som jeg bruker på tur. Pris ca. kr. 50,- Disse brillene tåler ikke mye før det blir riper i dem, men du kan enten oppbevare dem i en liten tøypose, eller så kan du bare kjøpe nye. Vi er sikkert alle litt forfengelige, og jeg syntes at sølvfargede briller ble litt for dominerende til turbruk, så da jeg fant en gammel sprayboks i garasjen, også denne fra Biltema, så ble brillene litt mer anonyme.

Etter at Langbein Rise hadde vist meg sitt padleterreng kunne jeg ikke være dårligere, se http://www.fjellforu...heia-juli-2012/. Jeg inviterte til en dag med padling ned Rotna på Grue Finnskog. Vi fikk skyss og ble satt av ved Nordpolen. Den ligger nord (!) i Rotnesjøen. Her bygget vi kano og spiste masse markjordbær før vi sjøsatte Ally'n. Padlingen sørover Rotnesjøen (259 moh) gikk greit og passeringen av vadestedet Kanalen var ikke noe problem. På sportsbutikken på Kirkenær ble vi fortalt at man ofte må padle før Pinsen på grunn av lav vannføringen seinere på sommeren. Dette bød ikke på problem sommeren 2012 Etter Kanalen passerte vi Tierkoia som vekket minner om tidligere overnattingsturer. Her hadde vi fin utsikt til Maliskjæra naturreservat. Passeringen av Rotnedammen gikk greit og vi kom inn i Nersjøen (258 moh). Etter å ha skremt opp syv gjess spiste vi medbrakt niste ved Haugsfossen. Deretter fortsatte vi videre sørover forbi Kløftfossen, ned Langføyta, under Storbergsbrua og inn i naturreservatet. Langfossen ble passert uten problem, Gås- og Løvhaugsfløyta og Nøkkhulula ble padlet før vi ankom Svullrya. Jeg lurer på om dette er tilholdsstedet for Nøkken?? Like før Svullrya kom vi til Kverndammen. Her måtte vi ut på den eneste bæringen av kanoen på denne solskinnsdagen. Det ble en is-pause på Finnetunet før vi padlet videre. Padlingen videre gikk greit til vi kom til Bakkavaet – her grunnstøtte vi og måtte ut i vannet for å trekke kanoen over. Vannet var varmt og Crocks er ypperlige ”kanosko” så det var ikke noe problem. Turen ble avsluttet med å padle over Helgen (244 moh). Her sto skyssen og vinket oss velkommen!

Jeg begynte å legge inn litt dyrebilder i tråden dagens bilde, men fant fort ut at jeg ikke klarte å styre meg og at det derfor passer bedre med en egen tråd selv om den ikke er så norsk-fjell-relatert, men det er kanskje noe som har lyst til å reise til Australia og får litt inspirasjon eller noen andre som har vært der og liker å mimre litt. Dessuten er det vel litt spennende med ting du ikke ser her hjemme hver dag ? Jeg reiste rundt hele kontinentet på motorsykkel i 2005/06. 8 måneder (14/7-05 til 1/3-06) 26.000km. Bodde i telt det aller meste av tiden. Brukte faktisk opp et nytt telt på de første måneden fra ankomst til nyttår. Sol fra skyfri himmel 99% av tiden dreper teltduker (og alt annet stoff) og sand/ støv tar efektivt livet av bl a glidelåser. Da vi kom tilbake til Melbourne hvor vi hadde "base" var begge inngangene reparert (sydd igjen) med nål og tanntråd og det var hull i taket som var reparert med Biltema duct tape/ gaffa tape Dette er meg. Selvportrett. Ved "Balconies" i Grampians national park, VIC (Hele Grampians ble herjet av voldsomme skogbranner ca 1 måned etter vi var der) Avataren min er fra samme sted og er grunnen til at det heter "Balconies" Kartet med ruta tegnet inn med grønn highlight penn. Reiste mot klokka. (Melbourne-Brisbane-Cairns-Darwin-Broome-Perth-Adelaide-Melbourne-Canberra-Sydney-Dargo-Melbourne) Alle bildene mine er tatt med det samme gamle Fuji kompakt kamerat som de andre bildene jeg lagt ut fra Australia i dagens bilde tråden. Så vi kan jo begynne med dyr og om det er interess kan jeg spe på med natur, arkitektur, solnedganger osv Dette var på en flott grusvei langs Snowy River i Victoria alpene i VIC, Australia og jeg kom rundt en sving i fint driv (70-80km/t). Rett foran meg sto en Emu mamma med sine 10-12 barn. De fylte hele veien så det var bare å prøve å få stoppet 200kg motorsykkel med fullt campingutstyr og få opp kameraet. Mora tenkte mest på seg sjøl og spratt opp grøftekanten med barna på slep. De kastet opp en del støv så de bakerste så nok ikke helt hvor veien sluttet og grøfta begynte (det er brattere rett til høyre for bildekanten) så de tok sats på feil sted og lignet litt på fulle-menn-med-henda-i-lomma-på-vei-hjem-fra-byen-på-glattisen. Fordi de tryna og sklei ned igjen på veien rakk jeg å få knipset dette bildet av dem. Disse tre barna er ca 1m høye, mora var ca 2m. Det er kjøtt på de lårene der.... locust (gresshoppe) lengde ca 7-8cm. Det var et område vi kjørte i et par dager hvor disse svermet.... lit hyggelig å tørke gult gørr av absolutt alt mulig, klær, hjelm, motorsykkel, bagasje... Pinnedyr, lengde ca 20cm Golden orb spider, lengde ca 12cm En skink (type firfisle) Stubby tailed lizard Også så sinna a gitt Skorpion under Yngves telt (MSR - det var bare han som hadde skorpioner under teltet så om du ikke liker dem bør du kjøpe Hilleberg, Black Wolf eller Sea To Summit telt da disse ikke hadde det samme skorpion problemet ) Den er ikke så stor da når du sammenligner med sandkornene, hehe.

Ta ein gassboks på kjøkkenvekta. Gå ut og kok det du skal koke i løpet av ein dag. Gå inn att og veg boksen på nytt. Så gangar du opp differansen med tal dagar og legg til så mykje som du synest du må ha i slingringsmonn (pga av vind, lågare temperatur osv). Ender du opp med eit visst tal boksar, tar du notis på kor mange dagar kvar boks skal halde, slik at du har moglegheit for å regulere forbruket undervegs dersom det er grunn til å frykte at det vert knapt mot slutten av turen. Sumarstid har ein mykje å gå på ved å kutte ned på varm drikke eller bruke bål (sjølv om det kan vera naturleg begrensa høgt til fjells) osv. Vinterstid er det tida med fyring i teltet ein kan kutte ned på (men då er det ikkje aktuelt med gass).

Smarttelefon er for dyrt og skjørt til å brukes på tur. En annen ting er sikkerheten. Hva gjør du når mobilen er tom for strøm? Smarttelefoner må som kjent lades opp hver eneste dag. Jeg bruker AA Sanyo eneloop batterier i min GPS. Smarttelefonen får ligge pent hjemme... Den er ikke til å stole på i marka. Har en skikkelig hardhausmobil som får være med istedet, og strømmen på den varer i ukesvis!

Grillet banan med sjokolade Du trenger: Banan Sjokolade (melkesjokolade liker jeg best, men kokesjokolade er også godt) Sølvfolie 1. Ikke ta av skallet på bananen 2. Snitt ett langsgående snitt i bananskallet 3. Dytt inn ønsket mengde sjokolade 4. Pakk inn i folie 5. Legg på bålet på ett mellomvarmt sted. Vi vil at sjokoladen skal smelte, uten å gjøre selve bananen alt for stekt. Da blir den ganske vannete. Det beste er at sjokoladen er helt eller delvis smeltet, og bananen fortsatt ganske "intakt". 6. Pakk ut, og spis fra skallet med en teskje

Nei, unge frøken, Primus er ALLTID best, koseligst vakrest og gir klart den beste kaffen.