Vinnerliste

Hadde en helt strålende tur opp på Store Austabottntind på søndag. Tørt og fint på hele ruta. Dette var turbo-henrik og min første "klatretur" i høyfjellet på egen hånd. Første klatreturen hadde vi dagen før på sørveggen på Bitihorn i Beitostølen (Slenger ut en egen rapport på denne, da det finnes lite info om denne på nett fra før). Bilder: På vei opp mot ryggen. Vi begynte å gå i 12-tida og holdt bra tempo over finfint terreng og snart var vi på ryggen og det ble gradvis brattere og brattere. Da vi kom på vesttoppen og så over mot store begynte vi å tro at vi hadde tatt oss vann over hodet. Vi hadde brukt hendene en del allerede og visste at det vi hadde passert var bare barneskirenn i forhold til det som ventet. Venstre: Utsikt nord-østover mot blant annet Storen. Midten1:Ryggen videre opp. Midten2: En snørenne på nordsida. Pop å kjøre ski ned her. Høyre: Ryggen på Store Soleilbottntind og Store Ringstind til høyre. Vi hadde tatt med to tynne 30-meterstau og masse sikringsutstyr. Jaja - tenkte vi - det var bare å begynne. Vi kløv ned fra vestre og ned i det første skaret. Dette gikk greit. Her blir den verste eksponeringen tatt bort av store blokker. To flytt nedover var litt småtricky og spennende, resten greit. Tauene lå fortsatt i sekken. Bilder: Utsikt videre opp fra veste og klyving ned mot skaret fra vestre. Om en ser nøye kan man se to karer i rødt. Nede i skaret tok vi en matbit og delte noen ord med et par som var på vei ned. Vi kunne se to taulag der oppe i "veggen" opp fra skaret. De bevegde seg såvidt så vi begynte å lure på om vi faktisk kom til å rekke toppen, om det var så tidkrevende som det så ut til. Etter et par-tre brødskiver labba vi videre, over skaret og fortsatte slakt, men smalt oppover - dette gikk jo som smurt. Videre kom vi til et 15 meter sva som så ganske greit ut, men veldig utsatt. Her tok vi igjen det ene taulaget som hadde bestemt seg for å snu pga at de bare hadde med seg et tau på 45 meter. Dette hadde etter vår mening holdt i massevis. Dette visste vi ikke da, så vi hadde ingen innvendinger på dette. Vi sto selv å vurderte tau/ikke tau før vi klauv videre over svaet, uten tau. Om man glemmer hva som er under er det enkel klyving over her. Deretter fortsatte vi bare videre oppover og kom aldri til det punktet at vi følte oss så utrygge at tauene ble tatt fram. De ble derfor liggende i sekken på hele oppturen. Bilder: Diverse videre over ryggen og toppen. På toppen møtte vi to hyggelige karer vi satt å prata en del med. De hadde gjort fast et par slynger for å bevege seg opp på toppblokkene som står stablet på toppen. Vi lånte disse for å være på den sikre siden mens vi poserte oppe på blokkene Etter enda en matbit også her starta alle fire på nedturen. Vi klauv hele veien ned bortsett fra over de nevnte svaene der vi tok en kjapp 15-meters rappell. På turen ned ryggen presterte vi å gå for langt før vi dreide over til venstre. Det ble en del sikksakk på slutten for å finne riktig vei. Vi brukte totalt 9 timer. Avslutta med et friskt bad i vannet ved parkeringa før vi kjørte mot Oslo og var hjemme i 5-6-tid på mårran. Bilde: Fine fine Austabottntinder i kveldslys.

Programmet om Slingsby sin tur var fint. Flott med programmer der folk klatrer fjell med godt utsikt.

Fint turterreng REJOHN. Med Stutaheiå, Lortabu og sikkert mange andre stedsnavn med swing over.....

Les Lars Monsens og Trond Strømdahls bok "Femundens villmark". Mye nyttig informasjon og rutetips der.

Rennende vann hvor grønne ting gror er ganske trygt. Vann av litt størrelse like så. Rennende vann med bar stein skal være greit, men kast et blitt oppover og ikke drikk om det ligger reinsdyr/sau/lemmen/møkk fem meter unna. Greit å ta vann overfor der sti og bekk krysser. Vann fra stillestående pytter og myrsig vil jeg helst koke. Vann med slim/belegg som ikke er grønt... nei takk. Drakk vann fra nesten alle bekker på turene både i fjor og i år og er like frisk.

Min erfaring er - det går hull på membranen ganske fort - våte skinnstøvler med membran tørker derimot sakte - passformen kan være så ymse De støvlene hvor membranen virkelig har levd opp til reklamen, er et par Alfa Hjerkinn. Null vann inn og merkbar "pusting". Bare så synd at de samme støvlene gir meg blodige gangsår - de er for stive til at du går dem inn, så enten passer de eller så blør du. Er nå tilbake på lette lærstøvler. De blir våte, men med ull inni slipper jeg å fryse. En drøm å gå i og ikke antydning til gnaging. Sitter med en følelse av at støvler/sko med membran kanskje ikke burde lages med lær, men med syntetiske materialer hele veien.

Ikke fornøyd med Toppen av Norge. Halve episoden går med på å sende noen hjem. Blir mye likt Alt for Norge men uten humoren, det funker ikke. Ett par stykker har en god story som gjør det hele litt mere interessant, men når resten tilsynelatende er mennesker uten noen spesiell bakgrunn, som skulle tilsi at Galdhøpiggen er en skikkelig utfordring som det må jobbes skikkelig mot, blir det hele veldig tynt. Tenker bare, hvorfor kan ikke disse folka dra på tur på egenhånd?. Kan jo hende det kommer fram noen flere bakgrunnshistorier i senere episoder. Nei dette gidder jeg ikke se mer på. Uten hjemsending og med fokus på det å mestre og lære noe nytt kunne det ha blitt noe bra.