Vinnerliste

Vi har hytte ved Børgefjell og har veldig mye tid i området ved Simskaret - altså vestsiden av nasjonalparken. Vi bruker også området veldig mye - også steder som er villmarkspreget utenfor NP - lett tilgjengelig via veier og sånn. Ungene har 11 netter i telt i år, og stortrives med teltlivet. Allikevel har det sittet litt langt inne dette med å gå "langt" med de. Hvilke utfordringer kan man ikke møte når man er ute med så små unger? Eldstegutten er 3 og jenta er 2 - og spesielt dette med myggen har vært et tema for oss - og det skulle også vise seg at det skulle bli hovedutfordringen denne turen. Jeg har selv hatt ymse planer om langtur i Børgefjell, og har aldri startet ved Namsvatnet. Kunne det være en mulighet å starte min "lange" fjelltur, med alle sammen på slep? Etter noe spekulering, ble det til at vi skulle ta båten fra Namsvatnet i lag alle sammen. Der står en åpen hytte - Virmahytta, som vi kunne benytte om myggen eller forholdene ble for dårlig. Vi tar båten utpå ettermiddagen - etter at skyssmannen hadde vært inne der med en del turfolk og fiskere som også skulle ut i villmarken. Selv om det er en frisk nordlig vind på Namvatnet, er det ganske rolig nede i skogen ved Gapahuken og ved hytta. Jeg bestemmer meg for å finne ut hvordan stien er oppover - er det gangbart for en treåring? 2 åringen skal uansett sitter i sela. Selv om hun absolutt ønsker å gå, er det for mye hun er nysgjerrig på underveis til at hun kan få gå særlig mye uansett. Jeg finner fort ut at stien er god å gå for han - delvis klopper og lite myr, og går kjapt ned igjen til hytta. I mens har ungene utforsket hytta, klatrert i det som kan klatres i, og fått ut litt energi - samt fått i seg middag Så da blir det bare å hive innpå middagen, før vi legger avgårde oppover lia. ca 1 km å gå - 100 høydemetre Ikke mer - til første vannet. Jeg bærer uhorvelig tungt selv, og må delvis gå 2 turer. Både en stor 135 liters North face bag samt hennes og min ryggsekk med diverse for som man trenger på en slik tur. Gutten langer godt avgårde og her går han inn i Nasjonalparken fra sør for første gang Klopper gjør det lett langs de mest myrlendte stedene.. Ikke lenge etter ankomst får vi fyrt opp bålet. Vinden begynner å roe seg og myggen er påtrengende - selv om det er kjølig. Vi legger gutten i teltet og det blir rimelig fort stille. Erfaringsmessig er jenta den som er vanskeligst å roe ned, men vi legger henne inn i teltet så fort han har roet seg, og det tar ikke så lang tid før det er stille hos henne også. Jeg tar meg en tur i nærområdet for å ta bilder på kveldingen. (Dette stedet blir ikke så langt i fra Reiret og kristi Krybbe) Det blåser en del om natta, men allikevel er myggen fremtredende. Teltet er heldigvis tett, og det kommer ikke en mygg inn der, men allikevel er myggen er plage på morningen. Ikke for meg - gamlefar er innsmurt med alskens DDT.. Jenta vår blir myggspist både her og der, og bøffen vil hun ikke ha på hodet heller. Myggstikkene ser allikevel ikke ut til å plage henne nevneverdig, men hun blir helt rød i hodebunnen og i ansiktet av stikkene. De myggene vi knekker i mot telttaket er fulle av blod.. de lever gode dager ja.. Selv om det er mye nordavind er det ikke annet å gjøre enn for de å returnere tilbake der de kom i fra. Vi pakker alt ned i sekkene igjen og ned til båten igjen med alt - unntatt det jeg skal bruke på min ferd i gjennom NP de neste dagene. Jeg slipper selvsagt å ta med teltet - det bomberommet (North face VE-25) skal jeg bære med meg resten av uka. Mye styr for en så liten tur. Mye pakking, mye planlegging. Men jeg tror at ved å gjøre slike ting kanskje skaper et grunnlag for turlyst senere. Ikke den store turrapporten, men jeg fikk inntrykk av at det ikke var så helt vanlig med så småe unger der inne og at det vi gjorde kanskje var litt uvanlig. Jeg har litt troa på dette med en back-up plan om ting skjærer seg - altså en hytta e.l. når ungene er så små som dette.. Så trasker jeg alene i gjennom Nasjonalparken - til hytta vår, men det er en annen historie.

Vi hadde vært i Igls i Østerrike i en uke nå. En liten landsby i lia over Innsbruck. Hver dag hadde vi tatt forskjellige gondolbaner opp til ca 2000 meter og gått lange turer og mange fjelltopper. I dag hadde vi tenkt en litt mer norsk vri. Nemlig å gå fra Igls som ligger på 850 moh og opp alpinløypene til Patscherkofel på 2248 moh og videre innover til fjelltoppene bakenom. Klokken syv om morgenen bar det avgårde, og vi var oppe før turisstrømmen på gondolen startet klokken 10. Videre gikk det ned til turisthytta Boscheben på 2035 moh for leskende drikker. Dreide så ned i Viggartal og kom ned til Meissner Haus på 1707 moh. Ikke fjellklatreren, men her oppe driver de merkelig nok med porselensbrenning. Så bar det opp igjen, først til 2273-Signalkopf, videre over navnløs topp på 2374 før vi ved ett-tiden kunne innta Morgenkogel-2607 moh. Her tok vi en god lunch, og strekte på beina etter 2298 stigende høydemetere og 541 fallende. Vi ville videre bortover eggen mellom Morgenkogel og Kreuzspitze. Her var det ingen sti tegnet inn på kartet og ingen sti fant vi heller. Det ble en heller jobbig affære og komme seg over. Svært luftig og noen ganger måtte vi ned på en av sidene for å finne farbar veg uten tau. Et av svaene som måtte passeres var dekt av flate stein som hadde rast nedpå. Jeg kom meg over ved å puffe dem ned i avgrunnen, så steinspruten og støvskya stod nedover. "Galmannsverk" kom det fra kona. Hun hadde funnet for meg usynlige fottrinn helt inderst ved fjellveggen. Før vi hadde passert navnløs topp på 2651 hadde fremkomligheten bedret seg og snart stod vi i drivende tåkedotter på Kreuzspitze-2746 moh. Det hadde nå vært artig å fått med seg Rosenjoch på 2796 moh, men vi så for oss at tiden begynte å renne fra oss så vi fortsatte videre nordover ryggen over Kreuzjøckl-2575, Gamslahnerspitze-2681 og Glungezer-2677. Ryggen hadde etter kartet flere "schwerer" partier, men ingen som "Stresseggen" vi hadde tatt tidligere.. Ingen klager fra kona angående dagens rutevalg, men så er hun da utrustet med null høydeskrekk. Like etter Glungezer ligger Glungezerhytta. Her tok vi oss en kjapp middag og kom i snakk med noen dansker som hadde kommet opp med heisen fra Tufles. Det ble nok litt inspirert over toppturprogrammet vårt og hele gjengen slo følge videre til Sonnenspitze-2639 før vi sa farvell. Her var nye toppturenturentuiaster rekrutert !. En halv time deretter sto vi to på Viggarspitze og nøyt utsikten i det vakre sommerværet. 30 pluss nede i Innsbruck og 20 her oppe på toppene. Passende sommertemperaturer. Neunerspitze-2285 ligger kun en halvtime nord for Viggarspitze. En vakker topp som jeg ville ha med meg, så vi skilte lag her og hun gikk ned til Boschebenhytta mens jeg tok fatt på den siste toppen. Da jeg kom ned til hytta var jeg i grunnen mettet på vandring og klyving og ville ta vegen over Pascherkofel og ta siste gondol ned der ifra. Men nei, hun hadde fortsatt krutt i beina og ville ned til Meissner Haus, handle porselen og så gå Almennveg ned til Igels. Faen steikje, en tre timers neoverbakketur. Men fikk vel bare følge på. Det ble en lang og seig tur ned igjen. Først klokka 9 om kvelden var vi nede etter 14 timer på tur. 3100 høydemetere meter kjentes i beina, men du verden hvilken god Dag.

Med gårsdagens tur i beina - og i friskt minne, kan jeg tenke meg å dele - nettopp minnene - med andre. Det er såvist ikke ofte værgudene har vært så snille i år, som i denne helga. Ikke mye vind, sol og en passe temperatur. Stutaheiå ligger mellom Stavanger Turistforenings hytter Sandvatn og Blåfjellenden. Turen er "normert" til 4 timer. Hytten i Frafjordheiene ligger så tett at de blir mye brukt av familier. Så selv om turen går over snaue heia i over 1000 moh og kan være utsatt for både tåke, vind og snø tidlig i sesongen, så blir stien tråkket opp av familier med unger ned i 6 års alderen - og av ungdom på sin første tur alene. Nå er ikke turen så lang at dette medfører problemer. Jeg hadde ikke med barn, og hører definetivt ikke til kategorien "ungdom", så jeg startet ved Lortabu i Hunnedalen, noe som gir en 6-7 "normerte" timer til Blåfjellenden. En passe tur i slikt nydelig vær. Det litt spesielle med disse turene over heiene, er at det vide utsyn og at det ikke er mye som stenger for utsikten. "Høy himmel" er det uttrykket jeg selv bruker. Det er omtrent det samme du ser uansett retning. Fjell og topper. Dalene viser som mørke revner i all steinen. Det er ikke lett å orientere seg i dette terenget utenom stien. Det er ingen lettvindte ruter, og du er avhengig av å finne "rette" nedgangen til de smådalene som du må over uansett i hvilken retning du går. For ikke å snakke om at det ikke er mange plasser du kommer ned til vannene i bunn av de større dalene. Men noe som lyser opp i all steinen er fjelltjæreblommen. Det blir påstått at den trives best i områder med tungmetaller. Det skulle vært interesant å vist hvilke tungmetalle som ligger i granitten her. Men det kjekkeste med turen er tross alt det vide utsyn, det gir perspektiv på turlivet. Og det er litt spesielt å kunne se fjelltoppen du skal nedunder i noen timer før du i det hele tatt begynner på bakken ned.

Ingen tvil om at Exped Downmat er dyrt. Svindyrt med tanke på at 1. generasjon var sårbare greier som punkterte så duna føyk etter kort tid. Mitt 9DLX hadde trekk som gav mulighet for å sitte. Kanskje nettopp på grunn av disse brekkebelastningene tok det ikke mer enn to år, dog med aktiv bruk, før jeg i et temmelig sårbart øyeblikk fikk teltet fullt av dun midt ute i vinterkulda langt fra ly og lindring. Jeg klagde og opplevde suveren support fra både Utedepot (importør) og Amfibi (sluttforhandler). Nytt underlag uten kvitteringer og motforestillinger. Fikk beklagelse og brukerveiledning på ny internpumpe på kjøpet. Fordi jeg etter å ha forsøkt en del forskjellige løsninger mener at Exped Downmat fremdeles er det mest komfortable og best isolerende underlaget jeg vet om har jeg utvidet parken til 2 stk 9DLX som fyller bredden i mitt Exped Orion (sannsynligvis en bevisst valgt løsning) Videre har jeg en Downmat 7M for solotur med 1-mannstelt. Det tar tid å fylle disse underlagene med luft. Upraktisk og styrete i fjellblesten! Med pulk transporterer jeg underlagene fullt oppblåste i egen egnet pose fra Sportsnett der også soveposen får plass. Alt i alt er jeg kjempefornøyd. God søvn er essensielt på lengre, slitsomme turer. Exped Downmat er nærmest en garantist for en uthvilt skrott når dagen tar til. Anbefales!

Dette var ikke dumt! Bra initiativ, Kjell Iver. I en slik funksjon vil det være viktig å datomerke innlegg grundig. Presis stedplassering er også viktig. Vær og webcam vil være nyttig, men det sentrale vil være andre turfolks kommentarer. Snø er selvfølgelig viktig. Kanskje også om ymse bomveier er oppe. I Rostadalen i Troms var det allid nyttig å vite om brua over Rostadelva var tatt av flom - noe den ofte var. Det er også nyttig å vite om veiene inn til ev. parkeringsplasser er åpne. Er de brøytet eller ikke.

Snakket med ute depot og det var ingen problemer men utfordringen var at jeg ikke visste hvilken butikk jeg hadde handlet i. Men jeg måtte bare klippe av ventilene og sende de inn - samt skrive opp lott nr som står i pakkposen så skulle jeg få nytt. God service. Men å ha kun ett liggeunderlag er nok et sjansespill..

Etter en vår preget av eksamenslesing og en sommer med jobbing, var det endelig på tide med ferie. Turen gikk til Jarfjordfjellet som ligger mellom Grense Jakobselv ved grensen til Russland og Kirkenes. Et område jeg sikkert ikke hadde visst noe særlig om hadde det ikke vært for at jeg tjenestegjorde som grensejeger i Grense Jakobselv. Det var fint å komme tilbake i gamle trakter! Ser ut som det blir en lang rapport med mye bilder, men må jo vise frem helheten så godt som mulig Det var visst begrensing på antall bilder, men flere bilder kan ses her: Solotur Finnmark 2012 Dag 1. Flyet landet på Høybuktmoen, og jeg tok flybussen til Førstevann rett utenfor Kirkenes sentrum. Jeg fant en fin plass å sette teltet på myk lyng, så jeg gadd ikke en gang å blåse opp downmaten. Etter teltet var satt opp, og utstyret var trygt plassert i teltet gikk jeg meg en tur på Prestefjellet/Skytterhusfjellet. Det var mye moltekart tilogmed noen modne, så det lover bra for mattilgang på resten av turen. Prøvde å fiske litt i noen vann, men ble lei da jeg var våt og kald etter en lang dag i regnværet. Gikk heller tilbake til tørre og varme omgivelser i teltet. Etter noen timer på øye gikk jeg til Shell i Kirkenes for å kjøpe miljøbensin til primus og litt mat til middag og frokost. De hadde heldigvis 1 litersflasker, og prisen på 49 kr var ingenting å utsette på. Dag 2. Stod opp tidlig for å få tid til å kjøpe mat til turen og pakke om på en fornuftig måte. Sekken var allerede skremmende tung før proviant var innkjøpt, og det ble ganske ille etter alt var på plass. Da bussen skulle gått til Grense Jakobselv, sjekket jeg bussruten på veggen og der stodd det at det ikke gikk buss denne dagen. Det begynnte å koke i hodet av skuffelse og sinne. Kun kort tid før hadde jeg sjekket bussruter på nett for å forsikre meg om at det passet. Store deler av dagen gikk i desperasjon med på å finne alternativ transport. Taxi kostet 1400 kr, men de kunne gå så lavt som 1300 kr. Uaktuelt. Jeg gikk tilbake på Shell der jeg hadde vært kvelden før, og snakket med samme hyggelige mann. Han fikk ordnet en som kunne kjøre meg! Etter litt venting i solsteiken ble jeg endelig kjørt til Grense Jakobselv. Da jeg kom frem var det strålende sol fra skyfri himmel På grunn av dagens utfordringer kom jeg sent i gang. Jeg valgte derfor å ikke gå over fjellet i kveld, og slo heller leir på nydelig plass ved Lillevannet. Fikk fisket så jeg hadde nok til både middag og frokost dagen etter. Dag 3 Dagen begynnte fint, men det var litt tåke på noen av fjelltoppene. Det var tungt å komme i gang. Sekken var enda tyngre med vann i tillegg. I dag var de værste stigningene og jeg skulle gå langs en fjellrygg med (vanligvis) nydelig utsikt over Grense Jakobselv og innover Russland. Uheldigvis tetnet tåken til... Med svak motvind og tett tåke overrasket jeg noen dyr. Flere kull med fjellryper, en ensom rein og en kongeørn som lettet rett foran meg! Fremme ved planlagt leirplass (egentlig for dagen før) satte jeg opp telt og satt fra meg storsekk. Jeg gikk ut for å fiske litt. Fangsten var laber, men ene fisken hadde fasinerende mye prikker tilogmed på magen. Etter jeg kom meg inn i teltet begynte regnet. Middag ble fiskesuppe med biter av denne lille fisken. Dag 4. Dagen startet med egg og bacon med potetmos. Været var fortsatt noe grått, men ikke noe særlig regn. Turen gikk ned mot Fv 886. Planen var så å gå langs østsiden av vannet Gouikalouppalat og fiske litt der, men det var noe mer tunggått enn det så ut på kartet så gikk heller oppe i høyden på Gouikalouppalskaidi. Jeg lærte at forflytninger stort sett gikk mye mer effektivt i snaufjellet, enn i dalbunnene dekket med tett skog, myr eller bratte skrenter som var for små til å vises på kartet. Stoppet ved et vann for å fiske litt, men det ble ingen fangst. Det så ut som det kokte av småfisk der. Kan det være røyestimer? Gikk videre og fisket i et annet vann. Her bet fisken bra, og jeg måtte gi meg før sekken ble for tung. Da jeg gikk videre så jeg noe jeg antar er bjørneavføring. Jeg tenkte på om jeg skulle være redd, men fant ingen grunn til å bekymre seg. Fant senere ut at en binne med to unger hadde rasert en hytte og drukket 100 bokser øl i samme område Underveis ble været bedre og solen tittet frem. Med solen kom varmen, med varmen kom myggen... Var ganske irreterende å sette opp teltet, så i desperasjon tente jeg et bål og brente grønne blader for å lage røyk. Det var heldigvis effektivt Middag i dag ble ørretfilet med lime og chili dampet i steikepanne med potetmos. Til dessert molter i sukkerlake. Deilig mat, men alt for mye fisk for en person... Dag 5 Våknet i kokvarmt telt og måtte ut for å kjøle meg ned umiddelbart. Ute var det sol og 20°C i skyggen. Til frokost lagde jeg scones (pose fra toro) med ørret fra kvelden før som pålegg. Etter frokost gikk jeg en tur på et fjell med utsikt til kjente trakter i Grense Jakobselv. Etterpå var det fisking på programmet. Jeg fikk noen ørret i vannet jeg teltet med, og en fin røye på 540 gram i et vann i nærheten. Dette var min første (skikkelige) røye, og den største til nå Den ble tatt på Panter Martin sort med gule prikker. Middag i dag ble røye med sitron, chili og ris. Dag 6 Frokost ble eggerøre og bacon på gårsdagens scones. Været var fortsatt bra. Etter frokost plukket jeg litt molte rett ved teltet, som ble spist som moltesyltetøy på scones til lunsj. Gikk så en liten tur noen vann i nærheten for å fiske. I dag var det tydligvis bare småørreten som bet på. Etter en tur tilbake i teltet forsøkte jeg vannet rett ved teltet. Her fikk jeg fire ørret, så middagn var sikret. Middagen ble fiskegryte laget av fiskesuppe, potetmos og biter av ørretfilet. Utover kvelden hørte jeg flere drønn fra øst. Dette var ikke tordenvær. Tydeligvis høy øvingsaktivitet på andre siden av grensen. Har hørt det flere ganger de siste dagene. Dag 7. I dag skulle jeg gå videre til leir nummer fire. Jeg forsov meg litt, men kom avgårde til en rimelig tid uansett. Lagde eggrøre og bacon i dag og. Den siste leiplassen har vært skikkelig fin, og det var nesten litt vemodig å gå videre og forlate denne flotte plassen. Ruten til neste leir ble endret noe i forhold til planen basert på erfaringer jeg hadde gjort. Jeg gikk heller langs en fjellrygg som het Soulojaroaivi. I dag var det både fint vær og fin utsikt. Terrenget var fint og lettgått i dag. Skogen var åpen og tørr. Fremme til neste leirplass fant jeg et perfekt platå rett ved vannet. Da teltet var på plass, var det på tide å fiske. Jeg fisket rett ved teltet og etter få kast fikk jeg en fin røye på 490 gram. Tydeligvis lite smårøye i området! Var mange fine som fulgte etter sluken, men nølte med å bite på... Middag i dag ble naturligvis røye. Den ble dampet med lime og chili og servert med ris. Dag 8 Våknet av følelsen av å bli kokt... 35 °C inne i teltet. Det var lite spennende frokostmat igjen, så det ble potetmos med gressløk. Dagen ble brukt til en "desperat" matjakt. Det var dårlig med moden molte i området, men fant noe blåbær. Fisken bet dårlig i dag, og jeg slapp fri noen småfisk tidligere på dagen i håp om større fangst. Det begynte jeg å angre litt på. Tilbake til teltet var jeg forberedt på fiskesuppe med ris til middag. Jeg tok noen kast nedenfor teltet, og noen røye fulgte slukken. En bet endelig på, men den slapp. Jeg ble mer og mer desperat etter mat. Enda en røye bet på. Jeg fikk den på land, men før jeg rakk å ta tak i den sprelte den av kroken og ned i vannet! Sulten ble bare verre! Jeg tok noen flere kast og begynte å sveive fortere og rykke mer i sluken. Plutselig drar det hardt i stangen, det hyler i bremsen og stangen bøyes. En svær fisk høpper sikkert en meter over vannet og lander med et plask. Endelig fisk! Etter en liten kamp er den endelig på land. Så sliten at den knapt spreller når jeg tar tak i den. Jeg veier den, og vekten stopper på 1,55 kg. På 5 av 5 veiinger Både middag og frokost var reddet! Middagen ble ørretfilet med sitron og chili servert med protetmos. Jeg kunne heldigvis legge meg i posen god og mett! Dag 9. Midt på natten våktet jeg av et voldsomt tordenvær med styrtbyger. Det hørtes ut som det var flere lynnedslag mindre enn 1 km unna. Kan tenke meg det var spennende å sitte på observasjonspostene og etteretningsstasjonen på fjelltoppene rundt meg... Neste morgen var det på tide å gå videre. Motivasjonen for forflytning var ikke på topp, men etter en reprise på gårsdagens middag til frokost fikk jeg pakket sammen og kommt meg avgårde. Til å begynne med var det lett regnvært og tåken lå tung over fjellene. Etterhvert sluttet regnet, men tåken lå lenge. På grunn av endring av bussruten, måtte jeg korte ned på turen noe. Jeg hadde dessuten fått litt problemer med ene akillessenen. Jeg valgte derfor å gå ned Tårnveien istedetfor Karpdalen. Tårnveien var mye lengre enn jeg så for meg, men etter noen timer gåing på veien fikk jeg haik av en hyggelig mann. Han kjørte meg helt til Førstevannet utenfor Kirkenes. Jeg stod ved Førstevann og funderte på om jeg skulle ligge i telt eller hotell. Det ble hotell. Etter ni dager med svetting var det greit å få dusjet før jeg skal fly hjem. Middag denne kvelden ble pizza med tilhørende pils. Etter en uke med fisk, var det fin avveksling. Kort oppsummert. Aleinetur i Finnmark ga mersmak! Og jeg spiste meg god og mett på fisk hver dag.

Vi har som dere vet en masse postinger hver vår og høst (spesielt) med spørsmål om føre og snøforhold. Likeledes har vi spørsmål om veier er åpnet, eller elver kryssbare, pudderføre eller isete forhold osv osv. Vi holder på å jobbe med en løsning for et slags førekart som vi skal ha i forumet. Løsningen blir vel et forum med en kartløsning der man kan zoome seg inn på "sitt" område, og enten etterspørre eller legge ut informasjon. Vi vil kanskje legge inn noen offisielle webkameraer også - samt oppdatere kartet med ny info etterhvert som vi fanger det opp. Det blir selvsagt mulig for alle å oppdatere, eller poste bilder til denne løsningen med geotaggede bilder på MMS, osv. Er man på tur og det er fine forhold skal det være lett å poste bilde rett i forumet. Vi har det ikke helt klart enda, men veien blir til mens man går. Vi vil selvsagt oppdatere denne løsningen kontinuerlig, men vi trenger innspill på hvilke områder eller temaer, eller ruter man som en selvfølge trenger med her. Hvilken info vil du trenge før du drar på tur? F.eks. hele DnT sitt rutenett - skiføre eller fotføre.. kvistet (?), Snøheimveien åpen?, Valdresflya, Hardangervidda, alpinanlegg(?), alle nasjonalparkene(?), alle fylkene? setter pris på innspill. Gjerne også ide'er eller annet glupt som vi ikke har tenkt på kan være med i en slik løsning. Kjell Iver

Gode innspill. Dette med om broer er der eller ikke er høyst relevant. Det er akkurat slike "faste punkter" som er viktige å få med og som vi etterspør. De vil jo komme etter hvert som folk etterspør dem, men hadde vært fint å hatt noe å startet med. Vi kommer kanskje til å benytte den oppdelingen av områder som vi gjorde i 2008. Se tråden http://www.fjellforu...age__hl__område God ide det med historikk Phaser. Jeg tror kanskje det blir lagret som vanlige poster i de underforumene. Alt blir lettere å finne i kartet, og man trenger da kun å gå i forumet for å finne historikken skal jeg tro. Det burde også være slik at man kunne etterspørre info på dette kartet. F.eks. slik at jeg "adopterer" Helgeland og om noen trenger info om føre her - så trigger det en melding til meg som jeg svarer på. På samme måte gis ansvaret for de enkelte områdene til de medlemmene som føler seg kallet. Vet ikke - en tanke som slo meg og mulig å få til. Edit: det er forresten også mulig at dette føreforumet blir knyttet til alle forumene vi har slik at når noen poster en turrapport på "ski og vinter" eller "barn og friluftsliv" eller whatever, så kan man få den frem i kartet også..

Kjempe ide. Slår meg at det hadde vært gøy om man kunne se tilbake i tid også for å se om forholdene er tidligere eller senere ute i år i forhold til før. En slags arkiv funksjon. Det er jo ikke alle steder som blir oppdatert ofte og da kan man jo kikke bakover i tid for å finne ut hvordan det har vært i årene før.

Nå har vel du gjort at området blir valfartet! Takk for herlig og proff turrapport!

Underskiver anbefallingen på kløv..... En ting med femundområdet er att i tørt vær er det mye av en hvit mose/lav som blir veldig skarp og vond for hundepoter når den tørker. Så noen litt solide hundesokker ville jeg tatt med vist dere skal bevege dere noe til fots og.

Anbefaler Laika sin kløv, eller seleverkstedet. Gode og solide saker!

Uggen, ugrei og fullbefaren elglokker. Kebab er yndet avslutning på en tur gjennom byens lysløyper. Så får man vurdere selv om det er kebaben kl 0300 om natten eller store mengder styrkedrikker i timene før som er årsaken.

Jeg skal kjøpe ny bunad etter snart og har bestemt meg for å være kravstor... I høst hadde jeg en våt og kald opplevelse iført Helsports skallplagg. En ting som irriterte meg grønn var at selve membranen ikke hold unna vann i mer en noen timer. Det skal sies at det virkelig regnet og blåste hardt. Men det som virkelig gjorde meg irritert var hvor kort tid det tok før vannet trengte gjennom glidelåsene! Så med en viss skepsis til slike vanntette glidelåser er jeg nå på jakt etter ny jakke og bukse. Så langt har jeg funnet fram til Patagonia Stone Shelter hvor jakka har utvendig flapp over glidelåsen. Kvaliteten er nesten på nivå med pro shell med vevd nylon på begge sider av membranen. Også har jeg sett på noen av plaggene til Arcteryx. Nærmere bestemt Beta AR jakke og Bukse. Men Arcteryx har helt droppet flapper på buksa, jakka er utstyr med en (etter min mening litt vel smal) flapp på innsiden. Norrøna Falketind faller fra på grunn av at jeg ikke syns noe om løsningen med borrelåsene i livet. Selv om jeg kunne tatt meg råd, så er jeg ikke så veldig interessert i toppmodellene. Jeg syns det er litt voldsomt, og ikke så anvendelig året rundt, selv om det virkelig er en grunn til at det faktisk er toppmodeller Er det noen som har erfaringer med Beta eller tilsvarende plagg fra Arcteryx i virkelig virkelig møkkavær?