Vinnerliste

Regner med at det er noen av dere som har trukket på bildekk som trening. Hvor langt og og tungt? Her i området blir man stemplet som fullstendig gal om man kommer trekkenes på et dekk langs veien. Har en skogsvei, motbakke, på 1km som jeg tidligere har gått opp og ned noen ganger, men det blir litt kjedelig i lengden. Vet det er fellestrening i Vyllerløypa i Bærum, men det blir for langt herfra.

På siste tur til Stranddalen, valgte jeg å bruke et gammelt par med Alfa Walk King. Vel oppe på hytta, oppdaget jeg at sålen var løsnet. Jeg har sett dette på gamle M77, men det er første gang jeg har sett det på Walk King. Nå har dette lite med skoen å gjøre i mitt tilfelle. Mer med bruk over lang tid. Sømmene (tre, med kevlarsøm i midten) er også gått opp. Gore tex'en har sagt takk for seg for lenge siden. Skoene burde vært kastet for lenge siden, men... Nå ja: Takk for alle fine turer.

Ville ikke forbause meg om noen sa det samme om frysetørret mat da det kom på markedet. Kebab spises vel til fjells i andre deler av verden - uansett jeg tar heller en kebab enn en nistepakke med to kneippskiver med svett brunost... Spørsmålet man kanskje bør stille seg ved RT er om det smaker godt når man er sulten og ikke bekymre seg for mye om hva pakken presenterer seg som.

Hva med å bare droppe tørre sko? Bra terreng og anmarssko tørker raskt, er mer slitesterke og sitter som støpt.... Må selvsagt gå med lett sekk.

Nei jeg tar bare med en jeg. Men heller to enn en lykt og en pinne... Forøvrig har jeg brukt samme lykt i en årrekke uten problemer, husker ikke en gang når jeg kjøpte den. Poenget jeg vil frem til handler egentlig ikke om lykter og pinner, men om prinsippet om å ikke pakke mer enn det man faktisk har bruk for. Setter såpass stor pris på å kunne gå 4 dagers tur med telt og ha alt pakket i 35 liters sekk, at jeg ikke er villig til å ta med mer dill enn jeg trenger...

Mulig det er slik det skal fungere i teorien, men det er ikke slik det fungerer i virkeligheten. Men uansett, GoreTex støvler blir våte inni om man blir litt svett, noe man gjerne blir når man går. Denne fuktigheten trenger ikke ut, selvom de påstår at den skal gjøre det. Det er vel også sannsynlig å tro at støvelen, om natten, kan bli kaldere inni enn utenpå. Noe som da etter ditt utsagn betyr at fukten som ligger i skinnet trenger inn i støvelen. Uavhengig av teorier om det ene og det andre, er skinnet slitt og trekker vann blir støvelen fuktig inni. Jeg har nå gått 5 dager i vann, snø, myr o.s.v med skinnstøvler uten membran og eneste fukten i de støvlene var det jeg hadde klart å produsere på egenhånd. Forskjellen fra disse og Alfa støvlene jeg har er at disse tørket igjen og ble ikke gradvis våtere for hver dag som gikk. Men, membrand eller ikke membrand er vel en individuell sak, folk her har jo alle forskjellige oppfatninger av de samme støvlene.

Siden jeg nyst har vært på Trænstaven som da visserlig er et fjell så må jeg vel også dele noen bilder Flott og luftig tur i perfekt vær:)

Litt på siden kanskje, men jeg mener at arbeidslivet og i stadig økende grad studentlivet sørger for økt kroppsvekt. Hver gang jeg og kompisen ser en "gravid" mann sier vi at det er sånn samfunnet ønsker at vi skal se ut. Jeg mener at arbeidslivet generelt legger altfor stort beslag på tilværelsen. Man sitter i timesvis foran en pc eller lignende, og overtid er vanlig. I tillegg blir man sulten selv om man ikke driver med fysisk trening, så da legger man bare på seg. Fysisk arbeid er ikke noe bedre. Mulig det hjelper for inaktive folk, men det er totalt ødeleggende for en som driver med villmarksliv og styrketrening. Da jeg hadde en mildt sagt møkkajobb på Skanska i fjor var jeg så sliten da jeg kom hjem at jeg sjelden orka å trene. Resultatet ble en formnedtur. Hadde en ny jobb på sommeren, men det var jo ikke måte på lange arbeidsdager hvor man skulle sitte og råtne inne mens sommeren holdt 1997-standard (Også den sommeren ble bortkasta, i militæret). For å henge med rent formmessig så jeg meg nødt til å jogge opp noen bratte stier til noen bratte åser overfor Solbergelva, på det verste 4 dager på rad. Vekta trua jo med å skyte i været. Glemmer aldri kandidatoppgava i Sogndal i 2003. Min største vektmessige tragedie! Man måtte sitte på laben 10 timer hver dag så og si. Jeg endte opp med å veie 112 kg!! En gang slang jeg ei dør så hardt igjen i frustrasjon fordi jeg skjønte at det ikke ble noe trening i dag heller nei. Døra kilte seg bom fast i ulåst tilstand. Vaktmesteren måtte brekke opp dørkarmen. Mange mener nok at jeg bør skamme meg. Men jeg synes det er urimelig at pliktlivet må dominere så kraftig at kroppen degenererer. Helsa er jo tross alt det viktigste vi har. Da jeg veide 112 kg følte jeg meg definitivt ikke frisk! Hadde samling i bånn da jeg endelig slapp fri i mai/juni og kom meg på Stølsmaradalstind. En sann lidelse jeg aldri har opplevd makan til. Jeg tok så og si 50 meter av gangen. At tilværelsen på toppen var vidunderlig er en annen sak. Den turen ble vendepunktet... Nå veier jeg rundt 97 kilo. Har nok litt mage, og definitivt for høy BMI, som jeg ikke husker. Men helhetsinntrykket er at jeg er ganske så veltrent. Hadde jeg ikke vært så glad i sjokolade så hadde jeg nok veid enda mindre også. Grunnen er at jeg har fått gå masse på tur. I tillegg har jeg vært arbeidsledig en stund, og for formen har det bare vært positivt. Har store planer om stadig formøkning, og har mine spurter opp bakker med tung sekk sammen med kompisen. Du verden så deilig det er å puste etterpå! Men mørke skyer truer... Det ser ut til at arbeidslivet snart innhenter meg igjen. Typisk at det ikke kan vente til høsten i det minste. Jeg hadde håpet på en vår hvor Jotunheimen og til og med Sunnmørsalpene skulle være det viktigste. I dag drar jeg på Skrim for å leve ut de siste dagene med frihet og helse. Men 112 kilo får ikke arbeidslivet lov til å påføre meg en gang til! Da kjøper jeg ergometersykkel til å ha foran pcen. Hele livet må systematiseres så jeg er forberedt de få gangene jeg kan dra til skogs eller fjells. Mange mener at de som tenker på form ikke bryr seg om naturens stemninger. Feil! Man er mye mer mottakelig om man er i form og livsglad enn når man er råtten og naturgleden drukner i slit. Derfor er trening superviktig. Alle sier at jeg er barnslig. Jeg elsker å være barnslig. Jeg skal nok gjøre min plikt for samfunnet. Men jeg forbeholder meg retten til å hate arbeidslivet. Det ønsker meg opp i 112 kilo eller 200 for den saks skyld...