Onsdag 25. juli var det endelig meldt bra vær en hel dag og ikke noe "0-5mm" nedbør som det har vært resten av sommeren. Har heldigvis en veldig fleksibel jobb, så fikk tatt meg fri for å dra på tur med kjæresten.
Jeg holder til i Kongsberg og har vært på Skrimfjella (Styggemann), Blefjell (Bletoppen) og på Gaustadtoppen, alle topper som kan nås hvis man har bil og gidder å kjøre en time eller to. Dvs, dama kjører, mens jeg sover - spesielt på veien tilbake etter tur. Veldig praktisk.
Turen gikk fram Grimåsen til Røysdalsnuten, beskrevet her Turen startet i lettskyet vær og bar oppover en skogkledd skråning på veldig bra sti. Kom etterhver til en stiskille som begge hadde skilt til Tjorbu, men det ene over Bekkestaul og det andre via Tvitjønnan. Valgte stien via Tvitjønnan ettersom det så ut til å innebære litt mindre stigning, men angret egentlig litt, fordi stien var ikke veldig bra gjennom skauen og er mindre brukt enn den andre. Det er diverse stier når det flater ut og endte opp med å ta en sti som tok oss over på Bekkestaul-stien. Sånn går det når man bruker kart fra kart.finn.no.
Etter å ha kommet over tregrensen var det fint å gå langs vannene, men jeg begynte å bli litt beskymret for hvor lang tid det kom til å ta, vi startet litt før kl 12 og det gikk ikke veeeeldig fort innover. Vi tok etterhvert av fra stien mot nord-nord-øst enden av Tjorbuvatn og skremte opp en 5-6 ryper(?) på veien oppover. Det er ganske tungt å gå til tider fordi underlaget er så mykt. Det var litt småutfordrende å finne riktig vei opp mot ryggen og vi har begge høydeskrekk (jeg mest). Det var bare ett sted som så fristende ut å gå opp, opp en bratt bakke som alternerte mellom gress og ur. Det gikk forsåvidt greit og høydeskrekken tok aldri helt overhånden. Følte meg rimelig tøff der jeg stod på ryggen helt til jeg la merke til sauen med lam. Jepp, det er ikke spes bratt opp fra den andre siden.
Utsikten fra toppen var utrolig bra og med kjempeutsikt til alle kanter. Kunne se snøkledde fjell nord for og vest for Gaustadtoppen og mange av de andre toppene på Lifjell. Fant en toppturbok i en postkasse der, men siden mai, så hadde det bare vært tre følger der før oss. Overraskende få med tanke på hvor fin toppen er.
Vi hadde brukt nesten fem timer på turen opp, så vi fikk satt opp tempoet litt og brukte 4 timer ned, så litt lengre enn de 8 timene jeg hadde beregnet totalt, men så gikk vi ikke akkurat veldig fort heller. Tror ikke vi møtte en eneste annen turgåer, men en haug med folk som skulle fiske og hadde med telt.
Foto: Anne Martine E. Grymyr