Vinnerliste

(Legger ut enda en turrapport, jeg. Det er jo frivillig å gidde å lese dette...) Godværsdagen i slutten av juni skulle utnyttes maksimalt, og jeg hadde lest at nordryggen på Lauparen skulle være mulig uten tau, og ville også utforske eggen videre over Brurefølgjet i øst. Det ble en krevende travers, og bom stopp ved starten på Brurefølgjet… Parkerte på p-plass i Tresfjord ved veien som går over Vaksvikfjellet, gps 32 V 402216 6931371 på 90 moh, og fulgte skilt mot Eirsdalen, først litt østover. Så gikk den rødmerka stien over et gjerde (!) etter en bro, langs elva et kort stykke bak et uthus, før det var fin-fin skogsvei langt innover (sør) i dalen. Etter nesten 3 km gange fra p-plassen tok en sti av rett fram, mens veien svingte oppover mot øst (blant annet mot Rona og Nonsfjellet.) Galt stivalg Etter bare 200 m på stien kom jeg til et stikryss med skilt. Men skulle jeg til Eirsdalssetra eller Kjersemsetra? Jeg hadde gjort for dårlig research på forhånd, og ante ikke annet enn at jeg skulle opp mot nordryggen på Lauparen i sør. Begge stiene gikk noenlunde i samme sørlige retningen. Jeg satset på Eirsdalssetra, og fikk straks brynt meg på noen bratte bakker. Etter rundt 10 min var jeg oppe på setra, der stien stoppet. Æsj! Så var det bare å rusle ned og tilbake til stikrysset igjen. Den andre stien var i litt dårligere forfatning; og «Dagmar» har nok skylda: Rett som det var lå et lite eller større tre over stien og sperret veien. Brått var det et digert dyr som rørte på seg inni skogen, og jeg skvatt til. Sidesynet hadde varslet meg, men nå så jeg at det heldigvis bare var en hest (!) Flere hester fulgte på, og snart noen sauer også – et rikt dyreliv her inne, altså. Klyving opp nordryggen Halvannen kilometer etter stikrysset gikk ruta over elva (uproblematisk) og vestover opp et kort stykke, før den svingte sørover. Etter kort tid, da stien svingte mer mot vest, passet det å ta av mot sør, og opp de bratte gressbakkene på Breidskallens nordvestflanke. Krattskogen hadde nå tatt slutt, og jeg gledet meg til klyvinga opp på nordryggen på Lauparen, som tok seg flott ut. Oppe ved Breidskallen skulle man ta sikte mot et tydelig skar på nordryggen, men opp dit var det et digert snøfelt. Ved å holde langt lavere ville jeg få mer klyving (på tørt fjell) og valgte derfor dette. Etter 2t 45 min var jeg endelig i gang med klyvinga, som varierte mellom å klyve på selve eggen og andre ganger omgå luftig punkter ved å holde til høyre. Ganske løst her og der, og noen steder kom jeg nok bort i punkter av grad 2- selv om jeg omgikk de bratteste og mest utsatte delene av eggen. Været var imidlertid topp, og soltørr klippe med stor utsikt til begge sider er noe av det beste jeg vet, så jeg koste meg oppover. Mot slutten så det litt bratt ut, men det løste seg veldig greit, og etter 40 min klyving var jeg oppe. Herlig utsikt, og varde med kasse og bok. Tok en lang spisepause og koste meg i sola. Østeggen med «Militærlua» Eggen videre østover så meget spennende og utsatt ut, men skulle være mulig å gå uten tau. Etter kort tid kom jeg til en liten sylkvass pinakkel, som jeg ikke engang prøvde på uten tau. Det var lett å omgå denne i sør. Like etter denne var en tykkere og bratt pinakkel, som fra siden så ut som en av Forsvarets «berets» med sin skrå utoverhengende stil. Jeg tror derfor det er denne som blir kalt for «Militærhua». Heller ikke denne så enkel ut om en ikke har tausikring, men nå var en omgåelse i sør ikke lenger noen «tur i parken» akkurat, og jeg måtte klyve litt ned og opp i et skar. Vil anslå punktet til 2- eller kanskje 2. Så fulgte jeg i sørsida en bred hylle under østtoppen, som fra vest åpenbart krever tau. Etter nesten å ha rundet østtoppen, skjønte jeg det var mulig å klyve opp i sørflanken. Jeg satte igjen sekken, og på tørt fjell følte jeg ikke behov for tau, selv om det vanskeligste punktet nok er grad 2 her. Tok et bilde på toppen, og kløv tilbake samme vei. Klyving nedover østeggen Nå bar det nedover østeggen, men ganske snart støtte jeg på en utfordring, der et rappellfeste (tauslynge) talte sitt tydelige språk. Ved å søke litt østover fant jeg en mulige klyverute ned dette bratteste punktet på østeggen. Utoverhellende sva uten særlige tak er utfordringene her, men på tørt føre var friksjonen stor nok til at det var forsvarlig klyving uten tau. Åpenbart et punkt grad 2 her! Stopp ved Brudefølget Sør Så gikk det greit ned til laveste punkt på østeggen (ca 1220m). Jeg var rimelig spent på veien videre, for nå kom det en rekke bratte punkter. Først opp på Brudefølget Sør, der det på slutten var et noe utsatt klyvepunkt, som jeg gir graderinga 2(-). Etter toppen kom jeg ikke mange meterne før det var en slynge som talte om rappell. Jeg søkte litt fram og tilbake, men her var det ikke snakk om å klyve ned uten tausikring, så jeg måtte prøve en omgåelse av toppen i nordflanken. Dette ble en komplisert affære på fuktige grasshyller og løse steiner i skyggen av sola, og minst ett punkt med gradering 2. Noe andpusten og skjelven kom jeg forbi toppen, og kunne fortsette litt til på eggen østover. Gir opp eggen videre mot Brurefølget En hammer reiste seg stupbratt og krevde tausikring. Jeg kom meg videre i sørflanken et stykke, men det ble stadig mer utsatt klyving og jeg fant ingen lettere veier oppover. Klokka nærmet seg 15, og jeg var helt tom for vann. Migrenen banket så vidt, og jeg skjønte at selv om jeg fant en evt omgåelse av hammeren over på nordvestflanken av Brudefølget (burde være greit å klyve opp en av snørennene der), ventet fortsatt svært mange kritiske punkter og masse klyving opp og ned den kvasse takkete eggen. Det var derfor lett å avslutte moroa, «mens leken var god.» Jeg tok meg forholdsvis greit ned snøfeltet i den første botnen i nord, og ikke minst fant jeg snart rennende vann, som slukket både tørsten og migrenetendensene – deilig! Skulle jeg likevel skrå opp mot Nonsfjellet i øst, og prøve meg på Brurefølget fra nord? Jeg forkastet ideen siden det alt var ganske langt på dag, og jeg hadde 6 timer i beina, og 1300 høydemeter og masse klyving. Traversen av Brurefølget tror jeg er en dagstur i seg selv, og tau er nok absolutt kjekt å ha i sekken. Småspennende ned til Møsvatnet Snøfeltet tok etter hvert slutt, og vått mosegrodd fjell ventet, med utoverhellende flater. Dette kunne jammen bli en bomtur! Jeg holdt meg ganske nær bekken/elva og klarte å tråkle meg ned på en rimelig trygg måte, og ble muligens reddet av en stor snøflekk i nedre delen av bratthenget her: Et parti med kompakte sva stoppet framdriften, men et 1-1,5m hopp ned på snøflekken ble løsningen. Noe råtten snø her og der måtte jeg også se ekstra opp for. Er ikke sikker på om jeg kan anbefale denne veien ned seinere på sommeren. Nå var det grei skuring videre, og snart var jeg på stien igjen, og kunne småjogge ned Eirsdalen tilbake til bilen. 7,5 t på tur Normalveien på Lauparen er selvsagt langt enklere enn denne varianten. Brudefølget er nok en tur i seg selv, men jeg tror nok tau er kjekt å ha der, selv om man går fra nord. Skal en følge eggen i sin helhet; eller klatre fra sør mot nord, er tausikring en nødvendighet, ser det ut til.

Hei, Har begynt å gå en del på turer å trurene begynner å bli litt lengre. Trenger nå en sekk som fint kan brukes på en helgetur i vilmarka. Tipper 80 L burde holde? bare lurte på om noen hadde tips til en rimelig bra sekk til rundt 1000-2000 kr? Har selv liten erfaring med sekker. Hvordan merke er det jeg bude gå for? Liker Arteryx, men virker som man betaler en høyere sum bare fordi logoen deres er på. Også hørt de er litt vanskelig å ha med å gjøre når det gjelder garantier. Noen forslag? handler vanligvis fra komplettfritid.no og XXL.no

Da har TPS vært med på tur og jeg får vel si at denne blir fast følgesvenn. Langt bedre enn standard Esbit lommebrenner i vind både med og uten vindskjerm. Plunder med å sette den sammen er bare påtrengende rundt kl 0100 etter 12 timer underveis, men som bildet viser så går det også. Kvist fikk jeg ikke prøvd fordi leirplassene på vidda ikke hadde sånne avanserte fasiliteter og lenger sør var alt gjennomvått.

Her er rapporten mer forseggjort, med kart og gps-spor, som til og med kan lastes ned: http://peakbook.org/tour/38646/Krevende+travers+av+Lauparen+%28nord-+og+%C3%B8steggen%29.html

Haha, ja så da er det bare å håpe på at vi hører fra deg igjen

The resque service might drop you of at the hospital, and the only time you need an insurance is when you leave the hospital after treatment. Normaly a standard travel insurance wil cover the expences, but it might be wise to read all the papers that coms wit the insurance. Insurance companies in different countries might see things very different. Example: A friend of mine lives in Norway but is from Sweeden. He wanted to have an insurance for his sailing boat. In Norway he must pay extra for having the boat on the water during the winter, but he do not need to pay anything extra for sailing his boat across the north sea to GB. The sweedish incurance company said that winter was ok, but they would not cover anything if he tryed to cross the north sea.

Nå er det jo en stund siden du, Erick, startet denne tråden, men jeg vil tipse deg om Tarptent Scarp 2. http://tarptent.com/scarp2.html#specs Dette veier bare 1,7kg, settes opp som nordiske telt, med ytterteltet først, og burde ha god plass til 2. Innerteltet har et areal på 132x218. Det smalner ikke mot noen av endene, og hele lengden på 218cm er brukbar, siden det er rette endevegger som er ca 30cm høye. Teltet har to innganger med små fortelt. Teltet regnes også som meget vindstabilt. Prisen er heller ikke så ille. Burde havne rett under 3000,- ferdig fortolla inn i Norge. Jeg har selv Tarptent Scarp 1 og Tarptent Notch (ettmanstelt på 800g) og er meget fornøyd med begge. God service hos Tarptent.

Det er ikke is på vannene vest for Kalahovd. Gikk fra Synken (Mårvann) andre juli og var tilbake niende juli. Ikke is på noen vann jeg gikk forbi til og fra Lågaros. Helt opp i 1400 moh var det isfritt. Ikke var det spesielt vått heller, men det kan jo ha endret seg etter som jeg skjønner det har kommet mye nedbør i strøket det siste døgnet. Om det er meldt mye regn, ikke bry deg så mye om det. Mye vind er verre for fisket syntes jeg. Fisket var forøvrig tregt den uka jeg var oppe. 4 fisk på 6 fiskedager er ikke stort. Var nok litt kaldt i vannet pga mye smeltevann. Det bør ha bedret seg til 14 juli, for nå er det ikke mye snø igjen i traktene rundt Kalahovd. Til deg som skryter av fiske i vannene mot Immingfjell, kunne du sendt meg en pm med noen tips. Skal muligens i de trakter i sommer. Private vann? Betyr ikke det bare at du har vannet helt for deg selv når du fisker da, hehe

Videoene koppen har postet her viser fine og effektive metoder for redning på flatvann. Men om uhellet skulle være ute på strømmende vann er det ikke altid en har tid til å tømme kanoen eller ta kano over kano redning. Det kan være at det er stryk nedenfor deg som ikke er egnet til å ligge sammen med kanoen. Eller at du er midt i et stryk når du tippet. Da er det bare å komme seg oppstrøms for kanoen, legge seg på rygg med beina høyt og nedover i strømmen. Om stryket er lengre enn du har lyst å svømme er det om å gjøre å komme seg til land. Med eller uten kano. Har du ei lang kasteline kan du feste denne i kanoen, ta den løst i ene hånden(ALDRI FEST DEG FAST I kastelina!!) og håpe at du klarer å svømme til land før tauet er stramt. Blir det stramt har du sjelden sjanse til å komme til land samtidig som du har båten fast. Har man planer om å dra på tur som innebærer padling i stryk må man øve på redning og svømming i stryk under kontrolerte forhold først. Å husk at å velt i stryk kan være farlig, så ikke tren i lange stryk men i korte og på plasser der det er stille vann nednfor der man kan samle opp folk og utstyr.