Da Gud skapte Femundsmarka var det neppe halvtrente kontorrotter han hadde i tankene. Han tenkte vel heller på reinsdyr, elg, bever og kanskje Lars Monsen. Her er store morenehauger og blokkmark og ganske tungt å gå.
Jeg var glad for at jeg hadde pakket ganske lett sekk (ikke veid, men vil anslå rundt eller litt under ti kilo) og gode, lette fjellsko. Og etter den første dagen sluttet føttene å protestere mot all steinen.
Ruten gikk fra Haugen, der jeg ble sluppet av fra MS Fæmund II (som havarerte to stopp senere).
Jeg gikk opp fra Haugen, til Røvolfjellet.
DNT, er dere heeeeelt sikre på at vi skal klare å finne veien her? Kunne kanskje slengt på en T til, bare for å være på den sikre siden?
Deretter gikk jeg opp på Røvolfjellet og ned til Roastbuan, før jeg skrådde videre inn i marka langs en umerka sti som igjen møtte DNT-stien.
Deretter ned til Kløfthåtjønnan hvor jeg slo den første leiren. Ingen fisk, men jeg prøvde heller ikke særlig hardt. Så noen få vak. Men det var lett å finne god ved her!
Deretter for jeg inn til Reva, hvor jeg slo leir. Dette var også eneste området der det var "folksomt", møtte to svenske og to norske karer med kano. Tidligere på dagen hadde jeg møtt to tyskere ved Littbuddhåen.
Ved Reva.
Her fikk jeg også den første abboren, selvsagt på svensk side av den lille elva som går mellom Reva og Rogen. Den gikk på første kastet, deertter var det helt dødt..
Etter en kort andre dagsetappe ble tredje dagen lenger. Jeg gikk raskt på svensk motorvei (planker) over myrene og labbet deretter over Skredbrofjellet og inn til Norge. Vurderte å slå leir ved Fautbua, men syntes det var litt tidlig å gi seg i 14-tiden og labbet derfor inn til Langeggtjønnan. Etappen var vel på 20-25 kilometer og turens lengste, men det var mer slitsomt å gå i området langs nedre og Øvre Roasten enn her.
Jeg gikk med tarp, noe som fungerte bra, men gir litt mindre fleksibilitet i forhold til overnatting over fjellgrensa. Bonusen er at man kan ligge i soveposen inntil bålen og med fri utsikt. Det var regn i lufta og litt bris hele veien, så myggen var aldri et problem.
Ved Langeggtjønnan ble jeg lenge dagen etter og fisket litt. Tror disse vannene kanskje er litt overbefolket? Jeg fikk i hvert fall opp to ganske småfalne ørret. Kjøttet var heller ikke særlig rødt. Det vaket heftig, mest småfisk. Så noen større vak utpå vannet, men var utenfor min kastelengde.
På ettermiddagen vandret jeg inn til Røvollen, der flere med kano passerte. Ble på DNT-hytta den natten, men angret litt. Det blir ikke helt det samme å bo innendørs som å ligge ute. Men et lyspunkt var at jeg møtte to hyggelige trønderjenter som kunne fortelle meg at MS Fæmunden var havarert. Da ble det å alliere seg med dem og skaffe seg privat skyss inn til Synnervika og haik med dem til toget på Røros.
Alt oppsummert en meget bra tur. Jeg kunne godt ha gått litt lenger, for eksempel opp til Muggsjøen. Men så fikk jeg to rolige dager med fiske og avslapping.
Et par bilder til:
Femunden er Norges nest største innsjø.
Slike døde trær som har stått i århundrer er det mange av i Femundsmarka.
Reva, en svensk rastebu.