Vinnerliste

En liten rapport om påskens tur på Melåa i sørtroms. På grund av værmeldingen ble årets lille påsketur lagt til helga før påske. Ble en 3dagers tur på Melå'platået på jakt etter røye. Vi var 4personer som tok veien, på ski med pulk. Er vel 8km å gå med en del stigning så turen tar ca. 2,5time med en del oppakning en vei. Nydelig vær på veien opp, med en flott trekkhund som tok pulkene på flatmark værtfall. Etter en liten "klatretur" med 200 brå høydemeter opp steinfjellet kunne man spane utover "plata" og tverrelvtindene. Vel nede ved ønsket location prøvde vi å borre et hull for å se hvordan snø, overflatevann og istykkelse lå an. Var heldigvis en "worst case scenario" plass vi prøveborret på så var bare her det ble som dette. Camp'en vel oppe så er vi klar til å penetrere isen for å se hvor fisken lusker. Voldsomme mengder smårøye, ingenting er så irriterende som det. Da føler jeg det er like greit å gå fiskeløse! Opplevde voldsomme snebyger på natta! Men så kom søndagen! Herlig solskinn og Troms påskefjell på sitt beste! På formiddagen begynte fisken å bite(regner ikke de 3sifra antall 1000brødre røyene som fisk)! Fikk meg brått 2 flotte røyer på 1kg og 1,2kg. Monika fikk 3 flotte på 0.9 , 1.0 og 1,25kg. Ole holdt "kultiveringa" vedlike med enda flere 1-2hg røyer, så er det mine 2 og helt øverst er Tommy si røye på ca6hg. Flott tur med et flott turkompani, og flere turer kommer med tiden. Røyene var stappfulle av marflo og "kokkelurer"(Sneglehus). Avsluttet turen med å lage lapskaus i sola, før veien gikk ned igjen. Håper Turrapporten faller i smak, er video fra et par av Monika sine røyer i YouTube linken: http://www.youtube.com/user/Fraank84/videos Mvh Frank

Den tynne duken i lettvektstelt lager mye skarpere støy en den tykkere duken som brukes i billigere telt. Merket det samme med mitt Ringstind Superlight, det har likevel klart brasene. Men de første gangene var jeg litt skeptisk .

Godt å høre det faller i smak Ja kjenner selv jeg får lyst å komme meg i fjellet en tur igjen! Hunden er slik jeg har forstått det en langhåret schæfer, men skal ikke si om den er renraset eller har noen blandinger i seg.

Jeg er 198 og har derfor prøvd og forkastet en god del telt uten å bli fornøyd. Blandt annet storselgere som Helsport Fjellheimen3 og Svalbard3. Av telt jeg har idag som er lange nok er Exped's Polaris og Vela II samt Hilleberg Kaitum2. Når vekt er viktig bruker jeg også Ringstind light og Superlight, men da med skalljakka rundt fotenden av soveposen. Saken er vel at vi er noe lenger en folk ellers i Europa. Kjøper mye av utstyret mitt i London. Der er det ikke mulig å oppdrive lang utgave av soveposer, kun regulær lengde. Nordiske produsenter som Helsport og Hilleberg har tunnelltelt med rette endevegger og god nok plass. Men lette telt er ikke å oppdrive. Er du nærmere 2 meter må du bare finne deg i at et fullverdig solotelt veier minst 3 kilo

Jeg har Oregon 550. Kjøpte den fordi det er litt større skjerm enn de fleste andre garmin turgpser (eller tar jeg feil). Har brakett på bil og sneskuter. Funker greit det. Den er best på tur, men finker greit i bil med veikart.

Wow! Sjeldent jeg ser så flott fisk!. Takk for at du deler litt av opplevelsen.

CorLeX: I likhet med religion så kan sikkert denne loven diskuteres, tolkes, forstås og / eller utredes i det vide og det brede når man sitter i et fora eller i en rettssal, men i de fleste sammenhenger hvor loven er nevnt så omtales den som et generelt forbud mot å tenne bål ute. Ref. sitat fra Aftenbladet.no – Alle husker den store Melsheibrannen i mai 1970. Så respekter forbudet mot all bruk av ild, sier Ravndal. Brannen det refereres til her var en av landets største skogbranner og den ble startet av et kokeapparat som veltet. Når så det er sagt så er det selvfølgelig lov å bruke hodet. Her på sørvestlandet er det ikke ofte vi har så tørre perioder at det er fare for brann, men hvis nå så skulle skje så er det også forskjell på hva slags ild man tenner, hvor det gjøres og hvem som gjør det. Mange, gjerne folk med relativt liten friluftserfaring, vil kanskje se på en engangsgrill som rimelig sikker, mens andre, f.eks. en brannmann vil oppfatte denne innretningen som en brannbombe. I noen tilfeller kan kanskje noen mene at en godt bygget grue vil være sikker, men uten å tenke på gnistregnet som visse typer brensel kan forårsake. En lov kan ikke ta høyde for, eller lages med tanke på at folk selv skal avgjøre om, hvor eller hvordan den skal anvendes. Her i landet kan man kanskje få inntrykk av at alt som ikke er klart definert lovlig i lovverket er forbudt, men i f.eks. USA oppfattes vel alt som ikke er uttrykkelig definert som ulovlig i lovverket som tillatt. Tenk hvordan det ville blitt i trafikken hvis hver enkelt skulle kunne tolke loven etter sitt eget hode, eller velge å følge den eller ikke når det passet eller ikke passet. "Ja, men noen gjør jo det". Ja, vi bryter vel alle en og annen trafikkregel i ny og ne, uten at det trenger å få så store konsekvenser, men det er stort sett fordi vi bruker hodet og at dette skjer på steder og til tider hvor dette ikke representerer noen stor fare verken for en selv eller andre. Jeg tenner bål ute i forbudstiden. Jeg bruker primus og andre kokegreier uten problemer, men selvfølgelig bruker jeg sunn fornuft. Jeg vet at det kan være ulovlig, men inn til det skulle skje en ulykke så går jeg ut fra at loven ikke vil bli anvendt mot meg siden jeg som oftest ferdes over tregrensa eller i andre områder hvor det ikke er særlig stor fare for å treffe på parkeringsvakter, nyutdannede politifolk eller lignende som har en manisk trang til å utøve makt eller håndheve et lovverk uten å bruke, eller kanskje de ikke har evne eller vilje til å bruke, sunn fornuft.

Ved å se hen til 1. ledd oppstilles det en veldig generell regel og retter seg ikke etter konkrete tilfeller, men det blir benyttet vage ord og uttrykk som kan favne et stort område. Leddet tar sikte på at man skal unngå brann, men det er likevel ikke et uttrykk for at det ikke er tillatt å gjøre opp ild. I første delsetning føres det opp et absolutt forbud mot "å gjøre opp ild eller behandle ting", men i andre delsetning modereres det absolutte forbudet hvor det stilles opp krav som må være oppfylt for at det absolutte forbudet ikke kan fravikes. Dersom vilkårene er oppfylt(dvs. at ild eller ting må "representere en brannfare" og må være "utendørs" og "slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann.") Dersom alle disse vilkårene er oppfylt er det forbudt å gjøre opp ild. I den setningen er det 2 kumulative vilkår(absolutte vilkår som må oppfylles) og 2 alternative vilkår(kun ett av vilkårene må være oppfylt). Mange vil nok langt på vei lett oppfylle de to første vilkårene, men så kommer det til de alternative vilkårene. Det er ikke mulig å si at sånn og sånn er det, fordi disse alternative vilkårene må vurderes konkret opp mot en enkelt sak. I første ledd er det altså åpnet for at man kan "gjøre opp ild", men fordi det er skrevet i en negativ form taler det i den retning at det som faller utenom dette leddet(om man oppfyller kravene) må det foreligge nærmere bestemmelser for å kunne fravike dette. Et fint eksempel på det er legalitetsprinsippet som sier man må ha hjemmel i lov for å utføre en bestemt handling(eks. frihetsberøvelse). Har man ikke en slik hjemmel oppstilles det da et forbud mot å gjøre en bestemt handling. I 2. ledd er også et perfekt eksempel på dette, her oppstilles det da et unntak fra hovedregelen i 1. ledd. Siden man ved "flatebrenning eller brenning av hogstavfall" allerede har oppfylt alle vilkårene i 1. ledd(ved at flatebrenning eller brenning av hogstavfall i seg selv representerer en brannfare, den er utendørs og at det kan føre til brann). Men for å i det hele tatt svare på spørsmålene dine tar 3. ledd sikte på en enda snevrere tolkning enn 1. ledd. Da må vilkårene "gjøre ild", "i eller i nærheten av skogmark" det må også foreligge i perioden mellom "15. april - 15. september". Så er spørsmålet hva skal defineres som "skogmark" . I lov om skogbruk (skogbrukslova) § 2 definerer denne hva som menes med skogmark. Tar man utgangspunkt i dette vil det være stor forskjell mellom tregrensa hvor det er bjørk som er krokete og der hvor det er planet skog for utvinning av materialer. Nå skal jeg likevel være forsiktig med å trekke analogier mellom forskjellige lover, da det kan være mulig at "skogmark" har en annen definisjon tilknyttet forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn som er en videre utledning fra brann- og eksplosjonsloven. Men med tanke på at "skogmark" har en nær tilknytning til skogbrukslova vil det være rimelig å anta at samme definisjon også gjelder her. Da også forarbeidene gir en nærmere presisering (ot.prp.nr.28 (2004-2005)) Poenget er å ikke oppfylle kravene som er nevnt i 1. ledd. Dersom man gjør dette er det uansett forbudt å gjøre opp ild. Dersom jeg da ikke oppfyller kravene som nevnt i 1. ledd vil jeg ikke ha noen betenkeligheter med å tenne bål, primus eller lignende. Begrepet "åpen ild" derimot må vel ligge om det er noen ytre fysiske avgrensninger mellom ild og omgivelsene. Som eksempelvis en vedovn. Ilden vil jo være tilsluttet i en ovn og er ikke en "åpen ild" i så måte, slik jeg tolker ordlyden. Bål, primus, lighter, har forsåvidt ikke en fysisk avgrensning på samme måte som en vedovn. Fjellandskap går vel heller under begrepet utmark. Det står ingenting om forbud mot ild i utmark(husk den negative formen i 1. ledd) Det er vel også tilfelle i noen kommuner, at de har laget kommunale forskrifter som gir et totalforbud mot å gjøre opp ild innenfor denne tidsperioden. Dette uavhengig av om man oppfyller kravene i den sentrale forskriften som her menes.

Sannsynligvis er det fiskesena som er gammel, som alle svarer. Sjekk også om det kan være knuten som ryker, lær deg en sikker og solid knute. Pass på å spytte litt på knuten før du strammer den til. Personlig bruker jeg denne. Den har fungert så og si feilfritt for meg i sikkert 20 år. 10-12 g sluker er ikke tung sluk på 0,20 sene så det bør være safe.

Sommeren 2008 gjorde jeg og Runar Danielsen noe som vi er veldig stolte av å ha klart. Vi besteg 10 topper i Ballangen kommune på under 24 timer og er de eneste som noensinne har gjort det. Det hele startet med at vi noen år tidligere leste om at det skulle arrangeres en tur der de skulle bestige 10 topper på 3 døgn. Det stod også at de alle som ønsket å være med på dette måtte være godt trente personer. Da vi så dette fleipet vi med at det ikke var noe problem og at vi skulle klare de 10 toppene på et døgn. Det ble bare med praten da, men noen år seinere kom det på banen igjen. Vi var litt usikre på om vi skulle gjøre det, men da alle sa at vi ikke kom til å klare det bestemte vi oss for at vi skulle vise dem. Vi visste at dette kom til å bli en vannvittig tøff påkjenning fysisk og vi måtte være forberedt, så før vi gikk i gang hadde vi en knallhard treningsperiode på 2-3 uker. Vi kjørte blant annet mye 4 minutters intervaller i bratte motbakker. De 10 toppene som skulle bestiges var Sepmola(1341moh), Rånkjeipen(1200moh), Rundtuva(561moh), Sjåfjellet(621moh), Håfjelltuva(817moh), Bruna(596moh), Linken(665moh), Høghompen(672moh), Vargfjordtind(885moh), og Skarstadfjellet(626moh). Vi bestemte oss for å ta Rånkjeipen og Sepmola først siden de 2 er de hardeste toppene å bestige. Deretter satset vi på å ta Rundtuva og Sjåfjellet. Før vi skulle ta de 6 siste toppene med å gå fra topp til topp. Vi startet tidlig på morgenen i nydelig nordnorsk sommervær. Utstyrt med shorts, lette joggesko og sekker med litt ekstra klær og mat var vi klare for vårt livs største utfordring. Vi satte oss i bilen og kjørte til Råna hvor vi skulle starte ferden opp mot Rånkjeipen. Veien opp er bratt og man starter turen helt fra havnivå, så var dermed 1200 harde høydemeter som skulle bestiges. Vi var begge lette i kroppen og jogget store deler av turen opp. Vel oppe var det en flott utsikt som ventet oss og vi var begge fornøyd med at den første toppen var besteget. Vi tok oss en god pause der oppe og nøt utsikten før vi satte kursen nedover igjen. Første topp Rånkjeipen. På veien ned fra Rånkjeipen tok vi oss god tid og stoppet ved et lite vann. Der badet vi og kjølte oss ned, og det var veldig forfriskende. Eneste minuset var at Runar glemte igjen solbrillene sine der, og jeg glemte igjen t-skjorten min. Vel nede var det bare å sette seg i bilen og kjøre mot neste topp Sepmola, som var den høyeste toppen med sine 1341 meter. Før vi startet å gå, inntok vi oss et måltid med Real Turmat sånn at vi fikk fylt opp energilagrene igjen. Selv om vi kjente at turen til Rånkjeipen hadde tatt på, var vi forholdsvis lette i beina enda. Vi startet turen opp mot Sepmola i lett joggende tempo, men etterhvert kjente vi at det ble tungt og det ble mest gåing. Turen opp mot sepmola er lang og tung, så vi hadde flere pauser på veien opp. Hvis vi hadde flott utsikt på Rånkjeipen, så var ikke utsikten fra Sepmole noe dårligere. Da vi nådde toppen var det en storslått utsikt som ventet oss og det var en deilig følelse å være ferdig med den høyeste toppen. Topp 2 Sepmola Etter en pause på toppen fortsatte vi direkte mot neste topp som var Rundtuva. På vei mot Rundtuva møtte vi på en flokk med reinsdyr og fikk også hilst på ei fjellrype i sommerdrakt. Været var fortsatt nydelig og varmen tok på, så det ble et nytt bad på veien ned fra Sepmola. Nok en gang var det utrolig forfriskende og det gav oss ny energi å få nedkjølt kroppene våre. Etter badet fortsatte vi videre mot Rundtuva og siden vi jogget det meste av veien det tok ikke lang tid før vi var på toppen. Rundtuva er med sine 561 meter den laveste toppen, så dette var bare en lek i forhold til de toppene vi hadde vært på først. Topp 3 Rundtuva Vi hadde ikke nå særlig pause før vi satte kursen nedover igjen. Vel nede satte vi oss i bilen, som vi hadde fått noen til å kjøre dit for oss, og kjørte mot topp 4 Sjåfjellet. Sjåfjellet var en ganske lang etappe innover fjellet, men ikke så veldig mye bratt stigning. Vi hadde fortsatt bra med krefter og vi jogget mesteparten av veien opp. Vel oppe tok vi bare bilde før vi hastet tilbake til bilen. Vi hadde jo et tidsskjema å forholde oss til og måtte holde farten oppe. Topp 4 Sjåfjellet. Vel nede kjørte vi videre mot neste topp Håfjelltuva. Vi visste nå at det var siste gang vi brukte bilen, for resten av toppene skulle vi ta de 40 kilometerne fra topp til topp. Før vi startet dro vi innom en kompis på hytta hans og fikk servert masse god mat. Vi kjente nå at vi var slitne, men maten vi fikk gav oss ny energi. Etter hyttebesøket var vi klare for mer slit og satte kursen mot Håfjelltuva. Nå var beina begynt å bli ganske tunge så det ble ikke mye jogging. Det begynte å bli seint på kvelden nå og klokka var nesten ved midnatt når vi nådde Håfjelltuva. Neste topp var Bruna og vi labbet videre. Nå begynte vi virkelig å kjenne at vi var slitne, og det hjalp ikke på at vi begynte å bli trøtte også. På vei mot Bruna stoppet vi ved Langvassbu og tok oss en hvil og jeg kjente at jeg hadde lyst til å legge meg ned og sove der inne. Etter en liten hvil i Steinbua gikk vi bort til Bruna og skreiv oss inn i boka før vi fortsatte ferden mot Linken. Topp 6 Bruna Veien fra Bruna til Linken bød ikke på så mye stigning, men det var en lang etappe å gå. På denne strekningen gikk vi nesten i transe bortover. Vi var slitne, trøtte og vi kjente sulten komme. Det ble ikke vekslet mange ord og det var på denne strekningen at tanken om å bryte streifet meg for første gang. Vel framme med Linken tok vi fram siste porsjon med Real Turmat og det smakte himmelsk. Det som desverre ikke var så bra, var at vi hadde feilberegnet hvor mye mat vi trengte og det eneste vi hadde igjen nå var energidrikk. Det var utrolig hvor mye det hjalp å få mat i seg for når vi satte avgårde fra Linken kjente vi oss mye mindre sliten. Veien nedover gikk i fuktig gress og vi ble våte på beina, noe som ikke var helt optimalt. Da vi var kommet ned og startet oppstigningen til neste topp Høghompen, byttet vi om til tørre sokker. Det var desverre ikke så lurt fordi første del av oppstigningen gikk i vått terreng og dermed var vi like våte på beina igjen. Vi kjente nå at gnagsårene begynte å melde sin ankomst og det var deilig og nå toppen og få av seg skoene. Topp 8 Høghompen Vi prøvde fortvilt å tørke sokkene på en best mulig måte mens vi tok en hvil der, men det hjalp ikke nevneverdig. Vi hadde gnagsår på begge føttene og med kun ett gnagsårplaster hver måtte vi finne ut hvilken fot som trengte det mest. Neste topp var Vargfjordtind og etappen dit var den tyngste både fysisk og spesielt psykisk. Tanken om å gi seg meldte seg flere ganger på veien og vi begynte å få skikkelige smerter i beina. Runar slet med en ankel, mens jeg slet med et kne og vi knasket smertestillende for å holde den verste smerten i sjakk. Vi hadde heller ikke mye krefter igjen og nå fikk vi virkelig testet viljen vår og hvor sterk vi var psykisk. Det var ikke få ganger jeg sa til meg selv at dette var idioti og vurderte å bryte, men ønsket om å klare å gjennomføre var så sterkt at jeg klarte å fjerne de negative tankene. Når man er sliten både fysisk og psykisk skal det ikke mye til for at man blir irritert og på vei mot Vargfjordtind gikk Runar å hikket hele tiden, det var så irriterende at jeg måtte øke tempoet litt og gå 50 meter foran han slik at jeg ikke hørte det. Helt utslitte nådde vi til slutt Vargfjordtind og der overrasket jeg Runar med en pølsesnabb jeg hadde i sekken. Det var utrolig artig å se hvilken glede en halv pølsesnabb kunne gi. Topp 9 Vargfjordtind Da vi stod på toppen av Vargfjordtind så vi på klokka at vi var godt i rute tidsmessig og tok oss en skikkelig pause der før vi startet ferden mot siste toppen på turen. Nå var vi helt utslitte og jeg hadde vanvittige smerter i kneet når jeg gikk nedover. Tanken på at det kun var en topp igjen gav oss imidlertid uante krefter, og når smertene ble for store stoppet vi bare opp og tok en liten pause. Vi kunne nok ha gått litt fortere den siste etappen, men siden vi var innenfor tidsskjemaet tok vi oss god tid. Etter 23 timer og 55 minutter nådde vi endelig siste toppen Skarstadfjellet. Vi var helt i ekstase og alt av smerte og utslitthet forsvant i gledesrusen. Vi hadde begge hatt ei øl hver i sekken på hele turen som vi nå kunne nyte med god samvittighet. Topp 10 Skarstadfjellet Etter å ha fått i oss ølen satte vi kursen nedover til Skarstad hvor vi skulle bli hentet. Turen nedover var et smertehelvete, men vi kom oss helskinnet ned. Vel nede på Skarstad Vi hadde klart det ingen trodde vi ble å klare å gjennomføre og vi var veldig stolte begge to. Vi dro hjem og fikk i oss et skikkelig måltid før vi la oss ned og tok en velfortjent god dags (og god natts) søvn. Tror nok vi sov i nærmere 24 timer. Det er vanskelig å beskrive en slik tur med ord, for den fysiske og psykiske påkjenningen vi hadde på turen var helt ekstrem og man må nesten ha opplevd det for å skjønne hvor tungt det egentlig var. Jeg har aldri hverken før eller etter vært i nærheten av å gjøre noe så tungt og kommer nok ikke til å utsette meg for det flere ganger heller. (Grunnet at det ikke er mulighet til å poste så mange bilder her på forumet, måtte jeg fjerne flere av bildene fra toppene og andre bilder fra turen.) Flere bilder fra turen ligger på www.turopplevelser.blogg.no