Vinnerliste

?

Når du nevner bil: Et av våre populære tyske bilmerker het en gang Autounion. De hadde veldig store problemer med å selge bilene sine i konkurranse med andre populære tyske bilmerker. De var ganske billige i forhold til konkurentene, men det hjalp ikke. Så fant et smart hode ut at en av deres nye modeller skulle få dobbel pris i forhold til hva som var planen, og resultatet lot ikke vente på seg. Salgstallene gikk rett til himmels. Når folk har penger så betyr status ganske mye. Man betaler lett et par tusen for en "utslitt" olabukse, mens f.eks. en sykkelhjelm, et barnesete til bilen eller noen kroner til et veldedig formål skal helst være så billig som mulig. Rett før jul kjøpte jeg ny bil. Jeg har f.eks. kjørt både Volvo, Jaguar og Mercedes tidligere og ville ha enten Volvo eller Mercedes igjen, men denne gangen lot jeg kona velge. Jeg prøvde å være litt diplomatisk og sa at det bare var et bilmerke som ikke kom på tale og det var Daevoo. Daevoo group var det eneste selskapet i verden som solgte våpen til Burma, eller Myanmar som de velger å kalle seg, og det syntes jeg ikke noe om siden deres eneste håp om demokrati var satt i husarest og makthaverne styrte landet med jernhånd og våpen. Vi endte da opp med en praktisk familiebil til ca. halve prisen av en Mercedes. En Hyundai i40 som faktisk ser ut til å være en helt perfekt bil for oss. "Penger spart er penger tjent". Det er også litt rart at mange av oss kan bruke dager og uker med søk på internett, diskusjoner på fjellforum.no og lesing av tester for å kjøpe ne ny ryggsekk eller en fiskestang, mens vi bruker 20 minutter på en visning før vi kjøper et hus til flere millioner. Kanskje vi har det for godt til å se hva det er som virkelig betyr noe her i verden.

Har Oslomarka like stort opplevelsespotensiale som andre, langt mer villmarkspregede naturområder? Fra 16. mars til 16. april gikk jeg inn for å gi barndomsskogen den ultimate testen: En måneds langsom vandring fra Sørmarka i sørøst til sydspissen av Hurumlandet i sørvest. Sistnevnte regnes riktignok ikke vanligvis ikke som medlem i Oslomark-klubben, men er en finfin siste etappe etter å ha passert gjennom Østmarka, Skjettenåsen, Gjelleråsen, Lillomarka, Nordmarka, Krokskogen, Vestmarka og Kjekstadmarka. En siste, liten skål etter en lang og god middag. Turen skulle bli relativt upretensiøs. Målet var å være ute. Daffe fra bålplass til bålplass, se dagene komme og gå, fiske og ta avstikkere etter dagsform og værskifter. Stort sett alene, men med et par dagers velkomment besøk. Noen regler hadde jeg: Ingen netter skulle tilbringes innendørs og ikke en centimeter av turen skulle gjennomføres ved hjelp av motortransport. Men ellers, frie tøyler. Til å oppsøke både velkjente attraksjoner og gjemte perler. Og innfridde Oslomarka? Så absolutt. Til tross for at disse områdene altså ligger som nærmeste nabo til landets desidert største befolkningskonsentrasjon, er det lett å finne høydepunkter her. Store vernearealer med lenge urørt skog, fantastiske utsiktspunkter, dype juv og kløfter, langstrakte åser og vann hvor du kan sitte på stjerneklare netter uten å høre annet enn fuglenes vårsang og lav bekkesildring. Oslomarka er faktisk en god del større enn villmarker som Børgefjell og Femundsmarka, og selv om den ikke har like store sammenhengende ødemarker, er det mer enn nok plass her til å finne områder der du knapt møter andre mennesker. Dette gjaldt særlig på denne årstida, i slumringsrommet mellom ski- og vandresesongen. En fyldig turrapport fra eventyret ville blitt monsterlang. Derfor tenkte jeg å stoppe omtrent her. Men siden ett bilde visstnok sier mer enn 1000 ord (uten at det noengang er fastslått nøyaktig hvor mye mer), sier kanskje denne serien mer enn 40 000: (bilder med bildetekster ligger forresten her: http://manepe.no/osl...lomarka-turmix/ )

Nå er det heldig vis slik i Norge at vi som forbrukere kan velge hva vi vil kjøpe og da kan vi også ganske enkelt velge hva vi ikke vil kjøpe. F.eks. så kjøper ikke jeg noen produkter fra Coca Cola, Mc Donald, Israel, oppdrettsfisk og kylling bed litt uklart opphav. Så langt jeg kan unngår jeg også Tyrkia. Jeg prioriterer "Fair trade" og "Max havelaar" produkter, og det finnes også en del klesmerker jeg lett styrer unna,, Nå kan det også se ut som om kanskje Appel kan havne på denne listen, men foreløpig re jeg på undersøkelsesstadiet hva Appel angår. Dette kan selvfølgelig ofte føre til at jeg må betale litt mer, men det har vi nordmenn råd til. (Sev de som får lønn fra Nav.) Kanskje hjelper det ikke så mye om jeg boikotter noen produkter, men det gir i hvert fall meg en litt bedre samvittighet, og det er da noe bare det Her i landet har både politikere og de som selger varer, i lang tid, passet på at vi forbrukere ikke skal bry oss om slike ting. De passer på at vi holder fokuset på pris. Hvem er billigst, Rimi eller Rema 1000? Dette fører til at forbrukerne blir blinde for både kvalitet og opphav på de varene de kjøper, og hvem tjener på det? Jo, importørene og forhandlerne. Dette er helt bevist fra de som styrer i varehandelen og de har dyktige lobbyister som sørger for at våre politikere blir med på denne galoppen. Det enkleste er å tenke selv. følge sin egen samvittighet foran trender og populære strømninger. Skaffe seg informasjon og se etter gode alternativer. Så vil kanskje noen hevde at alternativet for "flittige små barnehender" som produserer billige varer i India og andre steder i verden sannsynligvis ville ha vert enda mer fattigdom, sult, prostitusjon, kriminalitet osv. osv. Det er kanskje noe sant i en slik argumentasjon, men det er en halt annen diskusjon. Vi er sluttbrukerne og hovedspørsmålet for meg er hva vi vil betale for at andre skal ha et akseptabelt liv. Så lenge vi er villige til å betale det det koster så vil det alltid være behov for de samme varene og da beholder sannsynligvis "de små flittige barnehendene" jobben sin., eller at disse landene får litt mer inntekter slik at de kan forsøke å få bukt med den fattigdommen som fører til slike arbeidsforhold. Det er mange eksempler på at det hjelper å engasjere seg, selv om det bare er en liten dråpe i et stort hav. Et eksempel er en dansk arkitekten Mette Lange som bor i India om vinteren og i Danmark om sommeren. I India engasjerte hun seg i å bygge flytende skoler som kunne gi undervisning til barn som fulgte sine foreldre som var "sandgravere" og som dro fra sted til sted langs elvene for å få arbeid. Når ikke disse barna kunne komme til skolen så måtte skolen komme til dem. Noen av disse flytende byggene var også sammenleggbare og kunne fraktes over land med enkle midler. Dette prosjektet ble etter hvert så bra at myndighetene i India overtok og videreførte det, (Da kunne sikkert de ta noe av æren også.) Et fint eksempel på at et lite frø kan bli til et stort tre.

Det ultimate myggmiddelet er for meg å ha med kone og barn . Myggen elsker dem, og da får jeg være ifred. Selv da de sitter med myggnett og anorakk beholder de myggen hos seg så jeg kan være innen 5 meters radius uten å bli spesiellt plaget. En annen fordel er at de er selvgående og dermed ikke påfører meg ekstra vekt på tur.

Jeg bruker Nordic summer, syns den funker. Du lukter tjære, men den funker. Ulempen er at den er en suveren sololje, og er fort å bli solbrent om det er steiksol. Bruker den sjelden, kun når det er ille mye mygg.