Vinnerliste

Når det gjeld reindriftsnæringa, har dei jo sjølvsagt rett til å bruke motorsykkel på barmark, ettersom dette er ei tradisjonell næring som har gjort dette i hundrevis av år. Og ettersom det har vore brukt motorsykkel i desse områda så mange hundreår, og det aldri har vore noko problem før, kvifor er det plutselig eit problem no?

Det ultimate myggmiddelet er for meg å ha med kone og barn . Myggen elsker dem, og da får jeg være ifred. Selv da de sitter med myggnett og anorakk beholder de myggen hos seg så jeg kan være innen 5 meters radius uten å bli spesiellt plaget. En annen fordel er at de er selvgående og dermed ikke påfører meg ekstra vekt på tur.

Har Oslomarka like stort opplevelsespotensiale som andre, langt mer villmarkspregede naturområder? Fra 16. mars til 16. april gikk jeg inn for å gi barndomsskogen den ultimate testen: En måneds langsom vandring fra Sørmarka i sørøst til sydspissen av Hurumlandet i sørvest. Sistnevnte regnes riktignok ikke vanligvis ikke som medlem i Oslomark-klubben, men er en finfin siste etappe etter å ha passert gjennom Østmarka, Skjettenåsen, Gjelleråsen, Lillomarka, Nordmarka, Krokskogen, Vestmarka og Kjekstadmarka. En siste, liten skål etter en lang og god middag. Turen skulle bli relativt upretensiøs. Målet var å være ute. Daffe fra bålplass til bålplass, se dagene komme og gå, fiske og ta avstikkere etter dagsform og værskifter. Stort sett alene, men med et par dagers velkomment besøk. Noen regler hadde jeg: Ingen netter skulle tilbringes innendørs og ikke en centimeter av turen skulle gjennomføres ved hjelp av motortransport. Men ellers, frie tøyler. Til å oppsøke både velkjente attraksjoner og gjemte perler. Og innfridde Oslomarka? Så absolutt. Til tross for at disse områdene altså ligger som nærmeste nabo til landets desidert største befolkningskonsentrasjon, er det lett å finne høydepunkter her. Store vernearealer med lenge urørt skog, fantastiske utsiktspunkter, dype juv og kløfter, langstrakte åser og vann hvor du kan sitte på stjerneklare netter uten å høre annet enn fuglenes vårsang og lav bekkesildring. Oslomarka er faktisk en god del større enn villmarker som Børgefjell og Femundsmarka, og selv om den ikke har like store sammenhengende ødemarker, er det mer enn nok plass her til å finne områder der du knapt møter andre mennesker. Dette gjaldt særlig på denne årstida, i slumringsrommet mellom ski- og vandresesongen. En fyldig turrapport fra eventyret ville blitt monsterlang. Derfor tenkte jeg å stoppe omtrent her. Men siden ett bilde visstnok sier mer enn 1000 ord (uten at det noengang er fastslått nøyaktig hvor mye mer), sier kanskje denne serien mer enn 40 000: (bilder med bildetekster ligger forresten her: http://manepe.no/osl...lomarka-turmix/ )

Yes, starting from left (on top of the flagpole) going onwards up to the right twards Kjenndalskruna

Skulle ønske norske myndigheter brydde seg mer om det som skjer i den norske delen av Børgefjell. Les Store skader i Børgefjell http://www.nrk.no/ny...dland/1.7343649

Ta med deg noen meter tau. Bind tauet mellom to trær, fest myggnettet i tauet,slå tarpen over tauet. Ved dårlig vær justerer du bare tarpen så den går ned til bakken på begge sider av tauet. Har liggi værfast sånn i tre dager, funka fint det.

Til den som startet tråden: Det er en masse tilgjenglige ruter på 5-6 mil som også kan kombineres med offentlig kommunikasjonsmidler. Lønsdal har vært nevnt, og derfra kan du både gå vestover og så nord mot Bodø eller sør mot Rana. Eller du kan starte østover fra Lønsdal og gå nord til Sulitjelma. Den turen er nok penest gjennom Argalad-dalen og forbi Balvatnet, men du kan også gå på svensk side forbi Mavas. Sulitjelma er også fint som utgangspunkt for både et par rundturer inn i Sverige, samt turer sørover mot Lønsdal eller Storjord. Hvis du kombinerer kartet fra ut.no og Salten Bilruter sine rutekart, så ser du en rekke steder som kan være utgangspunkt. Ta bussen til Beiarn, hopp av på Beiarfjellet og gå sør/nord, eller ta bussen helt til Beiarstua og gå derfra. Da kan du gå vest mot Glomfjord eller øst mot Lønsdal. Du kan også ta bussen til Glomfjord og finne fine turer derfra. Både Åselidalen, Valnesvatnet og Skauvollfjellet er flotte steder å starte, samt selvsagt Glomfjord. Til slutt kan nevnes bussene nordover langs E6, som gir mulighet for turer i Rago eller i innlandet på Hamarøya. Joda, det er nok å ta av, du behøver ikke kjede deg med å gå i de samme stiene hele tiden. Otto